Deres forhold til å låne bort penger til venner & bekjente

[Carisma'03]

Hei igjen forumhoder!

 

Har bare tenkt en del på dette i det siste,

jeg begynner å bli litt lei av å låne bort

penger til folk, men har vanskeligheter

med å bare si "nei!" sånn uten vidre..

 

Sånn som nå så er det tre personer som skylder

meg penger, og jeg er så godt som blakk nå -

så da skjønner man at jeg vil ha tilbake penger...

 

En ting er at moren min skylder meg cirka 3000,-

og det får jeg tilbake nå på mandag, så det er greit.

Men så har jeg lånt bort 200,- til en i klassen

som har vært veldig fraværende og utilgjengelig

og lite på skolen i det siste, og vil tydelig

at jeg skal 'glemme' at han har lånt av meg.

Har også lånt bort 250,- til en kompis som

er i militæret og kommer ikke hjem på en

god stund. Han har jeg nesten ikke hørt

noe fra siden jeg overførte pengene..

 

Er dårlig på å si nei, men når det blir

sånn som dette så synes jeg det er litt leit.

Vet at 200,- f.eks. ikke er mye, men det er

prinsippet som gjelder, og når man er

blakk så føles 450,- ganske mye.

 

Hvordan forhold har dere til bortlåning?

Er jeg en sånn som ikke burde låne til

NOEN av prinsipp, eller er det sært?

 

Diskuter litt rundt dette...

Say what you mean, mean what you say!

Endret 30. oktober 2010 av Carisma'03

[Opelduude]

Jeg pleier ikke og låne bort mer enn 100 kr noen gang. For eksempel til en sixpack med øl. Du må tenkte mer på deg selv og si nei. Du kan jo bare si at du trenger de pengene du har nå selv.

[Wisd0m]

Låne bort til venner er å regne som tap. Skulle du få noe igjen så ta er det bonus. Lån bort deretter!

Endret 30. oktober 2010 av Wisd0m

[Carisma'03]

Du har helt rett, Gryterett

- og dine ord er vise, Wisd0m

 

Kommer til å være mer

betenkt neste gang ja..

 

Edit: Skriveleif

Endret 31. oktober 2010 av Carisma'03

[nomore]

Om du føler du må ha et sunt forhold til å låne bort penger så vil eg tro at det beste er å slutte med det først som sist

[Nostalgisk]

Man blir kalt en drittsekk hvis man ikke vil låne bort penger, og man blir kalt en drittsekk når man en gang krever tilbake det du lånte bort. Så uansett leder det ikke til noe godt.

Endret 30. oktober 2010 av SLIguy

[Gjest medlem-1432]

Jeg låner ikke bort penger, enkelt å greit.

[ignoreme]

Låner gjerne bort penger til kollegaer (Liten bedrift, vi spleiser ofte på alt mulig rart), da jeg veit jeg får dem tilbake enten i penger eller noe annet. Grei flyt og skaper god stemning om man har glemt penger til fks kantina eller mat ute en dag:)

 

Når det gjelder familien låner jeg også gjerne bort penger, hater å se familien lide så det plager meg sjeldent. Jeg har så jeg klarer meg og litt til. Alle (Nesten alle) havner i litt økonomisk skjevhet i livet.

 

Når det gjelder venner låner jeg aldri i livet bort penger, penger er roten til alt vondt. Spandere en øl kan jeg gjerne gjøre, det er bare hyggelig, særlig når jeg helt sikkert får den tilbake neste gang vi er på byen:)

 

Lån bort med måte og aldri lån bort penger du kanskje vil trenge selv i nærmeste fremtid, så bør det gå bra

[Ca3]

Jeg låner bort penger til venner uten problemer, enkelte personer kan jeg låne bort flere tusen kroner til. Det jeg imidlertid er forsiktig med, er hvem jeg låner bort til. De jeg låner bort penger til betaler meg alltid tilbake innen den tiden jeg får beskjed om, veldig ryddig og greit. Det samme gjør jeg med dem.

Har man derimot ikke strukturerte og ryddige venner mht økonomi, bør man la være.

[*F*]

Her er gjeld folk har til meg:

person1: (litt et år gammelt, litt veldig nylig)

kr 7382,-

 

person2: (et år gammel)

kr 1 535,98,-

 

person3: (en måneds tid gammel)

400,-

 

person4: (en måneds tid gammel)

kr 400,-

 

Jeg får nok igjenn alt, men person1 og 2 er veldig glemske og økonomisk rotete, så det kan bli en utfordring, men jeg dokkuemnterer, så det blir ikke glemt. får en del av person1æs penger over helga.

 

 

 

Ellers, før i tiden på ungdomskolen og slikt lånte jeg ofte vekk penger til folk i kantina, fikk igjen osv, veldig greit, men de få gangene jeg trengte noe var det ingen som ville låne vekk, det er litt dårlig.

 

 

 

Så jeg mener: Ja, man låner vek til venner, nulltoleranse blir bare dumt, men man trenger absolutt ikke låne vekk så mye som meg, jeg har nok lånt vekk lit mer en jeg burde

Endret 31. oktober 2010 av Dj_Evelen

[Gjest medlem-1432]

Du har nok det ja?! var jo absurde summer.

[L4r5]

Jeg låner ikke bort penger jeg ikke har råd til å miste. Jeg gidder ikke være kjip og mase så jeg antar dem som tapt inntil jeg får dem tilbake.

Har jeg ikke råd til å miste dem så har jeg ikke råd til å låne bort. Grei regel. På de måten slipper jeg at det blir noe unødvendig bråk av det.

 

Låne bort til venner er å regne som tap. Skulle du få noe igjen så ta er det bonus. Lån bort deretter!

Akkurat som jeg tenker.

[T.F.T]

Jeg har lånt bort en del tusen til min søster, som jeg selvsagt stoler på. Fått dem tilbake. Det er kun et fåtall nære venner jeg er villig til å låne bort penger til.

[diskoduck]

"Stift ikke gjeld, lån ikke ut penger, for ofte tapes både venn og penger." - William Shakespeare fra Hamlet

[Carisma'03]

Mange gode svar her folkens (særlig siste innlegg) - takk for det.

[Heimdalen]

jeg låner bort til venner som jeg vet vil betale tilbake, og det går 2 veier, jeg får også låne av de, fordi di vet at jeg betaler tilbake

[Carisma'03]

Vel, mange jeg trodde ville gi det tilbake raskt, men endte

opp med å måtte mase lenge og tonen ble ikke så god lengre.

 

Men jeg lærer av mine feil

[Aksjebloggeren]

Som det flere sier her, det kommer veldig an på hvem, hvor mye og ikke minst hvorfor vedkommende må låne penger. Men generelt liker jeg ikke å verken låne eller låne bort penger privat, da det fort er en bagatell som kan skape gnisninger i selv de tetteste og beste venneforhold. Det er ikke kjekt å måtte mase på venner for å få tilbake pengene, og strengt tatt skulle det ikke måtte være nødvendig heller. Jeg må nok innrømme at det er noen som har fått gratis penger av meg ved å rett og slett å ignorere "maset" mitt (Om det kan kalles mas å spørre ca hver 14 dag). Men med de pengene har de også gjort venneforholdet betraktelig dårligere, så er jo spørsmålet om de synes det er verdt det.

 

Noen venner og familie er det derimot veldig greit å låne både av og til, da vi gjerne har samme synspunkt rundt dette og vil helst betale igjen så fort som overhode mulig.

[aklla]

Venner låner jeg minst mulig penger til, jeg pleier å glemme at jeg har lånt bort ganske raskt.

Låner bort til jobb-kolegaer da disse betaler tilbake med en gang etterpå, vet jeg får tilbake pengene raskt der, gjerne værre med venner.

 

Familie låner jeg bort til, tror jeg har rundt 50 000 utestående hos familiemedlemmer, får tilbake etterhvert

[Henrik C]

Jeg har så

godt som aldri

lånt penger av venner, men

av og til har jeg lånt bort.

(Seriøst, slutt med linjeskift midt i setninger! Det er maks irriterende å lese, og forumet bryter linjer automatisk etter bredden på skjermen din)

 

De gangene jeg har lånt bort til venner har det vært snakk om småpenger - 30 kroner til en baguett i kantina, en femtilapp hvis noen har glemt busskort etc. Jeg har aldri lånt bort noe større, og har aldri blitt spurt om det heller.

 

Uansett er det ikke fantastisk smart å låne bort i hytt og pine til venner. Jada, hvis de trenger å komme seg hjem hjelper jeg dem gjerne, og da får jeg betalt tilbake neste dag, men hvis de skal ha en ny genser og ikke har nok skjer det ikke. De pengene får de skaffe seg selv.