Hva skjer om fastlegen ignorerer henvendelser fra Barnevernet?

[Nihilist1]

TS, jeg tror mesteparten av frustrasjonen og ubehaget ditt nå, går ut på at du ikke vet hvordan du skal forholde deg til byråkratene, og at din misnøye skinner igjennom.

 

Jeg har fått noen trøkker i livet, ikke av BV, da jeg ikke har barn, men jeg har skjønt at man ikke kan se på mennesker som noe annet enn dyr som har knapper som må trykkes på. Du kan ikke snakke mennesker til fornuft med kritikk.

 

Spørsmålet er om du kan stole på at bv er interessert i å ta fra deg barnet, eller om de er interessert i å la det skure med hjelpetiltak.

 

Jeg skjønner lysten til å gå løs på barnevernet med å krangle, eller sågar trekke det inn for retten. Men du sparer deg selv så utrolig, utrolig mye tid og klabb, ved å taktisk samarbeide.

[Budeia]

Nihilist1: Det er ikke mulig å saksøke Barnevernet. Advokaten fungerer enten som vaktbikkje eller forsvarer.

 

Forøvrig liker jeg ikke at jeg sier min mening, og så kommer andre og sier; du mener egentlig ikke det. Jeg står for meningene, og er ikke gal selv om jeg vurderer Barnevernets tiltak som stort sett unyttige. Mange andre har gjort det før. For eksempel John Alvheim...

 

ALVHEIMS TI BUD:

Ti bud til dem som kommer i barnevernets søkelys:

 

1. Hold kjeft, alt du sier kommer til å brukes mot deg.

 

2. Ta straks kontakt med en advokat.

 

3. Skaff deg en psykolog selv om du er frisk - du kan få behov for det.

 

4. Ta ikke imot hjelp, det blir tolket som at du ikke klarer deg selv.

 

5. Ta ikke imot tilbud om plass på mødrehjem. Det er ikke en hjelpeinstitusjon, men en overvåkningssentral.

 

6. Forlang skriftlig motivering til alle beslutninger som du utsettes for.

 

7. Påklag alle beslutninger.

 

8. Ta ikke imot tilbud om plassering i fosterhjem. Du får ikke barnet tilbake.

 

9. Husk at når barnevernet prater om hjelpetiltak så mener de som regel omsorgsovertakelse eller overvåkning.

 

10. Behøver du hjelp, bruk venner og slektninger - eller klar deg selv.