Hva skjer om fastlegen ignorerer henvendelser fra Barnevernet?

[Budeia]

Fastlegen min har hatt fire måneder på seg til å besvare Barnevernets brev, med flere purringer underveis. De vil at fastlegen skal uttale seg om meg som omsorgsperson. Så det ser faktisk ut til at legen min nekter å svare.

Håper ikke h*n risikerer noe ved dette.

 

BV startet en "kort" undersøkelse for å purre på svaret fra legen, men siden svaret ikke kommer ser det ut til at undersøkelsen kommer til å vare i hele tre måneder (som er maks grense).

De vil også at jeg skal underskrive tiltaksplan, men har nå oppdaget at det er frivillige hjelpetiltak. Har også skaffet advokat som nå skal få oversendt sakspapirene.

[dag1234]

Hei igjen Frankline!

Har tenkt på deg og hvordan det gikk med saken din. Kjekt å få enn oppdatering.

 

Interessant spørsmål du tar opp der, og jeg tviler på om noen vet svaret. Det har så vidt jeg vet aldri vært prøvd for retten hva som skjer om noen ikke oppfyller opplysningsplikten. Antar at det ender med at legen får en advarsel, og ingenting mer. Det er ikke tvil om at leger (og andre helsearbeidere) har opplysningsplikt når Barnevernet utreder en sak.

 

For deg, er det selvsagt iriterende og stressende å ikke få fremgang i saken din - vil jeg tro.

 

Bra du har skaffet deg advokat, og håper denne er erfaren med denne type saker. Du risikerer ikke noe ved å skrive under på en frivillig tiltaksplan. Jeg vil heller anta du bedrer din posisjon overfor BV ved å vise samarbeidsvilje.

 

Hilsen

Dag

[Budeia]

Hei igjen, dag1234!

Det er ikke kjekt å høre at legen vil få en advarsel pga meg. Tenkte først å legge igjen en beskjed på legekontoret om at det er greit å svare på brevet. Men så tenkte jeg - dette er en form for tapperhet som legen får ta ansvar for selv. Legen må selv holde orden på følgene.

 

Antar at BV tar kontakt med legens overordnede, som så gir en advarsel (hvis det er som du tror). Skjønner ikke helt hvordan legen tenker, for hvis vedkommende mener jeg er en bra omsorgsperson er det jo bare å skrive det. Bedømmelsen trenger ikke nødvendigvis være negativ. Eller kanskje ville den vært negativ, men legen mener at BV ikke har noe med det. Eller kanskje vil legen gjøre opp for at h*n skrev våre diagnoser på Helsekort for gravide, noe som førte til flere bekymringsmeldinger fra helsestasjonen. Jeg vet ikke.

 

Forsåvidt merker vi ingenting til at BV har en undersøkelse, bortsett fra det stressmomentet det er å vite at de har en undersøkelse. Slik sett har jeg tid til å vente, bortsett fra at saksbehandler antydet de ville bruke undersøkelsen til å sette i verk nye tiltak. Høres merkelig ut.

 

Derfor ønsker jeg meg bort fra saksbehandler. Hun fortsetter undersøkelsen enda bekymringen er trukket tilbake, og hun vil bruke undersøkelsen til flere ting (har ikke sett noe foreløpig).

I tillegg skriver hun at det går bedre med babyen enn de hadde ventet, men jeg må jo forstå at det skyldes tiltaket fra dem... derfor mener hun at babyens videre utvikling kun kan sikres av BV. Vi som foreldre skal altså ikke få noen anerkjennelse.

 

For meg er dette ganske sprøtt. Selvsagt kan man spekulere i hvordan BV har virket inn, men når hun tar hele æren er det provoserende. Det streifer henne ikke at de kan ha undervurdert oss helt fra begynnelsen av.

Jeg ønsker ikke at en slik person skal ringe meg opp og foreslå flere tiltak, og dirigere meg til "høyre og venstre". Tiltak som forøvrig går mest ut på overvåkning, for å dempe BVs egen bekymring. Altså har de ikke noe å si for barnets beste.

 

Hvis jeg skriver under på en tiltaksplan med evalueringsmøter fram til 2012, sier det seg selv at jeg må være med på noen tiltak og jevnlig ha møter med denne saksbehandleren. Møtene foregår vel også i vanlig arbeidstid, slik at det vil komme i konflikt når jeg skal begynne og arbeide.

BV sier de har rett til å starte en kort undersøkelse 6 måneder etter at noen takker nei til hjelpetiltak, for å sjekke hvordan det står til med barnet/barna.

[dag1234]

Hei, ja.

Jeg tror ikke du skal legge noen dypere mening i at legen ikke svarer. Jeg antar at det er alminnelig slurv, men likevel ikke slik det skal være. Det er BV som har bedt om uttalelse, og da skal ikke du purre. Om legen får en skrape, så er vel det helt på sin plass her, synes nå jeg.

 

Bra for deg at du ikke merker noe særlig til BV - og kjempebra at det går bedre med ungen din. Det kan ikke BV ta hele æren for. Det vet BV (og advokaten din), så er du sikker på at du ikke har misforstått og kanskje overreagert? For uavhengig av hva som er årsaken, så er systemet slik at dersom er det bra nok for ungen hos familien, så skal barnet bli boende hjemme og BV kan ikke overta omsorgen.

 

Hvorvidt du skal samarbeide eller ikke, må du selv avgjøre. Men jeg tror jeg tidligere har gitt tydelig uttrykk for hva jeg synes er best. Om BV foreslår hjelpetiltak, så ta i mot den hjelp du kan få. Ungen din tenger det og du og faren trenger det. Og hvis alt skulle gå galt og saken kommer til nemnda, vil det styrke din sak at du har tatt i mot hjelp frivillig. Og det vil tilsvarende svekke din sak om du har avslått hjelpetiltak.

 

BV pleier å legge møter og sånt på tidspunkt der det ikke går ut over jobb og skole, men det lar seg ikke alltid gjøre, naturligvis. Gi beskjed til saksbehandler om at det er vanskelig å gå fra forpliktelser, slik at de i støre mulig grad kan ta hensyn til det.

 

Det høres ut som om det går rette veien for deg, i alle fall. Selv om det naturligvis ikke er slutt på utfordringene dine.

 

Hilsen

Dag

[Nihilist1]

Morsomt. Dette er nøyaktig det skrekkscenariet jeg alltid har sett for meg, og jeg kan ikke fatte at folk ønsker å ha det slikt. Men folk flest er vel for gjennomsnittlige til å klare å se for seg slike problemstillinger, eller bekymre seg over det. En ting er sikkert, drit i å snakke med legen din om noe som helst psykisk.

[Budeia]

Nihilist1:

Det er ikke alltid man tenker på hva som vil skje dersom man får barn. Og det er langt fra alle som vet at helsestasjoner, krisesentre, familievernkontorer og politistasjoner er ivrige meldere til Barnevernet.

 

dag1234:

Saksbehandler skriver det har gått i en positiv retning fordi vi har fått oppfølging. (Underforstått ville det gått i en negativ retning hvis de ikke hadde vært der.)

 

Hun skriver også som svar på mine spørsmål at deres bekymring øker fordi fokuset er på ting som ikke er til barnets beste. De liker ikke kritiske spørsmål altså... Men hun hadde jo invitert meg til å stille spørsmål hvis det var noe jeg lurte på. Var nok bare en talemåte. Og ja, det er definitivt et mareritt når bekymringen til BV øker på grunn av spørsmål som ikke tolkes å være til barnets beste!

 

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men det er noe ved dem som jobber i BV. De er som sporhunder på jakt etter noe å sette fingeren på. Har merket meg at de blir ivrige når de finner noe negativt å notere. Hvis man holder seg på ryggen kan de spørre ivrig om man har ryggplager, hvis man går merkelig kan de spørre oppglødd om man har bekkenløsning. Det er en mekanisme som ikke er normal, som virker direkte skremmende. Disse menneskene egner seg derfor ikke som medfølende hjelpere, da de alltid har denne innarbeidede evnen til å rote opp anklager. De fortsetter å stille de samme ekle spørsmålene under hjelpetiltakene også, og skriver de samme rapportene. De er stadig på utkikk etter om du er syk, om barnet er sykt eller sent utviklet, om bilen er i orden, om du har sertifikat, om det virkelig er din bil, om du virkelig kan greie dette... Så hvordan kan det hjelpe oss å svare på slike spørsmål?

 

De kan sikkert bruke det mot oss at vi sier nei til hjelpetiltak, men de kan sannelig også bruke det mot oss hvis hjelpetiltak er utprøvd og de ikke ga den ønskede virkningen. Disse folkene noterer seg hver liten bevegelse. Det blir brukt mot meg at jeg har båret barnet med ansiktet bortvendt på vei inn til helsesøster (fordi jeg tenkte helsesøster ville hilse på barnet. BV mener jeg bar det slik på grunn av bekvemmelighetshensyn, og ikke ville ha øyenkontakt med barnet). Jeg er rystet.

[WarpX]

De kan sikkert bruke det mot oss at vi sier nei til hjelpetiltak, men de kan sannelig også bruke det mot oss hvis hjelpetiltak er utprøvd og de ikke ga den ønskede virkningen. Disse folkene noterer seg hver liten bevegelse. Det blir brukt mot meg at jeg har båret barnet med ansiktet bortvendt på vei inn til helsesøster (fordi jeg tenkte helsesøster ville hilse på barnet. BV mener jeg bar det slik på grunn av bekvemmelighetshensyn, og ikke ville ha øyenkontakt med barnet). Jeg er rystet.

Herregud, er det mulig... slike folk fortjener bare én ting: nakkeskudd. Hva slags jævla psychobitcher er det de egentlig ansetter der? Ikke rart at de er forhatte.

Endret 30. oktober 2010 av WarpX

[dag1234]

Hei igjen Frankline

Det høres ut som om det har blitt en langt vanskeligere samarbeidssituasjon mellom deg og BV enn jeg først oppfattet.

 

Tidligere i høst brukte vi en del tid på å tydeliggjøre de selvforsterkende mekanismenene og prosessene som foreldre lett kan komme inn i når BV starter utredning. Det virker som om du er i en sånn prosess nå, der både du og BV tolker hverandre på verst mulig måte. Det bærer fort galt av sted og bidrar nesten alltid til å trappe opp konflikten mellom dere.

 

Du kan selvsagt be om en ny saksbehandler, og muligens får du det. Men jeg tror du går for mye i forsvar og du angriper for mye til at det vil endre noe særlig. Under ligger det selvsagt at du er redd for hva som kan skje med deg og ungen, men det må du bare prøve å tåle!

 

Faktum slik vi lærte saken din å kjenne i høst, er at BV har alvorlig bekymring til hvordan ungen din har det, og at det er vanskelig å få til et godt samarbeid mellom deg og BV.

 

Slik jeg ser det, og utfra det du har fortalt, så har du ikke så mange andre alternativ enn å svelge kameler og samarbeide til beste for barnet ditt og for deg og barnefaren. Går du i krigen - som du nå er i ferd med - så går dette fort galt, tror jeg.

 

Hilsen

Dag

[Budeia]

BV har sagt de er mindre bekymret nå, helsesøster har også ringt til dem og gitt en veldig god tilbakemelding om den siste kontrollen. De skrev referat av samtalen og jeg har gitt det til advokaten som sa det var bra.

 

Hvis tiltaksplanen er frivillig, hvordan kan det skade meg å si nei til den?

Jeg forstod på miljøterapeut at flere andre har takket nei til hjelpetiltak, men at det da kan komme på tale med en kort undersøkelse senere.

 

Og å skaffe seg advokat er vanlig, spesielt når det dreier seg om undersøkelse nr 2 som det tross alt er. Da ville det nærmest være dumt å ikke skaffe seg advokat.

[dag1234]

BV har sagt de er mindre bekymret nå, helsesøster har også ringt til dem og gitt en veldig god tilbakemelding om den siste kontrollen. De skrev referat av samtalen og jeg har gitt det til advokaten som sa det var bra.

 

Hvis tiltaksplanen er frivillig, hvordan kan det skade meg å si nei til den?

Jeg forstod på miljøterapeut at flere andre har takket nei til hjelpetiltak, men at det da kan komme på tale med en kort undersøkelse senere.

 

Og å skaffe seg advokat er vanlig, spesielt når det dreier seg om undersøkelse nr 2 som det tross alt er. Da ville det nærmest være dumt å ikke skaffe seg advokat.

 

Hei

Å skaffe seg advokat er ofte lurt, og det anbefalte jeg vel her tidligere i høst - om jeg ikke husker feil. Bare pass på at du finner en med erfaring, klokt hode og et varmt hjerte :-) Det er forskjell på advokater som alt annet, så forhør deg helst med andre i liknende situasjon. Hvis du ikke alt har gjort det.

 

Dersom du sier nei til en tiltaksplan, så kan det oppfattes som om du ikke samarbeider til barnets beste. Jeg understreker kan, for det kommer an på en totalvurdering av hele situasjonen, og det er ikke lett å sammenlikne to saker for sakene er så ulike.

 

Jeg har likevel forstått at BV er urolige for barnet ditt, og at du kanskje ikke har så store valget. En slags frivillig tvang om du vil. Som kjent er det lettere å svelge kameler hvis du tar dem medhårs!

 

Dag

[Budeia]

De var veldig urolige for barnet helt i begynnelsen. Men tre av meldingene på min person hadde å gjøre med en jordmor på helsestasjonen. Er det riktig at en person skal ha så stor makt? En melding kom fra helsestasjonen, en fra jordmor og en fra sykehuset. Den fra sykehuset kom i stand etter at sykepleieren på barselavd ringte til jordmora på helsestasjonen. Etter den samtalen tvang sykepleieren meg til å snakke med sosionom, som deretter sendte melding til BV.

Man kan begynne å lure på hensiktene til denne jordmora.

 

Det er nå 7 mnd siden jeg traff jordmora sist, likevel siterer saksbehandleren observasjonene hennes i dag, så lenge etter for å begrunne hjelpetiltak i flere år framover!

Den positive tilbakemeldingen fra helsesøster som er helt ny, ble ikke nevnt i brevet.

[dag1234]

De var veldig urolige for barnet helt i begynnelsen. Men tre av meldingene på min person hadde å gjøre med en jordmor på helsestasjonen. Er det riktig at en person skal ha så stor makt? En melding kom fra helsestasjonen, en fra jordmor og en fra sykehuset. Den fra sykehuset kom i stand etter at sykepleieren på barselavd ringte til jordmora på helsestasjonen. Etter den samtalen tvang sykepleieren meg til å snakke med sosionom, som deretter sendte melding til BV.

Man kan begynne å lure på hensiktene til denne jordmora.

 

Det er nå 7 mnd siden jeg traff jordmora sist, likevel siterer saksbehandleren observasjonene hennes i dag, så lenge etter for å begrunne hjelpetiltak i flere år framover!

Den positive tilbakemeldingen fra helsesøster som er helt ny, ble ikke nevnt i brevet.

 

Nei, du kan godt si at det ikke er riktig at én person skal ha så stor makt. Hvis det er riktige måten å se det på, da. Vanskelig å se hvordan meldeplikten skulle fungere på noen annen måte.

 

Det har jo ikke bare vært bekymring fra helsesøster om utviklingen og kontakten mellom deg og barnet ditt, men også bekymring til din psykiske helse og hvorvidt barnefarens "stygge" diagnose kunne påvirke oppvekstssituasjonen til ungen deres. Sånn har du i alle fall beskrevet det i høst. Nå skriver du at det var tre uavhengige meldinger til BV de første levemånedene til barnet. Det er vanligvis tegn på at situasjonen er bekymringsfull. Det ville være offentlig omsorgssvikt om ikke BV fulgte opp saken din, etter mitt syn.

 

Det er situasjonen i dag og i overskuelig fremtid som legges til grunn når omsorgssituasjonen vurderes. Likevel må man også se på foreldrenes væremåte frem til de fikk barnet, ikke bare nåtiden. Hvis det har vært f eks alvorlige helseplager eller omfattende rusmisbruk, så vil det spille inn selv om man ikke er aktivt "ute og kjøre" for tiden. Da forventes det at foreldrene har holdt seg stabile og vist gode omsorgsferdigheter "lenge nok" før BV kan slappe av.

 

Prøv å ikke se hjelpetiltak som en trussel, men som en styrking av deg og familien din. At omsorgen for ungen blir bedre hvis du samarbeider og tar i mot hjelp. Vet det ikke er lett, men dere vil komme så mye bedre fra det hvis du får det til.

 

Mvh

Dag

[Budeia]

Er enig i at BV ikke bare kunne kaste bekymringsmeldingene, siden de kom fra innflytelsesrike personer. Men idag bør de se at de bekymret seg unødig.

 

Såvidt jeg kan se er BV i dag bekymret for at jeg ikke "skal greie å omsette teori til praksis", de hevder vi har lite sosialt nettverk (fordi vi ikke har besøk av babyer på 7 mnd flere ganger i uka, men hvem har vel det). De frykter understimulering av barnet på sikt, til tross for at vi går i Åpen Barnehage og helsesøster ga god tilbakemelding.

Og så er det en generell bekymring for min manns omsorgsevne, men ingen av tiltakene går i retning av ham. Det er hele tida meg de fokuserer på, og det er meg de vil møte. De bryr seg ikke med om mannen min møter opp eller ikke.

Det er ikke noe drastisk i fortida vår som de kan henge seg opp i.

 

Jeg forstår at de kan forsøke å omgjøre tiltaket til tvangstiltak gjennom Fylkesnemnda, og frykter det. Derfor anskaffet jeg advokat for å klargjøre konsekvensene hvis vi ikke skriver under. Men BV kan ikke hevde det foreligger alvorlig omsorgssvikt, som er kriteriet for å få igjennom tvangstiltak.

[dag1234]

Hei

Jeg synes nå du går veldig i forsvar og prosederer saken din. Jeg verken kan eller vil uttale meg spesifikt om den.

 

Det beste er å samarbeide med BV, for i det lange løp er det langt mer å hente, og betydelig mindre å miste, på en samarbeidsstrategi enn å gå i krig.

 

Det er slik at BV ikke kan reise sak om omsorgsovertakelse hvis de mener at forholdene i hjemmet ikke er alvorlige, eller hvis de mener at hjelpetiltak er tilstrekkelig. Dette var vi gjennom tidligere i høst.

 

Hvis barnet bor med deg og faren, så er han en del av omsorgssituasjonen, selv om du regnes som primæromsorgsperson. Da vil forhold ved ham og hans helse også bli vurdert. Dette selv om han ikke innkalles til møter, eller det er særskilte tiltak rettet mot ham.

 

Hilsen

Dag

[Budeia]

Hadde håpet du kunne si noe om sjansene for at BV tar det til Fylkesnemnda, og for at det blir et tvangstiltak. Dette er jo bare et diskusjonsforum, ikke noe annet.

 

Jo, hadde planlagt å være en snill person som ikke skulle sabotere hjelpetiltaket. Men disse menneskene gjør meg veldig sint, og er ikke interessert i å signere en langvarig avtale om jeg kan slippe unna! Jeg ligger våken om nettene med høy puls for tida på grunn av presset dette skaper. Det er åpenbart ikke til barnets beste.

Har følt sinnet mot BV fra første dag de kom inn døra og kritiserte oss mens jeg satt og ammet babyen. Av og til har det vært svakere, men de siste ukene har det tiltatt igjen.

 

Tiltaksplanen er i tillegg ikke bare en avtale om at BV har rett til å se innom oss av og til, den er full av påstander om oss som saksbehandler bare har presentert og forventer underskrift på. Jeg er uenig i flere av påstandene, og vegrer derfor veldig å skrive under. Da vil det se ut som jeg er enig i disse provoserende påstandene. Hun får det for eksempel til å se ut som mannen min jevnlig er innlagt, noe som ikke er tilfelle.

[dag1234]

Hei

Det er helt umulig å si noe om sjansene å slippe nemndsbehandlig uten å vite alle sidene i saken. Og det gjør jeg ikke. Om saken din kommer til nemnda, er det ikke gitt at BV får medhold. Jeg vil tippe at omlag 20% av sakene jeg har sittet i eller vært sakkyndig i (totalt ca 120-150 saker de siste 15 årene), så får ikke BV medhold.

 

Så det er vanskelig å si noe mer enn hva jeg tror er lurt av deg her på dette forumet, og at du har noen odds mot deg - spesielt at du har så vanskelig med å stole på BVs hensikter.

 

Men jeg vet at i de sakene der foreldrene samarbeider med BV kommer langt færre til nemnda, og det er mye vanskeligere for BV å vinne frem hvis saken likevel ender der. Det er en viktig grunn til at samarbeidsevnen og -viljen er så avgjørende.

 

Den aller viktigste grunnen er likevel at du og ungen din trenger en del hjelp og oppfølging, og at all hjelp vil styrke deg som mor og ungen din sin utvikling og trivsel.

 

Det er ikke farlig å signere en tiltaksplan, tvert i mot så er det ganske smart, for det forplikter BV til å følge dere opp - men få advokaten din til å se over og luke ut uting. Negative beskrivelser av deg eller mannen din f eks hører ikke hjemme i en slik plan. En plan skal si noe om hva dere trenger av hjelp, hvordan hjelpen skal gis og den skal ha et tidsperspektiv eller målsetting.

 

Jeg forstår at du er både stresset og redd, men husk at det aller meste av BVs arbeid er frivillige hjelpetiltak i kortere eller lengre perioder av barnets oppvekst - men, disse historiene, alle som får hjelp til å beholde ungene sine og som får styrket sin omsorgsferdigheter, kommer offentligheten (nesten) aldri for øret.

 

Som du vet, så er mitt syn at BV tar for få barn fra foreldrene, og at vi i Norge heller har et Foreldrevern enn et Barnevern. Du trenger ikke være enig med meg, men tenk også på at de aller fleste som kommer i kontakt med BV er fornøyde med hjelpen de får.

 

Mvh

Dag

[Budeia]

Alle barn trenger oppfølging, men ikke av Barnevernet. Det gagner hverken meg eller barnet at vi må bruke tid på unyttige spørsmål, og bli fortalt ting jeg vet fra før. Jeg har høyere IQ enn mange av dem som stresser oss, og kan ikke være deprimert ettersom de sier jeg tar meg av babyen.

[dag1234]

Det er jo ditt valg, og du ba om mitt syn :-)

 

Men det virker jo ikke så gjennomtenkt det synspunktet ditt og er kanskje mest et uttrykk for hvor redd du er.

 

Det er i alle fall risikabelt av deg å være for tydelig på din motvilje mot hjelpetiltak. Hvis du har en oppgående advokat, vil du få samme råd der.

 

Hilsen

Dag

[Budeia]

Jeg er klar over at de vurderer omsorgsevnen til oss begge to siden vi er gift, men disse hjelpetiltakene konsentrerer seg bare om meg, og det blir galt. Du har rett, egentlig bør jeg ikke begrunne så mye hvorfor jeg sier nei til hjelpetiltak, da det tydeligvis vil provosere BV. Men de vil nok kreve begrunnelse.

[Nihilist1]

Nihilist1:

Det er ikke alltid man tenker på hva som vil skje dersom man får barn. Og det er langt fra alle som vet at helsestasjoner, krisesentre, familievernkontorer og politistasjoner er ivrige meldere til Barnevernet.

Er det ikke ganske intuitivt, at mennesker som har mulighet, ofte forfølger sentralistiske og kollektivistiske idealer, framfor sine etiske idealer ovenfor de individene de er i kontakt med, og sauser det ned i rettskaffen polemikk?

 

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men det er noe ved dem som jobber i BV. De er som sporhunder på jakt etter noe å sette fingeren på. Har merket meg at de blir ivrige når de finner noe negativt å notere. Hvis man holder seg på ryggen kan de spørre ivrig om man har ryggplager, hvis man går merkelig kan de spørre oppglødd om man har bekkenløsning. Det er en mekanisme som ikke er normal, som virker direkte skremmende.

 

Disse menneskene egner seg derfor ikke som medfølende hjelpere, da de alltid har denne innarbeidede evnen til å rote opp anklager. De fortsetter å stille de samme ekle spørsmålene under hjelpetiltakene også, og skriver de samme rapportene. De er stadig på utkikk etter om du er syk, om barnet er sykt eller sent utviklet, om bilen er i orden, om du har sertifikat, om det virkelig er din bil, om du virkelig kan greie dette... Så hvordan kan det hjelpe oss å svare på slike spørsmål?

Svaret er at de ikke er hjelpere. Det hjelper deg kun, dersom du kan stole på at barnevernet vil hjelpe deg til ikke å være syk. Men så har du også den siden som går ut på at barnevernet tar fra deg ungen. Og da er de ikke hjelpere for deg. Samfunnet har bestemt at ungen er viktigere. Hvordan vanlige folk klarer å unngå å bli mistenksomme, eller defensive, det aner jeg ikke. Og du har sikkert opplevd det ubehagelige ved at dersom du er defensiv, så vil du vekke enda mer mistanke selv, og du vil sannsynligvis få mindre hjelp. Det er sikkert dette vanlige folk senser, og derfor samarbeider selv når det ikke ser overfladisk taktisk ut, for på den måten å vekke tillit. Selv om BV-ansatte kanskje klubber deg i huet uansett, når checklista er full. De har en dobbeltrolle. Og å forholde seg til folk med dobbeltroller, er ubehagelig.

 

De kan sikkert bruke det mot oss at vi sier nei til hjelpetiltak, men de kan sannelig også bruke det mot oss hvis hjelpetiltak er utprøvd og de ikke ga den ønskede virkningen. Disse folkene noterer seg hver liten bevegelse. Det blir brukt mot meg at jeg har båret barnet med ansiktet bortvendt på vei inn til helsesøster (fordi jeg tenkte helsesøster ville hilse på barnet. BV mener jeg bar det slik på grunn av bekvemmelighetshensyn, og ikke ville ha øyenkontakt med barnet). Jeg er rystet.

Ja, som jeg skrev over, du har en Catch-22 situasjon. Folk går med på dette, fordi de sympatiserer med barnevernet, og deres ønske om å settet sin oppfatning av barnets behov foran. Du er en fiende av saksbehandlere, fordi du skriver på en måte som tilkjennegir at du både er overgjennomsnittlig mistenksom, og overgjennomsnittlig reflektert.

 

Sannsynligvis vil du også bli hatet av helsepersonell, om du stiller for mye spørsmål som kan oppfattes som kritiske, eller som lager vanskeligheter. Der har du enda et område som er slik du beskriver mtp dobbeltroller. Dersom du svimer av, blir du redd, og vil gå til legen for å sjekke det. Men dersom du svimer av, får du også forbud mot å kjøre bil i et halvt år. Det er en ubetinget fordel for samfunnet at folk blir forhindret i å kjøre bil, om de f.eks har en rytmeforstyrrelse som opptrer hyppig. Men, det er ingen fordel for de som har behov for helsehjelp.

 

Det er pussig at samfunnet har gått med på at barnas behov er viktigere enn de voksnes behov, men det skyldes vel en overvekt av gjennomsnittlige voksne som ikke må ha kontakt med barnevernet, og som derfor er tilbøyelige til å sympatisere med barn, siden barns behov er mer legitime, de er "uskyldige" og den "svakere part."