Fortsettelse på emne postet her for en stund siden

[Gjest Gjest]

Dette er altså en videreføring av et emne jeg postet for en stund siden. Her er linken: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1260557

 

Nå har jeg altså fortalt henne hvordan jeg føler - gjennom et kanskje litt i overkant emosjonelt brev . Hadde mer på hjerte enn jeg var klar over. Jeg fikk da i etterkant en melding fra henne om at hun ble veldig glad for brevet og at hun selv var ganske sjenert. Jeg konfronterte henne derfor senere med det på skolen, og da sa hun det som er det siste du noen gang vil høre i en slik situasjon: nemlig "takk". Jeg følte meg selv ganske fucked up der jeg sto og glemte helt å be henne med ut. Det gjorde jeg i en melding senere, og da takket hun nei og sa hun håpet at jeg forsto. Da var jeg helt knust . Jeg spurte henne senere hva jeg kunne gjort annerledes for å ha fått et annet svar. Hun svarte da at hun ikke helt visste hva hun skulle si, og heller ikke helt hva jeg tenkte.

 

Jeg snakket senere med en av venninne hennes, forklarte situasjonen og ba hun om å snakke med henne. Hun svarte nemlig ikke på meldingene mine på dette punktet. Jeg fikk da litt senere svar fra venninnen hennes. Der skrev hun at hun hadde fått inntrykk av at hun ikke ville være mer enn venn med meg foreløpig. Da var jeg igjen i et ganske selvdestruktivt humør.

 

For et par dager sider ba jeg om å få snakke med jenta igjen. Jeg forklarte da konkret hvordan jeg følte for henne og at jeg ba henne med ut fordi jeg liker henne utrolig godt. Jeg sa også at jeg forsto at hun ikke ville være mer enn venn med meg nå, men spurte henne også konkret hva hun tenkte. Hun forklarte da at hun nå syntes det var vanskelig å snakke normalt med meg, etter at jeg hadde bedt henne med ut. Hun sa hun var litt sjokker! Det hadde hun ikke gjort rett etter at hun hadde fått brevet. Hun sa også at hun alltid hadde tenkt på meg som en venn. Jeg sa da til henne at jeg absolutt ikke ville miste kontakten og spurte om hun kunne tenke seg å være med ut allikevel - da ikke som noe mer enn venn . Den muligheten holdt hun åpen, men hun foreslo også at vi bare kunne møtes på skolen og slikt.

 

Jeg liker henne så sykt godt og jeg er ganske nedslått etter alt som har skjedd . Nå klynger jeg meg på mange måter bare til håpet om at hun kanskje kommer til å få slike følelser for meg etter hvert og at "vennskapsdater" kan bidra til dette på sikt .

 

Hva tenker dere?

[Laugh]

Give it up. Det er mitt råd. Du har prøvd iherdig, uten noen form for positiv tilbakemelding. Gi hun litt tid, så hun kan komme litt "over" det som har skjedd og så kan dere helt sikkert bli venner igjen senere.

[Wendelinho]

Du gjør mye feil her.

 

- Du skal ikke ''si'' du skal ''gjøre/vise''.

Det du gjør er å si ut om alt mulig av følelser og slik. Du skal gjøre, du skal vise.

Det du i hvertfall ikke skal gjøre er å si det.

 

- Du fikk ett nei, men godtok det ikke.

Det liker ikke jenter.

Men du maste også, nettopp, du godtok ikke nei'et.

Jenter liker heller ikke masete eller needy gutter.

 

Du var heldig som fikk hun til å vurdere å bli med deg ut som venn, da hun med bakgrunn av svaret var heftig lei av maset ditt.

 

Til nå har du vært for needy, du har vært for masete. Du har spilt kortene feil. Fordi du er desperat. Og det viser du. Og i denne settingen er det negativt.

 

- Du bruker venner for å mase for deg i tilfeller. Det liker man ikke. Fy, Fy!!!

 

Konklusjon: Du er havnet i The Friend Zone (Vennefellen)

 

Men det er mere fisk i havet. Johoy!!!

[Laugh]

Enig med Wendelinho. Man vil ha det man ikke kan få. Iallefall til en viss grad.

[Lekr]

Jeg plusset Wendelinho