Er mye sliten og lite motivert til å gå på skolen. Trenger tips!

[Jooose]

Hei.

 

Har noe problemer hjemme.

 

Jeg sliter en del med å komme meg på skolen for tiden. Jeg sovner sent på natten og har en del hodepine osv.

 

Familien min er sur på meg fordi jeg ikke kommer meg på skolen, og jeg fortsetter å skuffe de, hele tiden. Jeg sitter mye på pcen. Hvis ikke jeg sitter på pcen er jeg hos kamerater. Jeg har noen ganger stokke hjem fra skolen midt på dagen fordi jeg ikke orker resten av dagen.

 

Jeg vet jeg må begynne å komme meg mer på skolen!

 

Min mor har ikke snakket til meg på 6 dager, og idag vekket hun meg heller ikke før jeg skulle på skolen. (Hun vekker meg vanligvis, jeg har ikke vekkerklokke på fordi jeg hører den ikke).

 

Jeg gjør det ganske dårlig på skolen. Skulker framføringer, er syk på prøver og har ikke vert i en eneste gymtime enda. Jeg går i første klasse på bygg og anlegg.

 

Noe jeg tror ville vert bra for meg var å flyttet på hybel for meg selv eller med en venn. Ikke spør meg hvorfor, men jeg føler at jeg hadde gjort det veldig mye bedre alene. Noen som tror det samme eller motsatte?

 

Hvis man flytter mitt i ett år for seg selv, kan man forandre på stipendet da? Og hvor mye må man jobbe for å "overleve", mtp. mat, klær, strøm osv. ?

[Gavekort]

Jeg tror det motsatte! Det er vanskelig med selvkontroll så snart du ikke har noen å passe på.

 

I starten vil du kanskje føle deg ansvarlig, men når det faller bort blir det mye verre enn det det er nå.

[Jason P. C.]

Du skjerper deg

[Dassen]

Når selv din mor har gitt opp å få deg på skolen er det ingen god idé å flytte ut på egenhånd. Ta deg sammen, få deg litt selvdisipling og søk deg inn i militæret så fort du får sjansen.

[Slimda]

I grunn og bunn er det ikke vits å vente på det "store magiske hoppet". Det eneste som kan gjøre en endring er deg selv. Det er DU som må ta tak i nakkeskinnet ditt, dra deg opp og si "Alright, på tide å vise hvem som er sjef".

 

Og det kommer fra en som overrasket klassen hvis han kom tidsnok til starten av dagen.

[KarlRoger]

Bestem deg for at etter et visst tidspunkt (før midnatt) så skal du til sengs, uansett. PC-en skal slås av. Skaff deg ny alarm og sett på vekking til god tid for å rekke skolen. Plasser den slik at du må ut av sengen for å slå den av. PC-en skal ikke slås på igjen før du er tilbake fra skolen.

 

Du vet at du må skjerpe deg for med elendig fraværstall så har du et elendig grunnlag for å få deg jobb.

 

Det er ikke noe poeng i å flytte ut før du i det minste klarer deg bra med gratis kost og losji og en viss kontroll.

 

Edit: Er det skoledag i morgen så er det ikke vits å lese denne tråden mer nå.

Endret 27. oktober 2010 av KarlRoger

[Slimda]

Det hjelper lite med alarmer, når kroppen ikke vil opp.

 

Motiver deg selv til å faktisk våkne til rett tidspunkt. Det har hendt flere ganger (når jeg har lagt meg til riktig tidspunkt) at jeg har våknet 1-2 minutter før alarmen min har begynt å ringe.

[Jooose]

Takker for gode svar.

 

Jeg vet godt selv at jeg må ta meg selv i nakkeskinnet og komme meg opp.

 

Det er bare noe her i huset som gjør at jeg blir veldig demotivert til noen ting.

 

Jeg tror det hadde vert godt for meg å komme meg vekk og fått litt mer ansvar.

 

Jeg bodde for det meste alene i 30 dager i sommer. Riktignok i en annen by sammen med fetteren min og kusinen min. Jeg tok vare på meg selv, kom meg opp om mordningen. Hadde en liten jobb som betydde at jeg måtte grytidlig opp, enda meg og fetteren min hadde vert våken til sent på kveld. Det var bare noe som gjorde meg glad over å ikke ha foreldrene mine over meg på hvert eneste move jeg gjorde.

 

Hvis jeg var for sen på jobben slapp jeg å få "kjeft" når jeg kom hjem. (Skjedde en gang). Om jeg var lenge våken tok ingen nettet osv. Brukte ikke opp alle pengene på drit og faenskap med en gang.

 

Tok rett og slett bra vare på meg selv.

 

Skal ikke på skolen i morgen. Skriver på mobilen.

[Sarah78]

Hei.

 

Har noe problemer hjemme.

 

Jeg sliter en del med å komme meg på skolen for tiden. Jeg sovner sent på natten og har en del hodepine osv.

 

Familien min er sur på meg fordi jeg ikke kommer meg på skolen, og jeg fortsetter å skuffe de, hele tiden. Jeg sitter mye på pcen. Hvis ikke jeg sitter på pcen er jeg hos kamerater. Jeg har noen ganger stokke hjem fra skolen midt på dagen fordi jeg ikke orker resten av dagen.

 

Jeg vet jeg må begynne å komme meg mer på skolen!

 

Min mor har ikke snakket til meg på 6 dager, og idag vekket hun meg heller ikke før jeg skulle på skolen. (Hun vekker meg vanligvis, jeg har ikke vekkerklokke på fordi jeg hører den ikke).

 

Jeg gjør det ganske dårlig på skolen. Skulker framføringer, er syk på prøver og har ikke vert i en eneste gymtime enda. Jeg går i første klasse på bygg og anlegg.

 

Noe jeg tror ville vert bra for meg var å flyttet på hybel for meg selv eller med en venn. Ikke spør meg hvorfor, men jeg føler at jeg hadde gjort det veldig mye bedre alene. Noen som tror det samme eller motsatte?

 

Hvis man flytter mitt i ett år for seg selv, kan man forandre på stipendet da? Og hvor mye må man jobbe for å "overleve", mtp. mat, klær, strøm osv. ?

Ingen lur ide å flytte.Skjønner at tanken på å flytte er forlokkende i og med at det er en "ny start"

Men kjangsen er stor for at du bare får et nytt nederlag.

 

MVH Sarah78

[Flatlus]

Dette er en ganske lik episode jeg hadde for litt siden. Du får ikke nok oppmerksomhet og fokus av foreldrene dine?

 

Jeg valgte å ta meg sammen, og plage de i ettertid over hvor lite kompetanse DE har. Ikke helt den rette motivasjonsfaktor, men dette er vel et nødstilfelle? Det er uansett kjipt å ikke være intelektuell.

 

Du burde også vurdere vennene dine.

[Jooose]

Da skulket jeg skolen igjen. Satt på butikken i hele gymtimen. Da jeg gikk bort til skolen møtte jeg en kompis som skulle hjem og jeg hengte meg på ham. Hadde tenkt til å gå på skolen, men fristelsen var for stor.

 

Jeg har lege erklæring for de siste to ukene jeg ikke har vert på skolen, men det er ingen unnskyldning mtp. jeg ble bra igjen ut den første uken.

 

Noen som har vert gjennom det samme som meg og kan gi meg noen tips om hvordan jeg kan komme meg på rett kjør igjen?

 

Jeg føler jeg er i en ond sirkel. Jeg tror det hadde vert bra for meg å bare kommet med på skolen i en måned eller noe sånt, hatt alle framføringer. Bare for at det skal bli en vane. Så enkelt er det da ikke =/

 

Husker jeg leste en artikkel da jeg var 12 eller noe slikt, før jeg begynte i 8. klasse som handlet om at mange ungdommer får ungdoms deprisjoner, sliter på skolen og slikt. Jeg trodde jo aldri dette kom til å skje med m e g.

 

Jeg satset på 6ere i alle fag, og jeg klarte meg ganske bra i begynnelsen av 8. (Riktignok ikke 6ere all the way, da.) Helt til sånn rett før jul da jeg så smått begynte å skulke. Jeg angrer bittert på første gang jeg tok en tidlig buss hjem fra skolen, og den første framføringen jeg bailet.

 

Alt jeg hadde på hjertet.

 

Edit: Første posten skrev jeg at jeg gjør det dårlig på skolen. Da tenker jeg på fravær. Karakterene er på alt fra 3+ til 5.

 

Har 7 dager og 30 timer fravær. Det skulle egentlig vert nermere 20 dager og 40 timer hvis ikke jeg tar helt feil.

Endret 29. oktober 2010 av Jooose

[Gavekort]

Du har ikke selvkontroll, det er problemet.

 

Vi kan ikke hjelpe deg med å gå på skolen, vi kan bare peke ut at det er din egen feil.

[Jooose]

Du har ikke selvkontroll, det er problemet.

 

Vi kan ikke hjelpe deg med å gå på skolen, vi kan bare peke ut at det er din egen feil.

Du har nok rett, det hjalp ikke veldig mye.

 

At det er min egen feil, er jeg fullstendig klar over.

[Slimda]

Samtale med Psykolog er jo alltid et alternativ, for det virker som du aktivt gjør ditt beste på å ikke gå på skolen.

[Jooose]

Samtale med Psykolog er jo alltid et alternativ, for det virker som du aktivt gjør ditt beste på å ikke gå på skolen.

Er ikke noe lett dette her.

 

Jeg har veldig lyst til å komme meg på skolen som et normalt menneske og jeg er veldig lei meg for at jeg ikke klarer det.

 

Samtale med psykolog er vel et alternativ. Mange andre i slekta lider av deprisjoner som gjørt at de endte opp med samme problem som meg, noen av de gikk til psykolog. De fleste er over det nå da.

 

Hva kan egentlig en psykolog hjelpe med? Har egentlig lyst til å gjøre siste resten i håp om å klare dette året for å komme meg videre på noe jeg faktisk har lyst til.

 

Jeg tror jeg skulle klart året ganske bra hvis jeg hadde fått fritak fra gym, i alle fall fram til jeg får de andre fagene på plass. Dette gikk da ikke uten at jeg snakka med psykolog.

 

Jeg liker heller ikke slike arrangerte sosiale situasjoner som framføringer, debatter osv. Snakking i vennegjengen og slikt gjør meg ingen verdens ting.

 

 

Føler problemene i familien hadde løst seg ganske mye hvis jeg hadde fått til skolen skikkelig gitt.

[hightow]

Sitter å lurer på hva ambisjonene dine er.

Hvorfor går du på skole når du ikke har lyst til det? Og hva er det som venter etter dette året som du virkelig har lyst til å gjøre? Hvorfor ikke bare hoppe rett på det du har lyst å gjøre, istedet for å ta opp en skoleplass til ingen nytte?

[Mr_Tiger]

Husk at det er nå du skal legge grunnlaget for hvordan livet ditt kommer til å bli. Droppe skolen er nok en av de dumeste valgene du kan gjøre.

Det er svært sjeldent at det og flytte ut hjemmefra i en tidlig alder er bra.

Som tenåring har man mer enn nok og tenke på, da er det greit og slippe alt som man må gjøre når man bor alene.

[Jooose]

Sitter å lurer på hva ambisjonene dine er.

Hvorfor går du på skole når du ikke har lyst til det? Og hva er det som venter etter dette året som du virkelig har lyst til å gjøre? Hvorfor ikke bare hoppe rett på det du har lyst å gjøre, istedet for å ta opp en skoleplass til ingen nytte?

Går bygg og anlegg VG1. Tok det som ett "chill" år. Men det er faktisk ikke lett med alle faguttrykkene osv. Når det egentlig bryr deg en viss plass. Noe er selvfølgelig litt gøyt da. Foreksempel praksis som vi har 2 daer i uka når vi bygger ting som vegger, forskaling, murer osv.

 

andre året IKT-Servicefag VG2. Ikke lett å hoppe over VG1 nei.

[Rairai]

Gjør som jeg gjorde. Kjøp noe faenskap av en alarmklokke og sett den på andre siden av rommet om det er så ille, bråker den som et helvete så våkner du, og når du først våkner må du fra dratt deg opp og gjort deg klar.

 

Skulket her og der når jeg gikk på videregående jeg og, men hadde kontroll over det og sørget for at det ikke gikk for langt. Nå som jeg er i jobb kan man ikke holde på sånn lenger i det hele tatt. Så selv om jeg en dag er oppe jævlig sent av en eller annen grunn så må jeg ut av komaen når alarmen begynner og pipe selv om jeg av og til ville gjort hva som helst for å kunne sove lenger. Men sånn blir det bare.

[hightow]

Du mangler motivasjon, rett og slett. Det at du trenger VK1 for å gå VK2 burde være motivasjon nok.

Vet du med sikkerhet at du er motivert for VK2? Det er vel store sjanser for at det dukker opp læreformer der også, som du sier du ikke liker. Det kan jo kanskje være en årsak til at du skulker så mye som du gjør.

Jeg råder deg til å snakke med noen. Skolen bør jo ha studieveiledere/-inspektører. Eller tror jeg også din nærmeste familie vil hjelpe deg også, når du belyser problemene dine for dem, uansett hvor skuffet/sinte de er på deg.

Lykke til videre.