Ensom uten noe liv

[Gjest Gjest]

Jeg er så ensom. Har ikke en eneste venn. Dagene går til å stå opp å dra på jobb, så dra hjem å sitte inne alene på rommet mitt resten av kvelden. Er ensom på jobb og. Snakker ikke med mange der. Jobber på et lager, men føler meg utenfor. De andre tuller og ler, mens jeg bare gjør jobben min for å dra hjem igjen. Føler meg så usynlig. Er nesten så jeg ikke orker stå opp mer. Bor hjemme med foreldre og søsken. Men prøver å unngå de, for krangler bare hele tiden med de. Derfor sitter jeg på rommet mitt. Det er ikke en eneste person jeg er glad i, og ikke en eneste person som er glad i meg. Jeg føler ikke det er noe poeng med et slikt liv.

[Lekr]

På hvilken måte prøver du å bryte ut av dette, fremstå som blid og en kul fyr å henge med?

 

Selv om man ikke er lykkelig og fornøyd, så kan man alltid velge en annen holdning og vise litt endringsvilje.

 

Da hjelper det ikke å leve i skjul, og ellers holde kjeft når du først treffer på andre mennesker.

[thomassit0]

Så prøv å ta kontakt med noen på jobben elns da! Går nok bra

[FlinkeFreddy]

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1223246

[Kaarerekanraadi]

På hvilken måte prøver du å bryte ut av dette, fremstå som blid og en kul fyr å henge med?

 

Selv om man ikke er lykkelig og fornøyd, så kan man alltid velge en annen holdning og vise litt endringsvilje.

 

Da hjelper det ikke å leve i skjul, og ellers holde kjeft når du først treffer på andre mennesker.

 

Ja, så enkelt er det nok.

[Gjest ukjenta]

Meld deg inn i Røde Kors.

Bli en besøksvenn for andre ensomme.

Når du snur på flisa merker du at du ikler deg en bra rolle hvor du plutselig er den som andre savner.

Ellers følg rådene de andre gir: meld deg selv inn. oppsøk andre og vis at du er til.

det er utelukkende din jobb. så er det deres jobb å ta imot deg!

dette går nok bra.

[Lekr]

På hvilken måte prøver du å bryte ut av dette, fremstå som blid og en kul fyr å henge med?

 

Selv om man ikke er lykkelig og fornøyd, så kan man alltid velge en annen holdning og vise litt endringsvilje.

 

Da hjelper det ikke å leve i skjul, og ellers holde kjeft når du først treffer på andre mennesker.

 

Ja, så enkelt er det nok.

 

For noen er det faktisk det, og det er samtidig den eneste løsningen. Jeg har vært der selv.

[NoxRy]

Meld deg inn i Røde Kors.

Bli en besøksvenn for andre ensomme.

Når du snur på flisa merker du at du ikler deg en bra rolle hvor du plutselig er den som andre savner.

Ellers følg rådene de andre gir: meld deg selv inn. oppsøk andre og vis at du er til.

det er utelukkende din jobb. så er det deres jobb å ta imot deg!

dette går nok bra.

 

Hvordan blir man dette?

 

Jeg er også en ensom kar, som sitter mye hjemme for meg selv. Men jeg har funnet ut at man må presse seg selv til å gå ut å være sosial når det er mulig. Selv om det kanskje ikke er så enkelt, når man ikke har noen til å dra deg litt med! Det gjelder å være beinhard mot seg selv, og si at man SKAL ut å forbedre dette livet!

[Diskutert]

.

Endret 23. februar 2012 av Diskutert

[Kaarerekanraadi]

Meld deg inn i Røde Kors.

Bli en besøksvenn for andre ensomme.

Når du snur på flisa merker du at du ikler deg en bra rolle hvor du plutselig er den som andre savner.

Ellers følg rådene de andre gir: meld deg selv inn. oppsøk andre og vis at du er til.

det er utelukkende din jobb. så er det deres jobb å ta imot deg!

dette går nok bra.

 

Hvordan blir man dette?

 

Selv om det kanskje ikke er så enkelt, når man ikke har noen til å dra deg litt med! Det gjelder å være beinhard mot seg selv, og si at man SKAL ut å forbedre dette livet!

 

Ja, for da fremstår man jo veldig naturlig? Jeg SKAL FÅ VENNER !

 

Dessuten er det vel sånn at veldig få får nye venner i voksen alder? Kanskje som student, men ellers? Tror ikke noe på det - ikke i Norge.

[NoxRy]

Meld deg inn i Røde Kors.

Bli en besøksvenn for andre ensomme.

Når du snur på flisa merker du at du ikler deg en bra rolle hvor du plutselig er den som andre savner.

Ellers følg rådene de andre gir: meld deg selv inn. oppsøk andre og vis at du er til.

det er utelukkende din jobb. så er det deres jobb å ta imot deg!

dette går nok bra.

 

Hvordan blir man dette?

 

Selv om det kanskje ikke er så enkelt, når man ikke har noen til å dra deg litt med! Det gjelder å være beinhard mot seg selv, og si at man SKAL ut å forbedre dette livet!

 

Ja, for da fremstår man jo veldig naturlig? Jeg SKAL FÅ VENNER !

 

Dessuten er det vel sånn at veldig få får nye venner i voksen alder? Kanskje som student, men ellers? Tror ikke noe på det - ikke i Norge.

 

Nå tok jo ikke du med den delen, hvor jeg sier at man må presse seg selv til å gå ut å være sosial. Noe sted må man jo begynne.

 

Trenger jo ikke og gå å snakke med alt og alle, om det var det du mente virket unaturlig?

Endret 28. oktober 2010 av NoxRy

[Gjest medlem-1432]

 

Dessuten er det vel sånn at veldig få får nye venner i voksen alder? Kanskje som student, men ellers? Tror ikke noe på det - ikke i Norge.

 

Håper og tror at du tar feil her. selvfølgelig kan man få nye venner gjennom hele livet !

[Kaarerekanraadi]

 

Dessuten er det vel sånn at veldig få får nye venner i voksen alder? Kanskje som student, men ellers? Tror ikke noe på det - ikke i Norge.

 

Håper og tror at du tar feil her. selvfølgelig kan man få nye venner gjennom hele livet !

 

Sikkert , men det er ikke noe du går ut og bare gjør. Det er ikke som å manne seg opp for å jogge i regnværet.

 

Det er ikke gjort i en fei.

[Gjest medlem-1432]

neida.

[Nostalgisk]

Jeg skal forsøke å presse meg selv til å bli litt mer sosial. Prøve å utvide vennekretsen litt. Studietiden skal liksom være de beste årene i livet i følge flere, men jeg har til nå kastet bort store deler av det sosiale ved det å være student.

 

Jeg har ikke deltatt på en dritt og har ikke hatt noe kontakt med medstudenter i over to år. Vil det være rart at jeg da plutselig begynner å dukke opp på studentarrangementer? Vil det fungere eller vil jeg bare bli fryst ut siden jeg i utgangspunktet er en "outsider"?

 

EDIT: Beklager at jeg låner tråden.

Endret 28. oktober 2010 av SLIguy

[€uropa]

Jeg tror ikke at noen vil reagere negativt på det. Folk flest er hyggelige mennesker som gjerne får en ny bekjent.

[Kaarerekanraadi]

Jeg skal forsøke å presse meg selv til å bli litt mer sosial. Prøve å utvide vennekretsen litt. Studietiden skal liksom være de beste årene i livet i følge flere, men jeg har til nå kastet bort store deler av det sosiale ved det å være student.

 

Jeg har ikke deltatt på en dritt og har ikke hatt noe kontakt med medstudenter i over to år. Vil det være rart at jeg da plutselig begynner å dukke opp på studentarrangementer? Vil det fungere eller vil jeg bare bli fryst ut siden jeg i utgangspunktet er en "outsider"?

 

EDIT: Beklager at jeg låner tråden.

 

Minner om meg selv da jeg gikk på Blindern. Nå ble jeg jo meget godt kjent med et par stykker likevel, men ikke på min studieretning. Det virket som om alle kjente noen fra dag en. Alle hadde en eller annen alliert eller gjeng bortsett fra meg. Helt utrolig at det går an.

[Hudrin]

kom til og tenke på en ting, ta en tur om dagen på et treningsstudio, etter ei stund så begynner liksom folk og hilse og si hei og vil prate om ting å tang uansett ser det ut til, og aller helst når du bare vil trene og stå på! hehe..

[asswipe]

hør på alle disse tipsene. Og ikke tro at foreldra dine ikke er glad i deg for det første. vet dette er enklere sagt enn gjort, men ikke grav deg selv ned i et høl sånn som du gjør nå. Jo dypere hull jo verre er det å komme opp igjen. Gjør sånn som du gjør nå. Søk etter kontakt, du må vel ha hatt et bra forhold med familien en eller annen gang i livet?