Gjør du noe dobbeltmoralsk-gi eksempler i tråden.

[Sarah78]

Gjør du noe dobbeltmoralsk?

-gi eksempler i tråden.

[blixbox]

Ja. Mobber feite, er feit sjøl.

[Sarah78]

Ja. Mobber feite, er feit sjøl.

Drikker brus i ukedagene,men nekter ungene.

[RWS]

Ja. Mobber feite, er feit sjøl.

Drikker brus i ukedagene,men nekter ungene.

Ehhh hmmmm... Vet at dette høres fryktelig hyklerisk ut, men jeg kommer pokker ikke på noe jeg...

 

Prøver stort sett å la det være for ikke å havne i kategorien "Du skal gjøre som jeg sier, ikke som jeg gjør!" ihvertfall iforhold til ungene... Og de har jeg seks stykker av så jeg har jo en hel skokk som kan ta meg på "fersken" hvis jeg ikke holder meg til dette...

[Sarah78]

Ja. Mobber feite, er feit sjøl.

Drikker brus i ukedagene,men nekter ungene.

Ehhh hmmmm... Vet at dette høres fryktelig hyklerisk ut, men jeg kommer pokker ikke på noe jeg...

 

Prøver stort sett å la det være for ikke å havne i kategorien "Du skal gjøre som jeg sier, ikke som jeg gjør!" ihvertfall iforhold til ungene... Og de har jeg seks stykker av så jeg har jo en hel skokk som kan ta meg på "fersken" hvis jeg ikke holder meg til dette...

stem nei da

Ellers kan du jo skrive inn her viss du kommer på noe ;D

[MikkelRev]

Det er jeg 100 prosent sikker på at jeg gjør, men kommer heller ikke på noe

 

Det er et snakk om et psykologisk fenomen som kalles projisering. Det går ut på at det man misliker andre folk for, er dårlige egenskap man faktisk har selv eller ikke liker med seg selv. Og det samme med gode egenskaper.

[RWS]

Det er et snakk om et psykologisk fenomen som kalles projisering. Det går ut på at det man misliker andre folk for, er dårlige egenskap man faktisk har selv eller ikke liker med seg selv. Og det samme med gode egenskaper.

Det kan liker mye være tillært, at du har arvet projiseringen fra andre, enten i familien eller i "inn" gruppa du vanker i...

 

Så det stemmer ikke helt, for jeg har selv "avprojisert" meg for en del ting jeg ble fortalt, indirekte, av andre (slekt/venner/inngrupper jeg har vært i oppover) som jeg lærte å ikke like og vet derfor av erfaring at det ikke alltid går på hva JEG liker, men også på de rundt meg liker/ikke liker... Litt OT kanskje, men endog innenfor topic syntes jeg...

 

Men her, som med kognitiv dissonans, er det viktig å være oppmerksom på dette OG, ikke minst, være ærlig nok med seg selv til å innrømme det... og det krever ofte en mann for sin hatt skal jeg si dere...

Endret 28. oktober 2010 av RWS

[Notelitten]

Jeg hater folk som dømmer rusmisbrukere, og jeg dømmer selv de som dømmer rusmisbrukere.

 

Føler meg nesten litt dum på grunn av det.

[soulless]

Haha, where to start?

 

Ler av folk som slår seg (klarer ikke holde meg om noen tryner på isen), men blir forbanna om noen ler av meg når jeg har vondt.

 

Syns folk som røyker er teite, men sprakk selv etter å ha holdt meg i 1 1/2 år (idiot!)

 

Syns menn som glor på kona bør få bank, men klarer ikke å dy meg om jeg ser ei heit ei selv

 

Jepp, helt klart ikke ufeilbarlig, men sånn er vel de fleste (utenom RWS da, som jo er selverklært helgen løgner fra nå av)

[RWS]

Jepp, helt klart ikke ufeilbarlig, men sånn er vel de fleste (utenom RWS da, som jo er selverklært helgen løgner fra nå av)

He he... Jepp, that me... Driver å lager en byste av med selv i garasjen akkurat nå, i tre faktisk,og med glorie og det hele...

 

.... og jeg klarer enda ikke å komme på noe jeg gjør dobbeltmoralsk. Det KAN være fordi jeg er jævla flink til å bruke kognitiv dissonans på de tingene jeg gjør... eller at jeg ikke er flink til å være dobbelt moralsk eller lete etter ting jeg faktisk gjør som er dobbelt moralsk. Eller at jeg bevist styrer unna de tingene jeg kan oppfattes som dobbeltmoral for ikke å være dobbelmoralsk....

 

Når jeg sluttet å røyke for 8 år siden bestemte jeg meg for å aldri si noe hverken mot eller for røyking og det har jeg heller ikke gjort (Noe som ville vært dobbelt moralsk, da jeg har røkt i ovr 24 år...). Jeg begynte å (mis)bruke snus for ca tre år siden, men heller ikke det har jeg noen dobbeltmoralsk forhold til...

 

Jeg ler like hjertelig selv når jeg går på trynet på isen eller lignende og gliser bare enda bredere om jeg har fått folk til å le av det, for da har jeg i det minste fått dem til å le...(Dessuten gjør det ikke så vondt hvis jeg ler av det, ihvertfall virker det ikke så vondt da...) Jeg tuter heller ikke på folk som gjør noe ubetenktsom i trafikken nettopp fordi jeg selv kan finne på å gjøre det samme, jeg kjefter heller ikke på folk som kjører for fort, for selv om jeg er en petimeter på å holde fartsgrensen KAN jeg glemme meg (eller de har endret farstgrensen på strekninger jeg kjører på "vane") og bli tatt jeg også og jeg bare smiler og rister på hodet av de som MÅ fordi samme hva, for jeg vet at det er nytteløst å sitte å forbanne dem i fartsgrensen...

 

Så det eneste jeg kan komme på er data bruken i stua, der ungene ikke får lov til å bruke dataene sine mens min kone og jeg har en laptop stående der for å spille musikk (koblet opp mot sterio anlegget) og se på bilder.... noe vi også gjør da, men det er vel egentlig litt dobbel moralsk hvis en skal se slik på det, siden ungene ikke for lov til det samme...

 

Så jeg vet ikke jeg, men noen helgen er jeg definitivt ikke, men siden jeg har seks unger sier det seg selv at jeg har en MYE større sjanse til å bli tatt dersom jeg gjør noe dobbelt moralsk enn de som har to unger og at jeg av den grunn er flinkere til å ungå det? For det er jo ikke noe særlig å bli arrestert i dobbltmoralen heller, ikke sant?

 

Så får jeg heller skrive det når jeg kommer på noe dobbeltmoralsk jeg gjør....

[Red Frostraven]

Jeg liker ikke når andre ler/forteller om andre sin ulykke (og da mener jeg ikke når folk detter eller misforstår) -- men jeg tar meg hele tiden i å fortelle hva mennesker i ulykken har prestert å gjøre.

 

Aaaaargh

 

Konkret eksempel:

Jeg kjenner en mann som mistet konen sin til kreft, som har tre barn, og ingen utdannelse fordi han innvandret til Norge etter fylte 20.

Hans eldste sønn er vanskelig, over 20 år gammel, bor hjemme, og sønn nummer to sliter på skolen (grunnet familieforholdet).

Han får ikke økonomien til å strekke til, og i det siste har han begynt å gjøre mye feil på arbeidet på grunn av stess.

Han trenger HJELP, men likevel klarer jeg ikke å la være å fortelle andre at han ødela ditt, eller gjorde datt helt, helt feil.

 

Jeg er altså sterk motstander av mobbing, men bidrar likevel til mobbing av en som ligger nede.