€uropa Skrevet 4. desember 2010 Del Skrevet 4. desember 2010 (endret) Men det du sier er at alle skal tilpasse seg slik mobberen ønsker det, at alle skal tilpasse seg den ene. Det gir ingen mening. Dette er ikke prat om "alle", men om dem som blir mobbet. Jeg mener at et mobbeoffer skal tilpasse seg omgivelsene, samfunnet, livet. Mobbing er sannsynligvis ikke det siste problemet et barn i barne- eller ungdomsskolen vil støte på i livet. Derfor må han jobbe for å forbedre seg selv. Ikke for å tilpasse seg mobbing spesielt, men for å få kontroll over ting som påvirker livet hans og bli bedre rustet til å takle tunge tider. Endret 4. desember 2010 av Zarac Lenke til kommentar
Sitronsaft Skrevet 4. desember 2010 Del Skrevet 4. desember 2010 Jeg har selv mobbet og blitt mobbet. Barneskolen var jo et kapittel for seg selv, der jeg gikk var det slik at alle ble mobbet på rundgang, omtrent. På ungdomsskolen var det en gutt, den minste i klassen som hadde litt problemer med talen, som ble mobbet gjennom alle tre år. I starten var jeg med på dette. Etter en stund snudde jeg om og forsvarte gutten, så ble jeg mobbet selv. Var ingen som tok noe "hint" der, nei. Men jeg vet at det skapte et sterkt fellesskap blant mobberne da (siden jeg selv en gang var medlem av dette fellesskapet). Lenke til kommentar
Kammizez Skrevet 4. desember 2010 Del Skrevet 4. desember 2010 Men det du sier er at alle skal tilpasse seg slik mobberen ønsker det, at alle skal tilpasse seg den ene. Det gir ingen mening. hva er det du mener mobberen ønsker? Lenke til kommentar
Sitronsaft Skrevet 4. desember 2010 Del Skrevet 4. desember 2010 (endret) Slik jeg ser det er man en mober av en, to eller tre grunner: 1. Man er usikker på seg selv eller generelt redd for noe. Dette kompenserer man for ved å rakke ned på andre og dermed med makt sette andre personer under seg selv. Handler om selvhevding mer enn det handler om plagingen av andre, tror jeg. 2. Man er bare en ond drittsekk som liker å se andre ha det vondt. 3. Man følger strømmen. Viser jo en mangel på selvstendig tenkning og en usikker på seg selv, som i første punkt. Endret 4. desember 2010 av Sitronsaft Lenke til kommentar
Kammizez Skrevet 4. desember 2010 Del Skrevet 4. desember 2010 Slik jeg ser det er man en mober av en, to eller tre grunner: 1. Man er usikker på seg selv eller generelt redd for noe. Dette kompenserer man for ved å rakke ned på andre og dermed med makt sette andre personer under seg selv. Handler om selvhevding mer enn det handler om plagingen av andre, tror jeg. 2. Man er bare en ond drittsekk som liker å se andre ha det vondt. 3. Man følger strømmen. Viser jo en mangel på selvstendig tenkning og en usikker på seg selv, som i første punkt. du har jo også passiv mobbing, hvor status har en stor betydning, oftest på ungdomsskolen vil jeg tro. mobberen tenker: han er ikke kul nok for oss, han driter vi i.. Lenke til kommentar
Sitronsaft Skrevet 4. desember 2010 Del Skrevet 4. desember 2010 Om det kan kalles mobbing er jo diskuterbart, men er enig i at å bevisst ekskludere en person gang på gang fra gruppen kan kalles mobbing. Passiv mobbing/"medvirkning" til mobbing og det å ikke si ifra om mobbing tror jeg svært, svært mange er med på, både på barne- og ungdomsskolen, videregående skole, universitet og i arbeidslivet. Lenke til kommentar
Nostalgisk Skrevet 4. desember 2010 Del Skrevet 4. desember 2010 (endret) Men om det er snakk om mobbing på videregående skole/universitet eller i arbeidslivet vil kanskje "tilsnakk"/sanksjonering fungere på en annen måte. "Tilsnakk"/sanksjonering som følge av mobbing vil ikke nødvendigvis sørge for en dempende effekt, men vil heller kanskje tilspisse situasjonen. Det kan gjøre mer skade enn nytte. Dog, hvis sanskjoneringen leder til at vedkommende eksempelvis mister jobben sin, så vil jo dette være en grundig smekk over fingrene på mobberen. En påminner om hva som skjer med folk som ikke holder sine trakasserende meninger for seg selv. Mange spørsmål kan stilles angående mobbing. Der i blant; hva hvis mobberen er sjefen din? Tatt i betraktning at rettslig sanksjonering sjelden fører til domsavsigelse i saksøkers favør, vil dette by på komplikasjoner. Hva da? Skal man slutte i jobben? Det er da tilsynelatende ingenting annet å gjøre. Sjefen vil jo ikke behandle deg med mer respekt etter at retten kom frem til en frifinnelse. Forholdet hadde sannsynligvis ikke blitt bedre selv om sjefen ble dømt heller. Endret 4. desember 2010 av SLIguy Lenke til kommentar
Kammizez Skrevet 4. desember 2010 Del Skrevet 4. desember 2010 Om det kan kalles mobbing er jo diskuterbart, men er enig i at å bevisst ekskludere en person gang på gang fra gruppen kan kalles mobbing. Passiv mobbing/"medvirkning" til mobbing og det å ikke si ifra om mobbing tror jeg svært, svært mange er med på, både på barne- og ungdomsskolen, videregående skole, universitet og i arbeidslivet. ikke noe mindre alvorlig av den grunn. vet om flere som har byttet skoler kun pga. passiv mobbing.. Lenke til kommentar
Nostalgisk Skrevet 4. desember 2010 Del Skrevet 4. desember 2010 (endret) Passiv mobbing anvendes i alle aldersgrupper. Jeg vil faktisk påstå at dette er den mest utbredte og mest anvendte metoden. Endret 4. desember 2010 av SLIguy Lenke til kommentar
Nostalgisk Skrevet 4. desember 2010 Del Skrevet 4. desember 2010 (endret) *Dobbelpost* Endret 4. desember 2010 av SLIguy Lenke til kommentar
Sitronsaft Skrevet 4. desember 2010 Del Skrevet 4. desember 2010 Men om det er snakk om mobbing på videregående skole/universitet eller i arbeidslivet vil kanskje "tilsnakk"/sanksjonering fungere på en annen måte. "Tilsnakk"/sanksjonering som følge av mobbing vil ikke nødvendigvis sørge for en dempende effekt, men vil heller kanskje tilspisse situasjonen. Det kan gjøre mer skade enn nytte. Dog, hvis sanskjoneringen leder til at vedkommende eksempelvis mister jobben sin, så vil jo dette være en grundig smekk over fingrene på mobberen. En påminner om hva som skjer med folk som ikke holder sine trakasserende meninger for seg selv. Det er nettopp dette jeg mener. På barneskolen/ungdomsskolen vil foreldres/skolens deltagelse i mobbespørsmål (utover å sette regler for hva som er akseptert) ofte bare gjøre ting langt verre. Dette vet jeg godt, fordi jeg har vært der selv. Husker en gang jeg hadde det vondt etter å ha blitt fysisk mobbet av lederen i klassen, og psykisk av resten. Min mor reagerte så klart med styr og rabalder og "Dette skal noen få konsekvenser for" osv, dette gjorde plutselig situasjonen langt verre for meg, og jeg ba henne på mine knær om å ikke gjøre noe i det hele tatt. Om foreldre/skolen må gripe inn i forsvaret av en enkeltperson viser dette at personen ikke kan gjøre dette selv, og det oppfattes som et svakhetstegn fra mobberne, noe som fører til ytterligere mobbing (spesielt om noen fikk konsekvenser). Om det kan kalles mobbing er jo diskuterbart, men er enig i at å bevisst ekskludere en person gang på gang fra gruppen kan kalles mobbing. Passiv mobbing/"medvirkning" til mobbing og det å ikke si ifra om mobbing tror jeg svært, svært mange er med på, både på barne- og ungdomsskolen, videregående skole, universitet og i arbeidslivet. ikke noe mindre alvorlig av den grunn. vet om flere som har byttet skoler kun pga. passiv mobbing.. Har ikke sagt at det blir mindre alvorlig Sier bare, som SLIguy, at jeg tror denne er veldig godt utbredt. Lenke til kommentar
Szir0 Skrevet 29. desember 2010 Del Skrevet 29. desember 2010 Finnes det virkelig en virkelighetsform for utrykk som går under mobbing? Alle utrykksformer er positive da tilogmed denne planeten som jo er en form for utrykksform. Utifra min artikkel på min blogg har jeg tolket det slik at afrikaneren og asiateren er den som ærer, bare se på de store kultur og nasjon skapelsene i de nedre områdene før i tiden. Så tolker jeg det slik at huleboeren mobber, mèn fordi den originale bevisstheten til huleboeren, den vestlige, er å være asosial inne i huler så har han ikke noe forståelse for vedkommende og kan dermed ikke si noe som treffer negativt om et annet da alle krenkelsene er baserte på illusjon. Et eks: Se de største mobbingene vi har idag: "Feiten", "Svarten", "Stygga". Disse er baserte på illusjonen på at vi er kroppen som noe konkret selv når det derimot er noe som forandrer seg hele tiden og man kan aldri kalle et selv for forandrende, det er noe konkret, håndfast. Når et mennesket har utrykkt seg f.eks i en smart setting ved å si at den er smart og liker å tenke på filosofi blabla og får en krenkelse tilbake om det den utrykte så kan ikke det heller kalles selv fordi det er blitt utrykt, det er blitt gitt ut fra selvet, istedenfor å opprettholdt inne - et eks. er en mester som sa at når man kjeder seg med sitt selv så prøver man å fjerne kjedsomheten ved å finne folk å snakke med - er på samme måte. Les mer om dette med mobbingens illusjon ved å lese en artikkel om de motsatte skapningene av ulvene som ærer (se: "aooOOoOo!" = WOW!!") her: http://www.holkapolka.com/spokelser.htm Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå