Fordeling av barna etter forholdsbrudd....

[Gjest KatrineMarie]

Hei, jeg har vært igjennom et forholdsbrudd. Og vi har tenkt å dele på omsorgen av våre 2 barn. Folk sier jeg er dum, som ikke prøver å ta hele omsorgen, siden jeg er mora. En mor deler ikke på omsorgen til sine barn, hun tar hele, sier min familie og venner. Hva tenker dere om dette?

Jeg synes det er mest riktig å ha delt omsorg, med hensyn til mine jobbvakter, og at vi kan avløse hveandre og gjøre det beste ut av det. Barnas alder er 10 og 14 år.

Hvilke meninger har dere til dette?

[nomore]

Ikke fokuser på hva du har rett til eller krav på. Hva er best for barna? De har levd hele sitt liv(antar eg) med to foreldre, og plutselig, pga de voksne, skal de ikke lenger se den ene av de mer en et par dager innimellom? Barn er tilpassningsdyktige og har samtidig godt av regelmessig kontakt med begge foreldrene(på et generelt nivå).

 

Om en av dere ikke er i stand til å ha 50% av omsorgen så er det noe som må tas med i vurderingen. Men ut over det mener eg at man skal strekke seg så langt det er mulig for å klare 50%. Å være en del av hverdagen til barna er et privilegie eg ikke ville vært foruten. Hilsen en 50% pappa

 

obs: Ikke snakk negativt om den andre forelderen, hverken fremfor barna, til andre familiemedlemmer eller til andre i omgangskretsen. Selv om man tror at barna ikke hører det, så plukker de opp mye rart. Om man absolutt må prate negativt om den andre forelderen så gjør det under streng konfidensialitet med noen du stoler på.

[Gjest KatrineMarie]

Mener at det bør være halv omsorg på begge foreldrene, når man har barn sammen. Ihvertfall hvis begge egner seg til å ha omsorgen. Begge er jo like glad i barna, og vil det beste for dem. Vi har tenkt å prøve å samarbeide så godt vi kan, og prøve å få til beste ordninger for både barna og oss.

 

Mange damer er opptatt av at de vil ha stønader og rettigheter, hvis de har omsorgen for barna. Men vi har kommet frem til at vi skal hjelpe hveandre så godt vi kan, og ha våre ordninger oss i mellom om hvordan vi gjør det. Synes det er galt å ta fra han ungene på heltid, siden han er like glad i dem som jeg er.

[nomore]

Det er den rette innstillingen. Dere er begge glade i barna, og barna er glade i dere begge.

 

Men vær også åpen for andre alternativer en 50/50. Da vi separerte oss så ble vi enige om 50/50. Men i ettertid har vi justert dette fortløpende, hvor eg har hatt dattera vår mer enn 50% i perioder, og i perioder hvor eg har hatt henne mindre enn 50%. Alt etter hva som passer i forhold til jobb, aktiviteter osv.

 

Pr i dag så er det vel mer 56/44 hvor eg har henne 44% av tiden mens moren har 56%. Det passer nå godt mtp jobbene våres og leksearbeid på skolen.

[Gjest KatrineMarie]

Ja, smart å gjøre de beste løsninger i forhold til skole/ jobb, livssituasjoner osv.

Jeg og han har tenkt å tilpasse oss etter min jobb- hans jobb, og alt som er best for barna og oss.

 

Ca 50 prosent ordning på begge er mest rettferdig og riktig, litt mindre og litt mer, alt etter hva som passer seg sånn. Høres ut som om dere har løst det greit sånn sett.

[lolmaster_flash]

50/50 med fleksibilitet er det optimale. Jeg og eksen har det, og siden en uke er lenge for små barn, legger vi inn en felles middag i uka. Alt annet enn 50/50 dersom man har mulighet til det, er hensynsløst.

[Lekr]

Det ville vært helt på trynet å skulle kreve "hele omsorgen" hvis det ikke er helt spesielle grunner som tilsier at det er det beste. Som oftest gjør man det av egoisme, ikke fordi det er det beste for barna.

 

Din familie og dine venner burde ha veldig gode grunner for å mene at du skal kreve all omsorg.