Beregning av tid like etter Big Bang?

[KoKo_]

Hei!

 

Jeg så et program på Discovery/National Geographic om universet og hvordan det utvikler seg fra The Big Bang og fremover.

 

Det jeg lurer på er hvordan de tenker tid når de sier at "det og det" hendte etter 1 sekund, og etter 1 minutt så skjedde "det og det".

 

Etter hva jeg har forstått så står tiden bortimot stille i svarte hull pga all massen. Vil regne med at det var "en del" masse i starten, da må tiden ha gått ganske så sakte i starten?

 

Og konsentrasjonen av masse vil vel etter hvert også være inhomogen, hvor i universet er "referansetiden" før det begynte å bli tomrom? Mener å huske det tok 380 000 år (med forbehold) før universet ble gjennomsiktig.

 

 

Er det et tenkt referansepunkt utenfor universet som disse tidene er beregnet ut fra?

[SeaLion]

Hmm, et veldig interessant spørsmål. Jeg må få med meg svaret.

 

Her er forresten en tidsoversikt for Det store smellet og tiden etterpå:

 

Klikk på bildet for en lesbar tabell.

[Ayb]

Tiden får jo ikke gått sakte. Det er relativt. Om de sier det tok et sekund, så tok det et sekund. Det var ikke noen "utenfor" big bang som kunne stå og se på at det tok lang tid relativt til dem.

Ikke at jeg tror helt på noen av disse teoriene deres om tid.

 

Tar forbehold om at ingenting av det jeg skrev nå gir noen som helst mening.

Endret 25. oktober 2010 av Ayb

[KoKo_]

Tiden får jo ikke gått sakte. Det er relativt. Om de sier det tok et sekund, så tok det et sekund. Det var ikke noen "utenfor" big bang som kunne stå og se på at det tok lang tid relativt til dem.

Ikke at jeg tror helt på noen av disse teoriene deres om tid.

 

Tar forbehold om at ingenting av det jeg skrev nå gir noen som helst mening.

 

Er ikke helt sikker på om du skjønte problemstillingen min.

 

Du bare forteller at et sekund er et sekund uansett, men jeg lurer på hvordan de kan beregne et sekund ut fra en såppass kaotisk situasjon av masse, når tiden påvirkes direkte av gravitasjon.

 

 

 

 

edit: Fjernet ønsker om kun utdannde på feltet

Endret 25. oktober 2010 av KoKo_

[Isbilen]

Discovery og National Geographic må forenkle. Det er ikke sikkert de tidsangivelsene har forankring i tung teori, men noe må de liksom gi oss for å virke troverdige. Her er enda litt logikk fra min utrente hjerne:

 

Alt er relativt, og tid er forhold mellom hendelser, altså minst to. Hvis det er slik at alt var ett før det store smellet, ville det ikke være noen forhold for tiden å utspille seg i. Når hendelse nummer to etter Big Bang inntreffer, har vi det vi kaller tid: et mål på hendelsløysa innimellom.

 

Tid er først og fremst en måte vi opplever verden på, men i senere tid har man definert tidsenheter som x antall svingninger i et eller annet atom. Da har vi jo noe å gå etter, og hvis dette atomet grunnet overlysfart eller andre finurligheter fra fysikken fikk endret sin evne til å svinge, ville dette muligens foregå i et 1:1 forhold til det vi kaller tid. Da kan man kanskje regne seg frem til hvor lange disse periodene ville oppleves for oss.

[KoKo_]

Ikke dumt forslag det der! Selv om det ikke var noen atomer i starten av tidsregningen. Men mulig det er mulig å tenke seg svingninger på det som fantes av "stoff" i starten?

[Naranek]

Tidsangivelser gjelder vanligvis en som sitter "midt oppe i situasjonen", i dette tilfellet inne i universet. Hvis de gjelder en ekstern observatør må man spesifisere veldig nøyaktig hvilke forhold som gjelder denne observatøren i forhold til det som observeres, hvis ikke blir tidsangivelsene meningsløse.

 

Når det gjelder atomklokker så bruker de bare svingningene til et atom fordi de er ekstremt stabile. Hvis de ikke var det ville det være som en klokke som noen ganger går for fort og noen ganger for seint. Tiden vil gå like fort for en intern observatør selv om klokken går feil.

[SeaLion]

Tid er først og fremst en måte vi opplever verden på, men i senere tid har man definert tidsenheter som x antall svingninger i et eller annet atom. Da har vi jo noe å gå etter, og hvis dette atomet grunnet overlysfart eller andre finurligheter fra fysikken fikk endret sin evne til å svinge, ville dette muligens foregå i et 1:1 forhold til det vi kaller tid. Da kan man kanskje regne seg frem til hvor lange disse periodene ville oppleves for oss.

Nei, tid er ikke bare en måte vi opplever verden på, tid eksisterer uavhengig av oss. Rommet og tiden er uløselig knyttet sammen, i det som kalles romtid.

 

Romtiden krummes i gravitasjonsfelt, i praksis betyr dette at både rommet og tiden endres. Tiden går langsommere der romtiden er krummet, dess kraftigere gravitasjonsfelt dess sterkere romtidskrumming og dess langsommere går tiden i dette området. Og det er altså ikke bare klokker som går tregere, men alle prosesser bremses like mye, inkludert svingningene i atomene og molekylene, hastigheten for kjemiske prosesser og vår oppfattelse av tiden. Selv atomklokker vil altså gå saktere i gravitasjonfelt, og vi eldes langsommere, uten at vi oppfatter det eller merker det.

 

Det er altså ikke mulig å måle det at tiden går saktere i et område der romtiden er krummet, det finnes ingen "universale referansefrekvenser" å sjekke lokaltiden mot. Den eneste måten å kunne måle at vi selv befinner oss i et område med sterkere eller svakere romtidskrumming er å sende ut en romsonde med et atomur ombord. Da vil vi kunne måle at atomuret ombord på sonden går litt fortere enn tilsvarende atomur nede på bakken. I en høyde av 20.000 km over Jordas overflate vil man da kunne måle at atomur der går ca 45 µs fortere per døgn enn et tilsvarende atomur nede på bakken. I GPS-systemet har man faktisk måttet utstyre satelittene med atomur som gikk litt for sakte før oppskytning, og som derfor går noenlunde synkront når satelittene er plassert i rett bane.

[Ayb]

Skjønner ikke hvordan forskerne kan bruke det at atomklokkene går saktere som bevis på at tiden også gjør det. Trenger ikke ha noe med tid å gjøre at ting beveger seg saktere (kjemiske reaksjoner etc). Selv om man ikke klarer å løpe fort i sirup betyr ikke det at tiden går tregere. Kanskje gravitasjon fungerer på samme måte som sirup.

 

(nå blir jeg sikkert satt på plass av noen som har peiling på det her, men spør nå for det )

[Isbilen]

Jeg sa ikke at det bare var det? Vi hadde vel ikke kalt det "romtid" hvis vi ikke hadde en forventning om noe tids-aktig. Tilværelsen er full av årsaksforhold, ting som følger hverandre med intervaller. Å betrakte disse gir oss en opplevelse av tid. Det jeg prøvde å si var at trådstarters opplevelse av tid ikke enkelt lar seg overføre til sånne ekstreme situasjoner hvis målet er å sammenligne.

Endret 29. oktober 2010 av Isbilen

[Ayb]

Ja, jeg snakket jo ikke bare til ditt innlegg da. Men det du sier er jo det jeg sier, at tid er noe man opplever fordi det skjer endringer.

Altså vil sirupeffekt føre til at "tiden" går saktere.

[Isbilen]

Det var egentlig ikke deg jeg svarte til, tiden spilte oss et puss.

[Ayb]

Aha, greit