Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

er jeg kald?


Gjest gutt23

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

når jeg tenker over det har jeg følt noe form for enten empati eller sympati for noen andre. det har heller aldri vært sånn. jeg anter jeg fant det ut da bilulykken inntraff

 

Bullshit!

 

Du klarer bare ikke se det. Av samme grunn som det er vanskelig å forestille seg som frisk, når man er sengeliggende og syk. Å forestille seg å se, om man er blind. osv.

Det er ganske åpenbart at du låser følelsene dine inne.

Gjestepostere som vet alt burde i beste fall ignoreres.

 

Folk som ikke føler empati kalles vel psykopater, og det oppstår ofte av en traumatisk barndom (Vold, overgrepp osv)

 

Google krangler med meg atm, men her er en liste på svensk over ting som ofte kjennetegner psykopater, for hver som er riktig får du 2 poeng, for hver som kan stemme får du 1 poeng, og for hver som ikke stemmer får du 0 poeng.

Over 30 er sterke tegn på psykopati.

 

Det er ikke så enkelt som at en slik liste kan diagnosere en person, men det kan jo være en pekepinn, og om du får 30 poeng og psykologen din ikke har klart å gi deg noen diagnose eller hjelp på et år så anbefaler jeg deg å skifte psykolog.

 

Psykologi er et vanskelig emne, og det kan derfor være vanskelig å finne en virkelig god psykolog.

 

Her er uansett listen:

 

1. Munvig och charmig

2. Ständigt behov av spänning och nya impulser

3. Bristande ansvar för egna handlingar

4. Mytomani, ljuger lätt och trovärdigt

5. Svekfull och manipulativ

6. Egocentrisk och grandios

7. Saknar helt ånger och skuldkänslor

8. Empatistörning (dålig inlevelseförmåga)

9. Parasiterande livsstil/lever genom andra

10. Bristande kontroll över beteendet, lättväckt aggressivitet

11. Promiskuöst och egoistiskt sexualliv

12. Tidiga beteendeproblem (före tolv års ålder)

13. Kortsiktigt agerande, bristande långsiktig planering

14. Impulsivitet

15. Flackt känsloliv

16. Frekventa äktenskap och samboförhållanden

17. Ansvarslöst föräldraskap

18. Ungdomskriminalitet (före 15 års ålder)

19. Nya kriminella handlingar under permission

20. Flera typer av lagbrott bland de följande tio: inbrott, rån, narkotika, olaga frihetsberövande, mord eller mordförsök, olaga vapeninnehav, sexualbrott, grov oaktsamhet, bedrägeri, rymning från fångvårdsanstalt.

Lenke til kommentar

For å gjøre mange historier korte: Et halvt år siden døde foreldrene mine i en bilulykke. Tre besteforeldre har vært borte lenge og den siste døde nå nylig, mens jeg så på. Problemet er, jeg kjente ingenting, ingen følelser, bare et tomt rom. Jeg har aldri vært kjent for å være den som gråter, men det har aldri kommet av følelser. Både jeg, min mor, og min far var enebarn, så jeg er den siste i slekte som står alene. Så jeg tenker: Hva skal jeg gjøre? skal jeg bruke "kaldheten" min til en fordel?

 

Ikke bare det, men for en stund siden dro jeg og en kompis til et strøk i Oslo, og etter mye dritt og masse ting som skjedde, hadde jeg en magnum opp i ansiktet. Nok igjen, jeg brydde meg ikke. Jeg er ikke redd for å dø. Det endte med at jeg, i selvforsvar, tok våpenet hans, slo han i bakken og så vart det jeg som sto der med revolveren peket mot han. Han lå hjelpesløs på bakken. Så sa han at han hadde kjæreste og mange som han hadde kjært, litt som på en film. Og vet du hva? jeg tenkte ikke, brydde meg ikke, bare at jeg gjorde ting som jeg ville og at jeg var drittlei sånne klyser som han. Og jeg trykket avtrekkeren. Et lite klikk kunne høres og det var åpenbart den ikke var ladd. Noe han ikke var fullt klar over selv. Så, jeg hadde skutt han. Drept et uskyldig menneske.

 

Jeg vet ikke hvorfor jeg poster dette på dette temaet, dvs. om det er riktig tema, men uansett.

 

Nei, jeg har ikke innestengte følelser. Jeg har gått utallige ganger til psykolog uten noe svar. Så jeg antar jeg bare er blitt til den kalde jævelen du ikke vil tråkke på tærne, fordi jeg gjør ting som jeg vil, når jeg vil og hvordan jeg vil. Jeg bryr meg ikke om hvem og hvorfor. Det som skjer etterpå er også samme ****. Jeg gjør ting som passer meg, til mine fordeler, uten å tenkte på andre. Psykisk eller fysisk.

 

Jeg bryr meg ikke lenger

Noe av det mest harry jeg har lest, skamme seg burde du!!

Lenke til kommentar

Neppe kald, "kun" et...

 

troll_2.jpg

 

Man kan godt mene at man kaster bort tiden på å snakke med trådstarter, og for alt jeg vet kan han godt være et troll. Men jeg lar som regel tvilen komme mine meddebattanter til gode, og jeg føler uansett ikke at tiden min er bortkastet. Jeg snakker heller med et troll for mye, om jeg i det lange løp kan gjøre noe godt for dem som faktisk trenger å lufte alvorlige tanker på forumet. Jeg vet ikke om trådstarter er et troll, men jeg tar heller sjansen på at han er ærlig om det han skriver. :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Man kan godt mene at man kaster bort tiden på å snakke med trådstarter, og for alt jeg vet kan han godt være et troll. Men jeg lar som regel tvilen komme mine meddebattanter til gode, og jeg føler uansett ikke at tiden min er bortkastet. Jeg snakker heller med et troll for mye, om jeg i det lange løp kan gjøre noe godt for dem som faktisk trenger å lufte alvorlige tanker på forumet. Jeg vet ikke om trådstarter er et troll, men jeg tar heller sjansen på at han er ærlig om det han skriver. :)

Om ikke annet så vil svarene bli stående, slik at de som faktisk har det slik kan søke det opp og finne svar.

Lenke til kommentar

Jo, det er ganske normalt. Du er i en sjokktilstand.

Det kan hende du ikke vil føle noe på flere måneder. Folk kan gå over et år uten å felle en tåre.

Jeg anbefaler deg å søke etter hjelp. Gjerne en psykolog.

 

sa det i TS innlegget. har vært hos psykologen over 40ganger. og det er over et år siden jeg mistet foreldrene mine.

 

I TS står det 6 måneder.

 

Og hva forventer du egentlig av psykologtimer? I ditt tilfelle, er han der for at du skal ha noen å prate med. Sorg, og andre følelser, vil komme når kroppen din er klar.

Lenke til kommentar

sa det i TS innlegget. har vært hos psykologen over 40ganger. og det er over et år siden jeg mistet foreldrene mine.

 

Men hva ønsker i livet ditt? Ønsker du å leve et "normalt" liv hvis det går an, eller ønsker du å bli en leiemorder? Eller er det det samme hva som skjer, fordi du ikke har følelser? Hvis du lukker øynene og forsøker å forestille deg ditt "idealliv", hva ser du da? :)

 

hvordan skal det i hele tatt gå ann å leve normalt? jeg mener. jeg har ingen familie, bare fire gode venner uten noe mer enn det. jeg har aldri vært forelsket i noen, likt noen eller no lignende. derfor skal det mye til for å ha kjæreste. dermed heller ingen barn.

 

så isteden for å leve et helt vanlig liv som jeg kunne gjort uansett, vil jeg heller gjøre noe særegent, som du nevnte: leiemorder. jeg mener, er ikke jeg omtrendt født til det? jeg er ihvertfall mer kvalifisert enn dere, antar jeg. jeg mener, jeg føler ingen form for empati eller sympati. jeg er ikke redd for å dø og jeg bryr meg ikke så mye hva som skjer med meg, enten det blir fengsel eller tortur. jeg lærte krav magha 4 år siden og har skutt en del med faren min på jakt, og på skytebane. kanskje ikke leiemorder, men slå seg til et spesial-styrke program er jo mulig. FSK f.eks

Lenke til kommentar

Militæret er lovligere metode for å drepe andre om det er det du ønsker.

 

hvis jeg bare ville drepe mennesker, kunne jeg bare ha begynt å drepe folk med kniv. som leiemorder kan du bli mer kjent i verden enn som soldat.

Lenke til kommentar

Jo, det er ganske normalt. Du er i en sjokktilstand.

Det kan hende du ikke vil føle noe på flere måneder. Folk kan gå over et år uten å felle en tåre.

Jeg anbefaler deg å søke etter hjelp. Gjerne en psykolog.

 

sa det i TS innlegget. har vært hos psykologen over 40ganger. og det er over et år siden jeg mistet foreldrene mine.

 

I TS står det 6 måneder.

 

Og hva forventer du egentlig av psykologtimer? I ditt tilfelle, er han der for at du skal ha noen å prate med. Sorg, og andre følelser, vil komme når kroppen din er klar.

 

uansett, hva skulle det ha med å gjøre at jeg skøt et fyr med kaldt blod. noe jeg ikke gjorde grunnet den var uladd, men alikevel.

Lenke til kommentar

Militæret er lovligere metode for å drepe andre om det er det du ønsker.

 

hvis jeg bare ville drepe mennesker, kunne jeg bare ha begynt å drepe folk med kniv. som leiemorder kan du bli mer kjent i verden enn som soldat.

Det avhenger i høyeste grad av hvor flink du er.

Lenke til kommentar

Ja, bli en kul hitman! Som Leon :)

Men helt seriøst, det høres som at du enten trenger å bli med i militæret eller noe sånt, eller gjøre noe skikkelig drastisk. Som å reise til Brazil og hjelpe gatebarn. Får du ikke empati av det så vet ikke jeg. Gjøre noe skikkelig drastisk som gjør du forandrer deg på måter du ikke hadde trodd. Kanskje møter du noen interessante mennesker også :) Det er jo det livet er for, møte interessante folk, gjøre ting som gjør deg glad, kjærlighet og barn. Det høres ihvertfall ut som at du må ut av det du er i nå. Snakker du om dette til kompisene dine?

Lenke til kommentar

Militæret er lovligere metode for å drepe andre om det er det du ønsker.

 

Om han er så slem som han skal ha det til tar det vel ikke lang tid før det blir ett teamkill eller to? Om han gjør alt som er til fordel for seg selv? Miltæret er vel heller for folk som faktisk har empati og vil hjelpe andre. Det er nok mer å få oppgaven gjort enn å få bra K/D ratio der.

Lenke til kommentar

Militæret er lovligere metode for å drepe andre om det er det du ønsker.

 

hvis jeg bare ville drepe mennesker, kunne jeg bare ha begynt å drepe folk med kniv. som leiemorder kan du bli mer kjent i verden enn som soldat.

Det avhenger i høyeste grad av hvor flink du er.

 

selvfølgelig. men det skal ikke så mye til. et falskt pass, et våpen, diskresjon og litt IQ er alt du trenger. noe som ikke er altfor vanskelig å skaffe i statene

Lenke til kommentar

Militæret er lovligere metode for å drepe andre om det er det du ønsker.

 

Om han er så slem som han skal ha det til tar det vel ikke lang tid før det blir ett teamkill eller to? Om han gjør alt som er til fordel for seg selv? Miltæret er vel heller for folk som faktisk har empati og vil hjelpe andre. Det er nok mer å få oppgaven gjort enn å få bra K/D ratio der.

 

jeg dreper ikke andre med mindre de virkelig er en rævsmerte. og jeg har aldri likt mangfoldets måte i krig. jeg jobber alene. sånn har det alltid vært

Lenke til kommentar

Militæret er lovligere metode for å drepe andre om det er det du ønsker.

 

hvis jeg bare ville drepe mennesker, kunne jeg bare ha begynt å drepe folk med kniv. som leiemorder kan du bli mer kjent i verden enn som soldat.

Det avhenger i høyeste grad av hvor flink du er.

 

selvfølgelig. men det skal ikke så mye til. et falskt pass, et våpen, diskresjon og litt IQ er alt du trenger. noe som ikke er altfor vanskelig å skaffe i statene

 

 

Tror ikke du helt vet hva du snakker om nå, å få tak i ett falsk pass i USA er ikke bare å gå ned på nærmeste gatehjørne må du tro, man må ha kontakter, du tror vel virkelig ikke du bare kan gå rett bort til noen som lager falske pass og spørre om du kan få kjøpe uten å få en omgang med juling å bli spurt ut om du er spaner eller politi?

 

Når det gjelder Våpen så er det forsåvidt det samme, aldri om du som Norsk statsborger kan sprade inn i en butikk å kjøpe ett våpen, i tilegg må du ha lisens på det.

 

Å spørre en gjeng om å skaffe våpen er heller ikke bare bare må du tro.

 

 

Da hjelper det ikke om du har 210 i IQ.

Lenke til kommentar

Militæret er lovligere metode for å drepe andre om det er det du ønsker.

 

hvis jeg bare ville drepe mennesker, kunne jeg bare ha begynt å drepe folk med kniv. som leiemorder kan du bli mer kjent i verden enn som soldat.

Det avhenger i høyeste grad av hvor flink du er.

 

selvfølgelig. men det skal ikke så mye til. et falskt pass, et våpen, diskresjon og litt IQ er alt du trenger. noe som ikke er altfor vanskelig å skaffe i statene

 

 

Tror ikke du helt vet hva du snakker om nå, å få tak i ett falsk pass i USA er ikke bare å gå ned på nærmeste gatehjørne må du tro, man må ha kontakter, du tror vel virkelig ikke du bare kan gå rett bort til noen som lager falske pass og spørre om du kan få kjøpe uten å få en omgang med juling å bli spurt ut om du er spaner eller politi?

 

Når det gjelder Våpen så er det forsåvidt det samme, aldri om du som Norsk statsborger kan sprade inn i en butikk å kjøpe ett våpen, i tilegg må du ha lisens på det.

 

Å spørre en gjeng om å skaffe våpen er heller ikke bare bare må du tro.

 

 

Da hjelper det ikke om du har 210 i IQ.

 

både passet og det potensielle skytevåpen kan man finne på puber og klubber med dårlige folk som omgås der.(kjøpe av dem eller kontakter) et slumt strøk er ganske bra. våpenet kan du også skaffe ved å finne en uteligger eller en annen stakkar og gi han godt betalt for å kjøpe et for deg. og jeg har faktisk et våpen. en remington 700 med lyddemper. men jeg får nok ikke den med over til usa nei

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...