bibelen om sexualitet

[Tobben70]

i skapet!

 

Tro hva enn du vil, kunne ikke brydd meg mindre. DU ER KRISTEN. Hvorfor kan du ikke akseptere det? Du tror på Gud, OK, men du dropper reglene. Virker som du likesågodt kunne vært muslim. (Siden du ikke støtter reglene, mao støtter du da ikke muslimenes livssyn, så ikke sleng det på meg nå).

jeg er i det minste ærlig med at jeg plukker fra bibelen.fordi jeg ønsker å være et ok menneske.

Skulle jeg følgt "reglene"dine som for meg er helt barbariske for å kalle meg kristen-hadde jeg gått å hengt meg-da di er umulig å leve etter og jeg er utstyrt med samvittighet-og samvittigheten min forteller meg at overgrep er galt og roten til alt vondt ,men frivillig sex mellom to voksne er helt ok-det plager meg ikke det minste.Jeg driter faktisk i hva folk måtte finne på sexuelt sett så lenge det ikke dreier seg om overgrep.

Sarah du virker mye mer reflektert og fornuftig enn Lars, men jeg må likevel spørre:

Hvordan kan du plukke ut visse deler av biblen som du vil følge, og visse deler som du forkaster?

Alt skal jo være guds ord. Setter du deg over guds ord?

 

Jeg mener at dersom du skal være kristen må du følge bibelen, og stole på alt somm står der.

Hadde alle kristen gjort det ville vi blitt kvitt kristendommen mye fortere. Da hadde allle sett hvor hinsides virkligheten det er, og skjønt at dette er gammel overtro som vi er vokst fra for lenge siden.

 

Man kan ikke velge og vrak av det som står i bibelen. Enten må man tro på alt, eller forkaste hele dritten.

[Sarah78]

i skapet!

 

Tro hva enn du vil, kunne ikke brydd meg mindre. DU ER KRISTEN. Hvorfor kan du ikke akseptere det? Du tror på Gud, OK, men du dropper reglene. Virker som du likesågodt kunne vært muslim. (Siden du ikke støtter reglene, mao støtter du da ikke muslimenes livssyn, så ikke sleng det på meg nå).

jeg er i det minste ærlig med at jeg plukker fra bibelen.fordi jeg ønsker å være et ok menneske.

Skulle jeg følgt "reglene"dine som for meg er helt barbariske for å kalle meg kristen-hadde jeg gått å hengt meg-da di er umulig å leve etter og jeg er utstyrt med samvittighet-og samvittigheten min forteller meg at overgrep er galt og roten til alt vondt ,men frivillig sex mellom to voksne er helt ok-det plager meg ikke det minste.Jeg driter faktisk i hva folk måtte finne på sexuelt sett så lenge det ikke dreier seg om overgrep.

Sarah du virker mye mer reflektert og fornuftig enn Lars, men jeg må likevel spørre:

Hvordan kan du plukke ut visse deler av biblen som du vil følge, og visse deler som du forkaster?

Alt skal jo være guds ord. Setter du deg over guds ord?

 

Jeg mener at dersom du skal være kristen må du følge bibelen, og stole på alt somm står der.

Hadde alle kristen gjort det ville vi blitt kvitt kristendommen mye fortere. Da hadde allle sett hvor hinsides virkligheten det er, og skjønt at dette er gammel overtro som vi er vokst fra for lenge siden.

 

Man kan ikke velge og vrak av det som står i bibelen. Enten må man tro på alt, eller forkaste hele dritten.

Det er ikke bibelen jeg tror på det er en høyere makt-jeg bruker bibelen fordi jeg tilfeldigvis er født å oppvokst i en kristen familie

Jeg hadde ikke trengt å kalle meg kristen-men når jeg er døpt og komfirmert-og tror på gud-da er dette det nermeste religion jeg kommer.

[Tobben70]

 

Det er ikke bibelen jeg tror på det er en høyere makt-jeg bruker bibelen fordi jeg tilfeldigvis er født å oppvokst i en kristen familie

Jeg hadde ikke trengt å kalle meg kristen-men når jeg er døpt og komfirmert-og tror på gud-da er dette det nermeste religion jeg kommer.

Men du tror på himmel og helvete?

Og at det kommer en dommedag?

Evig liv?

 

Hvis ikke du tror bibelen er guds ord, hvorfor kalle seg kristen?

Og hvorfor tror du på en høyere makt? Har du opplevd noe som tyder på det?

[Myagos]

 

Det er ikke bibelen jeg tror på det er en høyere makt-jeg bruker bibelen fordi jeg tilfeldigvis er født å oppvokst i en kristen familie

Jeg hadde ikke trengt å kalle meg kristen-men når jeg er døpt og komfirmert-og tror på gud-da er dette det nermeste religion jeg kommer.

Men du tror på himmel og helvete?

Og at det kommer en dommedag?

Evig liv?

 

Hvis ikke du tror bibelen er guds ord, hvorfor kalle seg kristen?

Og hvorfor tror du på en høyere makt? Har du opplevd noe som tyder på det?

 

Jeg ser på Sarah som en typisk norsk glad-kristen. Driter i innholdet og velger å følge sin moralske overbevisning, men velger likevel å kalle seg selv for kristen pga familie og tradisjon.

[Sarah78]

 

Det er ikke bibelen jeg tror på det er en høyere makt-jeg bruker bibelen fordi jeg tilfeldigvis er født å oppvokst i en kristen familie

Jeg hadde ikke trengt å kalle meg kristen-men når jeg er døpt og komfirmert-og tror på gud-da er dette det nermeste religion jeg kommer.

Men du tror på himmel og helvete?

Og at det kommer en dommedag?

Evig liv?

 

Hvis ikke du tror bibelen er guds ord, hvorfor kalle seg kristen?

Og hvorfor tror du på en høyere makt? Har du opplevd noe som tyder på det?

Du er off topic ,men jeg svarer.

Jeg trorpå et liv etter døden.thas it-noe mer har jeg ikke behov for å forholde meg til .

Dette er noe jeg gjør fordi jeg har behov for å tro på en høyere makt!

Hvorfor har jeg det?

Aner ikke.

Faren min er ateis og mora mi er kristen-broren min er ateist og søstra mi er kristen.

Endret 26. oktober 2010 av Sarah78

[Myagos]

 

Det er ikke bibelen jeg tror på det er en høyere makt-jeg bruker bibelen fordi jeg tilfeldigvis er født å oppvokst i en kristen familie

Jeg hadde ikke trengt å kalle meg kristen-men når jeg er døpt og komfirmert-og tror på gud-da er dette det nermeste religion jeg kommer.

Men du tror på himmel og helvete?

Og at det kommer en dommedag?

Evig liv?

 

Hvis ikke du tror bibelen er guds ord, hvorfor kalle seg kristen?

Og hvorfor tror du på en høyere makt? Har du opplevd noe som tyder på det?

Du er off topic ,men jeg svarer.

Jeg trorpå et liv etter døden.thas it-noe mer har jeg ikke behov for å forholde meg til .

Dette er noe jeg gjør fordi jeg har behov for å tro på en høyere makt!

Hvorfar har jeg det?

Aner ikke.

Faren min er ateis og mora mi er kristen-broren min er ateist og søstra mi er kristen.

 

 

Men her kommer spørsmålet. Hvis du tror på det kristne helveteskonseptet og at alle som ikke tror på jesus/gud havner der, så betyr det at både faren og brodern er fortapt. Kunne du være lykkelig i ditt etterliv/himmelen viten om at flere i familien din brenner og lider samtidig?

[Sarah78]

 

Det er ikke bibelen jeg tror på det er en høyere makt-jeg bruker bibelen fordi jeg tilfeldigvis er født å oppvokst i en kristen familie

Jeg hadde ikke trengt å kalle meg kristen-men når jeg er døpt og komfirmert-og tror på gud-da er dette det nermeste religion jeg kommer.

Men du tror på himmel og helvete?

Og at det kommer en dommedag?

Evig liv?

 

Hvis ikke du tror bibelen er guds ord, hvorfor kalle seg kristen?

Og hvorfor tror du på en høyere makt? Har du opplevd noe som tyder på det?

Du er off topic ,men jeg svarer.

Jeg trorpå et liv etter døden.thas it-noe mer har jeg ikke behov for å forholde meg til .

Dette er noe jeg gjør fordi jeg har behov for å tro på en høyere makt!

Hvorfar har jeg det?

Aner ikke.

Faren min er ateis og mora mi er kristen-broren min er ateist og søstra mi er kristen.

 

 

Men her kommer spørsmålet. Hvis du tror på det kristne helveteskonseptet og at alle som ikke tror på jesus/gud havner der, så betyr det at både faren og brodern er fortapt. Kunne du være lykkelig i ditt etterliv/himmelen viten om at flere i familien din brenner og lider samtidig?

Hehe-jeg er nok ikke overbevist om det kristne helveteskonseptet,hadde jeg vert overbevist hadde jeg vert livredd for å dø. Men jeg har sjelden vert redd døden-jeg ønsker å leve lengst mulig for jeg er glad i livet mitt,men er ikke redd for døden heller.

[Tobben70]

 

Hehe-jeg er nok ikke overbevist om det kristne helveteskonseptet,hadde jeg vert overbevist hadde jeg vert livredd for å dø. Men jeg har sjelden vert redd døden-jeg ønsker å leve lengst mulig for jeg er glad i livet mitt,men er ikke redd for døden heller.

Ja, nå er vi helt off topic :-)

Men hvilket liv etter døden tror du på? Eller skal jeg heller si håper?

Jeg håper også at det er noe mer etter døden, men har innsett at det ikke er det.

Og jeg ville uansett ikke håpet på et evig liv....det er veldig lenge

[Sarah78]

 

Hehe-jeg er nok ikke overbevist om det kristne helveteskonseptet,hadde jeg vert overbevist hadde jeg vert livredd for å dø. Men jeg har sjelden vert redd døden-jeg ønsker å leve lengst mulig for jeg er glad i livet mitt,men er ikke redd for døden heller.

Ja, nå er vi helt off topic :-)

Men hvilket liv etter døden tror du på? Eller skal jeg heller si håper?

Jeg håper også at det er noe mer etter døden, men har innsett at det ikke er det.

Og jeg ville uansett ikke håpet på et evig liv....det er veldig lenge

Vanskelig å forklare-men regner med at dette er et "liv" vi blir lei av.

Kansje det bunner i buddismens lære-jo snillere du er i dette livet jo bedre forutsetninger for å få et enda bedre liv får du i neste og omvendt?

jeg regner reinkarnasjon som et alternativ.

Endret 26. oktober 2010 av Sarah78

[RWS]

jeg regner reinkarnasjon som et alternativ.

Dette er way offtopic også, men jeg bare må kommentere rekarnasjon, for det fordrer at det er en hel haug med "sjeler" som svever rundt et sted og venter på en kropp å komme inn i. For ca 90 000 år siden var mennesker nesten utryddet, vi vet dette pgs DNA spor av vi var noe slikt som 10 til 20 000 i antall mens vi i dag er 6 milliarder... Det er en stund å vente for de sjelene det, siden vi hele tiden siden da har blitt flere... Syntes rekarnasjon detter stendød til marken når en tenker sånn på det... Med mindre du drar det litt videre da og påstår at du kan rekaraseres som et gress strå, tre eller noe slikt mens vi "venter" liksom...

Endret 26. oktober 2010 av RWS

[Tobben70]

 

Hehe-jeg er nok ikke overbevist om det kristne helveteskonseptet,hadde jeg vert overbevist hadde jeg vert livredd for å dø. Men jeg har sjelden vert redd døden-jeg ønsker å leve lengst mulig for jeg er glad i livet mitt,men er ikke redd for døden heller.

Ja, nå er vi helt off topic :-)

Men hvilket liv etter døden tror du på? Eller skal jeg heller si håper?

Jeg håper også at det er noe mer etter døden, men har innsett at det ikke er det.

Og jeg ville uansett ikke håpet på et evig liv....det er veldig lenge

Vanskelig å forklare-men regner med at dette er et "liv" vi blir lei av.

Kansje det bunner i buddismens lære-jo snillere du er i dette livet jo bedre forutsetninger for å få et enda bedre liv får du i neste og omvendt?

jeg regner reinkarnasjon som et alternativ.

Sånn som du svarer, vil jeg si at du ikke tror på et liv etter døden, men at du håper!

Og det er helt greit.

Får å tro på et liv etter døden må du ha formeninger om hvilket liv det er snakk om.

[Sarah78]

jeg regner reinkarnasjon som et alternativ.

Dette er way offtopic også, men jeg bare må kommentere rekarnasjon, for det fordrer at det er en hel haug med "sjeler" som svever rundt et sted og venter på en kropp å komme inn i. For ca 90 000 år siden var mennesker nesten utryddet, vi vet dette pgs DNA spor av vi var noe slikt som 10 til 20 000 i antall mens vi i dag er 6 milliarder... Det er en stund å vente for de sjelene det, siden vi hele tiden siden da har blitt flere... Syntes rekarnasjon detter stendød til marken når en tenker sånn på det... Med mindre du drar det litt videre da og påstår at du kan rekaraseres som et gress strå, tre eller noe slikt...

Hehe alternativet er der,bare en vender litt på det.

Men saken er egentlig at jeg ikke har et skrikende behov for å vite dette.

Endret 26. oktober 2010 av Sarah78

[RWS]

Men saken er egentlig at jeg ikke har et skrikende behov for å vite dette.

Det er vel der du og jeg er forskjellig da, for jeg ville aldri trodd på noe uten først å ha undersøkt det godt på forhånd og skal jeg tro på noe så må det undersøkes skikkelig, ferdig med det. Men jeg ser jo at det sikker kan være deilig å ikke ha det slik også, at en ikke må se ting fra alle sider før en hopper på det... Bare ikke noe for meg, har aldri vært det...

[Sarah78]

Men saken er egentlig at jeg ikke har et skrikende behov for å vite dette.

Det er vel der du og jeg er forskjellig da, for jeg ville aldri trodd på noe uten først å ha undersøkt det godt på forhånd og skal jeg tro på noe så må det undersøkes skikkelig, ferdig med det. Men jeg ser jo at det sikker kan være deilig å ikke ha det slik også, at en ikke må se ting fra alle sider før en hopper på det... Bare ikke noe for meg, har aldri vært det...

Du overlater ingenting til fantasien sjønner jeg.

[RWS]

Men saken er egentlig at jeg ikke har et skrikende behov for å vite dette.

Det er vel der du og jeg er forskjellig da, for jeg ville aldri trodd på noe uten først å ha undersøkt det godt på forhånd og skal jeg tro på noe så må det undersøkes skikkelig, ferdig med det. Men jeg ser jo at det sikker kan være deilig å ikke ha det slik også, at en ikke må se ting fra alle sider før en hopper på det... Bare ikke noe for meg, har aldri vært det...

Du overlater ingenting til fantasien sjønner jeg.

Åjo da, men ikke ting som har en reel verdi og som betyr noe for meg... Har aldri vært slik at jeg liker tilfeldigheter og tror blindt på ting, så jeg har overhodet ikke det genet jeg da...

[Lars ikke L4r5]

 

Det er ikke bibelen jeg tror på det er en høyere makt-jeg bruker bibelen fordi jeg tilfeldigvis er født å oppvokst i en kristen familie

Jeg hadde ikke trengt å kalle meg kristen-men når jeg er døpt og komfirmert-og tror på gud-da er dette det nermeste religion jeg kommer.

Men du tror på himmel og helvete?

Og at det kommer en dommedag?

Evig liv?

 

Hvis ikke du tror bibelen er guds ord, hvorfor kalle seg kristen?

Og hvorfor tror du på en høyere makt? Har du opplevd noe som tyder på det?

 

Jeg ser på Sarah som en typisk norsk glad-kristen. Driter i innholdet og velger å følge sin moralske overbevisning, men velger likevel å kalle seg selv for kristen pga familie og tradisjon.

 

He got it.

[Notelitten]

Er dere villig til å si at hun er mindre kristen enn dere?

[Lars ikke L4r5]

Er dere villig til å si at hun er mindre kristen enn dere?

 

Jeg har vel egentlig ikke sagt det, men den kristendommen hun praktiserer er vel så og si identisk med en helt vanlig ateists syn.

 

Hun tror ikke det som står i Bibelen er av Gud, ihvertfall deler av den. Hun tror ikke Jesus er Gud, hun mistenker t.o.m at Johannes' Åpenbaring ble skrevet av en psykotisk mann.

 

Det eneste jeg ser som skiller henne fra en ateist er at hun påstår at en gud finnes. Og det fordi "hun har genet".

 

Blir for dumt for meg, sorry.

Endret 26. oktober 2010 av Lars ikke L4r5

[Stjernestøv]

Er dere villig til å si at hun er mindre kristen enn dere?

 

Jeg har vel egentlig ikke sagt det, men den kristendommen hun praktiserer er vel så og si identisk med en helt vanlig ateists syn.

 

Hun tror ikke det som står i Bibelen er av Gud, ihvertfall deler av den. Hun tror ikke Jesus er Gud, hun mistenker t.o.m at Johannes' Åpenbaring ble skrevet av en psykotisk mann.

 

Det eneste jeg ser som skiller henne fra en ateist er at hun påstår at en gud finnes. Og det fordi "hun har genet".

 

Blir for dumt for meg, sorry.

Jeg synes det står respekt av at hun tar egne rasjonelle valg på hva hun velger å tro på av stoffet i bibelen. i motsetning til deg har hun erkjent at det er meget problematisk å følge alt som står der. Hun tar egne valg og tenker gjennom saker fra flere sider. Det mellom ørene er til for å brukes ser du.

Det hadde vært en glede dersom det var flere som henne her inne faktisk

[Inaktivbruker_101125]

Jesus er Gud

Én ting som alltid har fascinert meg er at denne troen har fått en så stor aksept selv om det er fryktelig ulogisk og selvmotsigende i mine øyne, men jeg aksepterer at du tror på den.

 

Treenigheten anses altså for å bestå av «én Gud i tre personer». Hver av dem sies å være uten begynnelse og å ha eksistert i all evighet. Hver av dem sies å være allmektig, og ingen av dem er større eller mindre enn de andre.

 

Her er en haug med sitater du kan tenke over mens du etterpå gjerne kan forklare meg hvorfor treenighetslæren er korrekt og hvordan man kan finne bevis ut i fra Bibelen at læren er autentisk.

 

---

 

Oppslagsverket The Encyclopedia Americana sier at treenighetslæren regnes for å ligge «utenfor den menneskelige fatteevne».

Mange av dem som godtar treenighetslæren, betrakter den på samme måte. Monsignore Eugene Clark sier: «Gud er én, og Gud er tre. Ettersom det ikke finnes noe lignende i skaperverket, kan vi ikke forstå det, men bare godta det.» Kardinal John O’Connor sier: «Vi vet at det er et meget stort mysterium, som vi ikke engang er i nærheten av å forstå.» Og pave Johannes Paul II snakker om «den treenige Guds uutgrunnelige mysterium».

 

Et religiøst oppslagsverk sier i tråd med dette: «Nøyaktig hva denne læren går ut på, eller snarere hvordan den skal forklares, er noe treenighetslærens tilhengere ikke er enige om seg imellom.» — A Dictionary of Religious Knowledge.

 

Ordet ’treenighet’ finnes ikke i Bibelen. Det hadde ikke noen formell plass i kirkens teologi før i det fjerde århundre. (The Illustrated Bible Dictionary) Og en katolsk autoritet sier at ordet «treenighet» «ikke direkte . . . er Guds ord». — New Catholic Encyclopedia.

 

En annen katolsk autoritet sier: «I de hellige skrifter er det ennå ikke noe enkeltuttrykk som brukes om de tre guddommelige Personer under ett. Ordet τρίας [tri′as] (som det latinske ordet trinitas er oversatt fra) finnes først hos Theophilus fra Antiokia omkring år 180 e.Kr. . . . Kort tid deretter forekommer det i sin latinske form, trinitas, hos Tertullianus.» — The Catholic Encyclopedia.

 

Dette er imidlertid ikke i seg selv noe bevis for at Tertullianus lærte om en treenig Gud. Et katolsk verk sier for eksempel at noen av Tertullianus’ ord senere ble brukt av andre for å beskrive treenigheten, men kommer så med en advarsel: «Men det må ikke trekkes for hastige konklusjoner av denne bruk, for han anvender ikke ordene på den trinitariske teologi.» — Trinitas—A Theological Encyclopedia of the Holy Trinity.

 

«Teologene er i dag enige om at den hebraiske bibel ikke inneholder læren om en treenighet.» (The Encyclopedia of Religion) Og et annet religiøst oppslagsverk sier: «Læren om den hellige treenighet blir ikke forkynt i GT [Det gamle testamente].» — New Catholic Encyclopedia.

 

«Teologene er enige om at Det nye testamente heller ikke inneholder noen klart formulert treenighetslære.» — The Encyclopedia of Religion.

 

«Verken ordet ’treenighet’ eller den klart formulerte læren forekommer i Det nye testamente.» — The New Encyclopædia Britannica.

 

«NT [Det nye testamente] inneholder ingen fullt utviklet treenighetslære. ’Bibelen mangler en tydelig uttalelse om at Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er av samme vesen’ [sa den protestantiske teologen Karl Barth].» — The New International Dictionary of New Testament Theology.

 

«For Jesus og Paulus var treenighetslæren tydeligvis ukjent; . . . de sier ikke noe om den.» — Origin and Evolution of Religion.

 

Noe annet viktig:

«Jesus Kristus nevnte aldri et slikt fenomen, og ordet ’treenighet’ forekommer ikke noe sted i Det nye testamente. Tanken ble ikke antatt av kirken før 300 år etter vår Herres død.» — The Paganism in Our Christianity.

 

«Urkristendommen hadde ikke noen klart formulert treenighetslære lik den som senere ble utformet i trosbekjennelsene.» — The New International Dictionary of New Testament Theology.

 

«De første kristne tenkte imidlertid ikke til å begynne med på å knytte [treenighets]tanken til sin egen tro. De viste hengivenhet overfor Gud Faderen og overfor Jesus Kristus, Guds Sønn, og de anerkjente . . . Den Hellige Ånd; men det fantes ikke noen tanke om at disse tre var en virkelig treenighet, jevnbyrdige og forent i Én.» — The Paganism in Our Christianity.

 

---

 

Kirkemøtet i Nikaia (år 325 e. Kr.) hevdet at Kristus var av samme substans eller vesen som Gud, noe som dannet grunnlaget for den senere trinitariske teologi. Men dette kirkemøtet innførte ikke treenighetslæren, for det ble ikke sagt noe om den hellige ånd som den tredje personen i en treenig guddom.

 

I den tiden da forestillingen om at Jesus er Gud, var under utvikling, møtte den stor motstand av bibelske grunner. For å prøve å bilegge striden innkalte den romerske keiser Konstantin alle biskopene til Nikaia. Det var ikke mer enn 318 — en brøkdel av det totale antall — som møtte fram.

 

Konstantin var ikke en kristen. Han gikk antagelig over til «kristendommen» senere i livet, men han ble ikke døpt før han lå på dødsleiet. I en bok om kirkehistorie sier Henry Chadwick: «Konstantin tilbad i likhet med sin far den ubeseirede sol; . . . hans omvendelse bør ikke tolkes som en indre opplevelse av nåden . . . Det hele var et militært spørsmål. Han fikk aldri noen klar forståelse av den kristne lære, men han var sikker på at de kristnes Gud kunne gi seier i krig.» — The Early Church.

 

Hvilken rolle spilte denne udøpte keiseren på kirkemøtet i Nikaia? Encyclopædia Britannica forteller: «Konstantin var selv ordstyrer, ledet aktivt drøftelsene og foreslo personlig . . . den avgjørende formelen vedrørende Kristi forhold til Gud i den trosbekjennelsen som ble utarbeidet av kirkemøtet: ’av samme vesen som Faderen’ . . . Av frykt for keiseren undertegnet biskopene, med bare to unntak, trosbekjennelsen, og mange av dem gjorde det meget mot sitt ønske.»

 

Konstantins rolle var altså avgjørende. Etter to måneder med hissig religiøs debatt grep denne hedenske politikeren inn og traff en beslutning til fordel for dem som sa at Jesus var Gud. Men hvorfor? Avgjort ikke på grunn av noen bibelsk overbevisning. «Konstantin hadde egentlig ikke noen som helst forståelse av de spørsmål som ble stilt innen gresk teologi,» sier en bok om den kristne læres historie. (A Short History of Christian Doctrine) Det han forstod, var at splittelse på det religiøse område var en trussel mot hans rike, og han ønsket å styrke sitt rike.

 

Det var imidlertid ikke noen av biskopene i Nikaia som fremmet tanken om en treenighet. De tok bare stilling til Jesu natur, ikke til den hellige ånds rolle. Hvis læren om en treenighet hadde vært en klar bibelsk sannhet, burde de ikke da ha framholdt den ved denne anledningen?

 

Etter møtet i Nikaia fortsatte debatten omkring dette emnet i flere tiår. De som trodde at Jesus ikke var jevnbyrdig med Gud, ble faktisk tatt til nåde igjen for en tid. Men senere gikk keiser Theodosius imot dem. Han bestemte at trosbekjennelsen fra kirkemøtet i Nikaia skulle være normen i hans rike, og innkalte til et kirkemøte i Konstantinopel i 381 e.Kr. for å få formelen klargjort.

 

---

 

Hvis noen leste Bibelen fra perm til perm uten å ha noen forutfattet mening om en treenighet, ville de da selv ha dannet seg en slik oppfatning? Nei, det ville de ikke.

For en objektiv leser er det helt tydelig at bare Gud er den Allmektige, Skaperen, at han er atskilt og forskjellig fra enhver annen, og at Jesus, også i sin førmenneskelige tilværelse, er atskilt og forskjellig fra Gud, en skapning, som er underordnet Gud.

 

I 5. Mosebok 6: 4 står det noe merkverdig. Den katolske oversettelsen The New Jerusalem Bible (NJB) gjengir dette skriftstedet slik: «Hør, Israel: Jahve vår Gud er den ene, den eneste Jahve.» I dette versets grammatiske oppbygning er det ikke noe som antyder at ordet «ene» betyr noe annet enn én person.

 

NW gjengir det slik: «[…] men Gud er bare én.» – Galaterne 3: 20.

 

Bibel.no gjengir 2. Mosebok 20: 2 og 3 slik: «Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset. Du skal ikke ha andre guder enn meg.»

 

Jesus kalte Gud «den eneste sanne Gud». (Johannes 17: 3) Han omtalte aldri Gud som en guddom som består av flere personer.

 

Da Jesus var på jorden, var han et menneske, skjønt han var fullkommen, ettersom Gud hadde overført Jesu livskraft til Marias morsliv. (Matteus 1: 18—25) Dette var imidlertid ikke hans begynnelse. Han sa selv at han hadde «steget ned fra himmelen». (Johannes 3: 13) Det var derfor bare naturlig at han senere sa til sine etterfølgere: «Hva så når dere ser Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før?» — Johannes 6: 62.

 

Jesus hadde altså en tilværelse i himmelen før han kom til jorden. Men var det som en av personene i en allmektig, evig, treenig Gud? Nei, for Bibelen viser tydelig at Jesus i sin førmenneskelige tilværelse var et skapt åndevesen, akkurat som engler var åndevesener som var blitt skapt av Gud. Verken englene eller Jesus hadde eksistert før de ble skapt.

 

I sin førmenneskelige tilværelse var Jesus «all skapningens førstefødte». (Kolosserne 1: 15, Erik Gunnes’ oversettelse) Han var «Guds skapnings begynnelse». (Åpenbaringen 3: 14, Lyder Bruns oversettelse) Ordet «begynnelse» (gresk: ar‧khe′) kan ikke med rette fortolkes dit hen at Jesus var den som ’påbegynte’ Guds skapning. Noen oversettelser gjengir ordet ar‧khe′ med «opphavet», men i sine bibelske skrifter bruker Johannes forskjellige former av dette greske ordet over 20 ganger, og de har alltid den vanlige betydningen «begynnelse». Ja, Jesus ble skapt av Gud som Guds usynlige skapnings begynnelse, som den første av Guds usynlige skapninger.

 

I Matteus 4: 1 står det at Jesus ble ’fristet av djevelen’. Etter at Satan hadde vist Jesus «alle verdens riker og deres herlighet», sa han: «Alt dette vil jeg gi deg, dersom du faller ned og tilber meg.» (Matteus 4: 8, 9) Satan forsøkte å få Jesus til å være illojal mot Gud.

 

Men hvilken prøve på Jesu lojalitet ville dette være hvis han var Gud? Kunne Gud gjøre opprør mot seg selv? Nei, men engler og mennesker kan gjøre opprør mot Gud, noe de også har gjort. At Jesus ble fristet, ville bare være forståelig hvis han ikke var Gud, men et særskilt individ som hadde sin egen frie vilje, en som kunne ha vært illojal hvis han hadde valgt å være det, slik som en engel eller et menneske.

 

Det er derimot utenkelig at Gud skulle kunne synde og være illojal mot seg selv. «Fullkomment er hans verk . . . En trofast Gud, . . . rettferdig og rettvis er han.» (5. Mosebok 32: 4) Hvis Jesus hadde vært Gud, kunne han derfor ikke ha blitt fristet. — Jakob 1: 13.

 

Ettersom Jesus ikke var Gud, kunne han ha vært illojal. Men han forble trofast og sa: «Bort fra meg, Satan! For det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene.» — Matteus 4: 10.

 

Bibelen kaller Jesus Guds «enbårne Sønn». (Johannes 1: 14; 3: 16, 18; 1. Johannes 4: 9) Treenighetslærens tilhengere sier at Guds Sønn er evig, ettersom Gud er evig. Men hvordan kan en person være en sønn og samtidig være like gammel som sin far?

 

---

 

«I Det gamle testamente finner vi ingen steder noen klar tilkjennegivelse av at det er en tredje person.» — The Catholic Encyclopedia.

 

«Jødene betraktet aldri ånden som en person, og det finnes heller ikke noe tungtveiende vitnesbyrd om at noen av Det gamle testamentes skribenter hadde en slik oppfatning. . . . Den Hellige Ånd blir i synoptikerne [de tre første evangeliene] og i Apostlenes gjerninger vanligvis fremstilt som en guddommelig kraft eller makt.» — Den katolske teologen Fortman.

 

 

«Det er tydelig at GT [Det gamle testamente] ikke oppfatter Guds ånd som en person . . . Guds ånd er ganske enkelt Guds kraft. Hvis den noen ganger blir fremstilt som atskilt fra Gud, er det fordi Jahves pust virker utenfor ham.» «Det store flertall av skriftsteder i NT [Det nye testamente] åpenbarer Guds ånd som noe, ikke som noen; dette er spesielt tydelig i parallellismen mellom ånden og Guds kraft.» — New Catholic Encyclopedia.

 

«I det store og hele taler Det nye testamente i likhet med Det gamle testamente om ånden som en guddommelig kraft.» — A Catholic Dictionary.

 

Verken jødene eller de første kristne betraktet den hellige ånd som en del av en treenighet. Denne læren ble utformet flere hundre år senere. Som et katolsk oppslagsverk sier: «At det fantes en tredje Person, ble hevdet på et kirkemøte i Alexandria i 362 . . . og endelig av kirkemøtet i Konstantinopel i 381» — omkring 350 år etter at disiplene på pinsedagen var blitt fylt med den hellige ånd! — A Catholic Dictionary.

 

Nei, den hellige ånd er ikke noen person og ikke noen del av en treenighet. Den hellige ånd er Guds virksomme kraft som han bruker for å gjennomføre sin vilje. Den er ikke likestilt med Gud, men står alltid til hans disposisjon og er underordnet ham.

 

---

 

Jeg, en som ikke aksepterer treenighetslæren, er dypt interessert i om du kan forklare meg ut i fra det du nå har lest at treenighetslæren er sann.

 

Er det virkelig kristent å tro på treenighetslæren – som ikke blir støttet i skriftene som kristendommen er basert på? Spent på svar!

Endret 26. oktober 2010 av Ishq