Utrolig komplisert situasjon med ei jente

[Gjest gutt_25]

Dette blir et langt innlegg, så for de som ikke er interessert i å lese hele så gir jeg en super-kort-versjon her:

Jeg får ei venninde på samme skole, vi blir mer enn bare venner, vi flytter sammen, vi blir kjærester, hun lyver til meg, hun forelsker seg i en annen på skolen og mister følelsene for meg, jeg er sjalu/skuffet/såret - men jeg får aldri muligheten til å gi slipp på henne pga at vi bor sammen.

 

 

Så er det en litt lenger versjon, jeg bare hopper rett i det. Jeg har gått på skole med ei jente i to år, det andre året ble jeg mer og mer kjent med denne jenta. Vi pleide å henge sammen hele tiden, vi flørtet og hadde et godt øye til hverandre.

 

Mot slutten av året så utviklet forholdet vårt seg til sex, men vi var begge enige om at vi ikke var kjærester. Jeg hadde egentlig ikke noen følelser for henne, og jeg trodde ikke hun hadde det for meg heller.

 

Når vi nå skulle begynne på det tredje året på skolen sammen så ville hun at vi skulle flytte sammen. Jeg var naturligvis skeptisk, men av person så har hun hele tiden vært så ydmyk og omgjengelig, og tilsynelatende samvittihetsfull. Jeg fortalte henne at jeg var skeptisk, og sa at det kom til å kreve at vi begge aldri skulle miste respekten for hverandre, uansett hva som skjedde. Jeg spurte henne rett ut om hun hadde følelser for meg, noe hun avkreftet - Så jeg tenkte at dette skulle gå fint.

 

 

Etter å ha bodd sammen en måned, så forandrer forholdet mellom oss to seg gradvis. Vi går jo hele tiden og tråkker oppå hverandre, og den tiden vi har sammen mister så mye av den gnisten den hadde før. Vi kjeder oss sammen, det gjorde vi aldri før. Man blir jo selvsagt litt blind for dette nå man er midt i det, så jeg inbilte meg at alt var som det var før vi flyttet sammen.

 

Det som skjer videre er at hun forteller meg at hun har følelser for meg, og jeg hadde også fått følelser for henne. Og hva skjer? Jo, vi blir sammen.

 

Etter å ha blitt sammen merker jeg at hun trekker seg mer og mer unna meg, og begynner å henge med de nye folka i klassen sin. Hun inviterer aldri meg med. Hun blir mer frekk mot meg, og er mer irritabel. Om jeg forsøker å prate med henne så er hun rett og slett spydig.

Dette gjør vondt, fordi dette er sider av henne jeg aldri hadde trodd hun hadde. Hun har som sagt vært utrolig ydmyk og snill, og om vi har hatt diskusjoner så har hun alltid reflektert over hva hun har sagt og gjort i ettertid, og kommet og bedt om unnskyldning om hun har oppført seg kritikkverdig.

 

 

En kveld så kommer hun hjem etter å ha vært ute på byen med noen av folka fra klassen sin, hun har dårlig samvittighet og forteller meg at hun har kysset en fyr i klassen. Jeg blir utrolig satt ut av det, men hun gråter, og det ser ut som at hun faktisk angrer seg vondt på det hun har gjort. Jeg synes det er modig og bra at hun faktisk er ærlig og forteller meg dette, og etter en times prat så tilgir jeg henne.

 

Det går en uke til, hun henger fortsatt med de samme folka. En dag så vil hun prate med meg, hun forteller meg at hun ikke lenger har følelser for meg - men hun sa at hun hadde det i den perioden før vi flyttet sammen.

Hun har altså flyttet inn med meg uten å fortelle meg at hun hadde følelser for meg. Det gir meg plutselig svar på en del ting, grunnen til at hun har vært så snill av person, så ydmyk og så hengivende, var at hun likte meg. Nå har hun plutselig blitt ei drittkjerring, hun snakker til meg som om jeg ikke betydde noenting for henne. Hun respekterer ikke lenger ting jeg sier og mener. Hun kan plutselig planlegge fest i leiligheten uten å si noe til meg, og når jeg tar opp dette så er hun spydig og svarer "Vi har ingen andre steder å være, så om du har et problem med det så får du bare ha det!".

 

 

Det som er så utrolig synd, er at selv om jeg mister henne som kjæreste, så skulle jeg så inderlig ønske at jeg kunne beholde henne som venn. Den vennen hun en gang var. Problemet er bare at hun ikke behandler meg som en venn engang, jeg har investert så utrolig mye tid i henne, og har blitt ekstremt glad i henne. Nå virker det som om den vennen bare er død, og jeg føler at jeg har blitt lurt.

 

 

Jeg har prøvd å få hodet på rett plass, har snakket med kompiser og venninder, og prøvd å finne ut hvordan jeg skal takle den situasjonen jeg er i. Jeg har kommet frem til at jeg må prøve å omstille hodet mitt til at jeg aldri har hatt følelser for henne, og å slette alle minnene fra det året som var perfekt med henne. Det er utrolig vanskelig, men jeg gjør hele tiden mitt beste for å ikke vise svakhet for henne.

 

 

 

Det som er nå, er at den personen hun tidligere hadde kysset - det er denne personen som er grunnen til at hun gjorde det slutt. Hun liker han. Hun har åpenbart ingen problemer med å bare se bort ifra at vi har hatt et helt år sammen, hvor vi var sammen hele tiden. Hun henger med denne fyren, og er tydeligvis helt over meg.

 

Det som er greia akkurat nå, var at jeg sendte henne en melding og spurte om hun hadde dratt hjem til moren og faren sin, da hun ikke var hjemme når jeg kom hjem. Hun svarte at hun var hos denne personen som hun nå har falt for.

Klokken er nå 03.50, så det er ganske innlysende at hun sover over. Jeg er dødssjalu, ekstremt såret, jeg har et konstant sug i brystet. Jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

 

 

Så mitt spørsmål nå er, hva i helvete skal jeg gjøre nå?! Hvordan skal jeg takle denne situasjonen? Skal jeg bare late som ingenting? Jeg har ikke mulighet til å si opp leiligheten å flytte ut, vi står begge i en avtale med 1 års binding.

 

Jeg tviler på at det er mange som tar seg tid til å lese hele denne tråden, men jeg hadde satt ekstremt stor pris på noen tips her nå!

[MRN]

Du burde ha nevnt det med utflytting lenge før

 

For selvsagt, det er den letteste løsningen. Hvis hun planlegger fest uten din innblanding, så er det ikke lenge før hun får den nye typen sin på besøk. Kanskje han skal sove over. Kanskje de skal se på TV sammen...

 

Du må bare ut og vekk. Går ikke det, så må du "ta igjen". Hun er ferdig med deg. Helt ferdig. Hvorfor du ikke er ferdig med henne er vel et tidsspørsmål. Du burde få deg en kjæreste du også, synes jeg Etablere et liv utenom henne, helt og holdent, så langt det lar seg gjøre.

 

Fram til du får flytta ut, så kommer ikke du til å ha det så bra, men det kommer an på hvor bra du gjør det selv, og hvor mye du legger i det.

 

Spennende problemstilling, egentlig. Men mye som kan gå galt, og lite som kan gå bra, så oddsen er i mot deg

[Gjest gutt_25]

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese, og å svare!

 

Jeg har tenkt samme tanker ang. det å ta igjen ved å skaffe meg ei ny dame, da hadde jeg kanskje klart å flytte fokuset litt vekk fra hun jeg bor med. Problemet er bare at det er ikke så lett å bare finne seg ei dame, om du skjønner.

 

En annen faktor er at jeg i utgangspunktet skal prøve å fokusere mye på skolen, og om jeg får meg dame så er jeg redd jeg mister mye skole-tid. Dette var også litt av problemstillingen med hun forrige, men dette hadde jeg tatt opp med henne på forhånd, at jeg kom til å måtte bruke mye tid på skole. Det er ikke en gratis-skole jeg går på skjønner du

 

 

Jeg synes også det er en spennende problemstilling, jeg skulle bare ønske jeg ikke var med i problemstillingen.

[Pliscin]

Dere har nok vokst fra hverandre, for å dra en klisje. Se på dette som en mulighet til å starte kjærlighetsjakten på ny, mulighetene finnes overalt, glem henne. Nå som du er singel kan du jo slenge beina på bordet og drikke pils dagen lang også, om hun er tilstedet eller ikke