Hvorfor kjempe for at troende skal slutte å tro?

[RWS]

Hvorfor i alle dager er det OK å si at "gud ikke finnes"? Er det så ubeleielig å si det som er korrekt, at du sier det som er feil? Skal jeg begynne å uvilkårlig svare "ja" istedenfor "nei", fordi det er kortere? Faen er dette for noe tull?

Når noen kommer bort til deg og spør om du tror på gud, hva svarer du da?

 

Legger du ut på en lenger forklaring på hvorfor du kanskje?

 

Nei, i det daglige svarer jeg også enkelt og greit "Nei, jeg tror ikke på gud fordi jeg ikke tror han finnes!", isteden for å legge ut på en lengre forklaring på nøyaktig hvorfor jeg ikke gjør det og hva jeg legger til grunn...

 

Men du liker kanskje å lære folk å lage en klokke bare de spør hvor mye den er?

[G]

Uansett hvor lite sannsynlig det er at en gud eksisterer, så er det feil av deg å hevde at du har absolutt kunnskap om guds eksistens.

 

Gitt hva hver part hevder, og de bevisene som finnes synes jeg ikke det er urimelig overhodet. Jeg har all kunnskap om gud: Han finnes ikke. Han er skapt av mennesker. Det er begynnelsen og slutten på historien om gud. Om det beveger seg over i gnostisk territorie eller ikke får være så, men vanskelig som det er for agnostikere og religiøse å svelge, så er vitenskapens stilling og bedømning den at gud ikke eksisterer fordi det overhodet ikke eksisterer bevis for hans eksistens.

 

Men jeg er enig i at vi er på vei mot flisespikkerterritorie, så lenge vi kan være enige om at bevis ikke eksisterer, og at bevisbyrden ligger på den som hevder et positiv.

I ett tidligere innlegg viser du at du knapt vet annet om gnostikerne enn at de også er i det kristne sporet. Da synes jeg det blir litt flaut å skulle skape begreper som definerer noe spesiellt, som du gjør her med "gnostisk territorie".

Endret 15. november 2010 av G

[fuzzyboots]

Når noen kommer bort til deg og spør om du tror på gud, hva svarer du da?

Jeg sier at jeg ikke tror på gud. Jeg tror ikke "kanskje" på gud. Jeg tror ikke på ham. Men den posisjonen jeg har til gud, betyr ikke at jeg fornekter noe som helst. Det betyr ikke en gang at jeg ikke tror han eksisterer. Det blir i bestefall en diskusjon om begrepet "tro" og hva det innebefatter. Vil du kalle en nyfødt baby en gnostisk eller agnostisk ateist? Kan man mangle tro, uten å adressere eksistens?

 

Når noen kommer bort til deg og presenterer deg tankeeksperimentet "schrödingers katt" og spør deg om du tror katten er levende eller død, vil noen av de to alternativene ekskludere den andre, med din sikkerhet? Kan du ikke tro den er levende/død, og fortsatt anerjkenne "uvissheten" om dens superposisjon?

Endret 15. november 2010 av fuzzyboots

[soulless]

Jeg er enig i at i dagligtalen er det OK å si "Gud finnes ikke", men dersom man i dagligtalen sier at det er vitenskapelig bevist at Gud ikke finnes så tar man feil, og fortjener og bli korrigert.

Hvorfor i alle dager er det OK å si at "gud ikke finnes"? Er det så ubeleielig å si det som er korrekt, at du sier det som er feil? Skal jeg begynne å uvilkårlig svare "ja" istedenfor "nei", fordi det er kortere? Faen er dette for noe tull?

 

Min kjære venn som lever i en verden av absolutter hvor alt som ikke er 100% korrekt er like fullt og helt 100% ukorrekt.

Ut i fra forskjellige sosiale sammenhenger kan det av og til være like greit å si at gud ikke finns, på samme måte som man sier at jorden er kuleformet når den (mer korrekt sagt) egentlig er inntrykt og bittelitt pæreformet.

 

Det finnes forskjellige grader av korrekthet og feil, og selv om det er mer korrekt å si at "Det finnes ingen beviser som for meg er gode nok til å støtte tanken på at det finnes en gud" enn "Det finnes ingen Gud", så er det i noen sammenhenger helt OK å si sistnevnte.

[fuzzyboots]

Det finnes forskjellige grader av korrekthet og feil, og selv om det er mer korrekt å si at "Det finnes ingen beviser som for meg er gode nok til å støtte tanken på at det finnes en gud" enn "Det finnes ingen Gud", så er det i noen sammenhenger helt OK å si sistnevnte.

Men det er ikke alternativene. Alternativene er "kunnskap om eksistens", som innebefatter både sikkerheten om guds eksistens og fornektelsen, så har du "mangel på kunnskap om eksistens", som er den agnostiske posisjonen, hvor man ikke tar stilling til det, fordi det rett og slett er absurd. En gnostisk (førstnevnte) posisjon er for min del like feil uansett hvilken variant du velger.

Endret 15. november 2010 av fuzzyboots

[Tobben70]

Jeg er enig i at i dagligtalen er det OK å si "Gud finnes ikke", men dersom man i dagligtalen sier at det er vitenskapelig bevist at Gud ikke finnes så tar man feil, og fortjener og bli korrigert.

Hvorfor i alle dager er det OK å si at "gud ikke finnes"? Er det så ubeleielig å si det som er korrekt, at du sier det som er feil? Skal jeg begynne å uvilkårlig svare "ja" istedenfor "nei", fordi det er kortere? Faen er dette for noe tull?

Hva er det som er feil med det da?

 

Ja og nei er motsetninger...kan ikke sammenlignes.

Ditt standpunkt innbyr bare til kverulering, og dreper enhver form for diskusjon. Blir flisespikkeri.

Kjedelig, uansett hvor korrekt det er!

[soulless]

Det finnes forskjellige grader av korrekthet og feil, og selv om det er mer korrekt å si at "Det finnes ingen beviser som for meg er gode nok til å støtte tanken på at det finnes en gud" enn "Det finnes ingen Gud", så er det i noen sammenhenger helt OK å si sistnevnte.

Men det er ikke alternativene. Alternativene er "kunnskap om eksistens", som innebefatter både sikkerheten om guds eksistens og fornektelsen, så har du "mangel på kunnskap om eksistens", som er den agnostiske posisjonen, hvor man ikke tar stilling til det, fordi det rett og slett er absurd. En gnostisk (førstnevnte) posisjon er for min del like feil uansett hvilken variant du velger.

 

Det forandrer ikke det at det allikevel er feil å sammenligne det med ja/nei.

[fuzzyboots]

Det forandrer ikke det at det allikevel er feil å sammenligne det med ja/nei.

Hva snakker du om? Av oss som diskuterer her, så er det dere som forsøker å gjøre dette til en dikotomisk problemstilling.

 

For en usmaklig avsporing. Om du mener det er greit å uttale seg irrasjonelt, under den forutsetning at det er praktisk å gjøre så, så får det være ditt begjær. Du er glup nok til å se hvorfor det er feil, så får du være så "pragmatisk" du orker.

Endret 15. november 2010 av fuzzyboots

[DaEvil1]

Det du i utgangspunktet sa, som også ble utgangspunktet mitt her, var at religion (dogma/filosofi), ikke kunne sammenlignes med vitenskap når det kom til nytteverdi/vitenskapelig utvikling (som begge ble nevnt). Jeg sier at vitenskapelig utvikling (for å ta det utgangspunktet) ikke bare må sammenlignes i bidrag (stagnasjon er også relevant), og at når du først har klartgjort premissene for sammenligninga, så faller urimeligheten på objektene - ikke resultatene. Jeg prøver bare å understreke at man kan sammenligne kategorisk data, uansett om de korrelerer, bærer noen spesiell relevans, osv. I dette tilfellet, sa jeg også videre at jeg mener det finnes et rimelig grunnlag for å sammenligne de to, dette fordi religion, som du sier, har forsøkt å etablere sannheter. Det at vitenskapen åpenbart har bidratt til mer enn religion, diskvalifiserer ikke religion for den sammenligningen, på samme måte som en statistikk over ran begått av de med lav sosial status og de med store pengesekker ikke er irrelevant, for å etablere "dokumentert" klarhet i noe som kanskje virker åpenbart. "Til hvilken hensikt" er da også relevant.

Det som diskvalifiserer religion fra sammenligningen er at vitenskap har et annet fokus en religion bortsett når den ene prøver å erstatte den andre (som religion har gjort til tider.) En sammenligning utover det gir fortsatt ikke noen mening utover å stadfeste at vitenskap funker bedre som en metode til å forstå den fysiske verden enn religion.

 

Om "vitenskapen" begynte å utagere om at de var de eneste som sto for gudfryktighet, så er det rimelig å sette dem opp mot hverandre (gitt at dette var kvantifiserbart). Når man snakker om hvorvidt vitenskapelig metode eller religion har bidratt mest, så er er det en feil antagelse, det at vitenskapelig metode er den eneste måten å tilegne seg kunnskap på. Det er riktignok bare "sikkerheten" ved kunnskap som "hviler" på den metoden.

Nå snakker jeg om hva vitenskap har oppnådd, ikke hva som er den eneste måten å tilegne seg kunnskap på. Man kan gjerne sammenligne hva man vil, men det gir fortsatt ikke mening å sammenligne religion med vitenskap mtp teknologisk utvikling med mindre religion man snakker om har en rolle tilsvarende den vitenskapen har i den vestlige verden.

[G]

Nå ser det ikke ut til å være fullstendig enighet om hva vi sammenligner, eller på hvilke premisser. I "kategoriske" sammenligninger som vi gjør nå, er det alltid to faktorer som bør være redegjort for. Det er 1. hvilke objekter vi skal sette opp mot hverandre (religion og vitenskap) og 2. egenskapen(e) vi faktisk skal "kvantifisere" og sammenligne. Vi har klart for oss hva vi skal ta for oss - religion og vitenskap -, men det ser ikke ut til at vi har blitt enige om hva vi faktisk sammenligner.

 

Har vi klart for oss at vi sammenligner, f. eks "materiell nytteverdi", så kan du si at det er urimelig å forvente rimelige resultater. Men når det først er enighet om hva vi sammenligner, er ikke absurditeten ved objektene avgjørende for resultatet på premissene som foreligger. Nå har vi åpenbart ikke vært enige om disse premissene på noe punkt, men jeg sier ganske simpelt at de to kan sammenlignes. Jeg mener også det er god grunn til å sammenligne den vitenskapelige metode med religiøse bidrag til den generelle utviklinga.

Unnskyld, men hva er det dere har studert, siden språket er såpass innfløkt i diskusjonsinnleggene deres?

[fuzzyboots]

Hwoarang:

Bare ikke ta forgitt at vitenskap(en) har vært en større bidragsyter enn religion, hva utvikling angår. Slik dette ble innledet, så det ut til at du prøvde å unnskylde religion (som har erstattet vitenskap, fordi disse to er historiske "motpoler") ved å kalle sammenligningen absurd. Så lenge det har vært perioder og styresett, påvirket og kontrollert med/av en sterk religion/et livssyn, vil det alltid være relevant å sammenligne hva disse har å by på. Er du uenig i det, så kan det ende med det.

 

G:

Tiltalepronomen på riksmål er i dette tilfellet "De/Deres".

Jeg går tredjeåret på VGS, dessverre.

Endret 16. november 2010 av fuzzyboots

[G]

@fuzzyboots: Det var ikke spesiellt myntet på deg, egentlig. Derfor ikke noe tiltalepronomen. "Atten og kverrulant", for jeg ser ikke mange attenåringer som skriver språk på ditt nivå.

 

Engasjert er du, og det er litt tungt å lese det du skriver ganske ofte. Mest på grunn av språket du benytter, men også fordi du forklarer en del kompliserte saker. Jeg må innrømme at det blir en del skumlesing av dine innlegg for min del, men innimellom har du også noen bidrag til debatten som vi klarer å få med oss.

[RWS]

Pass deg G, for nå er det ikke lenge før fuzzyboots slenger hansken i ansiktet ditt og da må du velge våpen...

 

Håper bare at disse gutta får seg damer, for det er neimen ikke godt å forstå akkurat hva de snakker om noen ganger med sånn rikt språk full av fremmedord som kommer på løpende bånd.. he he. Æ'kke sikk'ert bitcha skjønner'em vettø... (Jeg begynte en gang på en bok skrevet som det siste der og måtte gi opp, for selv om vi her i Drammen snakker mer eller mindre sånn så foretrekker jeg bokmål når eg skal lese... eller engalsk)

 

Totally off topic, men det har vi vel vært en stund i denne tråden? Vi har liksom fått sagt hva vi skulle si, opptil flere ganger også...

Endret 16. november 2010 av RWS

[DaEvil1]

Hwoarang:

Bare ikke ta forgitt at vitenskap(en) har vært en større bidragsyter enn religion, hva utvikling angår. Slik dette ble innledet, så det ut til at du prøvde å unnskylde religion (som har erstattet vitenskap, fordi disse to er historiske "motpoler") ved å kalle sammenligningen absurd. Så lenge det har vært perioder og styresett, påvirket og kontrollert med/av en sterk religion/et livssyn, vil det alltid være relevant å sammenligne hva disse har å by på. Er du uenig i det, så kan det ende med det.

Jeg gir ingen unnskyldninger for religion. Sammenligningen er som jeg har nevnt et utall ganger ikke absurd hvis religion har den samme posisjonen som vitenskap har i det vestlige samfunn i dag. Men hvor den ikke har det, og faktisk bare er religion, da er sammenligningen meningsløs.

[fuzzyboots]

Jeg gir ingen unnskyldninger for religion. Sammenligningen er som jeg har nevnt et utall ganger ikke absurd hvis religion har den samme posisjonen som vitenskap har i det vestlige samfunn i dag. Men hvor den ikke har det, og faktisk bare er religion, da er sammenligningen meningsløs.

Ok, nå begynner det å bli slitsomt.

 

Du tar for gitt at:

1. Kunnskapen man får av vitenskapelig metode defineres på "egne premisser". Vi snakker om syntetisk kunnskap, og dens "kredibilitet", som er den tilsynelatende kvaliteten på et "bevis" for denne, avhenger av at noen setter rammene for hva vi kan erkjenne som kunnskap.

2. Hadde du ikke allerede vært overbevist om at den vitenskapelige metoden slo "filosofi/dogma" på nytteverdi eller i å utvikle vitenskap, hadde sammenligningen vært relevant. Deres funksjon i seg selv er ikke å ta for gitt, da opprinnelsen til kunnskap og utvikling ikke nødvendigvis må skje gjennom vitenskapelig metode.

3. Vi ikke snakker om en bestemt tid, og at en "metodes posisjon" i samfunnet ikke riktig spiller noen rolle, uten å allerede anta at den ene er overlegen, hva f. eks nytteverdi angår. Du sammenligner de to så straks du gjør noen slike antakelser.

 

Å snakke om hvor "meningsfylt" denne sammenligningen er, tror jeg er litt ambisiøst, da vi ikke ser ut til å finne felles grunn om hva og hvordan vi sammenligner en gang.

 

Engasjert er du, og det er litt tungt å lese det du skriver ganske ofte. Mest på grunn av språket du benytter, men også fordi du forklarer en del kompliserte saker. Jeg må innrømme at det blir en del skumlesing av dine innlegg for min del, men innimellom har du også noen bidrag til debatten som vi klarer å få med oss.

Innser at jeg kan ty til ord eller formuleringer som kan være litt intrikate, og kanskje det gir mer mening i hodet mitt enn i andres. Men er det noe som er utydelig, så er det bare å spørre om en omformulering eller ti.

 

Pass deg G, for nå er det ikke lenge før fuzzyboots slenger hansken i ansiktet ditt og da må du velge våpen..

HAHA!

Endret 16. november 2010 av fuzzyboots

[DaEvil1]

Du tar for gitt at:

1. Kunnskapen man får av vitenskapelig metode defineres på "egne premisser". Vi snakker om syntetisk kunnskap, og dens "kredibilitet", som er den tilsynelatende kvaliteten på et "bevis" for denne, avhenger av at noen setter rammene for hva vi kan erkjenne som kunnskap.

Nei. Jeg tar for gitt at vitenskapen blant annet er til for å fremme teknologisk utvikling. Og som er blitt bevist av den teknologiske fremgang, så er dette noe vitenskapen er godt egnet til. Jeg kan ikke huske å ha sett at religion (utover der den overtreder sin posisjon som ved ID og creationism osv) gir uttrykk for å kunne være et substitutt til vitenskapen eller vitenskapelig i seg selv. Og når det ikke er situasjonen, da blir det nesten som å si at jeg er en dårlig skomaker når jeg ikke har peiling på konstruksjon/reparasjon av sko. Noe som i og for seg er riktig, men jeg har heller ingen mål om å være en god skomaker.

 

2. Hadde du ikke allerede vært overbevist om at den vitenskapelige metoden slo "filosofi/dogma" på nytteverdi eller i å utvikle vitenskap, hadde sammenligningen vært relevant. Deres funksjon i seg selv er ikke å ta for gitt, da opprinnelsen til kunnskap og utvikling ikke nødvendigvis må skje gjennom vitenskapelig metode.

Bare fordi noe ikke nødvendigvis må skje gjennom vitenskap, betyr det ikke at man kan uten videre si at religion passer inn i den skoen. Da gir det mye mer mening å sammenligne emner som homoepati, chi osv med modrene medisin og vitenskap. Når man først er i gang med å sammenligne vitenskap med religion hva angår teknologisk fremgang, hvorfor ikke sette vitenskap opp mot Plato's Staten? Eller Descartes?

 

 

3. Vi ikke snakker om en bestemt tid, og at en "metodes posisjon" i samfunnet ikke riktig spiller noen rolle, uten å allerede anta at den ene er overlegen, hva f. eks nytteverdi angår. Du sammenligner de to så straks du gjør noen slike antakelser.

Vitenskapen er ganske så bevist overlegen i å utvikle teknologi (jamnfør siste par hundre år med teknologisk utvikling sett i sammenheng med det vitenskapelige miljø) opp imot hva religion (og annet som ikke er direkte relatert eller avhengig av vitenskap) har har bidratt til igjennom teknologisk utvikling.

 

Hvis vi ikke skal forholde oss til realitetene (altså praktiske erfaringer) for å dømme hva som er best, er jeg ute av stand til å se hvordan man skal kunne sammenligne de praktiske konsekvensene av disse.

 

 

Å snakke om hvor "meningsfylt" denne sammenligningen er, tror jeg er litt ambisiøst, da vi ikke ser ut til å finne felles grunn om hva og hvordan vi sammenligner en gang.

Hvis du sier det så. Jeg ser ikke problemer fra min side ihvertfall...

Endret 16. november 2010 av Hwoarang

[fuzzyboots]

Jeg tror diskusjonen her kulminerer med dette:

 

2. Hadde du ikke allerede vært overbevist om at den vitenskapelige metoden slo "filosofi/dogma" på nytteverdi eller i å utvikle vitenskap, hadde sammenligningen vært relevant. Deres funksjon i seg selv er ikke å ta for gitt, da opprinnelsen til kunnskap og utvikling ikke nødvendigvis må skje gjennom vitenskapelig metode.

Bare fordi noe ikke nødvendigvis må skje gjennom vitenskap, betyr det ikke at man kan uten videre si at religion passer inn i den skoen. Da gir det mye mer mening å sammenligne emner som homoepati, chi osv med modrene medisin og vitenskap. Når man først er i gang med å sammenligne vitenskap med religion hva angår teknologisk fremgang, hvorfor ikke sette vitenskap opp mot Plato's Staten? Eller Descartes?

For at jeg skal kunne si noe om reelle bidrag fra "filosofi/dogmas", må det blir en klarhet i hva vi sammenligner. Er det nytteverdi, utvikling eller kunnskapsdannelse?

 

Hva som gir mest mening å sammenligne, er egentlig ikke et argument mot det å sammenligne noe som gir mindre mening. Den ene ekskluderer ikke den andre, det er du sikkert inneforstått med. Poenget mitt er, som jeg har nevnt, men som ikke har blitt adressert, at så fort du antar at den ene dominerer den andre, sammenligner du egenskapene, bruksområdene, mulighetene for å se om de har noe å by på. Det du de facto sier, er at du ikke trenger å sammenligne en sko med en spade, for å vite at den ene er et mer egnet fottøy enn den andre. Granted, du kan peke på den enkelte og si "en spade mangler formen som skal til for at en gjennomsnittlig fot vil sitte godt", og at den vurderinga alene "diskvalifiserer" den for sammenligning før sammenligningen er gjort (slik du til dels har gjort), men hva betyr det, at noe diskvalifiserer til en sammenligning? At man ikke kan sette data opp mot hverandre? Jeg tror det vil være en fornærmelse for samtlige rasjonalister (og Descartes selv, siden du nevner han). Er du av dem som ikke mener "ideer" og slike "abstrakte konsepter" f. eks bidrar i utvikling, så får det være en diskusjon i seg selv. Men strengt sett, vil jeg si det alltid vil være et grunnlag for å sammenligne de to (som med hva som helst), selv bare for understreke at vitenskap dominerer. Er du uenig i dette, og mener en sammenligningen ikke gir mening, fordi det er såpass bredde på "objektene", så får det tale for seg selv. Men bare fordi du ikke nødvendigvis ser hensikten med det, rokker ikke det ved mulighetene.

Endret 16. november 2010 av fuzzyboots

[DaEvil1]

Hva som gir mest mening å sammenligne, er egentlig ikke et argument mot det å sammenligne noe som gir mindre mening. Den ene ekskluderer ikke den andre, det er du sikkert inneforstått med. Poenget mitt er, som jeg har nevnt, men som ikke har blitt adressert, at så fort du antar at den ene dominerer den andre, sammenligner du egenskapene, bruksområdene, mulighetene for å se om de har noe å by på. Det du de facto sier, er at du ikke trenger å sammenligne en sko med en spade, for å vite at den ene er et mer egnet fottøy enn den andre. Granted, du kan peke på den enkelte og si "en spade mangler formen som skal til for at en gjennomsnittlig fot vil sitte godt", og at den vurderinga alene "diskvalifiserer" den for sammenligning før sammenligningen er gjort (slik du til dels har gjort), men hva betyr det, at noe diskvalifiserer til en sammenligning? At man ikke kan sette data opp mot hverandre? Jeg tror det vil være en fornærmelse for samtlige rasjonalister (og Descartes selv, siden du nevner han). Er du av dem som ikke mener "ideer" og slike "abstrakte konsepter" f. eks bidrar i utvikling, så får det være en diskusjon i seg selv. Men strengt sett, vil jeg si det alltid vil være et grunnlag for å sammenligne de to (som med hva som helst), selv bare for understreke at vitenskap dominerer. Er du uenig i dette, og mener en sammenligningen ikke gir mening, fordi det er såpass bredde på "objektene", så får det tale for seg selv. Men bare fordi du ikke nødvendigvis ser hensikten med det, rokker ikke det ved mulighetene.

 

Man kan godt sette opp dataene mot hverandre, men de vil bare bekrefte at vitenskap blant annet er til for teknologisk utvikling, mens det ikke gjelder for religion.

 

hva angår "idéer" og "abstrakte konsepter" kommer det helt ann på idéene og de abstrakte konseptene i seg selv er gode nok.

 

Selvfølgelig har man muligheten for å sammenligne alt man vil i prinsippet. Det aldri nektet for. Men hvis man ser bort ifra at religion gårpå noe helt annet enn det vitenskap gjør, så hva angår teknologisk og medisinsk utvikling, er strengt tatt sammenligningen gjort i praksis med å se på hva som faktisk har skjedd på de områdene med vitenskap i en slik stilling vs religion delvis i en stilling som vitenskapen er i nå.

 

Grunnen til at religion er diskvalifisert (med det mener jeg at den ikke er rettferdig, altså ikke en reell smmenligning) til en slik sammenligning, er at den er veldig basert mot vitenskap. Hvis man skal ta en fullgod sammenligning, må man ha alle elementer, mål, virkemidler osv med for å få et bilde av situasjonen. Sammenligner man religion vs vitenskap med tanke på teknologisk utvikling er ikke det bare en seier som har sagt seg selv, men vil også lede til en misledende konklusjon siden sammenligningen blir gjort på den ene sidens premisser(teknologisk utvikling.)

Endret 16. november 2010 av Hwoarang

[fuzzyboots]

Den er grei

[deserk]

Jeg er en ateist, men med et sympatisk forhold til de religiøse, siden jeg skjønner hvorfor folk tror på det, siden de slik som mange krever en gylne mening til livet sitt og det gjør vi alle. Livet kan vær vanskelig og komplisert noen ganger, og deretter forvirrer det oss alle når vi prøver å stille spørsmålet "hvorfor er vi her og hvorfor er det slik?". Vi alle har krav på en forståelse av livet, så jeg er ikke kritisk til de religiøse, siden de setter stor vekt på slike tanker iallfall.

 

Men enda, tenker jeg at uansett om hva jeg føler er riktig, kan det enda vær mer riktig dersom det er fakta som beviser tvert i mot at jeg har en feil forståelse? Er min subjektivitet mer viktig enn en virkelig sannheten? Må alle sannheter vær gode?

 

Jeg opplever at religion er ikke fornuftig. Å ha tro på noe uten bevis, er i praksis bare rett og slett ulogisk og hadde du snakket med folk som trodde på overnaturlige gjenstander og hendelser som var ikke hentet fra majoritet religionene sin litteratur hadde du vært anklaget som en galning. Her i Norge var det en gang der vi trodde på de norrøne gudene. Den gang var de sett som like sann som Gud i dag. Men i dag tror nok ingen seriøst på disse gudene. Så, er de derfor mer falsk enn den bibelske Guden, bare på grunn av at ingen tror på de lengre? Er den grunnen at mange tror på en bestemt religion over andre, et tegn på at den religionen er mer sann enn andre? Alt krever jo det samme trinnhopet til det nivået der man kan tro på noe som ikke trenge å bevises.

 

Jeg syns og at det er merkelig at vi tar ordet fra folk som levde 1500-3000 år siden som et basis for vitenskapelig forståelse av verden. Dette var perioder hvor mye av naturen måtte nok ha beundret folk i en større grad enn i dag, og akkurat som vi trenger konkrete svar om livet i dag trengte de nok konkrete svar om hva betydning livet hadde for de. Er det så usannsynlig å tro at slike folk er derfor i stand til å kunne oppdikte svar om livet?

 

Til slutt, avslutter jeg med dette spørsmålet til de religiøse. Vi har enormt mye mer vitenskapelige fakta og dype detaljer om hele naturens mekanisme i dag enn før, så hvorfor har vår forfedres tolkning av verden så større betydning enn det som er bevist i dag?