Hvorfor kjempe for at troende skal slutte å tro?

[DaEvil1]

Nei, dere misforstår alle sammen.

 

Jeg sier ikke at jeg vet at gud ikke eksisterer.

Jeg sier at han ikke eksisterer. Stor forskjell

 

Bevisbyrden ligger fremdeles på de som påstår at han eksisterer.

Ser dere forskjellen?

Og hva er forskjellen? Å si at Gud ikke eksisterer er like absolutt som å si at du vet at han ikke eksisterer. Det blir faktisk enda litt mer bastant i og med at du sier det som om det er et faktum og ikke noe du "vet".

 

Det er en stor forskjell på å si:

 

"det er ingenting som i dag konklusivt tyder på at en Gud eksisterer"

 

og

 

"Gud eksisterer ikke."

 

Men de to du nevner, er graden av absolutthet (som ikke er ønskelig) intakt.

[KarlRoger]

Hvis vi alltid skal uttale oss i absolutter eller tillegge alle utsagn absolutte egenskaper, så blir det slik. Dvs. det blir tilnærmet slik som det du sier, men med andre ord, i større eller mindre grad, for de ulike utsagnene, og ofte med helt andre ord når det skjer med andre språk. Men det er krevende å hele tiden skulle uttale seg på en måte slik at det du sier ikke kan sies å være å ordlegge seg feilaktig i selv den minste grad.

 

Skal vi være absolutte, så kan vi personlig nesten ikke vite noe som helst, med mindre vi har utdannelese og har forsket innenfor mange ulike grener av vitenskap. Vi kan heller ikke si at noen andre enn oss selv eksisterer. Jeg ser, hører og hilser på andre mennesker, men det hele kan være en simulering som pågår i hjernen min. Kanskje jeg ikke har rørt en eneste muskel i hele mitt liv, fordi jeg har blitt holdt i live av en maskin siden før jeg ble født. For dere som leste de forrige to setningene, les de som om det var du som skrev de.

 

Det er likevel langt mer rimelig å anta at verden i akseptabel grad er tilnærmet slik som vi ser den, og at resultatene av moderne vitenskap og forskning er svært mye mer til å stole på enn resultatene av flere tusen år gamle bønner og hallusinasjoner.

 

Nei, vi kan ikke motbevise eksistensen av det vi ikke kan se, føle, måle med geigerteller, seismograf, gravitometer eller noe annet måleinstrument, eller begrunne med noen vitenskapelig teori som ellers forklarer verden rundt oss i svært høy grad. Men så lenge det heller ikke kan bevises eller sannsynliggjøres på samme måte, så er det fullstendig uinteressant å forholde seg til det som om det kunne være en mulighet for at det skulle eksistere eller har eksistert på et eller annet tidspunkt.

[Tobben70]

Hvis vi alltid skal uttale oss i absolutter eller tillegge alle utsagn absolutte egenskaper, så blir det slik. Dvs. det blir tilnærmet slik som det du sier, men med andre ord, i større eller mindre grad, for de ulike utsagnene, og ofte med helt andre ord når det skjer med andre språk. Men det er krevende å hele tiden skulle uttale seg på en måte slik at det du sier ikke kan sies å være å ordlegge seg feilaktig i selv den minste grad.

 

Skal vi være absolutte, så kan vi personlig nesten ikke vite noe som helst, med mindre vi har utdannelese og har forsket innenfor mange ulike grener av vitenskap. Vi kan heller ikke si at noen andre enn oss selv eksisterer. Jeg ser, hører og hilser på andre mennesker, men det hele kan være en simulering som pågår i hjernen min. Kanskje jeg ikke har rørt en eneste muskel i hele mitt liv, fordi jeg har blitt holdt i live av en maskin siden før jeg ble født. For dere som leste de forrige to setningene, les de som om det var du som skrev de.

 

Det er likevel langt mer rimelig å anta at verden i akseptabel grad er tilnærmet slik som vi ser den, og at resultatene av moderne vitenskap og forskning er svært mye mer til å stole på enn resultatene av flere tusen år gamle bønner og hallusinasjoner.

 

Nei, vi kan ikke motbevise eksistensen av det vi ikke kan se, føle, måle med geigerteller, seismograf, gravitometer eller noe annet måleinstrument, eller begrunne med noen vitenskapelig teori som ellers forklarer verden rundt oss i svært høy grad. Men så lenge det heller ikke kan bevises eller sannsynliggjøres på samme måte, så er det fullstendig uinteressant å forholde seg til det som om det kunne være en mulighet for at det skulle eksistere eller har eksistert på et eller annet tidspunkt.

Helt enig med deg.

Det blir bare tull å hele tiden holde en liten mulighet for ekistens åpen, selv om det er det "riktige" å gjøre.

Det at en debatt alltid skal utarte seg til å bli en debatt rundt sematikken av utsagn blir bare kjedelig.

 

Gud eksisterer ikke.

Dersom noen er uenig er det bare å ta opp debatten. Ikke rundt utsagnet, men om ekistensen

[DaEvil1]

Hvis vi alltid skal uttale oss i absolutter eller tillegge alle utsagn absolutte egenskaper, så blir det slik. Dvs. det blir tilnærmet slik som det du sier, men med andre ord, i større eller mindre grad, for de ulike utsagnene, og ofte med helt andre ord når det skjer med andre språk. Men det er krevende å hele tiden skulle uttale seg på en måte slik at det du sier ikke kan sies å være å ordlegge seg feilaktig i selv den minste grad.

Det har da aldrig vært et krav at man skal uttale seg komplett propert i forhold til realitetene til enhver tid. Dette er snakk om en diskusjon som er spesifikt rettet mot troens natur og Guds eksistens, og hvis man skal ha en saklig debatt der (noe man da bør strebe etter i en slik sammenheng), så bør man uttale seg på et saklig grunnlag.

 

Skal vi være absolutte, så kan vi personlig nesten ikke vite noe som helst, med mindre vi har utdannelese og har forsket innenfor mange ulike grener av vitenskap. Vi kan heller ikke si at noen andre enn oss selv eksisterer. Jeg ser, hører og hilser på andre mennesker, men det hele kan være en simulering som pågår i hjernen min. Kanskje jeg ikke har rørt en eneste muskel i hele mitt liv, fordi jeg har blitt holdt i live av en maskin siden før jeg ble født. For dere som leste de forrige to setningene, les de som om det var du som skrev de.

Selvfølgelig er det mulig. Men siden det ikke er noe som tyder på noe slikt, er det ingen grunn (annet en personlig tro) til å anta noe annet enn at det man ser og hører faktisk er fysisk virkelig. Bare fordi man mener at folk skal holde seg saklig og forholde seg til de faktiske realitetene i en debatt, betyr det ikke at alle skel umiddelbart vende om til å bli soliptister.

 

 

Det er likevel langt mer rimelig å anta at verden i akseptabel grad er tilnærmet slik som vi ser den, og at resultatene av moderne vitenskap og forskning er svært mye mer til å stole på enn resultatene av flere tusen år gamle bønner og hallusinasjoner.

Det er ikke det som er spørsmålet her engang. Og for dem som vet noe som helst om vitenskap, så vet de at vitenskapen bare uttaler seg om det den er i stand til i en noenlunde grad kvantifisere (f. eks psykologi og sosialantropologi er litt på kanten der, og er derav i varierende grad kontroversiell innenfor vitenskapelige miljøer.) Det du snakker om er vurderinger av verden basert på en metode (vitenskap) vs. vurderinger av verden basert på tro (religion.) Problemet oppstår når man tar vurderinger av verden i henhold til vitenskap som tro. Dette strider faktisk imot vitenskapens natur, da den alltid er åpen for at nåværende paradigmer kan bestrides hvis de propert kan falsifiseres gjenom forsøk og/eller observasjoner.

 

Nei, vi kan ikke motbevise eksistensen av det vi ikke kan se, føle, måle med geigerteller, seismograf, gravitometer eller noe annet måleinstrument, eller begrunne med noen vitenskapelig teori som ellers forklarer verden rundt oss i svært høy grad. Men så lenge det heller ikke kan bevises eller sannsynliggjøres på samme måte, så er det fullstendig uinteressant å forholde seg til det som om det kunne være en mulighet for at det skulle eksistere eller har eksistert på et eller annet tidspunkt.

Altså, så kan man med godt grunnlag si:

 

"Det er ingenting som tyder på en entydig grunn per dags dato."

 

Mens: "Gud eksisterer ikke". Blir gjetning basert på noe som er ufalsifiserbart in the first place.

 

Vitenskapen sier bare noe om det den kan si noe om. Og de som setter sin lit til vitenskapen, burde i det aller minste være i stand til å sette seg inn i dette grunnprinsippet i denne metoden.

[Tobben70]

Altså, så kan man med godt grunnlag si:

 

"Det er ingenting som tyder på en entydig grunn per dags dato."

 

Mens: "Gud eksisterer ikke". Blir gjetning basert på noe som er ufalsifiserbart in the first place.

 

Vitenskapen sier bare noe om det den kan si noe om. Og de som setter sin lit til vitenskapen, burde i det aller minste være i stand til å sette seg inn i dette grunnprinsippet i denne metoden.

Det er helt riktig det du sier.

Men hvis vi skal være så "pirkete" vil vi aldri kunne diskutere tro.

Tro er personlig, og udiskuterbart.

Og dette er jo et diskusjonsforum.

Det må være åpent for personlige meninger.

 

Jeg finner det mye mer tilfredstlliende og givende å høre andre sine meninger, enn å høre hva som er riktig å si.

Endret 13. november 2010 av Tobben70

[DaEvil1]

Det er helt riktig det du sier.

Men hvis vi skal være så "pirkete" vil vi aldri kunne diskutere tro.

Og dette er jo et diskusjonsforum.

Det må være åpent for personlige meninger.

 

Jeg finner det mye mer tilfredstilliende og givende å høre andre sine meninger, enn å høre hva som er riktig å si.

Man er bare så "pirkete" når folk virker ute av stand til å skjelne mellom noe som er på nivå med vitenskapelig faktum vs. personlig tro.

 

At du ikke tror at Gud finnes er en ting, men når du postulerer at Gud ikke eksisterer, så etablerer du en sannhet du ikke har noe grunnlag for å etablere. Meninger er ikke det samme som sannheter.

[KarlRoger]

Det har da aldrig vært et krav at man skal uttale seg komplett propert i forhold til realitetene til enhver tid. Dette er snakk om en diskusjon som er spesifikt rettet mot troens natur og Guds eksistens, og hvis man skal ha en saklig debatt der (noe man da bør strebe etter i en slik sammenheng), så bør man uttale seg på et saklig grunnlag.

 

Og min påstand er at det er langt mer rimelig å leve i den tro at Gud ikke eksisterer, enn å leve i den tro at Gud eksisterer. Igjen kan vi ikke bevise at Gud ikke eksisterer, men det betyr på ingen måte at de to tilstandene er likeverdige. Vi vet hvor påstandene om Gud kommer fra, vi vet hvor tekstene kommer fra, vi vet at vi har utsatt oss selv for en gradvis utvikling gjennom årtusnene. Og at det er svært rimelig å anta at alle utsagn om Gud er fri fantasi. Utsagn som langt mer hadde livets rett før vi virkelig begynnte å forstå hvordan verden fungerer. Kanskje vi ikke forstår i nærheten av det som er mulig å forstå, kanskje mye er feil. Men vi kan benytte den kunnskapen vi får fra vitenskapen til å utvikle teknologi og medisin som gir oss så mye mer enn religiøs tro noen gang har gjort.

 

Med all den kunnskapen vi, menneskene som helhet, sitter på i dag, så er det helt feil å gi de eldgamle religionene og den enda eldre overtroen en så stor del av vår tid og våre krefter som vi fortsatt gjør.

 

Det er ikke det som er spørsmålet her engang. Og for dem som vet noe som helst om vitenskap, så vet de at vitenskapen bare uttaler seg om det den er i stand til i en noenlunde grad kvantifisere (f. eks psykologi og sosialantropologi er litt på kanten der, og er derav i varierende grad kontroversiell innenfor vitenskapelige miljøer.) Det du snakker om er vurderinger av verden basert på en metode (vitenskap) vs. vurderinger av verden basert på tro (religion.) Problemet oppstår når man tar vurderinger av verden i henhold til vitenskap som tro. Dette strider faktisk imot vitenskapens natur, da den alltid er åpen for at nåværende paradigmer kan bestrides hvis de propert kan falsifiseres gjenom forsøk og/eller observasjoner.

Ja, jeg *er* ikke vitenskapen, ei heller er det mitt yrke. Men med en så voksen vitenskap som vi har i dag, så har religion ikke noe reelt grunnlag for å påvirke verden slik den faktisk gjør. Religion og overtro burde være utdatert.

 

Likevel holder troen svært mange mennesker tilbake, spesielt i den arabiske verden. Men også i supermakten USA så er det skremmende hvor sterkt fundamentalistene står i samfunnet. Folk skal selvfølgelig få ha troen sin i fred. Men det oppstår problemer når de basert på tro holder utviklingen tilbake, ikke vil at vi skal lære om de virkelige sannhetene. Og når de forteller hverandre at å leve uten Gud er syndig, at det er noe som vi helst skal dø for. Ikke alle venter på at Gud skal dømme.

 

Altså, så kan man med godt grunnlag si:

 

"Det er ingenting som tyder på en entydig grunn per dags dato."

 

Mens: "Gud eksisterer ikke". Blir gjetning basert på noe som er ufalsifiserbart in the first place.

 

Vitenskapen sier bare noe om det den kan si noe om. Og de som setter sin lit til vitenskapen, burde i det aller minste være i stand til å sette seg inn i dette grunnprinsippet i denne metoden.

Jeg er enig der. Det hjelper ikke å bare si "Gud eksisterer ikke", dessverre hjelper det heller ikke å bare si at det ikke finnes grunnlag for å si noe om eksistensen til guder.

Endret 13. november 2010 av KarlRoger

[DaEvil1]

Og min påstand er at det er langt mer rimelig å leve i den tro at Gud ikke eksisterer, enn å leve i den tro at Gud eksisterer. Igjen kan vi ikke bevise at Gud ikke eksisterer, men det betyr på ingen måte at de to tilstandene er likeverdige. Vi vet hvor påstandene om Gud kommer fra, vi vet hvor tekstene kommer fra, vi vet at vi har utsatt oss selv for en gradvis utvikling gjennom årtusnene. Og at det er svært rimelig å anta at alle utsagn om Gud er fri fantasi. Utsagn som langt mer hadde livets rett før vi virkelig begynnte å forstå hvordan verden fungerer. Kanskje vi ikke forstår i nærheten av det som er mulig å forstå, kanskje mye er feil. Men vi kan benytte den kunnskapen vi får fra vitenskapen til å utvikle teknologi og medisin som gir oss så mye mer enn religiøs tro noen gang har gjort.

 

1: Man har da aldri påstått at "Gud eksisterer" er like sannsynlig som "Gud eksisterer ikke". Man har bare sagt at man ikke har et grunnlag for å uttale seg bastant angående det.

 

2: Hva folk tror, er ikke noe som er under diskusjon fra min side. Hva jeg snakker om er at man ikke kan si noe absolutt i henhold til en eventuell Guds eksistens. Hvilke vurderinger som blir gjort utover det (inkludert de du inkluderer ovenfor) får være opp til personen selv. Som i så mange andre saker, så er ikke nødvendigvis det som er "rimelig" for deg, "rimelig" for andre. (jevnfør med f. eks politiske overbevisninger.)

 

3: Du gjør en feiltagelse når du sammenligner religions nytteverdi mot vitenskapens nytteverdi. Vitenskap er en metode. Religion er mer av en filosofisk/dogmatisk natur. Det eneste man kan konkludere ut ifra det, er når det gjelder teknologisk/medisins/osv utvikling ser ut til å ha større nytte av vitenskap enn religion.

 

Med all den kunnskapen vi, menneskene som helhet, sitter på i dag, så er det helt feil å gi de eldgamle religionene og den enda eldre overtroen en så stor del av vår tid og våre krefter som vi fortsatt gjør.

Dette har med personlige prioriteringer å gjøre. Med mindre du foreslår at du eller en annen like autoritet skal være diktator over hva alle skal bruke tiden til, så må man nesten la folk få bestemme selv hva de vil prioritere tiden sin på.

 

Ja, jeg *er* ikke vitenskapen, ei heller er det mitt yrke. Men med en så voksen vitenskap som vi har i dag, så har religion ikke noe reelt grunnlag for å påvirke verden slik den faktisk gjør. Religion og overtro burde være utdatert.

Bare det faktum at religion har så stor påvirkning, viser at religion har et reelt grunnlag for det. Det er et oxymoron å beskrive et reelt fenomen til å ikke ha et reelt grunnlag.

 

Hva religion burde være, blir igjen en personlig vurdering som mest sannsynlig speiler ens egen holdning til religion.

 

Likevel holder troen svært mange mennesker tilbake, spesielt i den arabiske verden. Men også i supermakten USA så er det skremmende hvor sterkt fundamentalistene står i samfunnet. Folk skal selvfølgelig få ha troen sin i fred. Men det oppstår problemer når de basert på tro holder utviklingen tilbake, ikke vil at vi skal lære om de virkelige sannhetene. Og når de forteller hverandre at å leve uten Gud er syndig, at det er noe som vi helst skal dø for. Ikke alle venter på at Gud skal dømme.

Det er ingenting galt i å være uenig med det som finnes av religiøs galskap i verden, men hva det har med at Gud absolutt ikke skal eksistere, er ikke noe jeg fanger opp...

 

Jeg er enig der. Det hjelper ikke å bare si "Gud eksisterer ikke", dessverre hjelper det heller ikke å bare si at det ikke finnes grunnlag for å si noe om eksistensen til guder.

Hva som hjelper er ikke spørsmålet her. Spørsmålet er hva man kan si angående temaet Gud med grunnlag i det vi vet i dag.

[abcdefghijklmnopqrstuvwxyz]

Nå er det heldigvis bare dine overbevisninger dette er snakk om.

 

Min overbevisning hviler på vitenskapelige fakta, og ikke omvendt, som i tilfelle agnostisisme og religioner. Således er "min overbevisning" ikke en "overbevisning" som sådann, men status quo, regjerende vitenskapelige faktum.

[KarlRoger]

Hva som hjelper er ikke spørsmålet her. Spørsmålet er hva man kan si angående temaet Gud med grunnlag i det vi vet i dag.

Hovedspørsmålet her er det som står i trådtittelen. I en ren vitenskapelig diskusjon av Gud så ville det ikke være nødvendig med mer enn ett innlegg.

 

3: Du gjør en feiltagelse når du sammenligner religions nytteverdi mot vitenskapens nytteverdi. Vitenskap er en metode. Religion er mer av en filosofisk/dogmatisk natur. Det eneste man kan konkludere ut ifra det, er når det gjelder teknologisk/medisins/osv utvikling ser ut til å ha større nytte av vitenskap enn religion.

Religion går på akkurat de samme områdene som vitenskap. Den ønsker å forklare hva, hvorfor, hvordan, opprinnelse, endetid, fortiden, nåtiden, fremtiden. Det var ikke slik at tro ikke trengte beviser før i tiden. Det var bare så mye enklere å bevise det når Guds verk var i alle himmelretninger, og når konger og biskoper hadde Gud plugget rett inn i hjernen.

 

Jeg står for at det er riktig å sette vitenskap og religion opp mot hverandre, der religion ønsker å si noe mer enn "kanskje".

 

Dette har med personlige prioriteringer å gjøre. Med mindre du foreslår at du eller en annen like autoritet skal være diktator over hva alle skal bruke tiden til, så må man nesten la folk få bestemme selv hva de vil prioritere tiden sin på.

Joda, men det er når det skjer på stor nok skala til å påvirke samfunnet at det blir et problem. Jo flere troende jo større effekt, siden det er lettere for de mest aktive religiøse å få gjennomslag når så mange mener det holder at de knytter opp det de sier med Gud.

 

Jeg snakker ikke om å forby noe her, men om å utfordre og utdanne.

 

Bare det faktum at religion har så stor påvirkning, viser at religion har et reelt grunnlag for det. Det er et oxymoron å beskrive et reelt fenomen til å ikke ha et reelt grunnlag.

 

Hva religion burde være, blir igjen en personlig vurdering som mest sannsynlig speiler ens egen holdning til religion.

Jo, lurte på å ordlegge meg annerledes der. De har ikke noe større grunnlag enn at våre foreldre og deres foreldre trodde på omtrent de samme gudene, og folkets mangel på evne til å tenke kritisk når det gjelder religion.

Endret 14. november 2010 av KarlRoger

[soulless]

Nå er det heldigvis bare dine overbevisninger dette er snakk om.

 

Min overbevisning hviler på vitenskapelige fakta, og ikke omvendt, som i tilfelle agnostisisme og religioner. Således er "min overbevisning" ikke en "overbevisning" som sådann, men status quo, regjerende vitenskapelige faktum.

 

Så du mener det er et etablert vitenskapelig faktum at Gud ikke eksisterer? Kan du peke meg i rett retning av bevisene som har etablert dette som et "faktum"?

 

Du minner meg på mange på måter om en omvendt C.G. Jung ("Jeg tror ikke, jeg vet")

 

En altfor arrogant (og lite opplyst) holdning ovenfor vitenskapen..

Det er ikke det at jeg er uenig i at Guds eksistens er latterlig usannsynlig (for det er den), det er bare det at absolutter er noe kun matematikere forholder seg til.

[DaEvil1]

Nå er det heldigvis bare dine overbevisninger dette er snakk om.

 

Min overbevisning hviler på vitenskapelige fakta, og ikke omvendt, som i tilfelle agnostisisme og religioner. Således er "min overbevisning" ikke en "overbevisning" som sådann, men status quo, regjerende vitenskapelige faktum.

 

Feil. Din overbevisning er en tolkning av mangel på vitenskapelig data, men ikke vitenskapelig i seg selv. Det er en grunn til at din overbevisning kalles overbevisning og ikke vitenskap. Det er en grunn til at din overbevisning finnes i ditt hode, og ikke blir printet i vitenskapelige tidskrifter som et vitenskapelig faktum.

[DaEvil1]

Hovedspørsmålet her er det som står i trådtittelen. I en ren vitenskapelig diskusjon av Gud så ville det ikke være nødvendig med mer enn ett innlegg.

Hva hovedspørsmålet er i diskusjonen har lite å gjøre med det jeg svarer på. Jeg svarer på ditt innlegg der du snakker om hva man kan si absolutt om Gud. Hvorfor du skal bevege deg over på noe annet (flytte målstengene) ser ikke jeg noen grunn til.

 

Religion går på akkurat de samme områdene som vitenskap. Den ønsker å forklare hva, hvorfor, hvordan, opprinnelse, endetid, fortiden, nåtiden, fremtiden. Det var ikke slik at tro ikke trengte beviser før i tiden. Det var bare så mye enklere å bevise det når Guds verk var i alle himmelretninger, og når konger og biskoper hadde Gud plugget rett inn i hjernen.

Feil. Vitenskap er en metode. Religion består av filosofi/dogmer. At begge områder prøver å forklare noe mennesker er nysjerrige på kommer bare av den nevnte nysjerrigheten. Religions nytteverdi er bare sammenlignbar i de tilfeller der religion erstatter vitenskap (hvorpå jeg er enig i at det er en dårlig praksis.) Men å sette religion opp mot vitenskapens teknologiske og medisinske oppfinnelser oppnår ingenting annet enn å bevise at vitenskap er en metode, hvorpå religion er noe som består av filosofi/dogmer.

 

Jeg står for at det er riktig å sette vitenskap og religion opp mot hverandre, der religion ønsker å si noe mer enn "kanskje".

Da kan du like gjerne sette Descartes opp mot vitenskap. Sokrates opp mot vitenskap. Plato opp mot vitenskap... Sammenligningen gir ikke mening utover å bruke vitenskap til å validere/falsifisere det som kan falsifiseres innenfor religion. Da er nok en gang vitenskap en metode. Religion er ikke bare "Gud skapte verden på 7 dager".

 

Var kanskje litt for kjapp i avtrekkeren her. Hva mener du spesifikt her? Hvis det er samme argumentet om hva som har gitt mest teknologisk og medisisnk gevinst, så er det fortsatt feilaktig...

 

Joda, men det er når det skjer på stor nok skala til å påvirke samfunnet at det blir et problem. Jo flere troende jo større effekt, siden det er lettere for de mest aktive religiøse å få gjennomslag når så mange mener det holder at de knytter opp det de sier med Gud.

Vel, hvis flesteparten av medlemmene i samfunnet er enig om noe, og man har demokrati, så er det bare en effekt av hvordan samfunnet ser på ting. Det er ikke mye som kan bli gjort med mindre man innfører et annet form for styresett enn demokrati...

 

Jeg snakker ikke om å forby noe her, men om å utfordre og utdanne.

Det høres veldig diffust ut for meg... Særlig med tanke på land som USA... Fine ord, men hvordan skal dette foregå?

 

Jo, lurte på å ordlegge meg annerledes der. De har ikke noe større grunnlag enn at våre foreldre og deres foreldre trodde på omtrent de samme gudene, og folkets mangel på evne til å tenke kritisk når det gjelder religion.

Folk tror hva de vil med hvilket grunnlag de vil. Er ikke så mye som kan bli gjort der da prosessen å konvertere til/fra en sterk tro kan ta flere år og er en veldig personlig prosess.

Endret 14. november 2010 av Hwoarang

[oppvaskkost]

Hvorfor kjempe for at troende skal slutte å tro?

Her er en god grunn:

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3903369.ece

 

Jeg tror ikke at dødsstraff for blasfemi noen gang vil bli innført i Norge, men saken er likevel et tragisk eksempel på de forferdelige konsekvensene overtro kan få.

Endret 14. november 2010 av oppvaskkost

[MikkelRev]

Hvorfor kjempe for at troende skal slutte å tro?

Her er en god grunn:

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3903369.ece

 

Jeg tror ikke at dødsstraff for blasfemi noen gang vil bli innført i Norge, men saken er likevel et tragisk eksempel på de forferdelige konsekvensene overtro kan få.

Og det er relevant for å få kristne i Norge til å slutte å tro?

[fuzzyboots]

Hwoarang:

Til tross for at jeg setter pris på at du rydder opp i denne suppa av vrangforestillinger, denne tråden har degenerert til, må jeg si jeg er litt uenig i det du sier om å absurditeten ved å sammenligne religion og vitenskap. Som sagt, det gir ingen mening å sammenligne religiøse bidrag til (materiell) utvikling, på samme måte som den vitenskapelige metode, men dogmer/doktriner (religion) har, historisk sett, stagnert utvikling (om det er en tvil om dette, kan vi ta den diskusjonen). Dette gir den grunn for en sammenligning, om ikke utelukkende om bidrag. Enig?

[oppvaskkost]

Og det er relevant for å få kristne i Norge til å slutte å tro?

Jeg leste nettopp åpningsinnlegget til trådstarter om igjen. Der står det absolutt ingenting som begrenser temaet til kristen tro og/eller Norge.

[MikkelRev]

Og det er relevant for å få kristne i Norge til å slutte å tro?

Jeg leste nettopp åpningsinnlegget til trådstarter om igjen. Der står det absolutt ingenting som begrenser temaet til kristen tro og/eller Norge.

Kanskje ikke, men er den linken et argument for å få kristne i Norge til å slutte å tro, synes du?

[oppvaskkost]

Kanskje ikke, men er den linken et argument for å få kristne i Norge til å slutte å tro, synes du?

Nei, men det var som sagt ikke det som var tema for argumentasjonen.

[DaEvil1]

Hwoarang:

Til tross for at jeg setter pris på at du rydder opp i denne suppa av vrangforestillinger, denne tråden har degenerert til, må jeg si jeg er litt uenig i det du sier om å absurditeten ved å sammenligne religion og vitenskap. Som sagt, det gir ingen mening å sammenligne religiøse bidrag til (materiell) utvikling, på samme måte som den vitenskapelige metode, men dogmer/doktriner (religion) har, historisk sett, stagnert utvikling (om det er en tvil om dette, kan vi ta den diskusjonen). Dette gir den grunn for en sammenligning, om ikke utelukkende om bidrag. Enig?

 

Er ikke uenig i at dogmer og doktriner har stagnert utvikling (dog har ikke det nødvendigvis alltid vært casen.)

 

Når jeg leser det jeg skrev om igjen, kan det være jeg uttrykte meg litt for bastant, men er ikke helt sikker. Kan du utdype hva du mener med "sammenligning" i denne konteksten?