Blir mobbet på skolen hver dag, hva skal jeg gjøre?

[-Just-Me-]

Ingen gjør seg fortjent til å bli mobbet. Vil man holde seg litt utenfor gruppen, kan man det. Det er opp til hver enkelt.

 

Det er mobberne som gjør seg fortjent til mobbing og som har jævlig lite å gjøre.

[Nostalgisk]

Mobbeoffer har som oftest gjort seg fortjent til mobbing ved å ikke følge etablerte sosiale normer eller ved å utvise svak mentalitet under press. Mennesker er flokkdyr, og når noen i flokken viser seg å være et svakt ledd blir de, kanskje ubevisst fra mobbernes side, forsøkt skviset ut av flokken. Dette er i prinsippet sosialdarwinisme og helt naturlig. Ved å gjøre noen særdeles upopulær og latterliggjort minsker du i teorien sjangsen for at de sprer de dårlige genene sine videre til nye generasjoner.

Mobbere har en viktig rolle i å holde flokken sterk.

 

Hadde du ikke vært ei pingle til å begynne med ville du ikke vært et mobbeoffer.

Slutt å være ei pingle, og de vil slutte å mobbe deg. Et fint sted å starte er å drite i å ignorere de. De klarer kanskje ikke få de til å slutte å plukke på deg, men om du svarer med samme mynt blir det i det minste en likeverdig konflikt istedenfor en mobber og et offer. Vis litt ryggrad. Vær villig til å gå lengre enn de.

 

 

Disse rådene om å ignorere mobbere er helt håpløse. Om du har reagert på noe tidligere og på magisk vis plutselig slutter å bry deg, er det jo helt åpenlyst at du bare later som og at dette bare er enda et forsøk på å takle mobbingen. Slik er bare en invitasjon til mer og kanskje hardere mobbing for å klare å framtvinge en reaksjon igjen.

 

Stereotypingen av mobbere hjelper heller ikke. Alle mobbere er ikke folk med dårlig selvtillit, selv om de definitivt finnes de også. Erfaringsmessig er mobbing lite annet enn en svært effektiv måte å stige i sosial rang på. Ved å trivialisere noen andre ser du selv større ut, og gir forøvrig venneflokken noe å enes rundt. Dette går på samme prinsippet som baksnakking, som definitivt er den enkleste måten å skaffe seg venner på.

Jeg ble kvalm av å lese det første og siste avsnittet i ditt innlegg.

[-Just-Me-]

*dobbelpost*

Endret 27. oktober 2010 av Kjetil_91

[-Just-Me-]

du sier at kun store muskler kan gjøre at man kan banke en fyr? javel..

det krever gjerne litt fighting skills også. det er ikke bare å få seg muskler, så banker man alle sammen..

 

litt Off-Topic

 

Jeg blei plaga før da jeg var liten og svak av folk som var yngre, større og sterkere enn meg. Jeg begynte å trene og kunne lett tatt dem nå og det vet de. Med andre ord: slutt på plaginga.

 

Det var LITT ironi i det første jeg skreiv, men muskler virker avskrekkende.

Endret 26. oktober 2010 av Kjetil_91

[Knarke]

Jeg synes det er litt feil å hevde at alle mobbere er folk med lite å gjøre. Det er jo i det minste en sosial aktivitet, som er mer enn man kan si om mye annen underholdning.

Endret 26. oktober 2010 av Boheme Netter

[-Just-Me-]

Jeg synes det er litt feil å hevde at alle mobbere er folk med lite å gjøre. Det er jo i det minste en sosial aktivitet, som er mer enn man kan si om mye annen underholdning.

 

Kall det hva du vil, mobbing er patetisk.

[Nostalgisk]

Å si at mobbing ikke er patetisk er patetisk det også.

[Knarke]

Du har selvfølgelig rett. Men jeg følte at et slik ukonstruktivt innlegg fortjente å bli svart med samme mynt. Til å være så veldig inne på å bekjempe mobbing, virker folk svært lite villig til å faktisk gå til roten av problemet, eller å prøve å faktisk sette seg inn i mobbernes sko. Å generalisere alle mobbere som en type person er like ukonstruktivt som å si at alle mobbeoffer blir mobbet av samme grunner, og ved å simplifisere det slik gjør man seg selv en veldig stor bjørnetjeneste og er like langt unna en løsning.

 

 

Edit: men for all del, om man tror dette løser seg ved å gjenta "Mobbing/mobbere er teit, azzzz", så er det bare å stå på.

Endret 26. oktober 2010 av Boheme Netter

[Reprieval]

Jeg har aldri vært en pingle.

[Aiven]

Mobbeoffer har som oftest gjort seg fortjent til mobbing ved å ikke følge etablerte sosiale normer eller ved å utvise svak mentalitet under press. Mennesker er flokkdyr, og når noen i flokken viser seg å være et svakt ledd blir de, kanskje ubevisst fra mobbernes side, forsøkt skviset ut av flokken. Dette er i prinsippet sosialdarwinisme og helt naturlig. Ved å gjøre noen særdeles upopulær og latterliggjort minsker du i teorien sjangsen for at de sprer de dårlige genene sine videre til nye generasjoner.

Dette er neppe tilfellet, fordi om den mobbede hadde hatt svakere gener enn mobberne, så ville genene hans/hennes vært sortert ut allerede for lenge siden. Det er vel heller slik at like mennesker søker sammen og støter ut dem som ikke er lik med dem. I mange tilfeller, er mobbende 15 åringer den gjengen som har kommet lengst i eksperimentering med å undertrykke sin empati, en enkel øvelse når man har fersk testo i pungen og lite livserfaring (Enkelte av dem fortsetter i denne retningen, mens mange er mer komfortable med å ikke gjøre det). Dermed er de som faller utenfor gjengen som faktisk har empatien i behold. Det kan virke veldig sårende for disse å oppleve at andre ikke har empati, spesielt dersom de ikke har andre venner. Da skjer det også at mange velger den enkle veien, og igjen undertrykker sin egen empati, for å bedre passe inn. Dersom man er tilhenger av Darwins teorier, så må man også innrømme at empati ikke bare er sympatisk og etisk, men også viktig for menneskeheten. Ellers ville den ikke overlevd alle psykopatene

Endret 26. oktober 2010 av Avien

[Knarke]

Dette er neppe tilfellet, fordi om den mobbede hadde hatt svakere gener enn mobberne, så ville genene hans/hennes vært sortert ut allerede for lenge siden. Det er vel heller slik at like mennesker søker sammen og støter ut dem som ikke er lik med dem. I mange tilfeller, er mobbende 15 åringer den gjengen som har kommet lengst i eksperimentering med å undertrykke sin empati, en enkel øvelse når man har fersk testo i pungen og lite livserfaring (Enkelte av dem fortsetter i denne retningen, mens mange er mer komfortable med å ikke gjøre det). Dermed er de som faller utenfor gjengen som faktisk har empatien i behold. Det kan virke veldig sårende for disse å oppleve at andre ikke har empati, spesielt dersom de ikke har andre venner. Da skjer det også at mange velger den enkle veien, og igjen undertrykker sin egen empati, for å bedre passe inn. Dersom man er tilhenger av Darwins teorier, så må man også innrømme at empati ikke bare er sympatisk og etisk, men også viktig for menneskeheten. Ellers ville den ikke overlevd alle psykopatene

 

Mange gode poeng, men i utgangspunktet tror jeg du har misforstått meg, eller at jeg har kommunisert dårlig. Genene er egentlig ikke så veldig relevant i dette tilfellet, derfor Sosialdarwinisme. Darwinisme handler ikke like mye om "den sterkestes rett" som det handler om hvem som er mest tilpassningsdyktig, og når man skiller seg ut nok fra den gemene hop til å bli mobbet, så er man nødvendigvis mindre tilpassningsdyktig (i dette tilfellet) enn sine klassekamerater, og blir dermed plukket ut for å bli rakket ned på. I dette tilfellet er det ikke EGENTLIG genene som står på spill, men tanken bak er nok det samme.

Forsåvidt intressant at du skulle nevne empati, og det er nok noe i det du sier der, men jeg tror det er å male med en litt bred kost. Selektiv empati er nok ordet her, for jeg tror ikke en som tilfeldigvis mobber er mindre lojal og empatisk med sine venner enn andre. Men samtidig kan nok det å ha altfor mye empati oppleves som en svakhet og igjen være en grunn til at andre blir mobbet.

 

En viss mengde empati er selvfølgelig viktig for fungerende samhold i et samfunn, men her igjen er det også svært selektivt og ofte reservert for de i din egen "stamme". Jeg hjelper mer enn gjerne naboen om han trenger hjelp, men jeg er nok ikke like ivrig på å hjelpe en fremmed. Jeg gir gjerne penger til veldedighet, men jeg står ikke på suppekjøkkenet selv.

[AvidGamer]

Jeg selv har vært mobbet, og vært mobberen....er ikke stoldt over det, men det skjedde uten at jeg la merke til det. Det kjedde noe SVÆRT tragisk i min famlie, og min måte å bekjempe smerten var å tilføre en annen samme smerte. Jeg gikk systematisk mot han hele tiden, klart til og med å få andre å bli med på det.

 

Var ikke før han faktisk forsøkte å sloss meg at jeg såg hva jeg hadde gjort. Han gikk til angrep. Det var ganske patetisk, han svingte med armene som ei jente. Såg rundt meg og så utrykkene til folka.

Jeg bare unngikk alle hans forsøk å slå meg uten å ta igjen, han til slutt gikk vekk gråtende. Etter det mobbet jeg han ikke. Jeg skjems av det, og var glad det var siste skole år.

 

Skulle ønske jeg viste navnet hans sånn at jeg kunne ringe han og be om unskyldning. Men det kommer nok til å plage meg resten av livet, og den følelsen fortjener jeg egentlig.

 

Tviler ikke at det ligger noe psykologisk bak de fleste mobbere som det gjorde meg.

 

Selvklart er noen som er rett og slett drittsekker, men jeg personlig tror at det ligger noe bak det.

 

Men det blir feil å gå ut og si "mobbere er drittsekker" og prate dritt. Fordi dere gjør nå det samme, dere mobber de nå selv.

 

Og jeg er 99% sikker på at alle dere har utført et eller annet form for mobbing. Om det er bare å le av noe pga klærne, eller anonymt på et forum.

Endret 26. oktober 2010 av AvidGamer

[€uropa]

Jeg har aldri vært en pingle.

 

Du har på et punkt blitt oppfattet som en av de svake. Du behøver ikke å mangle fysisk styrke, det holdt at du bare lot være å sette deg opp da du ble testet. Man må bekjempe kreften i de tidlige stadiene, ellers sprer den seg til hver kroppsdel og hver celle.

[Aiven]

Jeg har aldri vært en pingle.

 

Du har på et punkt blitt oppfattet som en av de svake. Du behøver ikke å mangle fysisk styrke, det holdt at du bare lot være å sette deg opp da du ble testet. Man må bekjempe kreften i de tidlige stadiene, ellers sprer den seg til hver kroppsdel og hver celle.

 

Tull. Det er like mange grunner til å mobbe, som det er til å ikke like noen. Alle kan mobbes. I mange tilfeller er mobbing maktkamp, for å definere en sosial rangordning. Det kan like gjerne være at trådstarter ble sett på som en rival til gjengen, en som turte å stå opp mot dem. Dette kan vi ikke vite noe om og det er heller ikke viktig. Alt i alt fremstår ditt utspill som et usympatisk forsøk på å skyve ansvar for mobbingen over på den mobbede, jeg skal ikke spekulere i hvorfor.

[Aiven]

Og jeg er 99% sikker på at alle dere har utført et eller annet form for mobbing. Om det er bare å le av noe pga klærne, eller anonymt på et forum.

 

De fleste har nok gjort dumme ting i livet, å innrømme det er ikke det samme som å godta at andre skal få lov, men heller en påminnelse til seg selv om å endre ting til det bedre neste gang.

[Aiven]

Mange gode poeng, men i utgangspunktet tror jeg du har misforstått meg, eller at jeg har kommunisert dårlig. Genene er egentlig ikke så veldig relevant i dette tilfellet, derfor Sosialdarwinisme. Darwinisme handler ikke like mye om "den sterkestes rett" som det handler om hvem som er mest tilpassningsdyktig, og når man skiller seg ut nok fra den gemene hop til å bli mobbet, så er man nødvendigvis mindre tilpassningsdyktig (i dette tilfellet) enn sine klassekamerater, og blir dermed plukket ut for å bli rakket ned på.

 

Jeg ser hvor du vil hen med dette, men kan ikke akseptere en ideologi som går ut på at hvis man ikke endrer sin personlighet for å tekkes flertallet, fortjener man å bli mobbet. Jeg vet ikke om jeg skal tolke deg dithen da

 

 

 

I dette tilfellet er det ikke EGENTLIG genene som står på spill, men tanken bak er nok det samme.

Forsåvidt intressant at du skulle nevne empati, og det er nok noe i det du sier der, men jeg tror det er å male med en litt bred kost. Selektiv empati er nok ordet her, for jeg tror ikke en som tilfeldigvis mobber er mindre lojal og empatisk med sine venner enn andre. Men samtidig kan nok det å ha altfor mye empati oppleves som en svakhet og igjen være en grunn til at andre blir mobbet.

 

En viss mengde empati er selvfølgelig viktig for fungerende samhold i et samfunn, men her igjen er det også svært selektivt og ofte reservert for de i din egen "stamme". Jeg hjelper mer enn gjerne naboen om han trenger hjelp, men jeg er nok ikke like ivrig på å hjelpe en fremmed. Jeg gir gjerne penger til veldedighet, men jeg står ikke på suppekjøkkenet selv.

 

Å definere empati kunne forsåvidt være en interessant diskusjon, men det blir vel litt off-topic. Imidlertid er det neppe så store forskjeller blant en gruppe 15 åringer vokst opp i samme kultur, at det er noen undskyldning for å ikke ha empati med hverandre.

Endret 27. oktober 2010 av Avien

[Gjest KatrineMarie]

Jeg skjønner hva du går igjennom nå. Ble mobbet selv da jeg var barn. Lurte alltid på om noe var galt med meg. Men når jeg ser tilbake på bilder, så ser jeg bilder av en vakker jente. For jeg var en vakker pen jente.

 

Det er ikke lett å gripe fatt i det, men noe må gjøres. Kanskje du skal skrive et langt brev om hva som skjer på skolen og gi det til en lærer eller noe. Noe må jo gjøres, du kan ikke ha det sånn.

[KvitKnekt]

Jeg også ble mobbet da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen.

Men jeg bare ga faen. Jeg hadde ingen bestevenner, men jeg var godt likt av de fleste. Folk visste jeg ble mobbet, men ingen gjorde noe med det. De som likte meg ble også med på mobbingen av og til hvis det samlet seg en stor gjeng, eller jeg ble mobbet åpenlyst.

Jeg slo til én person i skulderen en gang jeg møtte han alene i korridoren, jeg visste han mobbet meg fordi han var en taper som trengte noen å herse med, og jeg ville ikke falle ned på hans nivå. Etter det sluttet han å fysisk mobbe meg. Jeg gikk gjennom skoleårene med visstheten om at de som mobbet gjorde det fordi de var tapere og de valgte meg fordi jeg ikke gjorde igjen, og dermed virket store og sterke. De fleste som mobbet meg er nå trailersjåfører, mekanikere og ellers andre usosiale yrker. Sikkert fordi de ikke visste hvordan de skulle oppføre seg mot folk generelt.

 

Jeg er nå en godt likt person, sosial, god jobb, flotte venner osv... Og om jeg har tatt skade av mobbingen vises ikke dette i det daglige. Jeg har kanskje fått en økt forståelse ovenfor mennesker, klarer å sette meg inn i andre situasjoner, er så og si fordomsfri, møter nye folk med en positiv innstilling osv...

 

Moralen jeg vil frem til er at mobbere er tapere som ikke vet hvordan de skal oppføre seg, og at det ikke er så ille å bli mobbet om en ikke tar seg nær av det og har litt selvironi.

[crappysam]

Jeg også ble mobbet da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen.

Men jeg bare ga faen. Jeg hadde ingen bestevenner, men jeg var godt likt av de fleste. Folk visste jeg ble mobbet, men ingen gjorde noe med det. De som likte meg ble også med på mobbingen av og til hvis det samlet seg en stor gjeng, eller jeg ble mobbet åpenlyst.

Jeg slo til én person i skulderen en gang jeg møtte han alene i korridoren, jeg visste han mobbet meg fordi han var en taper som trengte noen å herse med, og jeg ville ikke falle ned på hans nivå. Etter det sluttet han å fysisk mobbe meg. Jeg gikk gjennom skoleårene med visstheten om at de som mobbet gjorde det fordi de var tapere og de valgte meg fordi jeg ikke gjorde igjen, og dermed virket store og sterke. De fleste som mobbet meg er nå trailersjåfører, mekanikere og ellers andre usosiale yrker. Sikkert fordi de ikke visste hvordan de skulle oppføre seg mot folk generelt.

 

Jeg er nå en godt likt person, sosial, god jobb, flotte venner osv... Og om jeg har tatt skade av mobbingen vises ikke dette i det daglige. Jeg har kanskje fått en økt forståelse ovenfor mennesker, klarer å sette meg inn i andre situasjoner, er så og si fordomsfri, møter nye folk med en positiv innstilling osv...

 

Moralen jeg vil frem til er at mobbere er tapere som ikke vet hvordan de skal oppføre seg, og at det ikke er så ille å bli mobbet om en ikke tar seg nær av det og har litt selvironi.

det viser seg at du har tatt skade av det når du sier dette.

 

" De fleste som mobbet meg er nå trailersjåfører, mekanikere og ellers andre usosiale yrker. Sikkert fordi de ikke visste hvordan de skulle oppføre seg mot folk generelt. "

 

å snakke nedlatende om andre yrker som folk har yrkesstolthet av viser at du bærer nag til de, en ting du kanskje skal ta med deg er at de har 90% sikkert en 14 ganger så fin dame som deg og 18 ganger dså bra sosial inteligens som deg.

 

selv har jeg vært en av de som mobbet og ikke minst lagd leven på skolen, kanskje til og med herja så mye i timen at andre ikke fikk med seg det de burde.

jeg var sikkert en skikkelig drittunge men utdannelse og flashy jobb. jepp det har jeg. hadde læreren trodd det en dag i dag. nei.

[Migla]

Værsåsnill å ikke ignorer dem, det hjelper ikke noe særlig. Drit dem fullstendig ut, eller ty til fysisk vold. Prøv å fortell dem hvorfor de mobber. F.eks "Hvorfor er du frekk? Hvorfor mobber du meg? Det er vel kanskje for å heve deg selv og bli den kule i gjengen? JEg skal fortelle deg noe jeg, du er faen ikke i nærheten av kul når du må bruke mobbing for å heve deg" osv...

 

Har vært borti dette flere ganger!

 

Eller hvis dem f.eks sier "Homo ass!" så kan du svare tilbake noe lignende: "Hæ? er du homo? hahahah" eller "Hæ?" flere ganger, til slutt slår de til deg og bli værre eller håper på at de gir opp.

Endret 27. oktober 2010 av Migla