Diskusjon rundt objektivitetsbegrepet

[A_R_I]

Humor er jo individuelt.

 

Et typisk subjektivistisk utsagn. Hva som er god og dårlig humor er objektivt, ikke subjektivt. Man kan selvfølgelig synes at denne filmen er morsom, men objektivt sett er det en forkastelig form for humor.

Endret 12. oktober 2010 av minoriteten

[Simon Aldra]

Humor er jo individuelt.

 

Et typisk subjektivistisk utsagn. Hva som er god og dårlig humor er objektivt, ikke subjektivt. Man kan selvfølgelig synes at denne filmen er morsom, men objektivt sett er det en forkastelig form for humor.

Strengt tatt virker det som en litt snodig tolkning av hva objektivitet er.

 

Objektivitet handler om å i så stor grad som mulig fjerne seg fra den personlige oppfatning, og å basere seg så mye på fakta som mulig. Det er en objektiv sannhet at jeg liker Coca Cola, min mening om Coca Cola er derimot ikke objektiv, den er subjektiv. Det som er objektivt er å påpeke at jeg liker Coca Cola, fordi jeg selv innrømmer det, og det derfor må regnes som et objektivt fakta. Min smaksopplevelse er derimot ikke objektiv, den er subjektiv.

 

Det er umulig å definere en følelse eller oppfatning som objektiv. Hva som er morsomt og ikke morsomt er en individuell oppfatning og påvirkes av individets følelser og oppfatninger. Det er i sin natur subjektivt.

 

Utover det syns jeg ikke selv at videoen var morsom. Med det mener jeg at jeg ikke trakk på smilebåndet, og ikke følte meg underholdt. Jeg har sett Monty Python-sketsjer som ikke får meg til å trekke på smilebåndet, så det er ikke nødvendigvis en negativ sak. Men det er også poenget mitt. Det er min mening, og min mening er subjektiv.

 

Dersom vi kan tenke oss en verden der fakta presenteres uhildret er disse fakta objektive. Folks oppfatninger om disse fakta er derimot subjektive.

 

Endret 12. oktober 2010 av Simon Aldra

[A_R_I]

Objektivitet handler om å i så stor grad som mulig fjerne seg fra den personlige oppfatning, og å basere seg så mye på fakta som mulig.

 

Riktig! Objektivitet handler altså om å være virkelighetsorientert. Du har skjønt det

 

Det er en objektiv sannhet at jeg liker Coca Cola, min mening om Coca Cola er derimot ikke objektiv, den er subjektiv. Det som er objektivt er å påpeke at jeg liker Coca Cola, fordi jeg selv innrømmer det, og det derfor må regnes som et objektivt fakta. Min smaksopplevelse er derimot ikke objektiv, den er subjektiv.

 

Riktig, hva man liker er subjektiv, men virkeligheten er objektiv.

 

Hva som er morsomt og ikke morsomt er en individuell oppfatning og påvirkes av individets følelser og oppfatninger. Det er i sin natur subjektivt.

 

Ja, hva folk synes er morsomt, er subjektivt, men det finnes objektivt sett god og dårlig humor. Humor er tett knyttet til verdisystemet ditt. Å le av det foraktelige er en dyd; å le av det gode er en grusom fordervelse.

 

Ved å le av en film hvor klimarealister sprenges i lufta eller jøder fraktes til Auschwitz, viser man altså at man har dårlig sans for humor. Du kan synes det er morsomt, men objektivt sett er det en forkastelig form for humor.

 

Det er min mening, og min mening er subjektiv.

 

Hva er vitsen med meninger dersom de er subjektive?

 

Noen av meningene dine er faktisk objektive. Jeg anbefaler deg å sette deg mer inn i objektivistisk filosofi. Du har kommet et godt stykke på vei allerede.

Endret 12. oktober 2010 av minoriteten

[Simon Aldra]

Jeg forholder meg til objektivitetsbegrepet ut fra en journalistisk synsvinkel, ikke fra en filosofisk synsvinkel. Noe som bygger på en individuell oppfatning (verdier, moral etc.) er subjektivt, ikke objektivt.

 

Moralen er individuell. Man kan gjerne påstå at det eksisterer moralske absolutter, som at en ikke skal drepe andre mennesker. Men det er også, til en viss grad, individuelt. Konfusius, for å nevne et eksempel, legger ingen vekt på menneskeverd. Det er ikke utenkelig at dette også påvirker det moralske grunnfjellet for det kinesiske regimet (klokere hoder enn meg påstår i alle fall det, og det virker rimelig nok), skal en se på individer hadde også Ilich Ramírez Sánchez sin moral, men hans moral var basert på en del ganske ekstreme tolkninger av marxisme, som igjen førte til et moralsyn der det å ta et menneskeliv ikke var galt, men rett.

 

Poenget mitt er at dette er subjektive oppfatninger. Vi kan snakke så mye vi vil om moralske absolutter, og dermed komme frem til påstått objektive sannheter, men det er og blir subjektivt, siden de moralske forutsetningene for tenkesettet er individuelt, og dermed subjektivt.

 

Nå syns jeg forøvrig at vi har beveget oss nok off topic, denne tråden handler ikke om objektivitet kontra subjektivitet. Sette en strek her?

[A_R_I]

Jeg forholder meg til objektivitetsbegrepet ut fra en journalistisk synsvinkel, ikke fra en filosofisk synsvinkel.

 

Alle synsvinkler bygger på et filosofisk grunnsyn. Uten en filosofisk plattform svever du i et relativistisk vakuum, og kommer ingen vei.

 

Noe som bygger på en individuell oppfatning (verdier, moral etc.) er subjektivt, ikke objektivt.

 

Moral har basis i biologien vår, og er derfor objektiv.

 

Man kan gjerne påstå at det eksisterer moralske absolutter, som at en ikke skal drepe andre mennesker. Men det er også, til en viss grad, individuelt.

 

Det moralske absoluttet er som følger: Man bør leve i tråd med sin rasjonelle egeninteresse. I de aller fleste tilfeller innebærer dette å leve i fred med andre mennesker (altså blant annet ikke å drepe andre), men det finnes også unntak (krig, selvforsvar, nødsituasjoner).

Endret 13. oktober 2010 av minoriteten

[Simon Aldra]

Alle synsvinkler bygger på et filosofisk grunnsyn. Uten en filosofisk plattform svever du i et relativistisk vakuum, og kommer ingen vei.

Hvorfor?

 

Moral har basis i biologien vår, og er derfor objektiv.

Moralen vår er påvirket av alt fra oppdragelse, utdanning, personlige opplevelser, og for all del, biologi spiller en rolle. Men moralen er fortsatt individuell, og derfor ikke objektiv for noen annen enn deg selv. Man kan sikkert gjøre seg opp en mening om at moralen en selv har er objektiv, men den vil alltid være subjektiv.

 

Det moralske absoluttet er som følger: Man bør leve i tråd med sin rasjonelle egeninteresse. I de aller fleste tilfeller innebærer dette å leve i fred med andre mennesker (altså blant annet ikke å drepe andre), men det finnes også unntak (krig, selvforsvar, nødsituasjoner).

Det er intet moralsk absolutt, fordi det langt fra er alle som er enig i at det er et moralsk absolutt. Altså er det subjektiv moral.

[A_R_I]

Hvorfor?

 

Fordi du da ikke kan argumentere. Alle argumenter bygger på et filosofisk grunnsyn og visse aksiomer. Da gjelder det at aksiomene er objektive.

 

Moralen vår er påvirket av alt fra oppdragelse, utdanning, personlige opplevelser, og for all del, biologi spiller en rolle.

 

Poenget er a moralen er der for å fremme individets egeninteresse, derfor er den objektiv.

 

Det er intet moralsk absolutt, fordi det langt fra er alle som er enig i at det er et moralsk absolutt. Altså er det subjektiv moral.

 

Dette blir som å si at jorda ikke har en bestemt geometrisk form fordi langt fra alle er enige i at jorda er rund.

 

Det du påstår vitner om undertro: du tror tilsynelatende at virkeligheten kan forandres ved å benekte den.

Endret 13. oktober 2010 av minoriteten

[snartenkt]

Jorden er faktisk ikke rundt. Den er vel mer oval. Eller noen vil jo kalle den rundt. Det finnes ikke noe presist ord for hva jorden er. Den er iallfall ikke perfekt rund.

[Simon Aldra]

Fordi du da ikke kan argumentere. Alle argumenter bygger på et filosofisk grunnsyn og visse aksiomer. Da gjelder det at aksiomene er objektive.

Det endrer ikke en tøddel på at en oppfatning ikke er objektiv, men subjektiv.

 

Poenget er a moralen er der for å fremme individets egeninteresse, derfor er den objektiv.

Moralen trenger ikke fremheve individets egeninteresse. Moral er invididuelt, og dermed subjektiv.

 

Dette blir som å si at jorda ikke har en bestemt geometrisk form fordi langt fra alle er enige i at jorda er rund.

Nei, det blir det ikke. Å si at jorda ikke er rund (oval) fordi noen eventuelt er uenige i det er som å si at jorda ikke er rund (oval) fordi noen eventuelt er uenige i det.

 

Å si at en moral ikke kan være absolutt er mer samsvarende med å si at et eple ikke er det samme som en appelsin.

 

Det du påstår vitner om undertro: du tror tilsynelatende at virkeligheten kan forandres ved å benekte den.

Nei, jeg tror at folks oppfatning av virkeligheten er forskjellig fra person til person. Det er faktisk noe ganske annet. Et moralsk absolutt kan ikke eksistere fordi mennesker har forskjellig oppfatning om det aller meste. En moralsk verdi er forsåvidt heller ikke det samme som et vitenskapelig beviselig faktum heller; ei heller er det mulig å bevise det overnaturlige. Det er en årsak til at vi skiller mellom naturvitenskapen og gudstro, det trenger ikke bety at det ene eller det andre er mer verdig, men det betyr derimot at det er en forskjell mellom de to. Moralen kan sidestilles med gudstro, at jorda er rund (oval) kan sidestilles med naturvitenskapen.

[Ernie]

Jorden er faktisk ikke rundt. Den er vel mer oval. Eller noen vil jo kalle den rundt. Det finnes ikke noe presist ord for hva jorden er. Den er iallfall ikke perfekt rund.

Det finnes absolutt et presist ord for det. En 3-dimensjonal ellipse kalles ellipsoide, og jorda er dermed svakt ellipsoidisk.

[A_R_I]

Jorden er faktisk ikke rundt. Den er vel mer oval.

 

Kverulant!

 

Eller noen vil jo kalle den rundt. Det finnes ikke noe presist ord for hva jorden er. Den er iallfall ikke perfekt rund.

 

Du har et guddommelig forhold til begrepet "rund". Din definisjon av rund har ikke rot i virkeligheten. Du tar utgangspunkt i en overnaturlig verden, slik Platon gjorde.

Endret 13. oktober 2010 av minoriteten

[A_R_I]

Det endrer ikke en tøddel på at en oppfatning ikke er objektiv, men subjektiv.

 

Hvis oppfatningene dine er subjektive, hvorfor skal jeg høre på deg?

 

Moralen trenger ikke fremheve individets egeninteresse.

 

Lungene trenger ikke fremme pusteegenskapene dine heller. Du kan velge å misbruke dem, akkurat som du kan velge å misbruke moralen din. Men det forandrer ikke på det faktum at moralen din er et biologisk overlevelsesredskap.

 

Å si at jorda ikke er rund (oval) fordi noen eventuelt er uenige i det er som å si at jorda ikke er rund (oval) fordi noen eventuelt er uenige i det.

 

Virkeligheten er objektiv, og dermed uavhengig av hva folk måtte mene og tro.

 

Et moralsk absolutt kan ikke eksistere fordi mennesker har forskjellig oppfatning om det aller meste.

 

Virkeligheten er objektiv, og dermed uavhengig av opppfatninger. Existence exists.

 

Det er en årsak til at vi skiller mellom naturvitenskapen og gudstro, det trenger ikke bety at det ene eller det andre er mer verdig, men det betyr derimot at det er en forskjell mellom de to.

 

Gud er overnaturlig, og eksisterer dermed ikke. Naturvitenskapene beskriver virkeligheten, som eksisterer.

[A_R_I]

Jorden er faktisk ikke rundt. Den er vel mer oval. Eller noen vil jo kalle den rundt. Det finnes ikke noe presist ord for hva jorden er. Den er iallfall ikke perfekt rund.

Det finnes absolutt et presist ord for det. En 3-dimensjonal ellipse kalles ellipsoide, og jorda er dermed svakt ellipsoidisk.

 

Snartenkt vil nok her innvende at nei, jorda er ikke ellipsoidisk, for den har jo fjell og daler på overflaten! Og krusninger i havet! Dette vil han gjøre fordi han har et platonsk forhold til begreper. Han forstår ikke at det er begrepene som reflekterer virkeligheten - ikke omvendt.

[Ernie]

Jorden er faktisk ikke rundt. Den er vel mer oval. Eller noen vil jo kalle den rundt. Det finnes ikke noe presist ord for hva jorden er. Den er iallfall ikke perfekt rund.

Det finnes absolutt et presist ord for det. En 3-dimensjonal ellipse kalles ellipsoide, og jorda er dermed svakt ellipsoidisk.

 

Snartenkt vil nok her innvende at nei, jorda er ikke ellipsoidisk, for den har jo fjell og daler på overflaten! Og krusninger i havet! Dette vil han gjøre fordi han har et platonsk forhold til begreper. Han forstår ikke at det er begrepene som reflekterer virkeligheten - ikke omvendt.

Det vil være svært kverulant. Skal du holde på sånn så eksisterer ikke vanlige geometriske former i naturen fordi ingenting er perfekt rundt, perfekt ellipse, perfekt rett osv. Faktum er at variasjonene i overflaten er mikroskopisk i forhold til størrelsen på jorda, og på avstand vil det være vanskelig å bedømme høyden på ting. Kanskje kan du se at mount everest stikker opp sett fra en passende vinkel, men noe særlig mer enn det blir vanskelig. Ser du jorda på noen titalls tusen km vil du kalle formen på jorda enten for kule eller ellipsoide, og ikke «et irregulært objekt». Formålet med å ha geometriske former er for å kunne beskrive objekter slik at andre har en viss ide om hvordan ting ser ut, ikke å beskrive det ned til hver minste mikroskopiske variasjon i overflaten.

[Simon Aldra]

Hvis oppfatningene dine er subjektive, hvorfor skal jeg høre på deg?

Fordi jeg hører på dine subjektive oppfatninger.

 

Lungene trenger ikke fremme pusteegenskapene dine heller. Du kan velge å misbruke dem, akkurat som du kan velge å misbruke moralen din. Men det forandrer ikke på det faktum at moralen din er et biologisk overlevelsesredskap.

Og det endrer ikke på at den er individuell, og derfor subjektiv.

 

Virkeligheten er objektiv, og dermed uavhengig av hva folk måtte mene og tro.

Selvfølgelig. Men folks oppfatning av virkeligheten er subjektiv.

 

Virkeligheten er objektiv, og dermed uavhengig av opppfatninger. Existence exists.

Virkeligheten, ja. Men ikke oppfatningene av virkeligheten. Og ingen av oss kan bevise hvilken moral som er den riktige, altså beveger du deg mot føleri, og jeg mener å huske du ikke er noen tilhenger av føleri?

 

Gud er overnaturlig, og eksisterer dermed ikke. Naturvitenskapene beskriver virkeligheten, som eksisterer.

Takk, det var det jeg forsøkte å forklare deg. Jordas form er et naturvitenskapelig faktum, moralens (om enn ikke fysiske) form er derimot empiris ubeviselig. Det blir som å bevise at det eksiterer spøkelser eller tusser og troll.

[snartenkt]

Jorden er faktisk ikke rundt. Den er vel mer oval.

 

Kverulant!

 

Eller noen vil jo kalle den rundt. Det finnes ikke noe presist ord for hva jorden er. Den er iallfall ikke perfekt rund.

 

Du har et guddommelig forhold til begrepet "rund". Din definisjon av rund har ikke rot i virkeligheten. Du tar utgangspunkt i en overnaturlig verden, slik Platon gjorde.

Når noen påpeker selvmotsigelser i argumentasjonen din så må du komme med noe bedre enn personangrep. Ærlig talt.

[A_R_I]

Det vil være svært kverulant. Skal du holde på sånn så eksisterer ikke vanlige geometriske former i naturen fordi ingenting er perfekt rundt, perfekt ellipse, perfekt rett osv. Faktum er at variasjonene i overflaten er mikroskopisk i forhold til størrelsen på jorda, og på avstand vil det være vanskelig å bedømme høyden på ting. Kanskje kan du se at mount everest stikker opp sett fra en passende vinkel, men noe særlig mer enn det blir vanskelig. Ser du jorda på noen titalls tusen km vil du kalle formen på jorda enten for kule eller ellipsoide, og ikke «et irregulært objekt».

 

Visst pokker er det kverulant! Du har helt rett, begreper må være virkelighetsorienterte, og ikke overnaturlige.

 

Formålet med å ha geometriske former er for å kunne beskrive objekter slik at andre har en viss ide om hvordan ting ser ut, ikke å beskrive det ned til hver minste mikroskopiske variasjon i overflaten.

 

Kunne ikke sagt det bedre selv! Er du objektivist?

[A_R_I]

Jordas form er et naturvitenskapelig faktum, moralens (om enn ikke fysiske) form er derimot empiris ubeviselig. Det blir som å bevise at det eksiterer spøkelser eller tusser og troll.

 

Moral er også beviselig gjennom observasjon av virkeligheten. Moral handler nemlig om valg, og hvilke valg som er gode og dårlige kan observeres.

[Red Frostraven]

Er det greit å ha sex med døde dersom ingen finner ut om det eller ikke bryr seg om det?

Er det greit å drepe og spise noen dersom du tror at du kommer til å sulte ihjel?

Er det greit om noen spiser deg fordi du har sultet i hjel og vedkommende er redd for å sulte i hjel?

Er det greit å ha sex med hjernedøde (det vil si døde, med pust og hjerteslag) barn?

Er det greit å gå med hodeskallene til spedbarn rundt halsen sin?

 

Er det greit for en stor gruppe mennesker å eie et stort landområde dersom alternativet er at andre tar eiendom i landområdet med makt og fordriver folk som bor på landet?

Er det greit for en stor gruppe mennesker som eier et stort landområde å kreve betaling for at folk skal få lov til å bo der? (leie/skatt)

Er det greit for en stor gruppe mennesker som eier et stort landområde å kreve en prosentandel av inntekten til menneskene som eier hus i og arbeider i landområdet for å drive felles sikkerhetstiltak som eierene har bestemt at skal eksistere for alle som bor på landet som de eier? (skatt)

Endret 23. oktober 2010 av Red Frostraven

[snartenkt]

Objektivitet handler om å i så stor grad som mulig fjerne seg fra den personlige oppfatning, og å basere seg så mye på fakta som mulig.

 

Riktig! Objektivitet handler altså om å være virkelighetsorientert. Du har skjønt det

 

Det er en objektiv sannhet at jeg liker Coca Cola, min mening om Coca Cola er derimot ikke objektiv, den er subjektiv. Det som er objektivt er å påpeke at jeg liker Coca Cola, fordi jeg selv innrømmer det, og det derfor må regnes som et objektivt fakta. Min smaksopplevelse er derimot ikke objektiv, den er subjektiv.

 

Riktig, hva man liker er subjektiv, men virkeligheten er objektiv.

 

Hva som er morsomt og ikke morsomt er en individuell oppfatning og påvirkes av individets følelser og oppfatninger. Det er i sin natur subjektivt.

 

Ja, hva folk synes er morsomt, er subjektivt, men det finnes objektivt sett god og dårlig humor. Humor er tett knyttet til verdisystemet ditt. Å le av det foraktelige er en dyd; å le av det gode er en grusom fordervelse.

 

Ved å le av en film hvor klimarealister sprenges i lufta eller jøder fraktes til Auschwitz, viser man altså at man har dårlig sans for humor. Du kan synes det er morsomt, men objektivt sett er det en forkastelig form for humor.

 

Det er min mening, og min mening er subjektiv.

 

Hva er vitsen med meninger dersom de er subjektive?

 

Noen av meningene dine er faktisk objektive. Jeg anbefaler deg å sette deg mer inn i objektivistisk filosofi. Du har kommet et godt stykke på vei allerede.

Hvordan definerer man "objektiv humor"? Hvem er den allmektige sjefen som bestemmer dette?

 

"Humor" er bare et menneskelig trekk. Det er ikke noe objektivt ved slike menneskelige trekk.