Reservert for eldre og uføre?

[Gaidaros]

Jeg kan også legge til at jeg har sett og opplevd eldre kreve andre plasser enn disse nevnte plassene. Jeg vet ikke om det er noe de skal demonstrere, eller om det bare er på trass.

Dette tror jeg ikke noe på, men i så fall så er det akkurat som deg, dette... Du krever jo også plasser som ikke tilkommer deg, vet ikke om det er for å demonstrere (joda, det tror jeg) eller om det er på trass (det også, ja, eller kanskje for å trolle oss).

 

Men det er helt klart at de ikke gjør seg godt likt på denne måten.

Bryr du deg om det da, du gjør deg ikke så kjempepopulær du heller, med idiotoppførselen din. Kreve plassen fra gamle mennesker... yey... way to go...

 

G

[nortridge]

Gamle og uføre som oppfyller kriteriene til honørbilett har krav på disse plassene, men altså ikke du.

 

G

 

Jeg er uenig i ditt argument som sier samme krav for disse plassene som for honnørrabatt

 

I så fall får du hoste opp en hjemmel. Jeg har hjemlet mine uttalelser og siden andre er så kvikke til å forlange det samme fra meg, så er det bare rimelig å kreve det samme tilbake. Det gjelder både deg, krikkert og forsåvidt ole3.

 

Det er ingenting som sier meg at 67åringer har vondt for å stå, ei heller en uføretrygdet person, ved første øyekast.

Det er ingen krav til at det må være synlige skavanker og belastende alder for å få disse plassene. Det er heller ikke opp til deg å vurdere dette, men opp til sjåføren som sjekker legitimasjonen. Du har ingenting med å leke politi ovenfor andre mennesker.

 

G

Selvfølgelig er det ingen krav til synlige skavanker.

Hvem skal håndheve disse reglene?

For meg er det helt åpenbart at sjåføren av bussen ikke har tid til å gå inn i en slik forpliktelse.

Mange pensjonister viser seg og ikke ha gode nok vurderingsevner til å inneha et slikt ansvar.

[nortridge]

Du krever jo også plasser som ikke tilkommer deg

 

Det er vel her mitt spørsmål kommer tydelig frem.

Hva skal til for å kunne sitte på disse plassene? Jeg ser at du mener at jeg ikke kvalifiserer til en slik plass. Jeg mener noe annet.

[Gaidaros]

Jeg har hjemlet mine uttalelser

Tja, du har trukket en relativt svak analogisk slutning. Vil ikke si at det er tilstrekkelig grunnlag for å kalle det 'hjemmel'.

Ingen analogi her, nei. Dette er tatt ut av Regjeringen.no sine sider og opplyser nettopp om hvem som har rett til å kalles for "eldre og uføre" i transportsammenheng, nettopp hva som var hensikten med hjemmelen. Jfr.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dok/veiledninger_brosjyrer/2004/honnorrabatt-50-prosent-rabatt-i-forhold.html?id=88061

Jeg quoter meg selv, bare så vi ikke misforstår hva jeg har hjemlet til:

Hjemmelen er god nok den, når man forstår hva den viser til; og det er hva som menes med eldre og uføre i samfunnet generelt, og i dette tilfellet i transportsystemet, uttalt ved Samferdselsdepartementet. Har du en bedre hjemmel så værsågod.

 

Og du burde absolutt vite at jeg har rett i dette og at opplysningene er rette. Du jobber jo tross alt i Nav og vet bedre.

Har du en bedre hjemmel for det motsatte, så ser jeg gjerne at du opplyser oss.

 

G

[Gaidaros]

Du krever jo også plasser som ikke tilkommer deg

 

Det er vel her mitt spørsmål kommer tydelig frem.

Hva skal til for å kunne sitte på disse plassene? Jeg ser at du mener at jeg ikke kvalifiserer til en slik plass. Jeg mener noe annet.

Hva som skal til for å sitte der, sier du? Det har du fått svar på, med dertil hørende hjemmel, slik det ble etterspurt. Nå er det din tur til å hjemle påstandene dine.

G

[nortridge]

Du krever jo også plasser som ikke tilkommer deg

 

Det er vel her mitt spørsmål kommer tydelig frem.

Hva skal til for å kunne sitte på disse plassene? Jeg ser at du mener at jeg ikke kvalifiserer til en slik plass. Jeg mener noe annet.

Hva som skal til for å sitte der, sier du? Det har du fått svar på, med dertil hørende hjemmel, slik det ble etterspurt. Nå er det din tur til å hjemle påstandene dine.

G

 

Er det slik å forstå at man må hjelme sine påstander her?

Jeg ser at dine linker er rettet mot hvem som har krav på rabatt. Mener du at en blind person har vanskelig for å stå på bussen? I mine øyne vil ikke den blinde personen lide noen nød i denne sammenheng.

[krikkert]

Jeg har hjemlet mine uttalelser

Tja, du har trukket en relativt svak analogisk slutning. Vil ikke si at det er tilstrekkelig grunnlag for å kalle det 'hjemmel'.

Ingen analogi her, nei. Dette er tatt ut av Regjeringen.no sine sider og opplyser nettopp om hvem som har rett til å kalles for "eldre og uføre" i transportsammenheng, nettopp hva som var hensikten med hjemmelen. Jfr.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dok/veiledninger_brosjyrer/2004/honnorrabatt-50-prosent-rabatt-i-forhold.html?id=88061

Jeg quoter meg selv, bare så vi ikke misforstår hva jeg har hjemlet til:

Hjemmelen er god nok den, når man forstår hva den viser til; og det er hva som menes med eldre og uføre i samfunnet generelt, og i dette tilfellet i transportsystemet, uttalt ved Samferdselsdepartementet. Har du en bedre hjemmel så værsågod.

 

Og du burde absolutt vite at jeg har rett i dette og at opplysningene er rette. Du jobber jo tross alt i Nav og vet bedre.

Har du en bedre hjemmel for det motsatte, så ser jeg gjerne at du opplyser oss.

 

G

 

Analogien ligger i at du mener at "eldre og uføre" i forstanden "berettiget til honnørrabatt" også skal være gyldig for en form for berettigelse til privilegiert sitteplass. Dette mener jeg er feil, nettopp fordi jeg jobber i NAV og vet akkurat hva man kan få uførepensjon for.

 

Formålet med disse plassene er å sørge for en mer effektiv trafikkavvikling i form av at de som har bevegelsesproblemer skal kunne komme seg av og på bussen raskere, samt å sørge for at det er ledige plasser til de som av forskjellige årsaker ikke kan stå.

 

Formålet med uførepensjon er å sørge for inntektssikring for de som på grunn av sykdom, skade, eller lyte har en varig nedsatt inntektsevne.

 

For at det skal være en logisk sammenheng mellom dette må man etter mitt syn forbeholde plassene til de som faktisk har forflytingsproblemer. Det er ingen sammenheng i at en uførepensjonist med PTSD men som er "beinfør" skal forskjellsbehandles i forhold til bussplasser. Det er dog en sammenheng mellom honnørlegitimasjon og nedsatt billettpris - da de som mottar en pensjonsytelse fra folketrygden normalt ikke har verdens beste økonomi (nei, vi går ikke inn på behovsprøving av honnørlegitimasjon her).

 

Det er e.m.m. videre urimelig at en person med noen ukers sykemelding og brukket fot skal måtte stå fordi vedkommendes uførhet ikke har en varighet på 7+ år (varighetskravet for uførepensjon er i praksis minst 7 år).

 

Jeg viser også til det jeg skrev ovenfor - jeg mener at det ikke er nødvendig å "regelstyre" dette, i og med at alminnelig folkeskikk burde holde her; men dette er et utslag av rettspolitiske betraktninger fra min side.

 

Vi er ikke uenige i at dette er hva som menes med eldre og uføre i samfunnet generelt. Jeg mener det er søkt å benytte begrunnelsen for rabattert billett og mene at den også gjelder for fordelaktig plasstildeling.

[Gaidaros]

Selvfølgelig er det ingen krav til synlige skavanker.

Hvorfor etterspør du synlighet, da?

Jfr:

Det er ingenting som sier meg at 67åringer har vondt for å stå, ei heller en uføretrygdet person, ved første øyekast.

 

Hvem skal håndheve disse reglene?

For meg er det helt åpenbart at sjåføren av bussen ikke har tid til å gå inn i en slik forpliktelse.

Har han ikke det sier du? Jovisst har han det, det skjer i det øyeblikk at han konstaterer at vedkomende løser honnørbilett. Hadde jeg vært bussjåfør så hadde jeg kastet deg av bussen for å sjikanere de andre passasjerene på denne måten.

Mange pensjonister viser seg og ikke ha gode nok vurderingsevner til å inneha et slikt ansvar.

Ha,ha,ha...he,he,he... og det er her du kommer inn i bildet og kaster dem vekk. Ikke for rettferdighetens skyld, men for å snike til deg en sitteplass.

 

G

[nortridge]

Ha,ha,ha...he,he,he... og det er her du kommer inn i bildet og kaster dem vekk. Ikke for rettferdighetens skyld, men for å snike til deg en sitteplass.

 

G

 

Jeg ser du er uenig med meg. Det går ikke an å fortsette denne diskusjonen med deg, da du tydeligvis kun er ute etter dokumenterte regler.(?)

Endret 22. oktober 2010 av nortridge

[Gaidaros]

Analogien ligger i at du mener at "eldre og uføre" i forstanden "berettiget til honnørrabatt" også skal være gyldig for en form for berettigelse til privilegiert sitteplass. Dette mener jeg er feil, nettopp fordi jeg jobber i NAV og vet akkurat hva man kan få uførepensjon for.

I såfall har du kansje mistet min tilleggsanmerkning til hjemmelen som jo kommer fra Samferdselsdepartementet og ikke NAV. Denne anmerkningen baserer seg, akkurat som deg på reelle hensyn.

Jfr

"Eldre og uføre" er en standard som brukes likt i samfunnet og som oppsetter visse rettigheter for brukerne. Så også i transportsammenheng. Tviler veldig sterkt på at rutebilselskapene oppsetter en regel for honnørbiletter basert på standarden og en annen for bruk av de reserverte setene. Det skal ikke være opp til alderstyngede 40-åringer og/eller nortridskere med flis i fingeren å definere standarden.

G

 

Formålet med disse plassene er å sørge for en mer effektiv trafikkavvikling i form av at de som har bevegelsesproblemer skal kunne komme seg av og på bussen raskere, samt å sørge for at det er ledige plasser til de som av forskjellige årsaker ikke kan stå.

Virker rimelig, men har du en hjemmel for dette siden du uttaler deg så sikkert?

 

For at det skal være en logisk sammenheng mellom dette må man etter mitt syn forbeholde plassene til de som faktisk har forflytingsproblemer. Det er e.m.m. videre urimelig at en person med noen ukers sykemelding og brukket fot skal måtte stå fordi vedkommendes uførhet ikke har en varighet på 7+ år (varighetskravet for uførepensjon er i praksis minst 7 år).

Og til denne behovsprøvingen har vi altså nortridge.

Dette blir jo som å gradere handicapet til personer som parkerer på handicapplasser med gyldig handicapbevis. Har de virkelig behov for å parkere akkurat der. Hvis jeg altså har vondt i beinet, så er det bare å definere meg selv som bevegelseshemmet, og parkere på plassen. Dette altså ifølge nortridge ressonnement.

 

 

Jeg viser også til det jeg skrev ovenfor - jeg mener at det ikke er nødvendig å "regelstyre" dette, i og med at alminnelig folkeskikk burde holde her; men dette er et utslag av rettspolitiske betraktninger fra min side.

Der er jeg helt enig med deg.

 

Vi er ikke uenige i at dette er hva som menes med eldre og uføre i samfunnet generelt. Jeg mener det er søkt å benytte begrunnelsen for rabattert billett og mene at den også gjelder for fordelaktig plasstildeling.

Så hvorfor da bruke nøyaktig denne formuleringen, som jo er godt definert, for å vise setenes reservasjon hvis hensikten er annerledes?

 

Forøvrig kred for et godt definert svar. (Dog med fare for at dette skal oppfattes som karaktergivning, du forstår nok hva jeg mener)

G

[Gaidaros]

Jeg ser du er uenig med meg. Det går ikke an å fortsette denne diskusjonen med deg, da du tydeligvis kun er ute etter dokumenterte regler.(?)

 

Ja, igrunnen så er jeg ute etter akkurat det, siden man etterspurte det samme hos meg (og jeg oppfylte). Et rimelig krav, spør du meg.

Igjen vil jeg påstå at "eldre og uføre" som oppfyller kriteriene for honnørrabatt pr. definisjon har krav på disse setene fremfor deg.

Hvis du skal kreve og frata folk deres rettslige, dokumenterte rettigheter, slik du angivelig gjorde på bussen ovenfor de gamle, så må du kunne hoste opp regler for dine handlinger. Kan du det? Hvis ikke så er du bare en kverulant og en usympatisk kranglefant.

 

G

[krikkert]

Analogien ligger i at du mener at "eldre og uføre" i forstanden "berettiget til honnørrabatt" også skal være gyldig for en form for berettigelse til privilegiert sitteplass. Dette mener jeg er feil, nettopp fordi jeg jobber i NAV og vet akkurat hva man kan få uførepensjon for.

I såfall har du kansje mistet min tilleggsanmerkning til hjemmelen som jo kommer fra Samferdselsdepartementet og ikke NAV. Denne anmerkningen baserer seg, akkurat som deg på reelle hensyn.

Jfr

"Eldre og uføre" er en standard som brukes likt i samfunnet og som oppsetter visse rettigheter for brukerne. Så også i transportsammenheng. Tviler veldig sterkt på at rutebilselskapene oppsetter en regel for honnørbiletter basert på standarden og en annen for bruk av de reserverte setene. Det skal ikke være opp til alderstyngede 40-åringer og/eller nortridskere med flis i fingeren å definere standarden.

G

 

Nå påpeker jeg jo i ett av mine første innlegg at rutebilselskapene (i alle fall ikke Ruter) ikke har oppsatt noen (skriftlig) regel om hvem som har rett til å benytte disse plassene. Det er derfor jeg påpeker at jeg mener analogien din ikke er holdbar, fordi det er så vidt forskjellige hensyn som ligger bak ordningene.

 

Når det gjelder hvem som har autoritet til å tolke dette er jeg enig i at bussjåføren som representant for selskapet er den nærmeste til å avgjøre dette.

 

Formålet med disse plassene er å sørge for en mer effektiv trafikkavvikling i form av at de som har bevegelsesproblemer skal kunne komme seg av og på bussen raskere, samt å sørge for at det er ledige plasser til de som av forskjellige årsaker ikke kan stå.

Virker rimelig, men har du en hjemmel for dette siden du uttaler deg så sikkert?

 

"Alminnelig fornuft". The best hjemmel there is.

 

For at det skal være en logisk sammenheng mellom dette må man etter mitt syn forbeholde plassene til de som faktisk har forflytingsproblemer. Det er e.m.m. videre urimelig at en person med noen ukers sykemelding og brukket fot skal måtte stå fordi vedkommendes uførhet ikke har en varighet på 7+ år (varighetskravet for uførepensjon er i praksis minst 7 år).

Og til denne behovsprøvingen har vi altså nortridge.

Dette blir jo som å gradere handicapet til personer som parkerer på handicapplasser med gyldig handicapbevis. Har de virkelig behov for å parkere akkurat der. Hvis jeg altså har vondt i beinet, så er det bare å definere meg selv som bevegelseshemmet, og parkere på plassen. Dette altså ifølge nortridge ressonnement.

 

Sammenligningen din er ikke holdbar - handicapbevis fra kommunen gis etter konkret saksbehandling, jfr. forskrift om parkering for forflytningshemmede § 2, som fastslår at fører eller passasjer av motorvogn som ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over "noen lengde", og som følge av dette har særlig behov for parkeringslettelser, har krav på parkeringstillatelse for forflytningshemmet.

 

Hvis jeg har vondt i foten i så stor grad at jeg ikke kan sette meg et annet sted, eller alternativt vil bli tvunget til å stå; så setter jeg meg på en slik forbeholdt plass. Hvis det dukker opp noen med større behov vil jeg vike sete (med hjemmel i alminnelig folkeskikk).

 

Vi er ikke uenige i at dette er hva som menes med eldre og uføre i samfunnet generelt. Jeg mener det er søkt å benytte begrunnelsen for rabattert billett og mene at den også gjelder for fordelaktig plasstildeling.

Så hvorfor da bruke nøyaktig denne formuleringen, som jo er godt definert, for å vise setenes reservasjon hvis hensikten er annerledes?

 

Bruker man nøyaktig denne formuleringen? På de plassene jeg har sett er det et bilde av en mann med stokk, en mann med krykker, og et udefinert vesen med svær mage.

 

Forøvrig kred for et godt definert svar. (Dog med fare for at dette skal oppfattes som karaktergivning, du forstår nok hva jeg mener)

G

 

Skulle ønske jeg kunne si det samme - jeg ser ofte bedre fra deg, så jeg er litt skuffet i kveld må jeg si.

[Gaidaros]

Analogien ligger i at du mener at "eldre og uføre" i forstanden "berettiget til honnørrabatt" også skal være gyldig for en form for berettigelse til privilegiert sitteplass. Dette mener jeg er feil, nettopp fordi jeg jobber i NAV og vet akkurat hva man kan få uførepensjon for.

I såfall har du kansje mistet min tilleggsanmerkning til hjemmelen som jo kommer fra Samferdselsdepartementet og ikke NAV. Denne anmerkningen baserer seg, akkurat som deg på reelle hensyn.

Jfr

"Eldre og uføre" er en standard som brukes likt i samfunnet og som oppsetter visse rettigheter for brukerne. Så også i transportsammenheng. Tviler veldig sterkt på at rutebilselskapene oppsetter en regel for honnørbiletter basert på standarden og en annen for bruk av de reserverte setene. Det skal ikke være opp til alderstyngede 40-åringer og/eller nortridskere med flis i fingeren å definere standarden.

G

 

Nå påpeker jeg jo i ett av mine første innlegg at rutebilselskapene (i alle fall ikke Ruter) ikke har oppsatt noen (skriftlig) regel om hvem som har rett til å benytte disse plassene. Det er derfor jeg påpeker at jeg mener analogien din ikke er holdbar, fordi det er så vidt forskjellige hensyn som ligger bak ordningene.

 

Jeg ser absolutt ikke at du påpeker noe slikt. Les gjennom ditt eget innlegg en gang til. Du sier derimot at de har satt opp skilt med "gravide". Og med hensyn til hvem som har rett til å benytte disse plassene, så baserer jeg med på nortridge sine innledningsoppslysninger om at disse plassene er merket med "reservert for eldre og uføre". Stort tydeligere kan det vel ikke sies om hvem som har rett til plassene. Slurvete av deg dette her...

Jfr.

Når jeg kom på bussen var det ingen sitteplasser å finne, så jeg gikk fremover til de plassene som er merket "reservert for eldre og uføre".

 

 

Formålet med disse plassene er å sørge for en mer effektiv trafikkavvikling i form av at de som har bevegelsesproblemer skal kunne komme seg av og på bussen raskere, samt å sørge for at det er ledige plasser til de som av forskjellige årsaker ikke kan stå.

Virker rimelig, men har du en hjemmel for dette siden du uttaler deg så sikkert?

 

"Alminnelig fornuft". The best hjemmel there is.

 

Denne er vel i overkant flåsete. Vel er du god, men dog ikke så god at jeg tar ditt skråsikre ord som en hjemmel. Til det vet du bedre. Jeg forstår altså at din skråsikre uttalelse ikke er annet enn hjemmesnekrede påstander. Luft altså. Skuffende.

 

For at det skal være en logisk sammenheng mellom dette må man etter mitt syn forbeholde plassene til de som faktisk har forflytingsproblemer. Det er e.m.m. videre urimelig at en person med noen ukers sykemelding og brukket fot skal måtte stå fordi vedkommendes uførhet ikke har en varighet på 7+ år (varighetskravet for uførepensjon er i praksis minst 7 år).

Og til denne behovsprøvingen har vi altså nortridge.

Dette blir jo som å gradere handicapet til personer som parkerer på handicapplasser med gyldig handicapbevis. Har de virkelig behov for å parkere akkurat der. Hvis jeg altså har vondt i beinet, så er det bare å definere meg selv som bevegelseshemmet, og parkere på plassen. Dette altså ifølge nortridge ressonnement.

 

Sammenligningen din er ikke holdbar - handicapbevis fra kommunen gis etter konkret saksbehandling, jfr. forskrift om parkering for forflytningshemmede § 2, som fastslår at fører eller passasjer av motorvogn som ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over "noen lengde", og som følge av dette har særlig behov for parkeringslettelser, har krav på parkeringstillatelse for forflytningshemmet.

 

Sant nok. Men sammenlikningen er like god som nortridges handling. Jeg etterspør rimelighet i forhold til handicapvurderingen, og jeg poengterer at dette ikke er mitt ressonnement, men tenkt ut fra nortridges sitt.

 

Hvis jeg har vondt i foten i så stor grad at jeg ikke kan sette meg et annet sted, eller alternativt vil bli tvunget til å stå; så setter jeg meg på en slik forbeholdt plass. Hvis det dukker opp noen med større behov vil jeg vike sete (med hjemmel i alminnelig folkeskikk).

 

Jada, vi er på linje der. Ikke noe problem.

 

Vi er ikke uenige i at dette er hva som menes med eldre og uføre i samfunnet generelt. Jeg mener det er søkt å benytte begrunnelsen for rabattert billett og mene at den også gjelder for fordelaktig plasstildeling.

Så hvorfor da bruke nøyaktig denne formuleringen, som jo er godt definert, for å vise setenes reservasjon hvis hensikten er annerledes?

 

Bruker man nøyaktig denne formuleringen? På de plassene jeg har sett er det et bilde av en mann med stokk, en mann med krykker, og et udefinert vesen med svær mage.

 

Ja, ifølge nortidges innlegg så er det nettopp det man bruker, og det er disse opplysningene jeg har forholdt meg til. Dette burde du også ha sett dersom du hadde vært nøyere med å lese innledningsteksten. Ikke imponerende dette her, krikkert.

Jfr.

Når jeg kom på bussen var det ingen sitteplasser å finne, så jeg gikk fremover til de plassene som er merket "reservert for eldre og uføre".

 

 

Forøvrig kred for et godt definert svar. (Dog med fare for at dette skal oppfattes som karaktergivning, du forstår nok hva jeg mener)

G

 

Skulle ønske jeg kunne si det samme - jeg ser ofte bedre fra deg, så jeg er litt skuffet i kveld må jeg si.

 

Da er det to av oss som er skuffet over hverandre.

 

G

 

Edit. Det ble noe kluss med quotingen, men fikk ordnet det.

Endret 25. oktober 2010 av Gaidaros

[nortridge]

Beklager at jeg drar opp denne tråden. Hvorfor tillater dette forumet så mye quoting?

 

Uansett, jeg har begynt i en ny jobb. Jeg tar ofte buss nr 20 fra Skøyen hjem til Majorstua. Jeg liker å sitte foran, ikke bare pga utsikten, men pga den private følelsen man får og det faktum at man får ett stort sete for seg selv. Det som ofte er negativt er at uføre prøver å kapre denne plassen mens jeg sitter der. Jeg henviser dem til de plassene som er reservert for eldre og uføre, men da blir jeg ofte sett rart på.. Jeg synes det er urimelig at de eldre og uføre ikke er i stand til å sette seg inn i dagens regler.

 

For ca 30 min siden var jeg i en lignende situasjon. Det som derimot er nevneverdig er at jeg ble møtt av en eldre(ikke ufør) som nærmest krevde plassen min. Her er det mange plasser ledige på bussen. Dette er helt utrolig. Hvordan kan disse menneskene oppføre seg sånn?

[Gaidaros]

Bare en ting å gjøre med slik oppførsel, Nortridge:

Du får lov av meg.

G

[BuffyAnneSummers]

Hva med en som er synlig handikappet men som ikke er ''ufør'' i den forstand som diskuteres her? Skal en rullestolbruker eller krykkebruker bli tvunget til å stå fordi de ikke har bevis utsendt av kommunen?

 

Jeg mener at det er lov å bruke skjønn, og hvis det gjør så vondt å stå at du må krype til korset og be om plassen til en eldre person så syns jeg at man burde få det. Inntrykket jeg har ihvertfall er at de aller fleste ikke hadde bedt om plassen til en eldre uten videre.