Meningen med livet

[Minneplugg]

Disse spørsmålene kommer fra et filosofisk og ikke religiøst standpunkt.

 

1. Hva er viktig i livet og hvordan vet man hva som er viktig?

 

Jeg er i den posisjon at jeg er middels interessert i alt og må ettervert velge noe som er viktig for meg i livet. Verden er så stor og omfattende at alle kan ikke kunne alt. Jeg må derfor ta et valg av hva jeg vil fokusere på.

 

2. Hvorfor er jeg så redd for å gå glipp av ting/ det å ikke lære mer om alt?

 

3. Et annet spørsmål er hvordan kan vi være sikker på hva som er viktig i livet når vi ikke er sikker på meningen med livet?

 

4. Hvorfor er vi så opptatt med å finne/ ha en mening med alt vi gjør og selve livet?

 

5. Norge har fjernet seg fra en kristen formålsparagraf og skal være religiøst nøytrale i skolen. Samtidig tar vi standpunkt i vitenskapen og fornuften. Er ikke dette en "religion" og et livssyn?

 

 

Takker for alle seriøse svar

[soulless]

Bare for å svare på det siste så syns ikke jeg fraværet av religion klassifiserer som en religion i seg selv. Eller hva?

[geebs]

1. Hva er viktig i livet og hvordan vet man hva som er viktig?

 

Jeg er i den posisjon at jeg er middels interessert i alt og må ettervert velge noe som er viktig for meg i livet. Verden er så stor og omfattende at alle kan ikke kunne alt. Jeg må derfor ta et valg av hva jeg vil fokusere på.

Var selv i en posisjon hvor jeg egentlig hadde minimal interesse i det meste. Så begynte jeg å lese bøkene og se foredrag av Richard Dawkins, Carl Sagan, Sam Harris og Neil deGrasse Tyson - det satte ting i perspektiv for meg i hvertfall. Hva som er viktig med livet må du finne ut av selv. Det høres ut som en klisjé, men slik er det. Finn noe du er lidenskapelig for. Det er alltids noe, om det er matlaging, maling/tegning, musikk, litteratur, vitenskap, filosofi, idrett - hva enn det måtte være. For min del så kan jeg ikke forestille meg noe bedre å bruke de begrensa åra vi har på denne jorda enn å lære så mye vi kan om den. Jeg er av den typen som fant ut at hvor jeg ville med livet mitt 2/3 gjennom videregående, som gjorde at det ble litt kinkig i og med at jeg hadde allerede ekskludert valgfag. Men det ordnet seg, og det er jeg kjempeglad for. Anbefaler deg å lese litt av Carl Sagan, eventuelt søke på YouTube etter han. Har vært en enorm inspirasjon for meg, og fortsetter å være det. Får deg til å se på deg selv og le litt hver gang du føler deg nedfor av helt ubrukelige grunner.

 

2. Hvorfor er jeg så redd for å gå glipp av ting/ det å ikke lære mer om alt?

Tror ikke det er nødvendigvis en dårlig innstilling. Er mye fint ved å være "jack of all trades", som det heter. Det blir vanskeligere å jobbe med noe du elsker, men sånn overalt så er det nok ingen dårlig måte å bruke livet ditt på. Du kan jo alltids lære litt mer om alt og deretter forsøke å spesialisere deg innenfor noe du finner virkelig fascinerende. Kan være alt fra matlaging og kunst til filosofi og vitenskap.

 

3. Et annet spørsmål er hvordan kan vi være sikker på hva som er viktig i livet når vi ikke er sikker på meningen med livet?

Det er ditt liv, bruk det slik du ønsker. Man kan selvfølgelig aldri være sikker på hva som helst. Mening med livet er fullstendig subjektivt, noe du selv definerer og gir. Du kan jo alltids stille dette spørsmålet til en nybakt far som holder sitt nyfødte barn i henda. Tror han ville hatt problemer med å forstå spørsmålet. Nyt livet, du har 60 år igjen (disclaimer: vill gjetning, jeg har ikke magiske krefter og kan ikke spå dagen du dør på slik Uri Geller kan *host*).

 

4. Hvorfor er vi så opptatt med å finne/ ha en mening med alt vi gjør og selve livet?

Si det? Biprodukt av intelligens muligens? Tror ikke alle kulturer er like opptatt av mening med livet slik som vestlig folkefilosofi er.

 

5. Norge har fjernet seg fra en kristen formålsparagraf og skal være religiøst nøytrale i skolen. Samtidig tar vi standpunkt i vitenskapen og fornuften. Er ikke dette en "religion" og et livssyn?

De er begge metodologier for å vurdere virkeligheten. Den ene gjør det gjennom observering av data, testing av hypoteser, formulering av teorier, med stor fokus på at alle teorier skal kunne være "falsifiserbare" (kunne motbevises) og at ideer SKAL kunne endres (og forøvrig at de gjør det i lys av nye observasjoner). Den andre gjør det gjennom vill spekulasjon uten bevis, legger stor fokus på at ingen påstander skal kunne motbevises og at ideer aldri skal endres.

Igjen, begge er metodologier for å vurdere virkeligheten, den ene har enorm suksessrate, den andre har holdt tilbake forståelsen av virkeligheten i flere hundre år. Med andre ord, den ene fungerer, den andre er pissdårlig.

 

Da kommer det egentlig ned til hva du definerer som religion. En religion er som regel en samling av diverse ideer som man må holde på blind tro alene. De er ideer som tilbyr absolutte sannheter, som ofte sier hvem du burde og ikke burde gni kjønnsorganer med, hva som er etisk riktig og hva man burde henrettes for. Religioners protagonist er som regel en eller flere guder, hvis tanker disse religionene påstår å kjenne ganske intimt. Jeg ser virkelig ikke likhetstrekkende. Det er min definisjon av religion, du må gjerne komme opp med din egen, men hvis den har noe grunnlag i virkeligheten så vil du nok komme til mer eller mindre det samme.

[IHS]

1. Hva er viktig i livet og hvordan vet man hva som er viktig?

Å finne seg selv, det sier seg selv.

[Teardrop]

Disse spørsmålene kommer fra et filosofisk og ikke religiøst standpunkt.

 

1. Hva er viktig i livet og hvordan vet man hva som er viktig?

 

Jeg er i den posisjon at jeg er middels interessert i alt og må ettervert velge noe som er viktig for meg i livet. Verden er så stor og omfattende at alle kan ikke kunne alt. Jeg må derfor ta et valg av hva jeg vil fokusere på.

 

2. Hvorfor er jeg så redd for å gå glipp av ting/ det å ikke lære mer om alt?

 

3. Et annet spørsmål er hvordan kan vi være sikker på hva som er viktig i livet når vi ikke er sikker på meningen med livet?

 

4. Hvorfor er vi så opptatt med å finne/ ha en mening med alt vi gjør og selve livet?

 

5. Norge har fjernet seg fra en kristen formålsparagraf og skal være religiøst nøytrale i skolen. Samtidig tar vi standpunkt i vitenskapen og fornuften. Er ikke dette en "religion" og et livssyn?

 

 

Takker for alle seriøse svar

 

Hva som er vitkig er det følelsene som avgjør så det er vanskelig å si noe konkret om det da det er forskjellig fra person til person. Forsøke å gå etter det en føler for selv, da folk er forskjellige, og ha mot til å satse på det en ønsker, uten å bry seg så mye om hva andre mener?

 

Tror at du er engstelig for å gi slipp på ting, for når en er ung så har en en illusjon av at en har alle muligheter, men når du gjør det vågale å ta et valg om å satse på noe så velger du samtidig bort noe annet. Det er jo skummelt, for tenk om du velger noe som ikke er hensiktsmessig. (Men heldigvis så er det jo muligheter for å ombestemme seg på mye i dagens samfunn.) Jeg tenker ihvertfall slik. Tror det beste er å bare bestemme seg for å satse på noe, for om en ikke tar et valg så går tiden alikevel, og en selv om en kan fortsette å ha illusjonen av mange åpne muligheter så er det ikke stor annet enn har etterhvert.

 

Dersom du ikke føler for noe spesiellt å satse på kanskje du rett og slett ikke har funnet det enda, og da kan du fortsette å prøve forskjellige ting.

 

Så har du det med motstidende ønsker, kanskje en person liker å drive med noe praktisk, men tenker at det ikke er status eller penger nok i det og da velge noe annet selv om vedkommende helst ville valgt det første. Så å finn ut om du har motstridende ønsker kan jo være en vei å tilnærme seg det på.

 

Du trenger ikke noen mening for å vite hva som er viktig.

 

Mening eller jeg vil heller kalle det formål er viktig for mennesker, som en slags ledetråd en kan bevege seg langs, slik at en ser at det en gjør fører til noe. Ikke bare gjør det samme dag ut og dag inn bare for å få tiden til å gå. Det er opp til hver enkelt å finne et formål, og klarer du det så har du større sjanse for å ikke gi opp med det du forsøker på selv om det til tider er kjipt på veien dit. Det er jo slik at veien til noe som oftest ikke bare er gøy, men en må forsake ting og det er slitsomt, og har du da et formål med det du gjør så er det en grunn til å fortsette, har du ikke noe formål så kan du jo like gjerne gjøre noe annet når det du forsøker på bli tungt eller kjedelig.

Endret 20. oktober 2010 av no_id