MIT i USA

[Deneb]

Eller så tar du bare master i norge, istedenfor å ta en halvdårlig bachelor + en dårlig master i utlandet (ikke for å være frekk..) så kjører du NTNU og en god master i ingeniørfag.

Hva er du snakker om? MIT er langt, langt bedre enn NTNU.

 

Det vet jeg, men sjansen for å komme inn på MIT med en dårlig bachelor i ingeniørfag i norge er vel heller liten - vi må være litt realistiske her. Hvorfor ta kombinasjonen dårlig bachelor, dårlig/halvdårlig master i utlandet (tror det er eneste man får tak i) når man like gjerne kan få det som i norge er sett på en knallbra master på NTNU?

[Atmosphere]

Eller en god bachelor i Norge, og en god i utlandet?

[Camlon]

Eller så tar du bare master i norge, istedenfor å ta en halvdårlig bachelor + en dårlig master i utlandet (ikke for å være frekk..) så kjører du NTNU og en god master i ingeniørfag.

Hva er du snakker om? MIT er langt, langt bedre enn NTNU.

 

Det vet jeg, men sjansen for å komme inn på MIT med en dårlig bachelor i ingeniørfag i norge er vel heller liten - vi må være litt realistiske her. Hvorfor ta kombinasjonen dårlig bachelor, dårlig/halvdårlig master i utlandet (tror det er eneste man får tak i) når man like gjerne kan få det som i norge er sett på en knallbra master på NTNU?

Du har rett i det. Det er bare NTNU som har gode ingeniørstudiumer, og de har bare femårige studiumer. Hva med Tekniske Universitet i Danmark?

 

De er bedre rangert enn NTNU, har bedre klima og de har diplomingeniør, noe som burde minne om en bachlorgrad. http://www.dtu.dk/Uddannelse/Diplomingenioer.aspx

Endret 5. november 2010 av Camlon

[Deneb]

Eller en god bachelor i Norge, og en god i utlandet?

 

Fins ikke gode bachelorgrader i norge innenfor ingeniør.

 

Men ser under at b.la danmark (og sikkert sverige) har gode alternativer. Det er jeg enig i (men syns likevel det er like gjerne å gå for NTNU av subjektive hensyn) - også fordi det er mest praktisk. Når vi har en fullgod siv.ing utdanning i norge er det ikke vits i å gå til utlandet om en ikke skal shoot for the stars noe som er meget vanskelig.

 

Eller en god bachelor i Norge, og en god i utlandet?

 

Fins ikke gode bachelorgrader i norge innenfor ingeniør.

 

Men ser under at b.la danmark (og sikkert sverige) har gode alternativer. Det er jeg enig i (men syns likevel det er like gjerne å gå for NTNU av subjektive hensyn) - også fordi det er mest praktisk. Når vi har en fullgod siv.ing utdanning i norge er det ikke vits i å gå til utlandet om en ikke skal shoot for the stars noe som er meget vanskelig.

[Atmosphere]

Eller en god bachelor i Norge, og en god i utlandet?

 

Fins ikke gode bachelorgrader i norge innenfor ingeniør.

 

Men ser under at b.la danmark (og sikkert sverige) har gode alternativer. Det er jeg enig i (men syns likevel det er like gjerne å gå for NTNU av subjektive hensyn) - også fordi det er mest praktisk. Når vi har en fullgod siv.ing utdanning i norge er det ikke vits i å gå til utlandet om en ikke skal shoot for the stars noe som er meget vanskelig.

 

Eller en god bachelor i Norge, og en god i utlandet?

 

Fins ikke gode bachelorgrader i norge innenfor ingeniør.

 

Men ser under at b.la danmark (og sikkert sverige) har gode alternativer. Det er jeg enig i (men syns likevel det er like gjerne å gå for NTNU av subjektive hensyn) - også fordi det er mest praktisk. Når vi har en fullgod siv.ing utdanning i norge er det ikke vits i å gå til utlandet om en ikke skal shoot for the stars noe som er meget vanskelig.

Bachelor i ingeniørfag + toårig master på NTNU er fullgodt med 5 år på NTNU.

 

Det er heller ikke noe problem å ta master i utlandet etter bachelor i Norge, så lenge karakterene dine er bra (kjenner folk som har gjort det).

[Camlon]

Eller en god bachelor i Norge, og en god i utlandet?

 

Fins ikke gode bachelorgrader i norge innenfor ingeniør.

 

Men ser under at b.la danmark (og sikkert sverige) har gode alternativer. Det er jeg enig i (men syns likevel det er like gjerne å gå for NTNU av subjektive hensyn) - også fordi det er mest praktisk. Når vi har en fullgod siv.ing utdanning i norge er det ikke vits i å gå til utlandet om en ikke skal shoot for the stars noe som er meget vanskelig.

Riktig at det er gode universiteter i Sverige også. Jeg har bare et veldig dårlig inntrykk av Sverige som land og ville aldri ha funnet på å bosette meg i Sverige. Men etter det jeg ser virker Royal Institute of Technology ganske bra, bedre vær, ligger i Stockholm og har en ganske høy rangering http://www.kth.se/en/studies/programmes/swedish-programmes/2.1430?l=en_UK

Både Danmark og Sverige er ganske praktisk. De fleste steder i Sverige er like langt unna Oslo som Trondheim er. Danmark er nærmere Europa, som kan være en fordel det også.

 

Men dette er bare hvis han har lyst til å gjøre det enkelt. Det er like enkelt å søke til danske universiteter som norske. Hvis han ønsker å komme seg til MIT holder jeg med mitt tidligere tips, kom inn på et godt universitet i Hong Kong, Singapore, Australia, Kanada eller England. Og ta bachloren der.

Endret 5. november 2010 av Camlon

[Deneb]

 

Bachelor i ingeniørfag + toårig master på NTNU er fullgodt med 5 år på NTNU.

 

 

Uenig. (Såklart ikke)

 

Camlon: enig!

[operg]

Jeg forstår ikke hvorfor dere er så opptatte av at man skal ta bachelor i stedet for master? Så vidt jeg har forstått går det helt fint å søke seg til graduate school og ta en PhD i USA etter å ha tatt en master i Norge. Dette fordi amerikanske bachelorgrader som dere vet er normert til 4 år, mens norske bachelorgrader tas på 3 år. Dermed er ikke en norsk mastergrad på 5 år så ulik lengden på bachelorgraden i USA. Enkelte graduate schools i USA godtar visstnok ikke 3-årige europeiske bachelorgrader. Det er mulig at MIT er annerledes og ikke tar inn studenter som allerede har en mastergrad, men de er i så fall blant unntakene.

 

Edit: Fant følgende hos MIT: "We will accept a Master's degree completed at another school, toward our own PhD requirements."

Endret 5. november 2010 av operg

[Deneb]

Tror det er få andre enn trådstarter som er for bachelorgrad.

Endret 5. november 2010 av Deneb

[tmth]

Hei,

Vil bare tipse trådstarter om å ikke satse alt på MIT heller. Selv om du har gjort alt som anbefales her, kan du faktisk ende opp med å ikke komme inn siden det er så mye konkurranse. Syns du bør også sjekke andre bra skoler som California Institute of Technology, Carnegie Mellon og Stanford (osv). For back-up kan du alltid se til Canada hvor de har Waterloo og Toronto, eller Storbritannia hvor Imperial er ganske bra.

 

Syns det er bra at du har startet tidlig. Nå kan du begynne å bygge opp listen over extra curriculars. Minimum et år før søknadsfristene bør du også begynne søknadsprossessen. TOEFL er ganske enkelt om du er virkelig god i engelsk. Jeg fikk nesten perfekt poengsum uten å lese. Men SAT og ACT er noe helt annerledes og her trenger du å pugge teknikker og strategi, minst like mye som teorien i seg selv. Ser at MIT gir deg muligheten til å ta TOEFL test + 2 SAT Subject tests (istedentfor SAT Reasoning/ACT + 2 SAT Subject tests), noe jeg virkelig anbefaler at du gjør.

[Mitez]

Hei,

Vil bare tipse trådstarter om å ikke satse alt på MIT heller. Selv om du har gjort alt som anbefales her, kan du faktisk ende opp med å ikke komme inn siden det er så mye konkurranse. Syns du bør også sjekke andre bra skoler som California Institute of Technology, Carnegie Mellon og Stanford (osv). For back-up kan du alltid se til Canada hvor de har Waterloo og Toronto, eller Storbritannia hvor Imperial er ganske bra.

 

Bør vell kanskje nevnes at Stanford er vell bedre enn MiT? Men når du først søker ja, ikke bare søk på MiT, søk på andre og.

[redsox]

Hei,

Vil bare tipse trådstarter om å ikke satse alt på MIT heller. Selv om du har gjort alt som anbefales her, kan du faktisk ende opp med å ikke komme inn siden det er så mye konkurranse. Syns du bør også sjekke andre bra skoler som California Institute of Technology, Carnegie Mellon og Stanford (osv). For back-up kan du alltid se til Canada hvor de har Waterloo og Toronto, eller Storbritannia hvor Imperial er ganske bra.

 

Bør vell kanskje nevnes at Stanford er vell bedre enn MiT? Men når du først søker ja, ikke bare søk på MiT, søk på andre og.

 

MIT blir sett på som en bedre skole for ingeniør/teknologi enn stanford(som sier mer om MIT enn stanford). Etter min mening er MIT den absolutt beste ingeniør skolen i verden. Ingen andre skoler kommer nærme engang.

 

Det er forrøvrig veldig mye tull om norske skoler her... Det er selvfølgelig mange skoler i Norge som tilbyr gode bachelor/master grader i ingeniørfag.

[Mitez]

Kan godt være at MiT er best på ingeniør/teknologi, noe jeg vet den også er. Men er mer prestisje å gå på Stanford, vanskeligere å komme inn på. Stanford blir vell sett på som en bedre skole innen økonomi, selv om det sikkert er like bra å ha en utdanning fra Sloan. Vil vell selv legge til at det virker gøyere å gå på en skole i Palo Alto, CA. Mye varmere ^^

[redsox]

MIT og Stanford er veldig like på mange måter, men jeg mener at MIT er både bedre og mer prestisjefullt enn stanford. Økonomi, spesielt MBA, som krever mange års arbeidserfaring blir ikke relevant.

 

 

2010- http://grad-schools.usnews.rankingsandreviews.com/best-graduate-schools/top-engineering-schools/rankings

2009 - http://www.usnews.com/articles/education/best-graduate-schools/2008/03/28/2009-engineering-schools-errata.html

2008 - http://www.scribd.com/doc/3680844/Best-Engineering-School-2008

 

MIT er #1 Stanford # 2

[Blåbær]

Trådstarter er ute etter en god ingeniørskole, å hente frem økonomiskoler er ikke relevant her. Anbefaler forresten også Lund, mange flinke folk derifra.

[Camlon]

Hei,

Vil bare tipse trådstarter om å ikke satse alt på MIT heller. Selv om du har gjort alt som anbefales her, kan du faktisk ende opp med å ikke komme inn siden det er så mye konkurranse. Syns du bør også sjekke andre bra skoler som California Institute of Technology, Carnegie Mellon og Stanford (osv). For back-up kan du alltid se til Canada hvor de har Waterloo og Toronto, eller Storbritannia hvor Imperial er ganske bra.

 

Bør vell kanskje nevnes at Stanford er vell bedre enn MiT? Men når du først søker ja, ikke bare søk på MiT, søk på andre og.

Det er ikke noe grunn til å nevne det. Hvis han fakrtisk søker seg til MIT, så har han kommet så langt at han vil søke seg til alternativer. Jeg tviler på at ha vil søke seg til MIT, han virker ikke motivert nok. Han ender nok opp på NTNU tror jeg.

[bjelleklang]

Hei,

Vil bare tipse trådstarter om å ikke satse alt på MIT heller. Selv om du har gjort alt som anbefales her, kan du faktisk ende opp med å ikke komme inn siden det er så mye konkurranse. Syns du bør også sjekke andre bra skoler som California Institute of Technology, Carnegie Mellon og Stanford (osv). For back-up kan du alltid se til Canada hvor de har Waterloo og Toronto, eller Storbritannia hvor Imperial er ganske bra.

 

Bør vell kanskje nevnes at Stanford er vell bedre enn MiT? Men når du først søker ja, ikke bare søk på MiT, søk på andre og.

Det er ikke noe grunn til å nevne det. Hvis han fakrtisk søker seg til MIT, så har han kommet så langt at han vil søke seg til alternativer. Jeg tviler på at ha vil søke seg til MIT, han virker ikke motivert nok. Han ender nok opp på NTNU tror jeg.

 

Hvis han ender opp på NTNU så har han ikke lyst nok til å studere i utlandet.

[Jules Winnfield]

Jeg legger merke til at flere her skriver at du umulig kan komme inn på MIT. Vel, umulig er det definitivt ikke, det kreves bare utrolig mye jobbing. Mye mer enn du kan forestille deg. Jeg har selv en skandinavisk venn som går der, og jeg vil ikke si at han er noe utenomjordisk smart, MEN han jobbet ekstremt mye for å komme inn.

 

Selv kom jeg inn på Stanford Uni + en Ivy-skole jeg av anonymitetshensyn velger ikke å nevne navn på. Jeg orker ikke å gå inn i detalj om hele søknadsprosessen og slikt, men jeg kan bl.a. nevne SATs, TOEFL, frivillige organisasjoner og frivillig arbeid, aktiviteter på skolen, idrett, fikk anbefalingsbrev fra lærere osv...

 

SATs er nok det som for meg tok lengst tid. Jeg brukte omtrent 2 år på å øve til testen (da øvde jeg i perioder så mye at det gikk utover arbeidet på min norske videregående skole). Jeg kunne nok ha øvd mindre, men jeg ville få et bra resultat. Noe jeg da også oppnådde i aller høyeste grad. Jeg tok den vanlige SAT reasoning test + 3 subject tester (verdenshistorie, engelsk litteratur og matte 1).

 

I tillegg til SATs, tok jeg TOEFL. TOEFL var overraskende lett, og jeg hadde nok ikke trengt å øve spesielt mye til den. Skal dog sies at jeg leser mye engelsk til vanlig, samt at jeg snakker en del engelsk i hverdagen. Er du greit oppegående i språket, så skal ikke den testen være et problem. Jeg gikk inn i en slags "engelskmodus" i de siste ukene i forkant av testen, og jeg tror det hjalp meg mye. Man kan fort ende opp med en slags "norsk-engelsk" dersom man til vanlig snakker og leser norsk.

 

Av frivillig arbeid o.l. så vil jeg anbefale deg å finne noe du virkelig brenner for. Det er så mye lettere å engasjere seg i noe du faktisk interesserer deg i. Det kan også lønne seg å finne noe litt originalt slik at du skiller deg ut. Det gjorde i alle fall jeg. Jeg fikk også møtt noen internasjonalt anerkjente forskere og forfattere, noe som jeg tror hjalp mye til på søknaden min.

 

Amerikanske universiteter er i større grad enn norske opptatte av idrett. Selv har jeg ganske gode resultater i diverse idretter, både nasjonalt og internasjonalt, så jeg passet på å nevne dette i søknaden min. Har du noe lignende å vise til selv så er det kjekt å skrive noe om. Hvis ikke kan du likevel nevne at du driver med idrett (dersom du gjør det). Jeg har inntrykk av at de liker at man har interesser og hobbyer utenom skolen.

 

 

De beste tipsene jeg kan gi deg er å jobbe hardt, vær frempå og ikke vær redd for å skryte av deg selv!

 

Lykke til dersom du velger å søke! Det er lite som er umulig. Og husk at dersom du ikke kommer inn så er det ikke verdens undergang (det er tross alt toppelever verden over som søker på MIT). Det vil kanskje føles som mye bortkastet tid og energi, men man lærer så utrolig mye i en slik søknadsprosess. Jeg kom ikke inn på det amerikanske universiteter jeg helst ville inn på, men jeg angrer ikke et sekund på all innsatsen jeg la i søknaden min. Det var mer lærerikt enn noe annet jeg har gjort.

[operg]

Flott at en som faktisk går på et amerikansk toppuniversitet tar seg tid til å svare! Ett spørsmål: hvordan finansierer du studiene? Så vidt jeg forstår dekker ikke Lånekassen alle skolepengene, selv med det ekstrabeløpet man får hvis man går på en toppskole. Bruker du oppsparte penger fra jobbing, penger fra foreldre, scholarships eller en kombinasjon?

Endret 10. november 2010 av operg

[Jules Winnfield]

Jeg fikk kanskje ikke presisert at jeg for øyeblikket ikke går på noe amerikansk universitet. I og med at jeg ikke kom inn på universitet jeg aller helst ville inn på, så droppet jeg hele universitetstanken. Jeg angrer i dag på dette valget og skulle ønske jeg hadde gjort det annerledes. Jeg angret såpass mye at jeg søkte på Stanford på nytt i år. Nå krysser jeg fingrene for at de ser bort ifra at jeg takket nei i fjor. De virket i alle fall positive da jeg spurte om det var mulig å søke på nytt, så jeg håper på det beste!

 

Angående finansiering så har foreldrene mine tilbedt seg å betale skolepengene som ikke dekkes av lånekassen. Universitetene jeg har søkt på står heldigvis på listen over skoler der det kan bli gitt tilleggsstipend (http://lanekassen.no/Hovedmeny/Stipend-og-lan/Utland/usa/Tilleggsstipend_USA/), så det blir ikke noe uakseptabelt høy sum som må dekkes av egen lomme.