Kommentar: Kjærlighet eller avhengighet?

[SiriHo]

NOVAs rapport om barn og unges spillvaner leter etter en syndebukk og demoniserer spillmediet.

 

Les mer

[Lange]

Idioter

[Grøgger]

Jeg er glad å se at du engasjerer deg så mye i dette Siri.

 

Selv er jeg en ungdomm på 14 år. Jeg har spilt så lenge jeg husker.

Dette fordi jeg hadde tilgang på PC (og storebror som var mye til hjelp) der jeg kunne spille nærmest ubegrenset. I de tidligere årene mine kan det hende jeg satt en smule for lenge foran skjermen.

 

Men hvis folk tror jeg har "sløst" bort livet mitt er det virkelig synd i dem. "En verden hvor du kan være superhelt, snikskytter, oppdager og dragedreper, og en kilde til mestringfølelse man ikke oppnår i virkeligheten." Jeg har klatret fra vegg til vegg i en by, redden mang en verdener og drept utallige fantastiske monstre.

 

Dette har ikke de opplevd. Derfor irriterer det meg litt at voksne (snakker ikke om sånne som deg ) klager på hobbyen vår. Så jeg sier:

 

 

Finn deg et spill og spill det et par timer. Kanskje du har forandret mening.

[magicgunnar]

Nå har ikke jeg lest rapporten, men det virker som jeg burde svart "ofte" på samtlige av spørsmålene da jeg var barn. Hvis jeg hadde hatt selvinnsikten. Tror det er veldig sant som du sier at for mange barn vil spillingen være en konsekvens av at man mestrer spillingen bedre enn sport / sosiale sammenhenger / skolearbeid. Dessuten er det vel ikke til å stikke under en stol at belønningssystemet i dataspill ofte appellerer langt sterkere enn belønningssystmet på f.eks skolen.

 

Men hvis dette er tilfelle vil det vel være fruktbart å følge opp de barna som er "problemspillere", nettopp med tanke på å finne ut hvorfor de spiller mye data? Og hadde rapporten prøvd å finne årsakene til hvorfor noen blir "problemspillere" hadde den kanskje hatt noe for seg?

 

Har man forresten sett noe på problemer blant unge som har mulighet til å spille kontra unge som ikke har mulighet til å spille?

 

Jeg savnet også noen spørsmål av typen:

Har du glemt å spise en hel dag fordi du har vært så opptatt av å spille?

Har du brukt flasker eller potte til å gå på do for å kunne spille sammenhengende?

[Solid Snail]

Forby barn å leke krig! De liksomdreper seg hele tida! Hvor lang tid tar det før fantasien slutter å de begynner å drepe på ordentlig!!

/forsker/bekymra mor/Jack thompson-tanker

[LMH]

Drittnett! No hadde eg skreve eit innlegg og så poff så var det vekk!

 

Oppsummert: Det slår meg korleis fleire spørsmål er vinkla på ein måte som antar at spel er eit onde i utgangspunktet.

 

God artikkel! Det er slitsomt nok som det er å forsvare hobbyen sin om ikkje desse "nøytrale" forskarane skal sverte mediet meir i tillegg.

[Leifen18]

Jeg hang meg spesielt opp i spørsmålet om du hadde tenkt på spillet hele dagen. Kanskje fordi jeg har gjort mye av det selv, men det handler jo egentlig mer om at det er slike spill jeg liker. Strategispill. Tenkespill som gjør at du kommer til en utfordring. Dette er en utfordring du lett kan bruke hele dagen på å irritere deg over, lure på hvordan du skal klare, men allikevel ville jeg vært 100% tilstedeværende i timene og blant vennene mine...

 

Dessuten er nok ordet selvinnsikt svært viktig her. En liten gutt på 10 eier jo ikke selvinnsikt i forhold til hva de voksne som skrev denne og hadde baktanker bak hvert eneste spørsmål, hadde.

Har de en bror som de krangler masse med (Noe som ikke trenger være noe negativt heller, de to personene jeg vet som har best forhold, er to brødre som sloss HVER dag fra de var 4 til de var 20.)så er det ikke noe problem å krangle over kontrollen og hvem sin tur det er.

 

Spiller du oftere og oftere?

Vel, det skal vel for en liten unge ikke mer til å svare ja på, enn at vedrørende akkurat har fått seg et nytt spill, eller akkurat kommet til noe en synes er gøy, så en spiller litt oftere, eller akkurat funnet en kompis som også liker å spille, for den saks skyld. Unger er ikke like langtenkte... Dette er et Ofte/Svært ofte-scenario...

 

Jeg tror faktisk selv jeg hadde vært troende til å svære "Svært ofte" på samtlige spørsmål utenom den med skulke skole og fritidsaktiviteter, da jeg likte karaten og tae kwon doen som jeg gikk i :-) Men allikevel vil jeg aldri påstå at jeg var spilleavhengig som liten. Joda, interessert var jeg, men det kommer ikke fram om du for eksempel spiller med vennene dine, som er like interesserte, eller om du gjør andre ting ved siden av?

[Error]

Oppsummert: Det slår meg korleis fleire spørsmål er vinkla på ein måte som antar at spel er eit onde i utgangspunktet.

 

Men spill vil jeg si at faktisk er en onde. Ja, klart det er morro i små porsjoner. Vi trenger litt å gjøre når det regner ute, og når man er for sliten til å gjøre noe annet, og dette er likt for spill, tv, internettsurfing og andre lignende aktiviteter.

 

Problemet er bare at det er veldig vanskelig å holde seg til å bare spille litt. Det er veldig gøy, og sakte men sikkert begynner de aller fleste å spille mer og mer. Man får kontakt med "digitale" venner, og glir mer vekk fra de vennene man har i det vanlige liv. Jeg er selv en "gamer" (snart en eks-gamer forhåpentligvis), og dette er noe jeg kjenner til personlig, og jeg har også sett det i stor grad på skole og andre steder. Jeg sier ikke at det skjer med alle, men med mange.

 

Greia med spill er at det ikke tar deg noe sted. Du får ikke noe ut av det annet enn midlertidig glede. Dette er greit nok, men etter en stund avhengiggjør du deg av denne gleden.

Jeg har nylig satt en stopper for all spilling, fordi jeg har insett at det egentlig ikke har gjort meg noe godt i løpet av de årene jeg har spilt. Snarere tvert i mot. Ja, jeg har fått noen internett-venner og jeg har blitt flinkere i engelsk, men der går grensen.

Det som skjer nå, etter spillstoppen, er at jeg kjeder meg så til de grader. Før jeg begynte å spille mer enn "litt" klarte jeg stort sett alltid å finne på noe. Nå sitter jeg bare og stirrer tomt ut i lufta, mens jeg rensker hodet mitt for noe å finne på.

 

Selvsagt er det en stor del av gamerne som klarer å ha et sunt forhold til spill, men jeg mener at det likevel ikke er verdt å ta sjansen. Jeg var nemlig en av de som spilte bare littegrann, men så kom ungdomstiden, venner som endret seg og diverse, og plutselig var spill en litt for stor del. Det å konsentrere seg om skole, venner du faktisk kan møte i person, og aktiviteter som holder deg sunn og frisk burde prioriteres mye høyere. Når alt det og litt mer til er på plass så burde man heller bruke spill som en kort avkobling i en ellers hektisk hverdag.

[magicgunnar]

Greia med spill er at det ikke tar deg noe sted. Du får ikke noe ut av det annet enn midlertidig glede. Dette er greit nok, men etter en stund avhengiggjør du deg av denne gleden.

Jeg har nylig satt en stopper for all spilling, fordi jeg har insett at det egentlig ikke har gjort meg noe godt i løpet av de årene jeg har spilt. Snarere tvert i mot. Ja, jeg har fått noen internett-venner og jeg har blitt flinkere i engelsk, men der går grensen.

Jeg skal ikke komme her og si at man får masse ut av spill, men det er endel andre aktiviteter man ikke får så veldig mye mer ut av. En helg på fylla. Veldig mange filmer. Osv, osv.

 

Så er det selvfølgelig mye man kan få mer ut av enn å spille, så spørsmålet man må stille seg er hva man ville brukt tiden på hvis man ikke hadde spilt.

[Melfacion]

 

 

Jeg savnet også noen spørsmål av typen:

Har du glemt å spise en hel dag fordi du har vært så opptatt av å spille?

Har du brukt flasker eller potte til å gå på do for å kunne spille sammenhengende?

 

Helt enig. Spørmålene blir for lite spisset til å fange opp virkelig spillavhengighet. Savner også at undersøkelsen tar høyde for at de som sier de bruker mye tid på spill bruker tilsvarende lite tid på andre "vanlige" sysler som film/tv-titting, boklesing eller andre ting du gjerne gjør hvis du er sitter hjemme og ikke har noe annet å gjøre.

[Leifen18]

Spill tar deg ikke noe sted?

Ikke noe mindre enn fotball?

Skikkelig dyktige spillere tjener til livets opphold, og vel så det.

Det samme kan ikke sies om speidere?

De får venner i speideren.

Ja, det får de som elitespillere også. De er gjerne en del av en klan, lag, gruppe. Dette er kjernen som med alle lagsporter. Spydkasting? Tar deg i hvert fall ingensteds, du får ikke en gang en gruppe, men et team for å hjelpe deg.

At det ikke tar deg noen sted, er som å si at du ikke skal skaffe deg en interesse som ikke ender med at du får en jobb eller tilværelse som gjør at du tjener graps, eller får deg en fantastisk kone. Hvor mange ting kan du si at fører til at du får et flott liv med kone og barn og nyter tilværelsen din?

Jeg kan i hvert fall ikke komme på mange ting.

Et fotballlag gir deg grunnlag til å finne mange venner, men det gjør jo også gaming. Dra på et lokalt LAN? Enten bare med noen venner, eller med mange folk?

 

Mellom jeg var 15 og 18 dro jeg nok på mer enn 100 LAN. Nesten hver helg dro jeg med venner og vi samlet oss hos noen venner og gamet. Ikke like mye om sommeren som høsten og vinteren, men så spiller man heller ikke fotball hele året heller.

Og vi var også på store LAN, over 100 deltakere, ni slike LAN. Ingen TG, though, men dette har vært et mål, og jeg skal garantert dit minst en gang. Med unntak av ett av de LANene, endte det med at vi ble minst én person ekstra i disse "gruppene" som gikk på LAN nesten hver helg. På den perioden vi var flest, var vi rundt 20 stk. Alle møtte selvfølgelig ikke opp hver gang, og av og til kom folk som bare kom noen få ganger, som fulgte med venner. Vi ordnet oss en ordning med det lokale bedehuset her, om at vi fikk lov til å låne et lokale som egnet seg til dette.

Nå er det rundt fem år siden jeg sluttet, men du skal ikke se bort ifra at de fremdeles holder på på akkurat samme måte i dag, uten at jeg har noen idé om dette nå.

 

Det har gjort at jeg har fått mange gode venner, og jeg mistet aldri fokus på skole eller noe lignende, så jeg ender sannsynlig opp som psykolog, som jeg har ønsket siden jeg var 14. Jeg nekter å tro at vi er de eneste som har gjort slik som dette?

[Kakeshoma]

De syv kriteriene som skal indikere spillavhengighet går på omfang, toleranse, tilbakefall, endret sinnsstemning, frustrasjon/sinne, konflikt og tilleggsproblemer som for lite søvn og neglisjering av skolearbeid og sosiale aktiviteter.

 

Allllldri lagt merke til... Så lenge det ikke går ut over andre er det vel ikke noe problem?

De som ikke får noe jobb eller utdannelse pga spilling senere kan takke seg selv

[LMH]

 

Men spill vil jeg si at faktisk er en onde. Ja, klart det er morro i små porsjoner. Vi trenger litt å gjøre når det regner ute, og når man er for sliten til å gjøre noe annet, og dette er likt for spill, tv, internettsurfing og andre lignende aktiviteter.

 

Problemet er bare at det er veldig vanskelig å holde seg til å bare spille litt. Det er veldig gøy, og sakte men sikkert begynner de aller fleste å spille mer og mer. Man får kontakt med "digitale" venner, og glir mer vekk fra de vennene man har i det vanlige liv. Jeg er selv en "gamer" (snart en eks-gamer forhåpentligvis), og dette er noe jeg kjenner til personlig, og jeg har også sett det i stor grad på skole og andre steder. Jeg sier ikke at det skjer med alle, men med mange.

 

...

 

 

Du seier at dei fleste spelar meir og meir? Eg vil berre slenge inn at mine erfaringar er helt motsett. Etter kvart som folk blir eldre, studerer, får jobb og så vidare, er det jo naturleg at ein får mindre tid til hobbyen sin. Akkurat som ein får mindre fritid til alle andre hobbyar. Det du snakkar om her er jo det klassiske skrekkdømet på ein gamer, typisk assosiert med wow og liknande. Det er jo ein del av kjerneproblemet her, dette gjeld ikkje for alle, men kor mange er mange? Og er det på grunn av spelinga i seg sjølv? Kan det vere andre grunnar, der speling blir den lettaste løysinga?

 

Du seier at spel ikkje tar deg nokon stad og at ein berre får midlertidig glede. Eg ser på dette som ei stor motsetning. Diskusjonen om at ein får kunnskap osv. frå speling vil eg ikkje gå inn på her, men eg spelar spel nettopp fordi det gjer meg glede. Akkurat på same måte som om eg skulle hengt med vennar ein kveld, lest ei bok, gått tur på fjellet, sett film eller alle andre ting som eg likar å gjere.

 

Skjønnar jo at eg ikkje havnar i den bolken du siktar til her, men for dei det gjeld trur eg eit stort problem ligg i foreldra. Dei har ikkje peiling på kva speling er for noko, og kvifor skulle dei ha det i utgangspunktet? Det er derfor det er viktig at spel blir tatt seriøst og sidestilt med anna underhaldning. Då blir det vanskelegare for folk å kritisere, utan å faktisk ha ein viss peiling på kva ein snakkar om.

[Koopa]

Bra artikkel =)

[Håvard]

Følte jeg bure trekke frem at Høgskolen i Lillehammer tilbyr et kurs om nettopp spillavhengighet: "Pengespillavhengighet og problemskapende dataspilling - forståelse og tiltakskompetanse"

[Thitorkin]

Gosh! Problemspillere er spillere som spiller og Gambler, Spilling er gøy, du får Gigantisk engelsk kompetanse, du lerer matte mens det er gøy for faen! Du lerer deg selv lagsamarbeid, så fremt det ikke er FFA XD Selv Gamer og Trener eg, spiser sunt osv. Bruker nesten aldri tid på venner

[Gjest Slettet+513]

De fleste problemspillere bruker mye tid på onlinespilling eller en MMORPG.

Endret 19. oktober 2010 av Slettet+513

[Theo343]

Morsomt skrevet artikkel og selv jeg som har passert 40 kjenner meg igjen i mange av momentene. Nå var ikke jeg så elendig i fotball og jeg drev en del med idrett i barne og ungdomsårene, men alikevel kjenner man igjen hvor håpløst det til tider kunne være å ha dette som en interesse i oppveksten. Det kunne til tider oppleves som en kamp for tilværelsen.

 

Takket være at jeg brukte såpass med tid på programmering, spill og annen utforsking av den digitale verden som barn/ungdom har jeg også nå en god jobb på 17. året i IKT verden. Det tviler jeg sterkt på at jeg hadde hatt om jeg ikke sto i mot presset fra foreldre og andre som så på dette som "unormalt".

 

Nå drev jeg for det meste med programering og den slags med spill på siden. Men man må ha en balanse, her i huset må dagems lekser være ferdig før man får lov å leke med slikt og man bedriver fysiske aktiviteter jevnlig hele uken ved siden av (selvvalgte aktiviteter som dermed er en god variasjon).

 

Jeg har fortsatt spill som en interesse og desverre altfor mange konsoller, maskiner og ikke minst spill liggende. Men tiden jeg bruker på det er forsvinnende liten, naturlig nok. Men det kan variere fra å ikke spille mer enn et par timer i måneden til å sitte neste en hel helg når jeg har huset for meg selv og fått noe jeg har ventet på i postkassa.

Endret 19. oktober 2010 av Theo343

[Chr1stian]

Utrolig bra skrevet. I motsetning til mange andres svar på slike ting fikk du med deg ting som er veldig generelle og ikke bare vanligvis er spesielt for den enkelte. Sånn er det nemlig ikke, det er forskjell fra person til person og hvordan de har det hjemme, hvilke aktiviteter de driver med og generelt hvordan de har det!

 

Tusen takk!

 

Christian

[Daysleeper]

Uten tvil en av de mer reflekterte og foreggjorte artiklene i hele nettverket på lengre tid. Bra jobba