Hva er en godt barnevern?

[Kvinge]

I dagens samfunn hører man folk skrike høyt over et barnevern som ikke fungerer, barnevernspedagoger som misbruker makten sin, overtramp mot foreldre, eller barn som ikke får hjelp.

Man kan lett få inntrykk av at barnevernet i Norge er et eneste stort KAOS.

Jeg tror det er mye i systemet som må forandres, og jeg tror at det er mennesker som jobber i barnevernet som ikke har noe der å gjøre.

Jeg vil tro det er enighet om at det er nødvendig med et barnevern - men da helst et som fungerer.

 

Hva mener du er en god barnevernspedagog? Hvilke kvalitetet, og hvilke egenskaper mener du denne personen bør ha? Hvordan vil det perfekte møte med en barnevernspedagog være?

Har du positive erfaringer med barnevernet som du ønsker å dele?

 

Hvordan kan man gå frem for å skape tillit til barnevernet, slik at mennesker selv søker kontakt når de føler de ikke takler hverdagen?

Hvordan kan man skape så stor tillit til barnevernet at folk ikke frykter for barnevernet, men ønsker et samarbeid?

Hvordan kan man endre den oppfatning om at barnevernet er til for å ta barna fra foreldrene?

 

Hvordan skal en barnevernspedagog oppføre seg i møte med DEG slik at DU føler deg ivaretatt?

 

Setter pris på alle innspill! =)

[Notelitten]

Om det er noe som gjør meg forbannet i dagens samfunn, er det barnevernet, det var skapt for å hjelpe barn som har problemer hjemme, men har så gått over til å bli et våpen for totale rettigheter for barna.

 

Jeg har sett flere familier ødelagt av barnevernet enn hva jeg har sett ødelagt av missbruk. Jeg vil peke på at når barn blir involvert i barnevernet, hender det fort at foreldrene sjekkes for vold og seksuelt missbruk, dette gjøres på den mest pinlige måten mulig, hvor barna stilles opp naken, for at barnevernsinspektører sjekker barna, og deretter stiller spørsmål til barna om foreldrene, dette kan jo være alt fra "hvor tar pappa på deg" til "slår mamma eller pappa deg?", dette er jo direkte motbydelig.

 

Jeg aner ikke hvordan vi skal få fikset barnevernet, men en ting er sikkert det barnevernet vi har nå, jeg tror aldri jeg hadde turt å la mine fremtidige barn komme i kontakt med det.

[Kvinge]

Om det er noe som gjør meg forbannet i dagens samfunn, er det barnevernet, det var skapt for å hjelpe barn som har problemer hjemme, men har så gått over til å bli et våpen for totale rettigheter for barna.

 

Jeg har sett flere familier ødelagt av barnevernet enn hva jeg har sett ødelagt av missbruk. Jeg vil peke på at når barn blir involvert i barnevernet, hender det fort at foreldrene sjekkes for vold og seksuelt missbruk, dette gjøres på den mest pinlige måten mulig, hvor barna stilles opp naken, for at barnevernsinspektører sjekker barna, og deretter stiller spørsmål til barna om foreldrene, dette kan jo være alt fra "hvor tar pappa på deg" til "slår mamma eller pappa deg?", dette er jo direkte motbydelig.

 

Jeg aner ikke hvordan vi skal få fikset barnevernet, men en ting er sikkert det barnevernet vi har nå, jeg tror aldri jeg hadde turt å la mine fremtidige barn komme i kontakt med det.

 

Det er grusomt at folk har opplevd slikt, og det skal ikke skje. Men for å endre det som er galt i barnevernet så er folk nødt å reflektere over hva som er et bra barnevern. Først da kan man jobbe mot å bygge opp et bra system.

[Nihilist1]

 

Hvordan kan man gå frem for å skape tillit til barnevernet, slik at mennesker selv søker kontakt når de føler de ikke takler hverdagen?

Det kan du ikke, fordi det eksisterer en umulig interessekonflikt mellom å ta vare på foreldrene, og det å ta vare på barna.

 

En utenforstående kan aldri vite hvor mye som skal til for å miste barna.

En utenforstående kan aldri vite om en byråkrat får sympati for ens sak, eller blir en fiende som skal ta fra deg ungene.

 

Det eneste du vet, er at sannsynligheten for å ikke miste barna, er størst om du kan gli under radaren. Og da er ikke det lureste å kontakte barnevernet.

 

Trenger du hjelp, tar du da heller kontakt med psykolog.

[Kvinge]

 

Hvordan kan man gå frem for å skape tillit til barnevernet, slik at mennesker selv søker kontakt når de føler de ikke takler hverdagen?

Det kan du ikke, fordi det eksisterer en umulig interessekonflikt mellom å ta vare på foreldrene, og det å ta vare på barna.

 

En utenforstående kan aldri vite hvor mye som skal til for å miste barna.

En utenforstående kan aldri vite om en byråkrat får sympati for ens sak, eller blir en fiende som skal ta fra deg ungene.

 

Det eneste du vet, er at sannsynligheten for å ikke miste barna, er størst om du kan gli under radaren. Og da er ikke det lureste å kontakte barnevernet.

 

Trenger du hjelp, tar du da heller kontakt med psykolog.

 

Jeg skjønner hva du mener, men her må det jo gå an å forandre på forholdene slik at samfunnet har tillit til at barnevernet ikke misbruker makten sin. Det skal ganske mye til for at barnevernet skal kunne ta barna.

 

§ 4-12. Vedtak om å overta omsorgen for et barn.

 

Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes

a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling,

b) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring,

c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller

d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet

 

 

Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter § 4-4 eller ved tiltak etter § 4-10 eller § 4-11.

 

Et vedtak etter første ledd skal treffes av fylkesnemnda etter reglene i kapittel 7.

 

I følge loven så skal det være alvorlige mangler eller overgrep som skal ligge til grunn for en omsorgsovertagelse.

 

Når du sier at man forsøker å gli under radaren for å kunne beholde barna, så går jeg ut i fra at man gjør det fordi man tror det er det beste for barna å være hos deg?

Hva om det ikke er det beste for barna, men for deg?

 

En psykolog er lovpålagt å melde det til barnevernet om forholdene er av så alvorlig grad at det er sannsynlig for omsorgsovertagelse.

 

§ 6-4, 2 ledd

Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. §§ 4-10, 4-11 og 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. § 4-24. Like med offentlige myndigheter regnes organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune.