i forhold, men forelsket i ei venninde..

[Gjest espen_m]

nå har det seg slik at jeg trenger litt objektiv tilbakemelding på dette.

 

har vært i et forhold nå i 10 år og har et barn med hu jeg er sammen med og bor med nå.

forholdet er helt greit, vi har ikke de store utfordringene i forholdet, vi er stort sett lykkelige og alt har gått greit, men nå i senere tid så har vi rota oss bort i noe som er litt merkelig.

Vi hadde hatt en kveld ute på by'en med et vennepar , og når vi havna på et lite afterparty hjemme hos oss så gikk plutselig min samboer og min kompis opp på soverommet å hadde seg en liten hyrdestund, noe som jeg syntes var helt greit for da satt jeg igjen med kona til min kompis.

og det skjedde jo det som måtte skje, vi hadde oss vi også gjennom hele natten og utover morgenen.

 

dette har skjedd et par ganger nå, og noen ganger har vi kanskje vært ute fredagen og lørdagen sammen og jeg har da ofte ikke sett min samboer, for jeg har vært for opptatt med min kompis' kone, og min samboer har vært opptatt med min kompis.

 

det andre paret har vært gift i 1 år og har ei datter sammen, og forholdet virker iallefall fjellstøtt.

 

det samme er det med meg og min samboer, vi har et fjellstøtt liv og fremtid, iallefall hvis det ikke skjærer seg helt med mine tanker og vilje, ( kall det egoisme / idioti om du vil )

 

alle vi 4 har et ganske åpent sinn , og vi har ingen problemer overhode med å snakke om det som har skjedd, det som skjer, eller det som kommer til å skje

 

så kommer lille meg inn i bildet, jeg har faktisk falt ganske kraftig for min kompis' kone,

og har fått ganske kraftige signaler på det samme tilbake fra hun. har også snakke med henne om mine "problemer" , og hva jeg er redd for hva som kan skje som eks : sjalusi, eiersyk, forelskelse, og her vet jeg at jeg har et problem med alle de 3 tinga, har ingen problem med å dele samboeren min med min kompis, men har et lite problem med at jeg ikke kan få ha min kompis' kone for meg selv, har store problemer med å se dem sammen.

 

er ikke mye jeg angrer på her i livet, men dagen jeg ble kjent med dette paret, raknet mitt eget liv litt og litt for hver dag, og nå sitter jeg igjen med en følelse jeg ikke unner noen.

kunne jeg forandret på noe så ville jeg valgt bort dette venneparet til fordel for min kone, og levd det livet jeg har i dag uten uten disse tankene om å være forelsket / elske ( sterkt ord, men det er sterke følelser sving også )

 

prøvde å snakke med samboeren min i dag om dette , "smørte litt tynt på " , men så fort at dette var ting hun ikke ville høre, og rodde meg litt inn igjen slik at hun ikke skulle få seg ett sjokk.

 

hva skal jeg egentlig gjøre i en slik situasjon og hva skal jeg gjøre fremover?

 

er litt på gråten av og til når jeg sitter å tenker på dette og at jeg ikke kan få det følelsene sier, jeg vet selvfølgelig at det stort sett er umulig å få i pose og sekk, men det er nå en gang slik det er nå for meg.

søvnløse netter, stort vekttap , humørsvingninger er noe av det som jeg selv har merket de sisste 3-4 mnd.

[Calvinator]

Slik jeg ser det, så var det jo samboeren din som "oppfordret" deg til å ha sex med kona... Du hadde vel egentlig ikke noe valg. Kan med hånden på hjertet si at jeg hadde gjort det samme hvis kjæresten min hadde blitt med en kar på rommet..

 

Du kunne vel eventuelt prøve å snakke med samboeren din bare for å legge fram at det stuntet hennes har fått deg i trøbbel..

[Gjest gutten]

skal prøve så godt jeg kan å gi deg et råd.

 

her kan du jo velge litt :

 

ta dette opp med pulevennen din, se hva hun sier.

går det i positiv rettning så kan dere jo bli sammen å gjøre gjøre det slutt med nåværende partnere. men det blir mye styr iallefall når dere har unger også.

 

stiller hun seg negativ til det du foreslår så er det jo ingenting å tenke på, da MÅ du jo bare være der du er nå i dag, litt depresjon med tanke på at du er forelsket , men det før gå over etter en stund nå som hun ikke er interessert å bli din partner.

 

men det beste er vel kanskje å glemme hele greia, hvis du ikke klarer det, så prøv å ligg lavt en stund , dropp disse festene deres sammen, iallefall dropp alkoholen når dere er sammen med dem.

 

ser for meg at du får en tung tid fremover, så du bør ha noen å snakke med. da er det beste å prøve å få snakka med en veldig god kompis, eller snakk med din kompis' kone , hvis du selv finner ut at du ikke vil endre på din nåværende familie, men her er det jo viktig å hole helt kjeft med deres partnere eller vær HELT åpen ( ærlighet varer alltid lengs sa noen en gang, med et par smutthull av og til )

[Gjest espen_m]

Slik jeg ser det, så var det jo samboeren din som "oppfordret" deg til å ha sex med kona... Du hadde vel egentlig ikke noe valg. Kan med hånden på hjertet si at jeg hadde gjort det samme hvis kjæresten min hadde blitt med en kar på rommet..

 

Du kunne vel eventuelt prøve å snakke med samboeren din bare for å legge fram at det stuntet hennes har fått deg i trøbbel..

la kanskje frem dette litt feil, de ble vel kanskje oppfordret til å stikke opp å ha seg ein hyrdestund , både av meg og min kompis' kone.

så her er det faktisk delt skyld på alle sammen.

 

til "gutten" , ja jeg har egentlig mest lyst å snakke med henne ( min kompis' kone )

om dette, og fortelle alt, men tror ikke jeg ønsker at dette skal komme ut til våre nåværende partnere.

det hele blir så vanskelig når vi alle har gode og etablert forhold, hus, barn, jobber,

 

hadde jeg ikke hatt hus og unge med min nåværende samboer så hadde jeg ikke vært i tvil , hadde kjørt på å sett hva som hadde skjedd.

[Gayatri-mantra]

Kan egentlig si meg enig i en del av det "guest_gutten" sier. Spør 'pulevennen' din om hva hun mener, sier hun nei - så er det slik det er.

 

Selvfølgelig, hvis du skulle spørre henne og hun sier ja - så må du se for deg litt arbeid og venting i forhold til unger og skilsmisse. Hvis hun sier nei - så vil jeg anbefale deg til at du over tid, prøver å akseptere den situasjonen du er i. Akseptere både de positive og negative følelsene du har. Ja, det vil kanskje være et helvete et par ganger - men det har funket for meg. La det komme til ro av seg selv - og ikke prøv å 'sloss' mot det. Det kan ofte gjøre det hele værre.

Endret 19. oktober 2010 av Gayatri-mantra

[Gjest gjest]

nå har det seg slik at jeg trenger litt objektiv tilbakemelding på dette.

 

har vært i et forhold nå i 10 år og har et barn med hu jeg er sammen med og bor med nå.

forholdet er helt greit, vi har ikke de store utfordringene i forholdet, vi er stort sett lykkelige og alt har gått greit, men nå i senere tid så har vi rota oss bort i noe som er litt merkelig.

Vi hadde hatt en kveld ute på by'en med et vennepar , og når vi havna på et lite afterparty hjemme hos oss så gikk plutselig min samboer og min kompis opp på soverommet å hadde seg en liten hyrdestund, noe som jeg syntes var helt greit for da satt jeg igjen med kona til min kompis.

og det skjedde jo det som måtte skje, vi hadde oss vi også gjennom hele natten og utover morgenen.

 

dette har skjedd et par ganger nå, og noen ganger har vi kanskje vært ute fredagen og lørdagen sammen og jeg har da ofte ikke sett min samboer, for jeg har vært for opptatt med min kompis' kone, og min samboer har vært opptatt med min kompis.

 

det andre paret har vært gift i 1 år og har ei datter sammen, og forholdet virker iallefall fjellstøtt.

 

det samme er det med meg og min samboer, vi har et fjellstøtt liv og fremtid, iallefall hvis det ikke skjærer seg helt med mine tanker og vilje, ( kall det egoisme / idioti om du vil )

 

alle vi 4 har et ganske åpent sinn , og vi har ingen problemer overhode med å snakke om det som har skjedd, det som skjer, eller det som kommer til å skje

 

så kommer lille meg inn i bildet, jeg har faktisk falt ganske kraftig for min kompis' kone,

og har fått ganske kraftige signaler på det samme tilbake fra hun. har også snakke med henne om mine "problemer" , og hva jeg er redd for hva som kan skje som eks : sjalusi, eiersyk, forelskelse, og her vet jeg at jeg har et problem med alle de 3 tinga, har ingen problem med å dele samboeren min med min kompis, men har et lite problem med at jeg ikke kan få ha min kompis' kone for meg selv, har store problemer med å se dem sammen.

 

er ikke mye jeg angrer på her i livet, men dagen jeg ble kjent med dette paret, raknet mitt eget liv litt og litt for hver dag, og nå sitter jeg igjen med en følelse jeg ikke unner noen.

kunne jeg forandret på noe så ville jeg valgt bort dette venneparet til fordel for min kone, og levd det livet jeg har i dag uten uten disse tankene om å være forelsket / elske ( sterkt ord, men det er sterke følelser sving også )

 

prøvde å snakke med samboeren min i dag om dette , "smørte litt tynt på " , men så fort at dette var ting hun ikke ville høre, og rodde meg litt inn igjen slik at hun ikke skulle få seg ett sjokk.

 

hva skal jeg egentlig gjøre i en slik situasjon og hva skal jeg gjøre fremover?

 

er litt på gråten av og til når jeg sitter å tenker på dette og at jeg ikke kan få det følelsene sier, jeg vet selvfølgelig at det stort sett er umulig å få i pose og sekk, men det er nå en gang slik det er nå for meg.

søvnløse netter, stort vekttap , humørsvingninger er noe av det som jeg selv har merket de sisste 3-4 mnd.

 

sitter med en skikkelig vond klump i halsen etter å ha lest dette.

har selv vært borti noe slikt, og jeg har enda ikke kommet over det.

du lærer å leve med det, selv om det er jævlig noen ganger.

 

men jeg ville vel funnet noen andre å snakke med.

tviler på at du tjener noe på å snakke med din kompis' kone .

som du selv sier, "fjellstøtt" forhold er vanskelig å rikke.

får hun vite ALT så kan det vær at hun også får det vondt fremover.

det er det ingen som tjener på.