Er sikker viten mulig?

[A_R_I]

Er sikker viten mulig? Hvis ja, hvordan oppnår vi sikker viten? Hvis nei, er du sikker på at sikker viten ikke er mulig?

 

Her er en knallbra artikkel som belyser temaet:

 

http://onarki.vgb.no/2008/09/generalisering-og-sikker-viten/

[Rikkely]

Jeg tror ikke at sikker viten er mulig. Det er for mange variabler til at noe som helst er sikkert. Vi vet heller ikke om alt som påvirker det vi har vitenskap om. Dette emnet vil jeg si relaterer sterkt til "True knowledge is absolute, but human knowledge is relative" - http://forums.philosophyforums.com/threads/true-knowledge-is-absolute-but-human-knowledge-is-relative-24773.html Dette minner altså mer om filosofi enn vitenskap.

 

En må ha viten om alle faktorer som spiller inn, det tviler jeg sterkt på at vi som mennesker har i dag. Det at den som skrev den nevnte artikkelen brukte Pi som eksempel viser bare at han bruker viten som vi mennesker regner for å være relativ. Jeg mener at vi mennesker ikke vet om alle faktorene som spiller inn. Det vi mennesker vet, er relativt til hvordan vi lever i dag. Vi vet ikke om det kommer til å forandre seg i framtiden. Altså det er relativt, men ikke sikkert.

 

Absolut viten, eller sikker viten er etter min mening ikke mulig.

 

 

Edit: Typo.

Endret 19. oktober 2010 av Rikkely

[G]

Fra samme lenke som trådstarter er disse diskusjonsinnlegg i fra:

 

 

Hva skyldes denne trangen til å kalle viten “100% sikker”? Hvilken nytte skulle det ha, som den mister ved å kalle den “99% sannsynlig” i stedet?

 

Sannheters kretsomløp kan illustreres slik:

 

1. Kunnskap => viten anvendt på nye/fremtidige problemer.

 

2. Viten => falsifisering/modifisering av gammel kunnskap.

 

3. Ny kunnskap => ny viten anvendt på nye/fremtidige problemer.

 

2. Ny viten => falsifisering/modifisering av den nye, men nå gamle kunnskapen.

 

etc.

 

Viten er (les: anvendes som) kun “absolutt” så lenge den kan verifiseres. Prosessen med verifikasjon kalles kunnen/kunnskap; “sanne” teorier anvendes på relevante problemer.

 

Viten kjennetegnes ved å være et brudd fra tidligere viten. Kunnen består av alle vitenskaplige praksiser mellom hvert historisk brudd, og vil alltid ta ny form med ny viten.

 

Dette er en evig prosess. Noen kaller det fremskritt. Andre kaller det diskontinuitet. Men prosessens vesen tyder på at ingen viten kan være absolutt sikker – uten at det forhindrer oss å anvende viten som absolutt sikker så lenge vi ikke møter på problemer hvor vår viten ikke lengre kan gi oss svarene vi forventer.

 

 

 

 

For ikke fortsette disse kommentarene i all evighet skal jeg begrense meg til dine kommentarer om kvantemekanikk og kunstig intelligens.

 

“Det er fullt tenkelig at det finnes en fri komponent i materie. Kvantemekanikken indikerer definitivt dette. ”

 

Det er mye som er tenkelig, men gitt dine egne definisjoner, skal det mer til enn som så før det en tenker er rasjonelt.

 

Jeg skal si meg enig i at kvantefysikkens merkverdigheter var uventede. Det er imidlertid intet som tilsier at bølgefunksjonen er bevisst og at den kollapser fordi den skjønner at den blir observert.

 

Det er heller ingenting som tyder på at det finnes skjulte variabler (frihet? selvdeterminisme?) som bestemmer de uforutsigbare hendelsene vi observerer på kvantenivå.

 

De er etter alt å dømme rene tilfeldigheter. Men selv disse tilfeldighetene skjer innenfor rammen av sannsynligheter.

 

Vi kan bruke isotopers halveringstid til å stille klokka etter, selv om vi ikke en gang i prinsippet kan forutsi akkurat når ethvert klikk vil slå ut på observatørens geigerteller… Helhetlig sett følger de altså et deterministisk mønster, men på kvantenivå er det rom for tilfeldigheter.

 

Jeg vet Roger Penrose argumenterer for at kvantefysikken kanskje en gang vil løse bevissthetens mysterium. Det er fordi han forstår at Newtons mekanikk umulig kan skape sterk A.I.

 

Slikt er hva jeg kaller “gapenes ateisme”. Ha tro på den sansbare verden, tro at den er alt som finnes og kan forklare alt! Vitenskapen vil nok en gang i fremtiden kunne forklare alt og fylle alle hullene i vår kunnskap!

 

Kanskje er dette sant, kanskje er det ikke sant. Som arbeidshypotese for vitenskapen er filosofisk materialisme absolutt nødvendig. Som livsfilosofi? På ingen måte.

 

“Det kan godt hende at når vi først bygger vår første kunstige bevisste maskin vil den være fryktelig enkel, ikke ulikt nervesystemet til en bendelorm.”

 

Vi kan aldri, ikke en gang i prinsippet, vite at vi har bygget sterk A.I. Det du bygger kan alltid være en filosofisk Zombie, en bot som oppfører seg som om den er bevisst, men som egentlig bare er et veldig komplekst program.

 

Du må VÆRE en slik maskin for å vite at de er selvbevisste. Men enhver observatør som selv ikke er en slik maskin må basere sin tillit til at du som maskin er bevisst på tro… En kan ikke sanse andres bevissthet!

 

På samme måte skyldes min visshet om at jeg kommuniserer med et selvbevisst menneske nå, at jeg selv er et menneske og er selvbevisst. Det er også en form for “tro”, for jeg har ikke sanset at du er selvbevisst, men jeg regner meg ikke som irrasjonell av den grunn.

 

Og som tidligere nevnt er ideen om at vi skal kunne bygge en selvbevisst maskin basert på tro så lenge ingen kan lage så mye som en prinsipiell skisse for hvordan noe slikt skulle kunne fungere.

 

 

 

 

Jeg stusser litt her siden det ser ut til at bloggeier blander rene matematiske ideer (pi) og naturvitenskap i en analogi for å demonstrere at 100% sikker kunnskap er oppnåelig (i naturvitenskapen). I så fall må denne skråsikkerheten dreie seg om 100% visshet om at en teori er _feil_. Det hjelper lite å anvende en metode som; “krever at all informasjon peker i retning samme konklusjon” og at man dermed oppnår “sikre konklusjoner med sværtliten grad av overgeneralisering.” At “avrundingsfeilen blir svært liten” hjelper ikke stort hvis avviket dreier seg om observasjoner som motsier teorien. Da er teorien 100% feil.

 

Men jeg kan jo ta feil…

 

 

Jeg tror det er mest sannsynlig at sikker viten ikke er mulig.

 

Samtidig er jo tall som pi interessante. Tallet pi ser ut til å virke hver gang en benytter det.

[RWS]

Tror vi bør definere hvor lenge noe skal være sikkert også jeg.... Ingenting varer evig, derfor er noen sannheter sikrere enn andre...

 

Og hva er vitsen med å inneha viten som er helt "sikker"? Blir den ikke dogmatisk når vi proklamerer noe som helt sikkert? Den mister jo da evnen til å endre seg hvis/når vi finner ny viten...

 

Personlig klarer jeg fint å forholde meg til "ikke helt sikker viten" såfremt det er det sikreste vi med vår viten i dag kan prestere... Det er sikekrt nok for meg ihvertfall..

[Inaktivbruker_101125]

Ingenting er 100 % sikkert.

 

Det er iallefall 100 % sikkert...

[cuadro]

Ingenting er helt sikkert, og også dette aksiomet avhenger av at mitt perspektiv.

[A_R_I]

Jeg tror ikke at sikker viten er mulig. Det er for mange variabler til at noe som helst er sikkert. Vi vet heller ikke om alt som påvirker det vi har vitenskap om. Dette emnet vil jeg si relaterer sterkt til "True knowledge is absolute, but human knowledge is relative" - http://forums.philosophyforums.com/threads/true-knowledge-is-absolute-but-human-knowledge-is-relative-24773.html Dette minner altså mer om filosofi enn vitenskap.

 

Du vil med andre ord påstå at vi ikke vet at jorda ikke er flat? Jorda KAN være flat fordi sansene kan tenkes å bedra oss?

 

For øvrig veldig merkelig at folk ikke synes denne tråden er interessant:

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1268753

[G]

Forsåvidt en verdig avstemming og diskusjon i den tråden du referer til.

 

Jeg tror forklaringen ligger i at det ikke er alle som har studert disse store filosofene særlig mye eller grundig.

 

Jeg havner dessverre i den kategorien. Og jeg står selvfølgelig ovenfor dilemmaet om jeg synes det er viktig å engasjere meg i dybden på filosofi i løpet av mitt livsløp, eller om jeg skal la andre ting som engasjerer få høyere prioritet.

 

Altså ett prioritetsspørsmål! Det betyr ikke at jeg ikke skulle synes det var interessant å lære mer om. Det er bare ett spørsmål om: "Finner jeg tid til det?"

[Grambo]

sikker viten er mulig, men enda ikke oppnådd.

[A_R_I]

jeg står selvfølgelig ovenfor dilemmaet om jeg synes det er viktig å engasjere meg i dybden på filosofi i løpet av mitt livsløp, eller om jeg skal la andre ting som engasjerer få høyere prioritet.

 

Det er ikke nødvendig å sette deg inn i alle disse filosofene (de fleste filosofer er helt på jordet), men gjør i hvert fall én ting: les Atlas Shrugged.

[Isbilen]

Hva er i så fall sikker viten?

Hvis noe jeg tror er sant, vet jeg det. Men kan jeg være sikker på at det er sant? Kan jeg vite at jeg vet? Er jeg i stand til å få med meg at noe ikke lenger er sant og slutte å tro det?

[Ayb]

1 + 1 = 2

 

[Isbilen]

Joda, men matematikk foregår i en abstrakt verden. Tallverdiene trenger mennesker til å tenke dem.

Endret 19. oktober 2010 av Isbilen

[G]

Jeg synes denne sangen fra Yello - Pocket Universe er fin:

 

 

Og for å hoppe til de filosofene som Yello referer til direkte, så kan en starte litt lengre uti sangen:

 

 

HER:

er direkte på det som tråden spør om, (unnskyld tok litt tid å finne da det var så mange fine ting i teksten på sangen å ta tak i)

 

 

 

 

 

(Utgivelsen av albumet - Pocket Universe)

Endret 19. oktober 2010 av G

[A_R_I]

Youtube-objektivisten MrCropper forklarer hvorfor moral er vitenskapelig og objektivt:

 

 

[Isbilen]

Kan du ikke forklare noe selv for en gangs skyld? Det er ikke noe argument å vise til en annen nettside, påstå at "det står der et eller annet sted" og fraskrive seg ansvaret.

[geebs]

Bare slenge inn epistemologisk skeptisisme så har man vunnet. I epistemologi bruker man ikke kunnskap eller "knowledge", man bruker justified belief. Hvordan kan man rettferdiggjøre tro til høyest mulig sikkerhet er vel den retningen som feltet beveger seg i nå.

[Isbilen]

Nettopp. Man trenger ikke å tro på sikker viten for å bedrive vitenskap. Det er ingen mangel med viten at den ikke er sikker hvis det motsatte ikke finnes.

[A_R_I]

Kan du ikke forklare noe selv for en gangs skyld? Det er ikke noe argument å vise til en annen nettside, påstå at "det står der et eller annet sted" og fraskrive seg ansvaret.

 

Se filmen, du.

[Isbilen]

Å spille bordtennis mot en vegg kan være god trening, men det mangler liksom litt av det menneskelige aspektet ..