Gå til innhold

DIM-hypotesen: Hvordan tenker du?


Hvem integrerer best?  

21 stemmer

  1. 1. Hvem filosofs integrering er du mest enig med?

    • Platon
      4
    • Aristoteles
      2
    • Rand
      4
    • Dewey
      3
    • Kant
      8


Anbefalte innlegg

Imagine we are at a murder trial. Randy Smith is accused of killing his Aunt Millie. The defense admits that on the night of the murder, Smith had an argument with his Aunt, that he took a pistol out of his jacket and shot her. She died.

 

Nevertheless, Smith maintains, he cannot be held responsible for his action, because, in the strongest sense, he could not help it. It was, he says, physically impossible for him to avoid shooting his Aunt. He argues:

 

:whistle: Physics teaches us that all physical changes transpire in accordance with the laws of nature. Now my firing of the gun, along with my aunt's ensuing death, were physical events. So, if the dictates of science are to be accepted, these events were ultimately the outcome of events occurring in the past, together with the laws of nature. Therefore, the consequences of these things, are not up to me.

 

Is this argument valid? :hmm:

 

 

Den er faktisk ekstremt enkel å svare på. Enten så er det bare vås og dommeren velger å dømme. Eller så er det helt riktig og dommeren dømmer fordi han må det basert på hendelser i fortiden og naturlovene. Uansett blir gutten dømt :)

 

Har sett dette argumentet i forskjellige former før, men det er bare et gyldig argument om den som skal dømmes ikke har noe valg mens den som dømmer har det. Det bryter jo med premisset i argumentet og det faller dermed på sin egen manglende interne logikk.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvordan er den frie viljen fri fra naturlovene

 

Den er ikke det.

 

Eller er den deterministisk?

 

Nei.

 

Hva synes du om det beviste faktumet at de absolutt fleste valgene våre er bestemt underbevisst før man i det hele tatt vet det selv?

 

Hvorfor skal jeg synes noe om det?

 

Ser frustrasjonen din, Red Frostraven. Har googlet og googlet, nå har jeg til og med PMet A_R_I og spørt om et direkte svar, han refererte meg til et forum hvor det svømmer av objektivister. Han sa til meg på PM at han ikke hadde svaret på dette, så god idé å la det ligge. Jeg finner ingen objektivister som prøver å forklare det vi peker ut, i stedet ser det nesten ut som om de prøver å komplisere saken og unngå spørsmålet helt. Det er et veldig enkelt spørsmål, som har et ja eller nei svar - med moderne forskning er det svaret nei, ergo har vi ikke grunnlag for å si at fri vilje eksisterer i den dualistiske, eller "mainstream" objektivistiske, sansen.

 

Som det sto forklart i den engelske teksten som jeg siterte, så kan du ikke betvile den frie viljen uten å forutsette at du har fri vilje.

 

Dette er ikke et bevis for fri vilje, men det viser at fri vilje er et aksiom. Det er dermed tåpelig å anta at vi ikke har fri vilje.

 

Onar Åm mener å kunne bevise at vi har fri vilje. Jeg er ingen ekspert på feltet enda, så jeg kan dessverre ikke stille meg 100% bak bevisføringen hans.

Endret av A_R_I
Lenke til kommentar

Så 1 fører til 2.

 

Du kan velge å gjøre noe:

a)

eller

b)

 

En av disse to valgene er definitivt 2. Er du ikke enig?

For 1 fører til 2, og naturlovene bestemmer at ingenting kan skje uten en årsak.

Altså fører 1 ENTEN til a), ELLER til b).

Det kan ikke føre til begge, uten å bryte naturlovene.

Det er bare logikk, eller tilfeldighet, som kan avgjøre hvilke av disse to valgene som blir valgt.

 

Dersom det er logikk som fører til valget, er valget forutbestemt 100 år før valget taes.

Dersom det er tilfeldighet som fører til valget, er valget ikke bestemt før pikosekundet en tilfeldighet avgjør hva som blir valgt.

 

Logikk er helt klart det beste verktøyet for å avgjøre et valg.

 

Jeg har forklart deg HVORDAN man kan velge uten å ha fri vilje, gjennom logikk og prioritering.

Jeg har forklart deg at valgene vi tar IKKE taes bevisst, men underbevisst lenge FØR man er bevisst over valget man tok.

 

Du faller hele tiden tilbake på tåkepratet om at viljen er fritatt naturlovene, men benekter det faktum at den frie viljen din krever en egen dimensjon utenfor tid og rom hvor den på magisk vis, uten logikk eller tilfeldighet, kan avgjøre noe basert på noe annet enn individets subjektive logikk eller tilfeldigheter.

Det er akkurat det den engelske teksten din sier:

 

1: Du blir oppmerksom på et valg og velger å gjøre noe

(2: "Then a miracle happens!!")

3: Du velger noe annet*

*enn det naturlovene tilsier; 1 førte ikke til 2, men til S.

 

Problemet er at du ikke har forklart HVORDAN viljen bryter naturlovene, eller hvordan viljen skal kunne forandre verden slik at 1 fører til S i stedet for 2.

 

For det KAN bare være en av de to.

 

 

==========================

 

Som det sto forklart i den engelske teksten som jeg siterte, så kan du ikke betvile den frie viljen uten å forutsette at du har fri vilje.

 

Jo, jeg kan betvile en påstand, uavhengig om påstanden er sann eller ikke, uten fri vilje.

 

Alt som kreves er at jeg har en metode for å prossessere og vurdere data opp mot kriterier.

(Og igjen forstår jeg ikke hva vi skal med fri vilje, når vi kan prossessere og vurdere data opp mot kriterier -- altså ta logiske og fornuftige valg -- uten magi)

 

En PC kan i dag vurdere om en påstand er sann eller ikke.

En PC kan vurdere om et bilde er likt et annet.

 

At man må ha fri vilje er ikke på noen måte bevist, eller på noen måte sansynliggjort og da faller resten av setningen ut.

 

"Jeg forstår ikke hvordan hjernen vår fungerer" er ikke noe argument for fri vilje, tvert i mot er det en god grunn til å anta at den følger naturlovene -- akkurat som resten av verden.

 

Som nevt minst "n" ganger, så tar vi ikke valgene våre bevisst, men underbevisst.

Endret av Red Frostraven
Lenke til kommentar

Jeg har fulgt diskusjonen nå en stund. Og jeg må si at det er A.R.I som virker mest fornuftig.

 

Dere diskuterer om det finnes fri vilje, noe som er et vitenskapelig spørsmål. Siden vi må annta at fysikkens lover blir gjeldende inntil videre, blir spørsmålet om man kan da gjøre frie valg innenfor disse naturlovene.

 

A.R.I påpekte at Heisenbergs uskaprhetsteori sa at verden, slik vi kjenner den i dag, er tilfeldig på kvantefysisk nivå (så dypt inn i verden i kommer). Betyr dette at fri vilje eksisterer? Vi kan i hvert fall slå fast at noe i verden er tilfeldig; det er i alle fall dette observasjonene forteller oss.

 

Grunnen til at jeg vil annta/tipppe sterkt at den frie viljen eksiterer, er fordi jeg kan gjøre et utallig antall handlinger som jeg selv har bestemt skal utføres. Jeg kan velge hva jeg vil ha til middag. Jeg kan kaste pennen min ned på gulvet, for så å ta den opp igjen. Evt. kan jeg velge å delta i diskusjonen om fri vilje, og slik sett har jeg nå tatt et fritt valg.

 

 

Hvis dere andre mener at man ikke har fri vilje, så vil jeg heller påstå at dere har en stor jobb å gjøre hva innsamling av godt bevis anngår. Men så klart, jeg tror verken meg eller A.R.I hevder 100% sikkert at fri vilje eksisterer - det ville vært uvitenskapelig av oss. Men la oss si 99 %? Tilnærmet 100.

 

Tankeeksperiment: Jeg er usikker på hva jeg skal ha til middag, og derfor vil jeg at tilfeldighetene skal avgjøre det. Jeg vil ta i bruk noe helt tilfeldig for å avgjøre det, og dersom jeg klarer det, har jeg bevist at verden ikke er determinitisk, og dermed hva jeg velger å ha til middag ikke er determinitisk. (For dere vil vel ikke si at viljen er determiniert, men konsekvensene av valgene kan være forskjellig?) Slik sett kan jeg bruke kvantefysikk, og si at dersom elektreonet observeres nærmest A så blir det kineisk. Dersom det oppserveres nærmest B blir det suppe. Dersom noe annet skjer, så dropper jeg middagen.

Endret av PrincepBaker
Lenke til kommentar
Som det sto forklart i den engelske teksten som jeg siterte, så kan du ikke betvile den frie viljen uten å forutsette at du har fri vilje.

 

Dette er ikke et bevis for fri vilje, men det viser at fri vilje er et aksiom. Det er dermed tåpelig å anta at vi ikke har fri vilje.

 

Onar Åm mener å kunne bevise at vi har fri vilje. Jeg er ingen ekspert på feltet enda, så jeg kan dessverre ikke stille meg 100% bak bevisføringen hans.

Kan du vel.

Jeg tror at hendelser 13.7 milliarder år siden gjorde at hjernen min er programmert til å stille spørsmålene i dag. Der var det gjort.

 

Det har ingenting å si for diskusjonen.

 

Tankeeksperiment: Jeg er usikker på hva jeg skal ha til middag, og derfor vil jeg at tilfeldighetene skal avgjøre det. Jeg vil ta i bruk noe helt tilfeldig for å avgjøre det, og dersom jeg klarer det, har jeg bevist at verden ikke er determinitisk, og dermed hva jeg velger å ha til middag ikke er determinitisk. (For dere vil vel ikke si at viljen er determiniert, men konsekvensene av valgene kan være forskjellig?) Slik sett kan jeg bruke kvantefysikk, og si at dersom elektreonet observeres nærmest A så blir det kineisk. Dersom det oppserveres nærmest B blir det suppe. Dersom noe annet skjer, så dropper jeg middagen.

Dette er ikke fri vilje. Dette betyr at verden ikke er deterministisk, og at tilfeldigheten i kvantefysikk råder. Din bevissthet gjør ingen bestemmelser. Dette er hele poenget.

 

 

EDIT: Det at du har følelsen av at du gjør valg betyr ikke at du gjør det. Det at det virker intuitivt at du gjør valg betyr ikke at du gjør det. Det at vi tar det for gitt at vi har fri vilje betyr ikke at vi har det. Jeg spiller djevelens advokat bare så det er klart, jeg tror ikke nødvendigvis at vi ikke har fri vilje.

Endret av EloX
Lenke til kommentar

A.R.I påpekte at Heisenbergs uskaprhetsteori sa at verden, slik vi kjenner den i dag, er tilfeldig på kvantefysisk nivå (så dypt inn i verden i kommer). Betyr dette at fri vilje eksisterer? Vi kan i hvert fall slå fast at noe i verden er tilfeldig; det er i alle fall dette observasjonene forteller oss.

Vi kan ikke slå fast at noe er tilfeldig nei. Summen av tilfeldighetene er lik null, som fører til at partikler er deterministiske på et makro-nivå. Å hevde at dette har noe å si for menneskelig oppførsel er fullstendig grunnløst.

Lenke til kommentar

A.R.I påpekte at Heisenbergs uskaprhetsteori sa at verden, slik vi kjenner den i dag, er tilfeldig på kvantefysisk nivå (så dypt inn i verden i kommer). Betyr dette at fri vilje eksisterer? Vi kan i hvert fall slå fast at noe i verden er tilfeldig; det er i alle fall dette observasjonene forteller oss.

Vi kan ikke slå fast at noe er tilfeldig nei. Summen av tilfeldighetene er lik null, som fører til at partikler er deterministiske på et makro-nivå. Å hevde at dette har noe å si for menneskelig oppførsel er fullstendig grunnløst.

 

Å hevde at verden er deterministisk er fullstendig grunnløst. Jeg sier at det er et vitenskapelig spørsmål.

Lenke til kommentar

Jeg har fulgt diskusjonen nå en stund. Og jeg må si at det er A.R.I som virker mest fornuftig.

 

Dere diskuterer om det finnes fri vilje, noe som er et vitenskapelig spørsmål. Siden vi må annta at fysikkens lover blir gjeldende inntil videre, blir spørsmålet om man kan da gjøre frie valg innenfor disse naturlovene.

 

A.R.I påpekte at Heisenbergs uskaprhetsteori sa at verden, slik vi kjenner den i dag, er tilfeldig på kvantefysisk nivå (så dypt inn i verden i kommer). Betyr dette at fri vilje eksisterer? Vi kan i hvert fall slå fast at noe i verden er tilfeldig; det er i alle fall dette observasjonene forteller oss.

 

Grunnen til at jeg vil annta/tipppe sterkt at den frie viljen eksiterer, er fordi jeg kan gjøre et utallig antall handlinger som jeg selv har bestemt skal utføres. Jeg kan velge hva jeg vil ha til middag. Jeg kan kaste pennen min ned på gulvet, for så å ta den opp igjen. Evt. kan jeg velge å delta i diskusjonen om fri vilje, og slik sett har jeg nå tatt et fritt valg.

 

 

Hvis dere andre mener at man ikke har fri vilje, så vil jeg heller påstå at dere har en stor jobb å gjøre hva innsamling av godt bevis anngår. Men så klart, jeg tror verken meg eller A.R.I hevder 100% sikkert at fri vilje eksisterer - det ville vært uvitenskapelig av oss. Men la oss si 99 %? Tilnærmet 100.

 

Tankeeksperiment: Jeg er usikker på hva jeg skal ha til middag, og derfor vil jeg at tilfeldighetene skal avgjøre det. Jeg vil ta i bruk noe helt tilfeldig for å avgjøre det, og dersom jeg klarer det, har jeg bevist at verden ikke er determinitisk, og dermed hva jeg velger å ha til middag ikke er determinitisk. (For dere vil vel ikke si at viljen er determiniert, men konsekvensene av valgene kan være forskjellig?) Slik sett kan jeg bruke kvantefysikk, og si at dersom elektreonet observeres nærmest A så blir det kineisk. Dersom det oppserveres nærmest B blir det suppe. Dersom noe annet skjer, så dropper jeg middagen.

 

Så fri vilje er at vi velger tilfeldig?

Logikk + tilfeldighet = tilfeldig og noen ganger logisk

Logikk - tilfeldighet = ren (subjektiv) logikk

Logikk + delvis tilfeldighet = ulogisk

 

I stedet for å gå ned til kvantenivå, så kan du like godt trille en terning, for vi klarer ikke å forutse hva et terningkast blir.

Vi vet at terningkastet vil bli noe, men ikke engang en menneskehjerne vil klare å regne ut hva et terningkast blir -- og menneskehjernen er hundre ganger kraftigere enn datamaskinene til NASA.

 

Og hvorfor tror du at kvantefysikk er tilfeldig?

Jeg mener -- dette er mekanikker som foregår på et nivå så lite at vi ikke kan se hva som skjer eller foregår.

 

Å observere fenomener på atomnivå er like vanskelig som å "observere" et strutseegg på et betonggulv ved å kaste millioner av sprettballer på gulvet og så utelukkende basere resultatet av observasjonen på hvor sprettballene treffer taket etter at de traff gulvet eller egget.

Det hjelper heller ikke at instrumentet som kaster sprettballene er på størrelse med månen.

 

Alternativt kan vi observere eggets hastighet ved å registrere passeringer med et instrument like stort som solen.

 

Hvordan skal vi finne ut noe som helst om strutseegget når vi er så begrenset som vi er?

Når strutseegget klekker eller sprekker, gjør noe uventet, hvorfor skal vi forvente at dette er helt tilfeldig?

 

Finnes det NOE i verden som vi kjenner til som er tilfeldig?

Finnes det NOE i verden som vi kjenner til som vi trodde var tilfeldig før vi fant årsaken bak det? Tusener på tusener av fenomener.

 

Virker det ikke MEST logisk at selv fenomener på kvantenivå har ÅRSAKER, bare at årsakene til forandringer skyldes fenomener som er på et så lite nivå at de akkurat nå er uobserverbare med dagens teknologi, akkurat som når strutsen har vokst seg stor nok til å bryte gjennom egget -- noe som ikke kan måles med å observere hvor sprettballene tar veien etter å ha truffet egget?

 

Og HVORDAN skal celler bestående av milliarder på milliarder av atomer kunne utnytte det faktum at man ikke kan måle elektronets hastighet OG posisjon samtidig (blant annet fordi hvert av instrumentene er like stort som månen dersom elektronet er et strutseegg), og på en måte klare å utnytte denne usikkerheten til å klare å velge A eller B på en ikke-tilfeldig, men logisk, måte?

 

Det henger ikke på greip.

Det ligger ikke igjen i en sil eller fin sikt.

Det renner rett gjennom dopapir.

 

HVORFOR antar man at fri vilje er standarden, når determinisme ligger nærmere naturlovene og den observerte virkeligheten?

Svaret er: Utelukkende grunnet idealistiske formål.

Endret av Red Frostraven
  • Liker 1
Lenke til kommentar

A.R.I påpekte at Heisenbergs uskaprhetsteori sa at verden, slik vi kjenner den i dag, er tilfeldig på kvantefysisk nivå (så dypt inn i verden i kommer). Betyr dette at fri vilje eksisterer? Vi kan i hvert fall slå fast at noe i verden er tilfeldig; det er i alle fall dette observasjonene forteller oss.

Vi kan ikke slå fast at noe er tilfeldig nei. Summen av tilfeldighetene er lik null, som fører til at partikler er deterministiske på et makro-nivå. Å hevde at dette har noe å si for menneskelig oppførsel er fullstendig grunnløst.

 

Å hevde at verden er deterministisk er fullstendig grunnløst. Jeg sier at det er et vitenskapelig spørsmål.

Jeg hevder heller ikke det, men det er like galt andre veien.

Dessuten kommer problemet med hvordan probabilisme vil føre til fri vilje, ettersom dette ville betydd at mennesker på noen som helst måte kan bestemme utfallet av noe som er probabilistisk.

Entropi er ikke det samme som fri vilje.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg har fulgt diskusjonen nå en stund. Og jeg må si at det er A.R.I som virker mest fornuftig

 

Det er hyggelig å høre. Jeg har ikke mange meningsfeller her på forumet.

 

Grunnen til at jeg vil annta/tipppe sterkt at den frie viljen eksiterer, er fordi jeg kan gjøre et utallig antall handlinger som jeg selv har bestemt skal utføres.

 

Dette er den introspeksjonen jeg snakker om, som gjør at hver og en av oss kan observere den frie viljen. Nå vil deterministene innvende at "vi har jo ikke fri vilje til å gjøre akkurat det vi vil uavhengig av vår hjernekjemi", men det er heller ikke en slik overnaturlig definisjon av "fri vilje" vi objektivister opererer med.

 

Man kan ikke utfordre den frie viljen uten å samtidig anta at den eksisterer.

Lenke til kommentar

Vegard Martinsen skriver:

 

Bevissthet er ikke hjerneaktivitet, men den er et resultat av hjerneaktivitet.

 

At vi har bevissthet er aksiomatisk - uten den ville vi ikke kunne oppleve noen ting. Men den kan ikke bevises. Et bevis må ta utgangspunkt i noe annet enn det som skal bevises, et bevis for bevissthet må ta utgangspunkt i ikke-bevissthet - og da kommer man ingen vei.

 

De som ikke har bevissthet kan ikke tenke, ikke snakke, ikke diskutere. Alle som deltar her har bevissthet, også de som benekter av vi har den.

 

Men det er slik filosofiske aksiomer er - også de som benkter dem må forutsette de fakta som aksiomene identifiserer.

 

Det handler om å tenke på et abstrakt nivå. Også dyr tenker, men ikke på et abstrakt nivå (dyr har ikke fri vilje.) Det å kunne tenke på et abstrakt nivå henger sammen med fri vilje.

 

Det er like opplagt at mennesket har fri vilje som at det eksisterer objekter omkring oss - begge deler er direkte observebare ved hhv introspeksjon og ekstrospeksjon.

 

Det er riktig at fri vilje ikke kan bevises, fri vilje er en forusetning for bevis, fri vilje er aksiomatisk. Det kan heller ikke bevises at det eksisterer ting omkring oss, det er en forutsetning for bevis. Bevis begynner med premisser, men hva er premissene hvis utgangspunktet er at det ikke eksisterer noe? Eller hvis man ikke kan velg å slutte seg til ulike argumenter?

 

Eksistens er aksiomatisk, fri vilje er aksiomatisk - uten disse er ingen argumenter mulige.

 

Et aksiom er en identifisering av et opplagt faktum, og som selv de som benkter dette faktum må forutsette. Aksiomene kan ikke bevises, men de er forutsetninger for alle bevis.

 

De filosofiske aksiomene som finnes er 1) det eksisterer noe, 2) mennesket er bevisst (dvs. det kan observere, tenke, kommunisere), og 3) alt som eksisterer er noe bestemt.

 

Det finnes da i filosofien tre aksiomatiske begreper: eksistens, bevissthet, identitet.

 

(NB Både eksistens og fri vilje kan altså begrunnes, men de kan ikke bevises.)

 

If philosophy perishes, science will be next to go.

- Ayn Rand

Endret av A_R_I
Lenke til kommentar

Fri vilje er ikke det samme som indeterminisme. (Dvs. det er det for eksistensialister, men ikke for Objektivister.)

 

Indeternisme innebærer at hvem som helst kan velge hva som helst når som helst. Fri vilje innebærer at man ved valg bygger opp sin personlighet, og at man senere foretar valg i samsvar med sin personlighet.

 

F.eks. sier da indeterminsimen at en person som har vært ærlig og fredelig hele sitt liv plutselig kan bli en bankraner. Det Objektivistiske syn innebærer at det er umulig for en ærlig og fredelig person å rane en bank - skal han gjøre det må han først skifte ut sine verdier og reelt sett skifte personlighet.

Lenke til kommentar

Jeg tror objektivisme ville gjort det godt med å enten støtte eller danne en modell av sinnet i stedet for å bruke vage ord i forsøket på å demonstrere noe som kun kan falsifiseres innen Philosophy of Mind og kognitiv vitenskap. Fri vilje er ikke ordentlig definert, og om man definerer det kan man ikke demonstrere det uten å demonstrere at en viss modell er riktig. Valg og vilje er en ting, at bevisstheten, og ikke hjernen, gjør dette valget er noe helt annet.

Lenke til kommentar

En PC kan i dag vurdere om en påstand er sann eller ikke.

 

En PC kan ikke vurdere noe somm helst, den kan bare utføre regneoperasjoner som den er programmert til.

 

Bingo, og helt feil.

 

En PC kan vurdere informasjon etter ett eneste sett med kriterier.

 

Mennesker kan vurdere informasjon etter mange sett med kriterier.

 

...

 

Men nok om det.

 

Indeternisme innebærer at hvem som helst kan velge hva som helst når som helst. Fri vilje innebærer at man ved valg bygger opp sin personlighet, og at man senere foretar valg i samsvar med sin personlighet.

 

F.eks. sier da indeterminsimen at en person som har vært ærlig og fredelig hele sitt liv plutselig kan bli en bankraner. Det Objektivistiske syn innebærer at det er umulig for en ærlig og fredelig person å rane en bank - skal han gjøre det må han først skifte ut sine verdier og reelt sett skifte personlighet.

 

Nå kupper du deterministisk vilje igjen.

Hvordan skiller den frie viljen som du beskriver seg ut fra den deterministiske viljen jeg beskriver?

Og hva er den fri fra, siden den angivelig er fri, når viljen du og jeg beskriver er like fri som en stein som faller?

 

Man velger på bakgrunn av sin egne subjektive logikk, altså ens egne instinkter, erfaringer og ytre påvirkning.

Dette betyr at mennesker som har vært fredlige hele sitt liv, kommer til å forbli fredlige -- med mindre de blir påvirket gjennom erfaringer, hjerneskade eller av ytre påvirkning til å bryte med sin tidligere logikk og sitt tidligere handlingsmønster.

(For eksempel kan fredlige mennesker reagere svært ufint dersom kjæresten deres er utro, deres beste venn fra barndommen forteller en stygg hemmelighet om deres vennskap, eller noen provoserer vedkommende)

 

Og det finnes (selv)bevisste dyr.

De fleste aper, delfiner, elefanter, skjærer, ravner med fler kan gjenkjenne seg selv i et speil, og kan oppdage fremmedlegemer som er festet til seg selv ved å se seg selv i speilet.

Alle disse dyrene er bevisste at de eksisterer, selv om de ikke er i stand til å stille spørsmål ved sin eksistens.

 

Det handler om å tenke på et abstrakt nivå. Også dyr tenker, men ikke på et abstrakt nivå (dyr har ikke fri vilje.) Det å kunne tenke på et abstrakt nivå henger sammen med fri vilje.

 

Det er like opplagt at mennesket har fri vilje som at det eksisterer objekter omkring oss - begge deler er direkte observebare ved hhv introspeksjon og ekstrospeksjon.

 

Det er riktig at fri vilje ikke kan bevises, fri vilje er en forusetning for bevis, fri vilje er aksiomatisk. Det kan heller ikke bevises at det eksisterer ting omkring oss, det er en forutsetning for bevis. Bevis begynner med premisser, men hva er premissene hvis utgangspunktet er at det ikke eksisterer noe? Eller hvis man ikke kan velg å slutte seg til ulike argumenter?

 

Eksistens er aksiomatisk, fri vilje er aksiomatisk - uten disse er ingen argumenter mulige.

 

HVORFOR er fri vilje nødvendig?

Det går ikke an å hoppe til konklusjonen at fri vilje er nødvendig for å kunne velge, uten å forklare hvorfor man ikke kan velge uten.

 

Hvorfor er det umulig å velge mellom eple og pærer uten en fri vilje, dersom man bruker subjektivt rasjonelle argumenter for å ta et valg?

 

Et ikke-fritt valg i praksis:

 

1: Skal jeg velge epler eller pærer?

2: Jeg liker epler best. Men jeg har spist mye epler i det siste. Kanskje pærene er gode?

Dersom jeg har større forventninger til pærene, velger jeg pærene. Dersom jeg har størst forventninger til eplene, velger jeg epler.

3: Jeg velger det jeg tror blir det beste, basert på min subjektive logikk, erfaring og ytre påvirkning.

 

Alt blir avgjort av naturlovene; man kan ikke velge pærer om man tror at det er best å velge epler når man velger; det er det at du tror at epler er det beste valget som gjør at du faktisk velger epler i utgangspunktet.

Alternativt, så tror du at pærer er det beste alternativet -- og dersom, du tror at pærer er det beste alternativet velger du pærer.

 

Nevronene våre er bygget opp av atomer, og nevronene våre følger naturlovene, og kan ikke gjøre noe annet enn hva de blir stimulert til gjennom kjemiske prosesser i selve nevronet.

Derfor har ethvert valg bare ett mulig utfall hos hvert individ i hvert valgøyeblikk, med mindre nevronene ikke følger naturlovene.

 

Dermed er ikke viljen fri.

Det er ingen her som sier at viljen våre følger et bestemt innebygget eller eksternt program helt slavisk -- jeg sier at viljen påvirkes av verden rundt individet gjennom individet sine erfaringer, og bygger på individet sin evne til å ta selvstendige valg, i tillegg til at vi bruker vår medfødte intelligens til å ta subjektivt logiske valg basert på logikk, erfaring og ytre påvirkning.

 

Men det hele er likevel deterministisk.

Endret av Red Frostraven
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...