DIM-hypotesen: Hvordan tenker du?

[A_R_I]

Hva får du på denne testen?

 

http://www.selectsmart.com/FREE/select.php?client=Objectivism

Endret 23. oktober 2010 av A_R_I

[Red Frostraven]

Hvis introspeksjon ikke er pålitelig som kilde til sikker viten kan ingenting være sikkert, inkludert påstanden om at introspeksjon ikke er pålitelig. Materialismen undergraver altså sin egen logikk.

 

LESER du i det hele tatt hva jeg skriver?

Jeg kom med KONKRETE BEVISER på at Introspeksjon gir gale resultater:

Når du tror du velger bevisst, er valget i 99.95% av tilfellene underbevisst og tatt flere sekunder før bevisstheten din får beskjed om hva den skal utføre.

 

FRI VILJE (!!!) er en illusjon.

Bevisstheten, uten fri vilje, finnes.

 

----

Noen konkrete eksempler:

 

Kan du velge å sove?

Underbevisstheten din kan sette deg i søvn når som helst når den er klar for det.

 

Ett konkret eksempel på at underbevisstheten programerer bevisstheten:

Utsett deg selv for uutholdelig smerte, for å bevise at du selv velger hva du skal gjøre.

Legg merke til hvordan du rasjonaliserer å slutte med smerten, selv om du har bestemt deg for å gjennomføre eksperimentet.

Jeg liker å dusje i 4 grader kaldt vann for å teste dette.

Etter et halvminutt med å ignorere "bevisste" tanker som "dette er bare tull, jeg går ut nå", og etterhvert "dette kan være farlig, jeg går ut nå". Til slutt sier bare underbevisstheten "fløtt deg" til bevisstheten, og bevisstheten lar underbevisstheten ta kroppen din og gå ut av dusjen.

 

Merk deg at dette beviser en konflikt i vårt sinn: Vi har to separate viljer, instinkt og (subjekti) rasjonalitet. Instinktene må slipes ned for at man skal klare å være rasjonell når man utsettes for noe som trigger instinktene.

Frykt, lyst, smerte, glede og sinne er eksempler på instinkter som man må trenes opp for å ignorere -- og man kan trenes opp til å ignorere samtlige.

Samtlige av instinktene overskrider rasjonaliteten.

Merk deg for øvrig at det er underbevisstheten som bestemmer at du ikke skal gå ut av dusjen selv om instinktene dine sier at du skal gjøre det i bevisstheten.

 

Ett konkret eksempel på at man må PROGRAMERE underbevisstheten over lengre tid for å forandre holdninger:

Fobier kan kureres ved å utsette seg for situasjoner man frykter over lengre tid, slik at man har positive og nøytrale forventninger til situasjonene man frykter.

Endret 23. oktober 2010 av Red Frostraven

[A_R_I]

Igjen: du bruker overnaturlige begreper.

Endret 23. oktober 2010 av A_R_I

[Red Frostraven]

Hvilke overnaturlige begreper bruker jeg til å forsvare min posisjon?

[A_R_I]

Du bruker begrepet "fri vilje" til å bety at man kan gjøre nøyaktig hva man vil uavhengig av ens biologi og hjernekjemi. Noe slikt ville være en overnaturlig betydning av ordet "fri" og det har ingen hensikt å bruke overnaturlige begreper.

[geebs]

Det er jo dette "fri vilje" innebærer. Som nevnt i PM så må sinn ha en påvirkning på biologi. Dette er umulig etter hva vi vet om sinnet som komputasjon.

[Red Frostraven]

Du bruker begrepet "fri vilje" til å bety at man kan gjøre nøyaktig hva man vil uavhengig av ens biologi og hjernekjemi. Noe slikt ville være en overnaturlig betydning av ordet "fri" og det har ingen hensikt å bruke overnaturlige begreper.

 

... Men HVA er den fri FRA?????????

Den er ikke fri fra ytre påvirking.

 

Den kan ikke velge fritt blant valgmulighetene man kjenner til -- man kan kun velge det man selv synes er det beste valget (med vår subjektive logikk), eller velge psuedo-tilfeldig (basert på tilfeldige underbevisste observasjoner).

Valgene taes dessuten underbevisst.

 

POENGET er jo at den "frie viljen" er motsetningen til determinismen.

Som determinist har jeg alltid diskutert fri vilje mot spirituelle mennesker som mener at sjelen gir oss fri vilje.

 

Til sist.

Hva er DU?

Husker du da du var et barn, hvor dum du var?

SÅ vokste hjernen din. Bokstavelig talt -- du fikk mer intelligens i tillegg til erfaringene dine, fordi hjernen din vokste.

Altså er vår intelligens underlagt antallet hjerneceller vi har, og måten vi oppfatter verden på.

Men som allerede bevist, så kan vi få hjerneceller, og bli mer intelligente.

Faktisk var det slik vi kom til live og bevissthet: Hjernen vår ble stor nok til å drive en bevissthet.

 

MEN så kommer hovedpoenget.

Vi kan miste hjerneceller, og vi kan få hjerneceller.

Vi kan føle med andre sine lem, om de festes til vår kropp.

Vi kan tenke med hjerneceller som vi ikke alltid har hatt.

Vi kan altså tenke med andres hjerneceller om de føyes til vår hjerne på en ordentlig måte.

Og vice versa kan andre tenke med våre hjerneceller om deler av vår hjerne føyes til deres.

 

Til sist så kommer mindfucket:

 

Jeg-et er konstruert av en hjerne.

Dette kan vi bevise gjennom at hver enkeltcelle i en hjerne kan ofres uten at jeg-et dør.

 

Som betyr at man kan bytte ut en hel hjerne uten at jeg-et dør, når man bytter ut celle for celle.

 

Altså kan man bytte hjerneceller med en annen person, en for en, helt til hele hjernen er byttet ut. Og man vil gjennom hele prosessen oppleve en uavbrutt eksistens. Merk deg at hjernene kan bytte plass -- SAMTIDIG som at jeg-ene som finnes i kroppene eksisterer i hver sin kropp uten å oppleve noe brudd i bevisstheten.

 

PROBLEMET her er:

Hvis to hjerner bytter kropp, hele, er man enige i at jeg-ene skifter kropp.

Men mindfuck nummer to oppstår når du bruker det faktum at hver enkeltcelle kan ofres, og kombinerer det faktum med det faktum at vi kan legge til celler til hjernen...

Vi kan altså teoretisk sett bytte hjernene i to kropper, mens disse er bevisste, celle for celle UTEN at jeg-ene på noe som helst tidspunkt skifter kropp, samtidig som at personlighetene, minnene, erfaringene vil skiftes.

Man skifter altså alt som utgjør et jeg, uten at jeg-ene har skiftet kropp.

 

(Man kan transplantere hjerner fra ukompliserte kropper til andre kropper den dag i dag; men disse blir lamme og sanseløse fordi vi ikke kan koble sammen nevroner)

 

Vi vet at det er mulig, rent teoretisk, å fordoble antall hjerneceller i hjernen din med paralellkoblinger mellom alle nevronene (altså identiske koblinger til de eksisterende i samme mønster), for så å kutte koblingene mellom disse to settene HELT TILFELDIG.

(Under oppdelingen vil man ENTEN fordele en opprinnelig celle til hjerne 1 eller en ny celle til hjerne 1, for hver celle som skilles ut -- og den andre går til hjerne 2.)

 

Hvem av disse to ville vært deg?

Svaret er: begge. Samtidig.

Den eneste grunnen til at du bare ville vært på ett sted, er den fysiske adskillelsen som gjør at du ikke lengre deler tankeprosessen til den andre delen.

Men begge delene ville vært det som en gang var ett "deg", og ingen av dem ville vært den orginale, selv om opplevelsen og minnene ville vært delt av begge, og begge ville hatt en uavbrutt følelse av å eksistere hele veien gjennom skillet; begge er det samme jeg-et.

 

Hva betyr dette? Jeg aner ikke. Men døden er plutselig litt mer interessant med denne kunnskapen, for dette tyder på at EKSISTENSEN av andre individer er minst like viktig som vår egen eksistens.

Endret 23. oktober 2010 av Red Frostraven

[A_R_I]

http://forum.dlf.info/viewtopic.php?f=7&t=1066&start=180

[A_R_I]

Filosofi er spennende, ikke sant?

[geebs]

Dette irriterer egentlig meg bare. De sier ikke noe spesielt, de legger ut en hel masse tåke om hvordan materialismen sier at bevissthet bare er piss, at alle materialister er idioter, at bevissthet og fri vilje ikke er et felt for vitenskap, at alt er bare piss; derfor har vi fri vilje!

 

Nej... Du har en rekke felt som er dedikert til studien av bevissthet, bevissthet og fri vilje er et veldig vitenskapelig felt! Dette er hva jeg syns er kjipt med at du holder objektivisme så kjært. Når noen legger fram et godt poeng som ser ut til å stille spørsmål rundt fri vilje, stiller du deg ikke kritisk og lurer kanskje på om "fri" vilje ikke er så fritt alikevel. Dette ville innebært at en av objektivismens hovedideer kan være falsk. Derimot så antar du fortsatt at den objektivistiske framgangsmåten må være sann uten å vite nøyaktig hvorfor. Dette er et dogma. Fordi vi bor i et udeterministisk univers uten fri vilje i den Cartesiske sansen betyr ikke at du MÅ være mindre liberal eller hva enn en falsifisering av en slik idé innebærer for deg.

[A_R_I]

Imagine we are at a murder trial. Randy Smith is accused of killing his Aunt Millie. The defense admits that on the night of the murder, Smith had an argument with his Aunt, that he took a pistol out of his jacket and shot her. She died.

 

Nevertheless, Smith maintains, he cannot be held responsible for his action, because, in the strongest sense, he could not help it. It was, he says, physically impossible for him to avoid shooting his Aunt. He argues:

 

Physics teaches us that all physical changes transpire in accordance with the laws of nature. Now my firing of the gun, along with my aunt's ensuing death, were physical events. So, if the dictates of science are to be accepted, these events were ultimately the outcome of events occurring in the past, together with the laws of nature. Therefore, the consequences of these things, are not up to me.

 

Is this argument valid?

 

Answer:

 

 

 

In the past two centuries of philosophy, three traditional responses to this issue have predominated. First, there are the 'hard determinists', who agree that since determinism is true, free will is an illusion. Those who have rejected free will have generally done so because they assumed, as Schopenhauer demonstrated, that free will requires indeterminism.

 

Their position is hard to believe, however. Throughout his life, every normal person deliberates, imputes responsibility, and recommends or proscribes courses of action. In each of these activities, he presupposes that alternatives are available to himself and others - for it would make no sense to deliberate over what one had no choice about, or to recommend to a person what he either could not do or could not help doing, etc. So a second school of philosophers have held that, since man certainly does have freedom - that is, he often has multiple alternatives available to him - indeterminism must be true. Mankind, according to this view, constitute the sole exception to the law of causality.

 

This view has its own problems. If my actions are not caused, then it seems they must be mere random, inexplicable happenings. A third line of philosophers, urging that this cannot be the meaning of freedom, have claimed that free will is, after all, compatible with determinism - perhaps even entails determinism. They have sought to explain how this is possible by means of definitions of "freedom" that remove the apparent conflict. Usually they say that a person is 'free' if there are no external obstacles hindering him; if he is able to do what he wills; or if, had he tried to act differently, he would have succeeded - none of these definitions imply the man's action is uncaused. Locke, for example, urges "that freedom consists in the dependence of the existence, or not existence of any action, upon our volition of it", while Hobbes writes, "LIBERTY, or FREEDOM, signifieth, properly, the absence of opposition; by opposition, I mean external impediments to motion," later concluding, "Liberty, and necessity are consistent." Thus, the answer to the argument I put forth at the outset would be that Smith was free not to shoot his Aunt, because, if he had tried not to shoot her, then he wouldn't have shot her. This latter fact remains the case even if determinism is true.

 

But this last position grants us freedom only in a Pickwickian sense. It allows that Smith could have done otherwise than he did if he had tried to, while granting that, actually, he could not have tried to, and that, just as Smith maintains, given his circumstances only one course of action was possible.

 

Now the Objectivist theory of free will maintains the freedom of the will together with the law of causality, without resorting to the sort of redefinition of "freedom" that Locke, Hobbes, and others have found necessary. Objectivism affirms our freedom in the strong sense, in which "A course of thought or action is 'free,' if it is selected from two or more courses possible under the circumstances."[/b] Unlike the previous views, however, the Objectivist theory does not assume this means our free actions are uncaused. Rather, when one performs a free action, the action is caused (generally, by one's values and factual beliefs), but other actions are still possible, because it is up to one which possible causes are operative in oneself.

 

Consider again the case of Smith, the murderer. The three traditional theories of freedom concur that, in order for Smith to have multiple courses of action possible to him given his circumstances, his action would have to be uncaused - they agree, that is, that causality implies determinism. But according to Objectivism, Smith's action was caused (say) by his anger at his aunt; however, it remained possible for Smith not to shoot his aunt, because he could have not been so controlled by his anger. Many other people who get angry do not kill anybody; they have cultivated rational character traits, which they act on. Smith, too, could have chosen to act from more reasonable motives, and then he would not have killed Millie. For example, he could have thought about the consequences of shooting Millie, realized that these would be harmful, and acted accordingly. Thus, he could have chosen different causes for his actions.

 

But why did Smith act on the motives he did, instead of more rational ones? Was there also some cause of this choice? At this point, it becomes evident that there must be either an infinite regress of choices, or else some primary choice, which gives rise to the others - a choice about which one cannot ask further, why the person made that choice. Here Objectivism's second unique feature appears, that of identifying the primary choice as the choice to focus one's consciousness. Whereas previous writers have generally focused on man's physical actions as the locus of freedom, Rand recognizes that such external actions presuppose some previous mental activity. In order to act, one must first identify possible courses of action, how to carry them out, and what one wants to achieve. Hence, physical action presupposes awareness. Rand calls the state in which one's mind is alert and prepared to acquire information, "focus". Focus is a precondition on awareness. Furthermore, she recognizes that this state is achieved only through specific mental effort. Hence, the primary choice, without which other choices are impossible, must be the choice to focus one's consciousness. Without such a choice, one would be unaware of the possibilities of action. This makes the Objectivist theory of free will uniquely epistemological, in the sense that it identifies the volitional nature of awareness as the source of man's free will.

 

Finally, Objectivism makes two observations about the validation of the theory of free will. Rand does not attempt to give a positive proof that our wills are free. Rather, in the first place, she observes that the fact of free will is available to introspection. Each of us can observe that he can focus his consciousness, or relax it. We can pay attention, or not. It would be out of place to ask for a proof of this fact, in the same way that it would be out of place to ask for a proof that trees exist, if you are standing in front of one, looking at it - not because the fact is unknowable, but because it is known directly, rather than needing to be derived from something else.

 

Second, Rand argues that it is not possible consistently to deny that one has free will. Every human choice and every evaluation presupposes it. One cannot deliberate about something, unless one thinks it is within one's power to do it or not do it; one also can not say that something 'should' or 'shouldn't' be done, unless it is possible for it to be done or not be done. Consequently, if one is deliberating about whether to believe in free will or not, then one is already committed to its existence. Nor can the determinist tell us that we should accept determinism. Nor can he claim that he is advocating determinism because it is true - since on his view, he is advocating determinism only because some blind factors beyond his control force him to advocate it. Thus, the determinist's position appears to devolve into incoherence, as soon as he tries to assert it. This is not, strictly, a proof of the freedom of the will, however. What it shows is that, in order to argue about free will (even to deny it), one has to already implicitly know that one has it; therefore, one must have learned it by some means other than argument - in particular, Rand holds, one learns it by direct observation.

 

Endret 23. oktober 2010 av A_R_I

[geebs]

Her har du tre argumenter. Først så har du dette med "original choice" for å unngå infinite regress. Her antar de at sinnet kan påvirke hjernen, noe som jeg må grine på igjen og igjen tydeligvis.

Deretter påstår de at introspeksjon er bevis for fri vilje, noe som absolutt ikke er sant. Introspeksjon er et resultat av hjerneaktivitet som alt annet og beviser bare at vi kan være klar over visse komputasjoner vi utfører. Det beviser ikke at denne bevisstheten over komputasjon kan påvirke de fysiske prossessene i hjernen. Det siste poenget er bare et forsøk på sensur. "Du kan ikke si noe i mot det, fordi du antar at du har det ved å krangle på det" - Eh, nei. Jeg finner at den virkelig saken forsvinner i all slags filosofisk blabber. Det er EN ting du må demonstrere for at fri vilje skal være sant. En eneste ting. Introspeksjon argumentet gir en basis for fri vilje HVIS vi har en sinn-hjerne kobling, det samme gjør original choice. Problemet er som sagt at bevissthet etterfølger hjerneaktivitet og ikke motsatt.

[a_aa]

Og bare for å ha nevnt det - i virkelighetens verden dømmes du for å ha skutt tanta di, med mindre du er sinnsyk (ute av stand til å vurdere om handlingene er i strid med loven) eller gjorde det i nødverge (forutsatt proporsjonalitet). Retten tar stilling til om du har brutt loven med de utførte handlinger, ikke til om du mener handlingene er predestinerte eller ei. Det skal retten gi blaffen i.

[Emancipate]

Juss har vel ingenting med filosofi og gjøre. Juss er basert på en virkelighetsforståelse som har vist seg å være relativt fungerende i praksis. Filosofi handler mer om hvordan vi kan vite om en virkelighetsforståelse som later til å fungere i praksis faktisk "stemmer" (og hva vil det nå egentlig si at den stemmer?).

[A_R_I]

Jeg minner om temaet i tråden, som er DIM-hypotesen. I den forbindelse tenkte jeg å gjøre oppmerksom på at det finnes tre fundamentalt forskjellige måter å forholde seg til staten på: Anarki (D), Demokrati (I) og Fascisme (M). Anarki er for liten stat, det vil si at man unnlater å ha en stat der hvor det finnes grunnlag for dette. Dette er altså en disintegrert stat. Fascisme er for stor stat, det vil si at man har statlige inngrep der hvor det ikke finnes grunnlag for det. Dette er da en misintegrert stat. Ekte demokrati, det vil si laissez-faire kapitalisme, er korrekt størrelse på stat, altså hverken mindre eller større stat enn det finnes rasjonelt grunnlag for. Dette er den integrerte stat.

 

I denne sammenhengen er rendyrket Anarki det samme som D2 og rendyrket fascisme er M2. Det systemet vi har i dag i Vesten er M1, altså demokrati med betydelige innslag av fascisme. En passende benevning på dette systemet er 50% demokrati eller demokratisk fascisme. Anarktistiske regimer er svært sjeldne fordi de er ustabile, og er bare en overgangsfase til en annen styreform. Anarki fører som regel til at en mafia tar over og danner et fascistisk regime.

 

Når vi går inn i bestemte politiske retninger finner vi ikke noen entydig disintegrasjon eller misintegrasjon. Det er kun liberalismen som er entydig integrert (I).

 

La oss betrakte kriminalitetsbekjempelse. Det finnes de som ikke ønsker å straffe kriminelle eller ha svært milde straffer og de er motstandere av en hver form for overvåkning, de vil ikke at politiet skal bære våpen, de vil ikke at politiet skal skyte mot forbrytere osv. Disse har et disintegrert syn på kriminalitetsbekjempelse (D). Disse finner vi typisk på venstresiden i politikken.

 

Det finnes også de som ønsker en politistat. De ønsker overvåkning av alle innbyggerne, utstrakte fullmakter til politiet til å ransake og arrestere uten rettsordre og gjerne omvendt bevisbyrde. Disse har et misintegrert syn på kriminalitetsbekjempelse (M), og vi finner dem over hele den politiske skalaen. Vi gjenkjenner disse som fascister.

 

La oss så betrakte privat eiendomsrett. Det finnes de som disintegrerer (D), det vil si fornekter privat eiendomsrett også der hvor det er rasjonell grunn for dette. Dette er velkjent i politikken og vi finner det typisk på venstresiden. Det gjelder ikke bare motstand mot privat kapital, men også mot intellektuell eiendomsrett. Alle som er tilhengere av piratkopiering og motstandere av patenter disintegrerer (D).

 

Men det er også mulig å misintegrere privat eiendomsrett, og her finner vi mange historiske eksempler. Slaveri er et soleklart eksempel på misintegrasjon (M). Mennesker skal ikke kunne eies av noen, hverken privat eller offentlig. Et annet eksempel er legale monopoler, altså privat eiendomsrett på et bestemt marked. Dette finner vi mye av under føydalismen og merkantilismen, der hvor for eksempel East India Trade company eide handelsruten mellom England og India. De hadde altså privat eiendomsrett på retten til å handle med indere!

 

Et annet eksempel er de såkalte laugene som hadde eiendomsrett på yrker. (smed o.l.) Den franske revolusjon ble for eksempel i vesentlig grad utløst av at kongen slo hardt ned (dødsstraff) på "piratveving!" Dette var altså folk som vevde og solgte klær uten tillatelse fra kongen. Merkantilismen/føydalismen er forgjengeren på moderne markedsregulering og den modellen som kalles korporatisme, Mussolinis økonomiske form for fascisme.

 

Hippiene - i den grad du kan kalle disse politiske - var disintegrasjonister på reguleringer. De mente at de hadde rett til å okkupere universiteter, drite i korridorene, feste høylytt, skape uro i gatene og ikke respektere kleskode eller regler på andres eiendom.

 

Føre var-prinsippet er eksempel på det motsatte, nemlig misintegrasjon (M). Føre var betyr "skyldig inntil det motsatte er bevist" og det fører til en reguleringsstat. Miljøbevegelsen, sosialistene og i vesentlig grad også de konservative er de ivrigste tilhengerne av regulering. Reguleringsstaten tilsvarer politistaten, bare at det rammer næringslivet og ikke vanlige folk i gata i samme grad. Det er gjerne på dette området at de politiske partiene i dag er mest fascistiske.

 

Den integrerte måten å regulere på er å bruke den private eiendomsretten som regulering. Alle er fri til å gjøre hva de vil på sin egen eiendom, men dersom man krenker andres eiendom kan man føres for retten og dømmes. Her følger man altså prinsippet om "uskyldig inntil det motsatte er bevist."

 

Hovedkonklusjonen er at dagens politiske system er dominert av mild, demokratisk fascisme (M1).

Endret 23. oktober 2010 av A_R_I

[geebs]

Javel. Passer ikke dette bedre på Politikk og Samfunn forumet?

[Red Frostraven]

the Objectivist theory does not assume this means our free actions are uncaused. Rather, when one performs a free action, the action is caused (generally, by one's values and factual beliefs), but other actions are still possible, because it is up to one which possible causes are operative in oneself.

 

MEN HVA trigger bestemmelsen av hva "man" skal velge?

Det må også trigges -- og det som trigger valget av hva man skal velge kan ikke være tilfeldig, og det kan heller ikke bryte naturlovene -- så dermed KAN IKKE man velge å ikke gjøre noe eller velge å gjøre noe annet UTEN å bryte naturlovene!!!!!!!11111EnEnElleve

 

Jeg har allerede forklart hvorfor dette argumentet er ubrukelig, for mange år siden:

Alle valg MÅ utløses av vår subjektive logikk, og vår subjektive logikk er blant annet underlagt naturlovene som betyr at de ENTEN fører til tilfeldige valg (dersom tilfeldigheter eksisterer) ELLER til deterministiske valg (dersom ingenting er tilfeldig.

 

Alle som har jobbet med PC-er vet at ingenting kan skje, uten at noe skjer først.

Årsak --> virkning.

Slik fungerer hjernen også.

Et valg kan ikke utløses UTEN at noe utløser valget, og det som utløser valget har også en årsak som i verste fall er tilfeldig.

 

Viljen MÅ bryte naturlovene for å være fri fra determinisme.

Endret 23. oktober 2010 av Red Frostraven

[A_R_I]

MEN HVA trigger bestemmelsen av hva "man" skal velge?

 

Den frie viljen.

[Red Frostraven]

Hvordan er den frie viljen fri fra naturlovene, siden viljen ikke trenger å trigges?

Eller er den deterministisk -- og dermed like fri som en stein som faller?

 

Poenget er: Man kan ikke velge uavhengig, men er tvunget til å velge som man gjør, med mindre den frie viljen bryter med naturlovene.

Eller så velger vi en blanding mellom logisk og tilfeldig, dersom tilfeldigheter eksisterer og påvirker valgene våre.

Det er bare logisk:

 

1 --> 2 --> 3 --> 4 --> 5

 

Når 4 --> 1 bryter du naturlovene.

Når 3 --> 5 bryter du naturlovene.

 

2 følger 1, 3 følger 2.

Ingenting som skjer i verden skjer uten en årsak.

Vi kjenner ikke årsaken til kvantefluktasjoner -- men det betyr ikke at de er tilfeldige ELLER at de gir oss fri vilje.

 

...

Hva synes du om det beviste faktumet at de absolutt fleste valgene våre er bestemt underbevisst før man i det hele tatt vet det selv?

Endret 23. oktober 2010 av Red Frostraven

[geebs]

Ser frustrasjonen din, Red Frostraven. Har googlet og googlet, nå har jeg til og med PMet A_R_I og spørt om et direkte svar, han refererte meg til et forum hvor det svømmer av objektivister. Han sa til meg på PM at han ikke hadde svaret på dette, så god idé å la det ligge. Jeg finner ingen objektivister som prøver å forklare det vi peker ut, i stedet ser det nesten ut som om de prøver å komplisere saken og unngå spørsmålet helt. Det er et veldig enkelt spørsmål, som har et ja eller nei svar - med moderne forskning er det svaret nei, ergo har vi ikke grunnlag for å si at fri vilje eksisterer i den dualistiske, eller "mainstream" objektivistiske, sansen.