Gå til innhold

DIM-hypotesen: Hvordan tenker du?


Hvem integrerer best?  

21 stemmer

  1. 1. Hvem filosofs integrering er du mest enig med?

    • Platon
      4
    • Aristoteles
      2
    • Rand
      4
    • Dewey
      3
    • Kant
      8


Anbefalte innlegg

Video:

 

Youtube-objektivisten MrCropper forklarer her innholdet i tråden for dere som ikke er så glade i å lese:http://www.youtube.com/watch?v=gQomhCVmDto

 

 

Den amerikanske filosofen Leonard Peikoff har med sin såkalte DIM-hypotese kategorisert folks måte å tenke på, nærmere bestemt deres begrepsdannelse.

 

Begrepsdannelse handler om å ta mange forskjellige observasjoner og redusere dem ned til en mindre informasjonsmengde som representerer alle disse observasjonene. Denne mindre informasjonsmengden er en kategori - et begrep. Det finnes grovt sett tre måter å integrere på:

 

  • Integrasjon (I) korresponderer til en korrekt metode for å danne slike kategorier, såkalte generaliseringer.
     
  • Disintegrasjon (D) vil si å nekte å generalisere, selv når det finnes grunnlag for dette.
     
  • Misintegrasjon (M) vil si å integrere og danne generaliseringer om verden, men på en feil måte. Folk som misintegrerer tar utgangspunkt i feil konklusjoner, som de ikke har noe rasjonelt grunnlag for, og så generaliserer de ut i fra dette.

 

Kategoriene D og M kan videre deles inn i underkategoriene D1, D2, M1 og M2. D1 kan leses som "integrasjon med betydelige elementer av disintegrasjon" og D2 kan leses som "hovedsaklig disintegrasjon". D1 er altså "svak" disintegrasjon og D2 er "sterk" disintegrasjon. På tilsvarende måte kan M1 leses som "integrasjon med betydelige elementer av misintegrasjon" og M2 kan leses som "hovedsaklig misintegrasjon". M1 er altså "svak" misintegrasjon mens M2 er "sterk" misintegrasjon.

 

La oss ta for oss noen av representanter for filosofihistoriens begrepsteori, og se hvordan de integrerer.

 

PLATON: M2

Platon.jpg

Platon mener at ideer/"former" eksisterer som uavhengige objekter i en overnaturlig dimensjon. Platon mener altså at ideer ikke bare er viktige for å forstå virkeligheten, men at de faktisk ER virkeligheten. Platon forveksler altså abstraksjonsprosessen med en oppdagelsesprosess. Dette er en sterk misintegrasjon, M2.

ARISTOTELES: M1

aristotle3.jpg

Aristoteles aksepterer også at former eller idéer eksisterer i seg selv som egne objekter, men han sier at formene finnes i mange kopier inne i hver av de fysisk sansbare objektene. Aristoteles' menneskeform korresponderer til det kristne begrepet "sjel". I Kristendommen er også sjelen noe som eksisterer uavhengig av kroppen. Aristoteles begrepsteori er en svak misintegrasjon, M1.

AYN RAND: I

rand3.gif

Ayn Rand forkaster forestillingen om at idéer eksisterer i seg selv der ute i virkeligheten eller oppe i en idéhimmel. Idéer er kun produkter av vår bevissthet. Like fullt hevder hun at generaliseringer kan konstrueres på en slik måte at de korresponderer til virkeligheten. Ayn Rands begrepsteori er en korrekt integrasjon, I.

JOHN DEWEY: D1

john-dewey.jpg

I likhet med Ayn Rand hevder Dewey at abstraksjoner kun er mentale konstruksjoner, men han hevder at det er umulig å lage objektive brede generaliseringer som korrekt korresponderer til virkeligheten. Dewey anerkjenner at visse konkrete generaliseringer slik som "stol" på en veldefinert måte korresponderer til objekter i virkeligheten, men han tar avstand fra abstrakte generaliseringer og prinsipper slik som "vold mot fredelige mennesker er skadelig og umoralsk". Han er altså pragmatiker og mener at vi ikke kan forholde oss prinsipielt til virkeligheten. Vi må vurdere hva vi skal gjøre fra den ene situasjonen til den andre. Deweys begrepsteori er en svak disintegrasjon, D1.

KANT: D2

Kant.jpg

Kant hevder at abstraksjoner overhodet ikke har noe med virkeligheten "i seg selv" å gjøre. Kant hevder at det er vi som projiserer orden på virkeligheten med sansene våre (han er subjektivist), ikke at virkeligheten strukturerer våre sanseinntrykk (slik objektivister mener). Følgelig kan ingen sikre konklusjoner om virkeligheten trekkes. Kants begrepsteori er en sterk disentegrasjon, D2.

 

Felles for både missintegrasjon og disintegrasjon er at de er former for virkelighetsunnvikelse. Disintegrasjon er en negativ virkelighetsunnvikelse, man benekter at det man ser er virkelig. Misintegrasjon er en positiv virkelighetsunnvikelse, man insisterer på at noe er virkelig selv om man ikke kan se det. Disse har en tendens til å opptre sammen som onde tvillinger.

 

Et eksempel på at misintegrasjon og disintegrasjon opptrer i par, er sosialistenes/sosialdemokratenes tro på statlige løsninger og mistro til det frie markedet. Når liberalister presenterer bevis på bevis for at det frie markedet er overlegent velger de venstreorienterte konsekvent å ignorere dette. Dette er eksempel på disintegrasjon. Samtidig drømmer sosialistene opp statlige, kollektive løsninger som de innbiller seg vil fungere fantastisk godt selv om det ikke finnes noe beviser for dette. Denne innbilningen er eksempel på misintegrasjon, en positiv tro på samfunnet som en kollektiv organisme som eksisterer i seg selv.

 

DIM i politikken

 

Politikk er et stort område og det er mange dimensjoner som man kan bruke DIM-kategoriene på, men la oss begynne med forholdet til staten. Det finnes tre fundamentalt forskjellige måter å forholde seg til staten på: Anarki (D), Demokrati (I) og Fascisme (M). Anarki er for liten stat, det vil si at man unnlater å ha en stat der hvor det finnes grunnlag for dette. Dette er altså en disintegrert stat. Fascisme er for stor stat, det vil si at man har statlige inngrep der hvor det ikke finnes grunnlag for det. Dette er da en misintegrert stat. Ekte demokrati, det vil si laissez-faire kapitalisme, er korrekt størrelse på stat, altså hverken mindre eller større stat enn det finnes rasjonelt grunnlag for. Dette er den integrerte stat.

 

I denne sammenhengen er rendyrket Anarki det samme som D2 og rendyrket fascisme er M2. Det systemet vi har i dag i Vesten er M1, altså demokrati med betydelige innslag av fascisme. En passende benevning på dette systemet er 50% demokrati eller demokratisk fascisme. Anarktistiske regimer er svært sjeldne fordi de er ustabile, og er bare en overgangsfase til en annen styreform. Anarki fører som regel til at en mafia tar over og danner et fascistisk regime.

 

Når vi går inn i bestemte politiske retninger finner vi ikke noen entydig disintegrasjon eller misintegrasjon. Det er kun liberalismen som er entydig integrert (I).

 

La oss betrakte kriminalitetsbekjempelse. Det finnes de som ikke ønsker å straffe kriminelle eller ha svært milde straffer og de er motstandere av en hver form for overvåkning, de vil ikke at politiet skal bære våpen, de vil ikke at politiet skal skyte mot forbrytere osv. Disse har et disintegrert syn på kriminalitetsbekjempelse (D). Disse finner vi typisk på venstresiden i politikken.

 

Det finnes også de som ønsker en politistat. De ønsker overvåkning av alle innbyggerne, utstrakte fullmakter til politiet til å ransake og arrestere uten rettsordre og gjerne omvendt bevisbyrde. Disse har et misintegrert syn på kriminalitetsbekjempelse (M), og vi finner dem over hele den politiske skalaen. Vi gjenkjenner disse som fascister.

 

La oss så betrakte privat eiendomsrett. Det finnes de som disintegrerer (D), det vil si fornekter privat eiendomsrett også der hvor det er rasjonell grunn for dette. Dette er velkjent i politikken og vi finner det typisk på venstresiden. Det gjelder ikke bare motstand mot privat kapital, men også mot intellektuell eiendomsrett. Alle som er tilhengere av piratkopiering og motstandere av patenter disintegrerer (D).

 

Men det er også mulig å misintegrere privat eiendomsrett, og her finner vi mange historiske eksempler. Slaveri er et soleklart eksempel på misintegrasjon (M). Mennesker skal ikke kunne eies av noen, hverken privat eller offentlig. Et annet eksempel er legale monopoler, altså privat eiendomsrett på et bestemt marked. Dette finner vi mye av under føydalismen og merkantilismen, der hvor for eksempel East India Trade company eide handelsruten mellom England og India. De hadde altså privat eiendomsrett på retten til å handle med indere!

 

Et annet eksempel er de såkalte laugene som hadde eiendomsrett på yrker. (smed o.l.) Den franske revolusjon ble for eksempel i vesentlig grad utløst av at kongen slo hardt ned (dødsstraff) på "piratveving!" Dette var altså folk som vevde og solgte klær uten tillatelse fra kongen. Merkantilismen/føydalismen er forgjengeren på moderne markedsregulering og den modellen som kalles korporatisme, Mussolinis økonomiske form for fascisme.

 

Hippiene - i den grad du kan kalle disse politiske - var disintegrasjonister på reguleringer. De mente at de hadde rett til å okkupere universiteter, drite i korridorene, feste høylytt, skape uro i gatene og ikke respektere kleskode eller regler på andres eiendom.

 

Føre var-prinsippet er eksempel på det motsatte, nemlig misintegrasjon (M). Føre var betyr "skyldig inntil det motsatte er bevist" og det fører til en reguleringsstat. Miljøbevegelsen, sosialistene og i vesentlig grad også de konservative er de ivrigste tilhengerne av regulering. Reguleringsstaten tilsvarer politistaten, bare at det rammer næringslivet og ikke vanlige folk i gata i samme grad. Det er gjerne på dette området at de politiske partiene i dag er mest fascistiske.

 

Den integrerte måten å regulere på er å bruke den private eiendomsretten som regulering. Alle er fri til å gjøre hva de vil på sin egen eiendom, men dersom man krenker andres eiendom kan man føres for retten og dømmes. Her følger man altså prinsippet om "uskyldig inntil det motsatte er bevist."

 

Hovedkonklusjonen er at dagens politiske system er dominert av mild, demokratisk fascisme (M1).

Endret av A_R_I
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Grunnen til at få vil diskutere med deg er at du først ber oss om å velge hvilke metode vi mener er riktig, mens du i posten din veldig klart og tydelig fordømmer alt annet en det ene riktige. Det er derfor lite grunnlag for diskusjon da det hele fortoner seg som en monolog basert på mer eller mindre grunngitte overbevisninger.

 

Skal man i tillegg se litt pragmatisk på det så har begrepsdannelse foregått lenge før noen av de aktuelle personene levde. Det er dermed godt mulig at begrepsdannelse rett og slett er for å slippe å lage lange lange lister over alt et samlebegrep inneholder. Man godtar dermed potensielle missforståelser for å kunne utføre kommunikasjon mer effektivt. I ITverden ville vi kalt det et lossy format ;)

Lenke til kommentar

Det er en grunn til at folk flest nøyer seg med å latterliggjøre objektivismen, og det er at det er umulig å argumentere mot den.

Ser ikke helt hva du er her for hvis du seriøst mener at det er "umulig å argumentere mot den". Dette er et diskusjonsforum, ikke et "jeg vet alt, hør på meg, jeg hører ikke på deg"-forum.

Lenke til kommentar

Par spørsmål om objektivismen:

 

Objektivismen vektlegger logikk og fornuft - deduser for meg hvordan du kan si at virkeligheten er reell (utenforstående din fatteevne/sanser). Videre kan du forklare meg hvor fri vilje kommer fra, og hvorfor dere ekskluderer determinisme. Videre: hvordan kan dere si noe om menneskets natur, og fortsatt sverge til logikk? Induktiv logikk er åpenbart ikke en logikk verdt å etterstrebe, og det er ikke i tråd med det å tenkte fornuftig.

 

90% av objektivismen er bare piss om hva som blir VEKTLAGT, uten å faktisk gjøre noen påstander. De påstandene som faktisk blir gjort er på det aller, aller beste bare piss. Håper dette blir en diskusjon.

Endret av fuzzyboots
Lenke til kommentar
Dette er et diskusjonsforum, ikke et "jeg vet alt, hør på meg, jeg hører ikke på deg"-forum.

 

For meg er ikke dette en diskusjon, men mer som en rettssak. Jeg stiller i selvforsvar og ønsker kun å slippe at flertallet truer meg med fengsel hvis jeg våger å bestemme over eget liv.

Lenke til kommentar

Par spørsmål om objektivismen:

 

Objektivismen vektlegger logikk og fornuft - deduser for meg hvordan du kan si at virkeligheten er reell

 

Det er et aksiom. Du kan ikke bestride at virkeligheten er reell uten selv å anta det.

 

Videre kan du forklare meg hvor fri vilje kommer fra, og hvorfor dere ekskluderer determinisme.

 

Fri vilje er et produkt av evolusjon. Hvis alt var determinert, ville vi ikke hatt fri vilje. Det ville vært en selvmotsigelse, og selvmotsigelser eksisterer ikke.

 

Videre: hvordan kan dere si noe om menneskets natur, og fortsatt sverge til logikk?

 

Ser ikke problemet.

 

90% av objektivismen er bare piss om hva som blir VEKTLAGT, uten å faktisk gjøre noen påstander.

 

Stemmer ikke.

Lenke til kommentar

Det er et aksiom. Du kan ikke bestride at virkeligheten er reell uten selv å anta det.

1. at du sier det er et aksiom, gjør det ikke mer så

2. det er 2 måter å skue virkeligheten på her, den ene er "i tråd med det vi sanser", den andre er "eksisterende". Min forespørsel var at du skulle dedusere for meg at virkeligheten er reell. Og før du inngår i den umulige oppgaven, fortell meg dette: Hvorfor må logikk (og dets gyldighet) være hva du tror det er (og noen fasit, forøvrig)? Hvorfor må "cogito ergo sum" være? Dette ender bare opp i regresjon. For å stille spørsmålstegn ved virkelighet, må du stille spørsmålstegn ved "verktøyene" du anvender. Kan du dedusere for meg her (da mener jeg DEDUSERE - vet du ikke hva det er, slå det opp - for meg det første aksiomet?) Det de andre premissene, og følgelig konklusjonen bygger på, og hvorfor denne gyldigheten MÅ følge?

 

Fri vilje er et produkt av evolusjon. Hvis alt var determinert, ville vi ikke hatt fri vilje. Det ville vært en selvmotsigelse, og selvmotsigelser eksisterer ikke.

Hvor kommer fri vilje fra i praksis? Slik jeg (og Hume, forøvrig) ser det, er enten viljen din fullstendig determinert, eller så er den helt tilfeldig. Jeg antar at du ikke er noen tilhenger av sjelbegrepet, så jeg spør deg igjen: hvor kommer fri vilje fra?

 

Og hvordan er det en selvmotsigelse at "viljen" er determinert? Om du mener det er en definisjonsbrist, så endrer ikke det alene faktumet at fri vilje eventuelt ikke eksisterer. Redegjør forøvrig for hvorfor selvmotsigelser ikke eksisterer.

 

Videre: hvordan kan dere si noe om menneskets natur, og fortsatt sverge til logikk?

Ser ikke problemet.

Når du mener ting som "mennesket er rasjonelt", så er det en dom om alle mennesker basert på en antakelse og/eller begrensede observasjoner. Hvilket er det, og hvorfor er det slik?

 

90% av objektivismen er bare piss om hva som blir VEKTLAGT, uten å faktisk gjøre noen påstander.

Stemmer ikke.

Dessverre, jo.

Endret av fuzzyboots
Lenke til kommentar

1. at du sier det er et aksiom, gjør det ikke mer så

 

Enig. Men det er altså et aksiom.

 

2. det er 2 måter å skue virkeligheten på her, den ene er "i tråd med det vi sanser", den andre er "eksisterende". Min forespørsel var at du skulle dedusere for meg at virkeligheten er reell.

 

Identitetsaksiomet, A=A.

 

Du kan ikke argumentere mot at virkeligheten er reell uten å anta det. Enkelt og greit.

 

Hvorfor må logikk (og dets gyldighet) være hva du tror det er (og noen fasit, forøvrig)?

 

Kjenner jeg dere subjektivister rett, vil du nå kreve et logisk svar. Hvis jeg svarer "banansaks krakksopp" vil du innvende at "dette svaret gir ikke mening, det er ulogisk!" Du kan med andre ord ikke betvile at virkeligheten er logisk uten å selv anta det. At virkeligheten er logisk er altså et aksiom.

 

Hvorfor må "cogito ergo sum" være?

 

Negerer vi utsagnet får vi: "Jeg tenker, altså er jeg ikke", som er en selvmotsigelse. Selvmotsigelser eksisterer ikke. Du kan ikke argumentere mot at du eksisterer uten å anta at du esisterer. At du eksisterer er altså et aksiom.

 

For å stille spørsmålstegn ved virkelighet, må du stille spørsmålstegn ved "verktøyene" du anvender.

 

Det vi anvender for å stille spørsmålstegn er logikken. Du kan derfor ikke bruke logikken til å stille spørsmålstegn ved logikken. Det vil medføre nok en selvmotsigelse. Altså: at verktøyene våre er til å stole på er et aksiom.

 

Jeg antar at du ikke er noen tilhenger av sjelbegrepet, så jeg spør deg igjen: hvor kommer fri vilje fra?

 

Jeg er ingen nevrobiolog. Men jeg trenger like lite å forklare hva bevissthet og fri vilje ER for noe som jeg trenger å forklare hva virkeligheten ER for noe. Virkeligheten bare ER. Vi må bare akseptere den som et udelelig aksiom. Slik er det med den frie vilje også. Vi vet at den ER, fordi vi observerer den, men HVA den er vet vi ikke, og kan kanskje aldri vite.

 

Og hvordan er det en selvmotsigelse at "viljen" er determinert?

 

Hvis noe er determinert, er det per definisjon ikke fritt.

 

Redegjør forøvrig for hvorfor selvmotsigelser ikke eksisterer.

 

Når man redegjør, tar man i bruk logikk. Logikken er fri for selvmotsigelser. At selvmotsigelser ikke eksisterer er derfor et aksiom.

 

Når du mener ting som "mennesket er rasjonelt", så er det en dom om alle mennesker basert på en antakelse og/eller begrensede observasjoner. Hvilket er det, og hvorfor er det slik?

 

Det er en generalisering etter observasjon av virkeligheten. Bare det at du kan delta i denne debatten viser at du er et rasjonelt vesen. Det betyr ikke at ALLE mennesker er rasjonelle, men det er uvesentlig.

Endret av minoriteten
Lenke til kommentar

Identitetsaksiomet, A=A.

 

Du kan ikke argumentere mot at virkeligheten er reell uten å anta det. Enkelt og greit.

Nei, dessverre er det ikke så enkelt. Hvorfor kan man ikke argumentere mot at virkeligheten er reell uten å anta det? Hva vil du henvise til? Og når jeg stiller samme spørsmål til svaret, hva vil du henvise til?

 

Kjenner jeg dere subjektivister rett, vil du nå kreve et logisk svar. Hvis jeg svarer "banansaks krakksopp" vil du innvende at "dette svaret gir ikke mening, det er ulogisk!" Du kan med andre ord ikke betvile at virkeligheten er logisk uten å selv anta det. At virkeligheten er logisk er altså et aksiom.

1. Du kjenner oss ikke rett

2. La oss dedusere det du nettopp sa:

 

P: Hvis jeg svarer "banansaks krakksopp" vil jeg innvende noe

P: Min innvending i dette tilfellet vil være at dette svaret ikke gir mening, og at det er ulogisk.

P: Du kan altså ikke betvile at virkeligheten er logisk uten å selv anta det.

K: At virkeligheten er logisk er et aksiom

 

Er du klar over hvor aksiomatisk dum du er? Du feiler selv på dine egne, innbilte premisser.

 

3. Jeg stiller spørsmålet på nytt: "Hvorfor må logikk (og dets gyldighet) være hva du tror det er (og noen fasit, forøvrig)?"

 

Hvorfor må "cogito ergo sum" være?

Negerer vi utsagnet får vi: "Jeg tenker, altså er jeg ikke", som er en selvmotsigelse. Selvmotsigelser eksisterer ikke. Du kan ikke argumentere mot at du eksisterer uten å anta at du esisterer. At du eksisterer er altså et aksiom.

Du sier egentlig ingenting her, du fortsetter bare å anta at det å eksistere må være en forutsetning for å være. Hva baserer du dette på? Og hvorfor MÅ dette være så?

 

For å stille spørsmålstegn ved virkelighet, må du stille spørsmålstegn ved "verktøyene" du anvender.

Det vi anvender for å stille spørsmålstegn er logikken. Du kan derfor ikke bruke logikken til å stille spørsmålstegn ved logikken. Det vil medføre nok en selvmotsigelse. Altså: at verktøyene våre er til å stole på er et aksiom.

 

Igjen, la oss bruke denne salige logikken:

 

P: Det vi anvender for å stille spørsmålstegn er logikken

P: Du kan, som følge av det første premisset, ikke bruke logikken til å stille spørsmålstegn ved logikken

K: Logikken er til å stole på (og det er et aksiom)

 

 

????

 

Konklusjonen du egentlig skal trekke her, er at siden verktøyene vi bruker til å undersøk virkeligheten ikke er tilstrekkelige (som du selv har gått inn for her), bør vi ikke si noe sikkert om den. Er ikke dette "logisk" for deg?

 

Jeg antar at du ikke er noen tilhenger av sjelbegrepet, så jeg spør deg igjen: hvor kommer fri vilje fra?

Jeg er ingen nevrobiolog.

Om viljen ikke er en serie produkter av determinisme, hva er vilje da? Hvordan kan denne viljen kontrolleres på noen måte? Hva er viljen? Hvor er den? Hva får den til å variere? Hvem dikterer den? Det du sier her, er et grovt brudd på det du hele vegen har snakket om: logikk. Som sagt: viljen er enten diktert av naturens lover eller helt tilfeldig (om du skal se det fra naturalistiske briller). De eneste som har presentert et alternativ er de spirituelle, religiøse, med "sjelbegrepet", hvor en transcendental entitet blir introdusert. Tror du det finnes en slik entitet?

 

Og hvordan er det en selvmotsigelse at "viljen" er determinert?

Hvis noe er determinert, er det per definisjon ikke fritt.

1. Dette er ikke å svare på sitatet, men den initielle artikuleringa

2. Den kveruleringa du gjør på det første spørsmålet mitt er bare ordkløyveri. Skal vi dog kverulere, kan jeg nevne at det passer enkelte definisjoner av frihet (som positiv frihet). Men det er irrelevant.

 

Redegjør forøvrig for hvorfor selvmotsigelser ikke eksisterer.

Når man redegjør, tar man i bruk logikk. Logikken er fri for selvmotsigelser. At selvmotsigelser ikke eksisterer er derfor et aksiom.

1. Det er ingen automatikk i det at man bruker logikk for å redegjøre. Eksempelvis gjør ikke du det.

2. La oss se på dette:

 

P: Når man redegjør ta man i bruk logikk (hurr)

P: Logikken er fri for selvmotsigelser

K: Selvmotsigelser eksisterer ikke (og det er et aksiom)

 

Hvorfor konkluderer du med dette? Og så snart du setter spørsmålstegn ved selve logikken: hvorfor er det interessant?

 

Når du mener ting som "mennesket er rasjonelt", så er det en dom om alle mennesker basert på en antakelse og/eller begrensede observasjoner. Hvilket er det, og hvorfor er det slik?

Det er en generalisering etter observasjon av virkeligheten. Bare det at du kan delta i denne debatten viser at du er et rasjonelt vesen. Det betyr ikke at ALLE mennesker er rasjonelle, men det er uvesentlig.

Det heter induktiv logikk, og det er en tankefeil.

 

P: Mennesket er rasjonelt

P: Ikke alle mennesker er rasjonelle

K: minoriteten er dum

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvorfor kan man ikke argumentere mot at virkeligheten er reell uten å anta det?

 

Hvis virkeligheten ikke er reell, er heller ikke argumentet ditt reelt, og jeg kan fint ignorere det. Hva vil du gjøre om jeg ignorerer argumentett ditt? Kreve et svar, ikke sant? Hva om jeg så sier at du ikke har kommet med noe argument? Da vil du garantert peke på virkeligheten og si "se her, her er argumentet mitt, det eksisterer i virkeliheten!" Altså har du antatt at virkeligheten er reell.

 

Er du klar over hvor aksiomatisk dum du er?

 

Jeg er klar over at jeg kun legger til grunn gyldige aksiomer.

 

Om viljen ikke er en serie produkter av determinisme, hva er vilje da?

 

Virkeligheten er ikke deterministisk, noe Heisenbergs usikkerhetsrelasjon tyder på.

 

viljen er enten diktert av naturens lover eller helt tilfeldig (om du skal se det fra naturalistiske briller). De eneste som har presentert et alternativ er de spirituelle, religiøse, med "sjelbegrepet", hvor en transcendental entitet blir introdusert. Tror du det finnes en slik entitet?

 

Jeg vet at fri vilje eksisterer, og hver enkelt av oss kan selv observere den.

 

minoriteten er dum

 

Ikke dum. Virkelighetsorientert.

Endret av minoriteten
Lenke til kommentar

Jeg vet at fri vilje eksisterer, og hver enkelt av oss kan selv observere den.

Er dessverre ikke så enkelt. Antageligvis sitter vi med en illusjon av "fri" vilje. Det er ingen toveis kausal kjede mellom hjerne og sinn. Vi har vilje, men ikke slik vi anser det. Jeg har poengtert dette før, men får vel gjøre det igjen: Det er ingen magisk sjel som bryter fysikkens lover på daglig basis og gjør at sinnet kan bestemme uavhengig av hjernen. Vi har utviklet teknologi (fMRI) som kan lese av hvilket valg du tar før du blir bevisst om å ta det valget. Dette tilsier at vi har vilje, men den er ikke uavhengig av hjernens kjemi og derfor ikke "fri" slik som tradisjonell dualisme skal ha det til. Fordi vi kan observere at mennesker tar valg betyr ikke at valgene de tar er "frie" som sådan.

 

Mange poengterer ut at vi tror på fri vilje fordi vi ikke har noe valg, noe som er en vittig, men en overraskende sann påstand.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...