Sliter med å fullføre vg3 påbygg [Løst]

[tilfeldigbrukernavn]

Hei.

Jeg er 19 år, og går på påbygning til allmenn studiekompetanse i år.

 

Problemet mitt er at jeg har slitt noe sinnsykt med sosial angst siden ungdomsskolen. Jeg har blitt bedre, så jeg klarer å være blant folk, men jeg takler ikke aktiviteter i klasserommet som gjør at oppmerksomhet rettes mot meg (altså presentasjoner/fremføringer, høytlesning, osv.)

Jeg gikk først på vanlig allmennlinje, men fant fort ut at det var for mye "tull" (som jeg liker å kalle det...) der. Så jeg byttet til elektrofag, så jeg senere kunne ta påbygg og fullføre videregående.

 

Men nå viser det seg at det blir litt for mye "tull" her også... Jeg har bare gått her i 2 måneder, og ser ikke for meg at jeg skal kunne klare det frem til juni. Eneste motivasjon var høstferien jeg kunne strekke meg mot, men nå er det ni uker til neste ferie, og jeg takler det bare ikke.

Hver eneste dag går ut på å grue seg til den neste. Hver eneste skoletime sitter jeg konstant og ser på klokken og teller ned minutter, mens hjertet mitt banker villt.

 

Joda, jeg har snakket med læreren om det, men de har alltid denne innstillingen om at "ja, men desto større grunn for deg til å øve på fremføringer!"... Joda, greit nok. Da skulker jeg de timene jeg vet det er slikt.

Men lærerene i år er visst veldig glad i gruppeoppgaver. Hvor man går sammen i grupper, og skal presentere noe sammen. Da er det ikke like enkelt å bare skulke de timene hvor fremføringen skal skje, for da blir den bare utsatt... og jeg kan ikke bruke disse "jeg har ikke stoffet med meg", "jeg er ikke klar enda", som jeg har brukt aktivt siden 8. klasse.

 

Så ja. Jeg har mistet troen på at jeg klarer meg gjennom dette året, og jeg lurer på hvilke alternativer jeg har. Har så sinnsykt lyst til å fullføre, for jeg føler at jeg skuffer alle (familie, først og fremst mamma). Føler meg som den taperen.

Gikk til terapi for angsten en stund også, og de har hjulpet meg så langt som det var mulig.

 

Vet noen om noen løsninger? Alternative måter å fullføre året på, liksom... Går det an å kanskje bare ta enkelte av fagene, og gå opp som privatist i resten? Biologi, matte, gym, naturfag går helt fint.

Har ingen problemer fagmessig altså, ligger på rundt 5 i alle fagene... klarer bare ikke disse tulletingene...

Er egentlig bare norsk (som er det største faget) og historie jeg sliter med å klare.

 

Det ble visst en del tekst... blir veldig takknemlig for alle svar

Endret 24. oktober 2010 av tilfeldigbrukernavn

[Calvinator]

Snakk med helsesøster/rådgiver og spør eventuelt om fritak fra slike framføringer osv.. Så får du det dokumentert hvertfall.

[tilfeldigbrukernavn]

Snakk med helsesøster/rådgiver og spør eventuelt om fritak fra slike framføringer osv.. Så får du det dokumentert hvertfall.

Skal ta å snakke med rådgiver en gang. Jeg har allerede slike papirer, fra da jeg gikk til psykolog. Men... Hva sier jeg til de andre i klassen da? Jeg går i klasse med noen av vennene mine. Og jeg kan jo ikke si det som det er. (Jeg er gutt, forresten. Ikke at det endrer så veldig mye, men du skjønner vel.)

Det er halvparten av det jeg synes er jævlig, å måtte bortforklare alt, ha unnskyldninger hver gang jeg "slipper unna". Tidligere har jeg bare pleid å "være syk". Det har blitt noen dager fravær, men jeg har hvertfall bestått, og beholdt vennene mine.

[Calvinator]

Du kan vel bare være ærlig og si det som det er? Vennene dine vil vel fortsatt være vennene dine hvis du forteller dem at du har problemer.. Venner forstår slikt og vil backe deg opp.. Resten av klassen kan du vel mildt sagt bare gi blaffen i da de ikke har en dritt de skulle sagt.

[tilfeldigbrukernavn]

Kanskje de er mer "bekjente" enn venner. Og tro meg, de ville ikke forstått. Jeg synes det er vanskelig å opprettholde en sånn "drite i hva alle synes"-holdning, det er jo snakk om halvparten av døgnets våkentimer.

Men skal prøve så godt jeg kan å fortsette. Lurte mest på hvilke alternativer (hvis det er noen) jeg har om jeg ikke skulle klare det.

 

Takk forresten. Godt å få snakket om det for første gang på et par år

[Calvinator]

Du kan jo holde ut de fagene du klarer så kan du eventuelt ta de andre opp som privatist. Men jeg lover deg at det bare utsetter problemet..

[Mchansern]

Hadde en jente med sosial angst i klassen. Hun fremførte kun for lærer og ikke for elever.

[pinnsvin]

Hadde en jente med sosial angst i klassen. Hun fremførte kun for lærer og ikke for elever.

 

samme for et par i min gamle klasse, de var veldig forstående.

[tilfeldigbrukernavn]

Det finnes en del som er forståelsesfulle, ja. Men føler ikke at alle 17/18/19-åringer er såpass modne. Synes det blir vanskelig.

 

Du kan jo holde ut de fagene du klarer så kan du eventuelt ta de andre opp som privatist.

Jeg vet det er å "utsette problemet", men det blir uansett bedre enn å bare gi helt opp.

Så det er mulig å kun fortsette i enkelte fag, og så gå opp til privatisteksamen i de fagene jeg mangler? Jeg kan få studiekompetanse på denne måten? Noen fortalte meg en gang at man må ha så og så mange timer PÅ skolen for å få det godkjent, men jeg aner ikke hvordan dette funker.

[Horrorbyte]

Det har ingenting med antall timer å gjøre. Privatisteksamen kan du ta uten å delta i en eneste time. For vanlige standpunktkarakterer må læreren ha grunnlag for å sette en karakter, men dette er ikke direkte knyttet opp mot antall timer. Men så klart: hvis du ikke møter opp til noe i faget, så vil ikke læreren ha det grunnlaget og du vil få "ikke vurdert" (IV).

 

Jeg har forståelse for de problemene du har, men snakk med kontaktlærer før du bestemmer deg for å droppe fag. Du har rett på tilpasset opplæring, så du bør stå på det kravet. Det skal ikke være slik at man gruer seg til neste skoledag. Du bør heller ikke overanalysere hva andre tenker om deg, for til syvende og sist er det viktigste at du lærer det du skal og kommer deg videre i livet. Venner som ikke kan godta at du har problemer med å følge normal undervisning er uansett ikke venner som det er verdt å beholde.

[Oran]

Hei.

 

Håper du tar deg tid til å lese dette, fordi jeg kan kjenne meg i noe av det du sliter med.

Jeg studerer psykologi i Tromsø Universitet per dags dato, som da vil si at jeg har klart allmenn påbygning. Gikk Salg og service første og andre året, men FAILET tredde året i allmennpåbygg pga sosial fobian. Angsten for presentasjonen tok over og det var lite jeg kunne gjøre noe med. Lærerne sa det samme "desto viktigere er det at du øver deg i framføring".

 

Det endte med at jeg droppet ut av skolen allerede før jul for det tok helt av. Jeg torde heller ikke å si det til vennene mine i klassen.

 

Det jeg gjorde for å få studiekompetansen var å ta fagene som privatist.

Det er utrolig enkelt og koster ingenting om du leser selv.

 

Stikk innom Sonans Privatgymnas. De har VELDIG gode rådgivere som kan hjelpe deg med å ta de fagene som trengs for å få fullføgt studie kompetansen.

 

MEN, jeg ville på det sterkeste anbefalt å fortsette dette året. Jeg vet det er lett å si det nå som jeg ikke lenger er i den situasjonen, alt for lett er det faktisk, men litt fornuft er mann nødt til å forvente av et menneske. Jeg hadde ingen som kunne hjelpe meg gjennom det, heller ingen som kunne gi meg noen råd rundt dette.

 

En ting du MÅ være klar over er at du kan utvikle noe som heter "resiliens" i følge psykologi. Det vil si at du finner noe betryggenes med presentasjoner, eller det å være sosial i det hele tatt. En god beskyttelses faktor som vil hjelpe deg med å utvikle resiliens kan være en god kompis du har. Han føler du deg trygg med og gjør sosiale ting sammen, kino, fotball osv. Om du har en bror er det enda bedre. Å utsette seg for fobian i trygge omgivelser er kuren. Det funket for meg, og jeg kan si at jeg har nesten mistet all sosial fobian.

 

Skulle nesten ha fått nummeret ditt slik at vi kunne snakke, for jeg vet følelsen du sitter med akkurat nå hehe.

 

har et par spørsmål : Hva er det som skjer om læreren spør deg om noe og alle i klassen hører etter?

 

Hva skjer om du sitter i en gruppe, klarer du å snakke, hvor alvorlig er det?

 

Under presentasjonen, hva skjer med deg når du står forann klassen?

 

Rødme? rask hjertebank? Kvalme? Kjelving?

 

Er noe som kan hjelpe dg, men først trenger jeg å vite svarene på spørsmålene. Er bar ute etter hva som skjer med kroppen din generelt først. =)

 

Takk for meg. Bill-

[tilfeldigbrukernavn]

Tusen takk for svar alle sammen, det har hjulpet meg masse. Føler meg trygg nå, har ikke følt meg så bra på lenge. Har bestemt meg for å ta norsken og historie som privatist, skal snakke med læreren om det en dag. Jeg takler rett og slett ikke å måtte grue meg til hver dag, ikke klare å sove, ikke klare å spise, ikke klare å konsentrere meg og lære (det går ikke når jeg er nervøs).

 

Oran: Høres ut som du var i samme båt, ja...

Jeg vet jeg burde jobbe med å "komme over" angsten, men jeg har lyst å bare fokusere på det faglige ved skoleåret. Lære det jeg skal lære, få karakterer og komme meg videre. Kan tenke meg å ta slike kurs senere for folk som sliter med sosial angst (så reklame for det på kontoret til NAV). Påbygg er et såpass tøft kurs at jeg synes det holder å fokusere på det faglige. Tar egentlig ikke dette som et nederlag i det hele tatt.

 

Hva er det som skjer om læreren spør deg om noe og alle i klassen hører etter?

Det er faktisk ikke så gale å bare bli spurt om noe, så lenge jeg ikke trenger å snakke mer enn kanskje et halvt minutt.

Litt lett hjertebank, blir litt varm, og føler at stemmen min blir litt merkelig... Men akkurat det går helt fint, spesielt hvis jeg ikke er forberedt på at jeg skal bli spurt. (så lenge jeg ikke har angst før jeg blir spurt blir det ikke så gale)

 

Under presentasjonen, hva skjer med deg når du står forann klassen?

Når det gjelder presentasjoner er det en angst som bygger seg oppover gjerne over flere dager.

Hvis jeg vet at jeg skal fremføre om mindre enn en time så får jeg disse symptomene:

- Hyperventilerer. Har prøvd allslags pusteteknikker og avslappingsteknikker, men i enkelte situasjoner går det bare ikke.

- Siden jeg ikke får nok luft (eller føler jeg ikke får det) mister jeg følelsen i alle kroppsdeler. Først i fingrene, så i leppene/kinnene og ansiktet, så i føttene... til slutt har jeg mistet følelsen i hele kroppen.

- Hjertebank.

- Blir svimmel/føler jeg forsvinner fra virkeligheten. Sånn at jeg nesten lurer på om jeg sover eller er våken.

- Skjelver.

- Svetter.

- Også selve angstfølelsen, som setter seg i magen. Har gjerne veldig vondt i magen fra før også, så...

- Får tårer i øynene. Ikke fordi jeg er trist eller noe, de bare kommer, og jeg klarer ikke å kontrollere det.

 

Disse symptomene får jeg altså FØR jeg må fremføre noe, og de blir sterkere og sterkere jo mer det nærmer seg.

Så under selve presentasjonen har jeg alle disse, pluss at jeg får slike ytre (synlige) symptomer som rødming, skjelving, stemmen min skjelver og jeg sliter med å uttale ord og setninger riktig.

 

Vet at mye av dette er "vanlige" ting som de fleste opplever, men dette er mye mer enn bare litt nervøsitet. Det er en sinnsyk påkjenning, og jeg mister totalt selvtilliten etter å ha utsatt meg for slikt (i motsetning til det mange tror: at jeg skal få bedre selvtillit for å ha klart å komme meg gjennom det).

 

Så... hvilke diagnoser vil du gi meg?

Endret 20. oktober 2010 av tilfeldigbrukernavn

[Oran]

Det du har er veldig vanlig som du sier og kommer veldig ofte fra at du ikke liger å bli dømt. Føler deg ikke god nok og er redd for å ikke oppnå de forventningene "alle" har mot deg. Kan lett spores tilbake til barndommen. Er seff mange faktorer som komme inn i spill og er umulig å si hvor det stammer fra akkurat, men er generelt sagt du som skaper problemet ved å "overkritisere" deg selv. Alt for kritist overfor deg selv. Det var min 2cent, leker psykolog haha.

 

Sånn, nå legger jeg ifra meg psykologi leken. =)

 

Historie kan du ta på et semester, altså neste semester kan du melde deg opp før fristen går ut, også ta eksamen i slutten av mai månede, er en lett 6. Jeg leste til til historien 2uker før eksamen og fikk 6. Heldig med trekking av tema, men kunne fortsatt alt annet nesten like godt. Lett fag.

 

Norsken er derimot utrolig tungt. Det er det eneste faget jeg ikke anbefaler å ta som privatist, er FÆTT mye du må gjennom. Er bare å se på pensum lista. Men er ikke umulig. Norsk tar mann på 2 semester, men kan hende det er mulig å melde seg opp til eksamen under andre semesteret, men det finner du lett mye informasjon til selv. Poenget er at du kan kanskje allerede få studiekompetansen til sommeren, slik at du ikke kaster bort ett år slik jeg gjorde. =D

 

Anngående den kuren jeg snakket om, er noe som heter betablokker.

"Betablokkere (β-blokker) er en legemiddelgruppe som brukes ved en rekke tilstander, fremfor alt i håndteringen av høyt blodtrykk og hjerterytmeforstyrrelser."

 

Er ikke avhengig, heller ikke dyr, 47kr per boks i apoteket. Den holder hjerte frekvensen nede, og stopper kroppen din fra å lage anderalin som er årsaken til både svette og kjelving, og ikke minst hyperventilering. Kroppen tror den er i fare så den pumper anderalin slik at du blir "more alert", hjerte frekvensen stiger og ber om mer oksygen, mer oksygen blir tatt opp enn som blir brukt = hyperventilering. Veldig generelt skrevet. Ihvertfall disse pillene tas hver dag.

 

Over en lenger periode ved bruk av disse pillene vil du utvikle noe som heter "psykologisk forventning". At A leder til B. Vil si at du rett å slett bare forventer at du ikke pumper andeling runder presentasjoner eller før for den slags skyld, og dermed gjør mann nettopp ikke det. David Hume kaller dette deduksjon.

 

Forresten disse pillene kan du kun få av legen din, altså rett til å kjøpe, ellers er de stengt for allmennheten. De blir også brukt av bueskyttere for meksimal kontroll, ingen kjelving under press osv.

 

Er mange som bruker antideprassive piller. Er her den psykologiske forventningen deduksjon jeg snakket om tidligere kommer inn i spill. Ofte er det slik at nervøsiteten forsvinner pga pillene, som er avhengige da. Men er noen som sier at nervøsiteten bare legges under bordet og kan da dokke opp igjen etter du har sluttet å ta pillene, eller i hverstefall dokke opp helt uten videre mange år etter på. Har selv ikke tatt antideprassive, men betablokker kan jeg vouche for. Brukte de i 2mnder, pga av muntlige prøver som jeg var sykt nervøs for, de hjalp.

 

Kjempe greier. Du får lykke til videre. Forhåpentligvis var noe av det jeg skrev til noe nytte. Ihvertfall så har du min side av problemet.

 

Bill =)

[AllmenPåbygg]

Jeg har tenkt til å ta påbygg til generell studie.. til neste år, jeg vet ikke om noen andre som helt sikkert skal ta det, jeg tror jeg kommer til å bli den eneste gutten :S

 

Jeg har (og veldig mange andre) er redde for å fremføre forand hele klassen.

Jeg kan gi deg noen råd som skal fungere:

* Snakk med læreren og avtal om fremføring forand lærer eller mindre gruppe. (I engelsk fremfører jeg bare forand læreren) Forskjellen mellom og fremføre forand læreren og klassen er liten syns ihf jeg.

* Teksten du skal fremføre, må være lett å lese og lett å forstå. Lat som om klassen ikke kan noe.

* Powerpoint fungerer veldig bra; Husk og bare vis noen stikkord og bilder.

* Jeg deler opp fremvisningen i mange deler. (Hva jeg har om, hva jeg skal snakke om, fordeler ulemper fakta, min mening Osv)

* Jeg har alltid et ark hvor alt jeg skal si står på.

* Teksten; ikke ha alt for mye tekst, da blir leser man ofte opp fra arket; ikke bra

* i grupper må du gjøre noe, så enten en på gruppa bestemmer hva andre skal gjøre eller ikke, så si at du tar å lager powerpointen og legger til bilder og tekst Eks.

 

 

Jeg synes det er noe gøy å gå på skolen, se på alle rare i klassen, så dumme de er og de sier masse rart. Du må bare prøve og være deg selv, det er bedre og gå på skole enn å være hjemme og eventuelt game, noe jeg har sluttet med. jeg gruer meg faktisk til jeg er ferdig med skolen, hva skal jeg bli ?

 

Hva skal du bli når du blir stor hhvorfor skal du ta påbygg?

[tilfeldigbrukernavn]

Jeg har aldri hørt om slike betablokkere før... Kan gi dem en sjanse, skal snakke med legen min om det har gått på antidepressiver noen år da, men veldig lav dose (37g Zoloft).

Jeg har bestemt meg for å ta historie og norsk som privatist. Historien går nok fint som du sier (gratulerer med 6-eren ). Tror jeg kan klare norsken greit. Skriftlig og nynorsk får jeg vel OK karakter i, og muntligen er bare én karakter, så... Skal lese masse da, har lærebøkene og alt. Det er ingenting i veien for at jeg KAN gå opp til alle eksamenene til sommeren? Det som er litt trøst er jo at de som går i "vanlig" klasse også kan komme opp til tre eksamener i norsk

 

AllmenPåbygg:

Det er gode tips, men... det går bare ikke for meg. Og nå trenger jeg uansett ikke å bekymre meg for det mer. Men er glad det funker for deg, da!

Jeg har også syntes skole var gøy (faktisk) etter jeg begynte på vgs. Så lenge jeg slipper å gå og bekymre meg, da.

 

Jeg vet faktisk ikke hva jeg vil bli. Lyst å studere og bli skikkelig flink til noe! Men vet ikke hva..... Har bare veldig lyst til å fullføre vgs først, så jeg har valgmulighetene liksom.