hvordan blir jeg mere utadvent ? :/

[Gjest gut15]

hei alle sammen!

 

når jeg er sammen med andre eller venner så er jeg alltid så innadvent. jeg er liksom bare meg. klarer liksom ikke å slappe av og nyte og være sammen med andre. jeg stresser meg alltid opp og jeg finner aldri på noe å snakke om. jeg har intereser jeg står veldig sterkt for og mange vet det. men den eneste jeg klarer å være normal sammen med er meg selv.

 

så jeg er nok veldig innadvent og ønsker og bli mere utadvent. hvordan gjør jeg det ? når det er fester osv så driver alle gutta med noe kødd hele tiden og snakker og står i. mens jeg bare sitter der å ser på. klarer liksom ikke henge meg med men vil veldig gjerne gjøre det!

 

også dagen etter festen så kan kamerater snakke timesvis om festen mens jeg klarer ikke snakke et ord om den. sier liksom bare var grei den. klarer ikke tenke lenger

 

Vil være en hyggelig og mer utadvent person som kan være seg selv hele tiden, ha litt karakter og kunne snakke med andre uten problemer. når jeg ikke engang klarer å snakke med venner uten å surre til alt så er det noe galt med meg.

 

Hva skal jeg gjøre ? er ikke noe morsomt å være i den situasjonen som jeg er i nå. det ødlegger veldig mye for meg når det kommer til det sosiale livet også. så jeg sitter veldig mye på rommet alene.

føler meg faktisk veldig misslykket forhold til andre. fordi de andre vennene mine har en sterk personelighet og er kule hele tiden! og morsome.

[Wubble]

Mye av problemet kan være at du stresser for mye. Det er ikke noe vits i å tenke at du MÅ si noe. Om du ikke har noe å si, ikke si noe. Og ikke overanalyser det du sier. La alt gå helt naturlig.

 

edit: Ingenting er kjedligere enn folk som prater i timesvis om festen de var på.

Endret 17. oktober 2010 av Vycan

[eXtreme-501]

Du er nok ikke den eneste. Jeg føler ofte det samme som deg. Har ofte mye tanker i hodet, noe som fører til at jeg er litt "borte" når jeg er med andre, og jeg merker at jo fler folk jeg er med, jo mer fraværende blir jeg. Jeg klarer heller ikke å snakke så mye om et emne, når jeg har sett en film, så har jeg ikke så mye å snakke om filmen etterpå, jeg føler at jeg ikke husker noenting, eller ikke har noe å komme med når det snakkes om filmen. Eller for eksempel en fest, som du sier.

[Andael]

Jeg er innadvendt som deg, og har aldri hatt utbytte av fester av det slaget. Det var en tid jeg ønsket jeg var mer utadvendt, men nå har jeg slått meg til ro med at jeg er som jeg er, og dropper de situasjonene som uansett ikke er noe for meg. Jeg skjønner godt at du ønsker du klarte å være mer "med" på samme måte som de andre, når man er i tenårene er det kjipt å føle seg utenfor. Hvordan er det med venner ellers? Har du mulighet å henge med et lite antall personer og ha det trivelig? Har du venner med felles interesser? I så fall, kanskje heller legge fokuset på slike stunder, enn festene og større sammenkomstene. Bruk heller energien på det du trives med, istedet for å kaste den bort på det du ikke har utbytte av, tenker nå jeg.

[Gjest ts]

Hei fint og vite at jeg ikke er den enste som føler meg sånn.

vet jeg får aldri egentlig noe utbytte av å være på fest. man er jo sosial da. det er bedre en å sitte hjemme alene på lørdags kvelden.

 

venner ellers er helt greit. jeg har mistet de gamle vennene jeg har hatt siden barndommen og jeg savner veldig mye å være sammen med dem igjen å. de var nok mere like meg en de nye vennene mine. jeg er jo endel sammen med dem og har det greit til vanlig. men jeg og vennene mine har faktisk ingen felles interesser. derfor er det kansje litt vanskelig for meg. at når jeg liker å gjøre det jeg liker å gjøre da. det gjør jeg veldig mye. og da er jeg også veldig mye alene fordi de ikke har noe interesse for det. da kan jeg fort føle meg uttafor. savner barndomen veldig mye. tenker faktsk utrolig mye på det.

det var mine beste år og venner. nå er alt bare dritt egentlig.

[Gjest TS]

Det er faktisk utrolig hvor mye jeg savner mitt andre liv før vgs.

Alt forandra seg, og jeg forandra meg. Savner det så uendelig mye.

kunne gjort hva som helst for å fått tilbake de årene.

Satt bare på nettby og tittet på gamle gjesteboka fra 2008, og hørte på en gammel sang. helt forferdelig trist.

 

faktisk så har jeg ikke en god venn nå og det er utrolig vanskelig. jeg savner de gamle så veldig mye men det er ikke mulig å bli venner med de igjen. de nye vennene mine har jeg ingenting med felles med.

og det har forandra meg. nå tenker jeg over alt hele tiden og alt suger egentlig. før var jeg meg, men nå føler jeg meg som ingen.

 

er så rart. før levde jeg et helt vanlig liv, men nå gjør jeg på en måte ikke det. ikke når man tenker over alt. jeg trur jeg må slutte og tenke så mye. det som gjør det shitt. hvordan slutter jeg å tenke så mye på alt mulig hele tiden ?

[Gjest ts]

faaaeen. er dritt lei dette nå. bare sitte her! problemet er også at det ikke skjer så mye heller. de fleste kameratene er borte i helgen også. men jeg klarer liksom ikke slappe av alene. tenker på noe hele tia og da blir jeg bare deppa.

[Nordlandsfrua]

faaaeen. er dritt lei dette nå. bare sitte her! problemet er også at det ikke skjer så mye heller. de fleste kameratene er borte i helgen også. men jeg klarer liksom ikke slappe av alene. tenker på noe hele tia og da blir jeg bare deppa.

 

Jeg er gift med en som var, og til tider er, akkurat som deg når han var yngre. Jeg er det stikk motsatte av han, og skulle ønske av og til at jeg hadde hans evne til å holde kjeft Men skjønner at det er frusterende å tenke på det Hvor gammel er du forresten?

[Gjest ts]

hei : )

 

er 16 år eller blir det om 1 uke. det står på første post forresten. er litt rart. når man selv er klar over det og tenker hvordan akuratt vi har det da. at man klarer å være seg selv. jeg er nok bare veldig frustert for tiden. ¨

men det har jo vart lenge også. nesten snart 1,5 år. lagde noen poster når det startet også men da sa de fleste at det vil gå over snart. det er bare en liten peroide. men nei. jeg har ikke forandret meg noe siden det. det er nok enda værre.

 

vil bare kunne slappe av og være meg selv. men jeg tenker på alt hele tiden! så jeg får aldri slappet av eller vært meg selv. til og med så sliter jeg og snakke med faren min og være meg selv. er som ofte helt stille da og har aldri noe på hjerte og fortelle.

 

jeg har aldri vært sånn før. det har skjedd det siste året. dette er helt forferdelig hele greiene egentlig. noen ganger går jeg bare å venter på at det er en drøm. eller det føler som.

 

plutselig kan jeg bli helt svimmel, og da tenker jeg over. hva faen skjer nå. hva driver jeg med egentlig ? sånn er det ofte. så jeg har flere problemer en det å kun bli utadvent.