Illusjonen om et "jeg"

[Turbotroll]

Jeg satt meg ned for å filosoferte her om dagen og det begynte med at jeg tenkte på et merkelig scenario. Om bilder, inntrykk og minner er noe som kan beskrives, for eksempel ved atomstruktur eller annen fysisk informasjon kan jeg se på meg selv slik jeg er nå som et system av atomer. La oss nå si at disse atomene momentant ble dradd ifra hverandre og satt sammen igjen akkurat slik de var. Ville det nye fortsatt være meg? Ja, altså om det er det fysiske systemet med atomer som kan beskrives som meg, så ville det faktisk vært slik.

 

Men så er det jo slik at dette systemet er i kontinuerlig forandring. Hvis jeg ser på kroppen min som en avansert fysisk maskin som kan ta opp og lagre minner vil den etterhvert få en rekke med minner og inntrykk som vil kunne oppfattes som en personlighet. Måten dette blir tatt opp og lagret på er avhengig av kroppens celler og DNA. Ja så da har denne kroppen fått en personlighet og bevissthet. Men det kommer også nye minner og inntrykk og disse vil også lagres, og jeg vil påstå at de gamle etterhvert vil forsvinne. Om minnene og intrykkene er noe fysisk (som er grunn til å tro i og med at bilder og minne kan beskrives fysisk)og det hele tiden kommer inn nye og gamle forsvinner kan dette tolkes som en gradivs forandring i atomstukturen. Det samme skjer med cellene og DNAet selv om denne prosessen går veldig langsomt.(DNA-et forandres litt men ikke merkbart i deg i løpet av din levetid, og videreføres til avkom hvor det igjen får en liten forandring osv. Og over tid blir dette store forandringer)

 

Altså det jeg prøver å si er at om det nå går lang nok tid så er hvert eneste atom byttet ut, og DNAet har fått en helt annen form. Alle de gamle minnene dine er borte og du tar faktisk inn nye, lagrer dem og forkaster som en helt annen person!(Ja min påstand er at om det hadde gått lang nok tid så hadde alle dine minner blitt glemt). Nå er det selvsagt ingen mennesker som opplever dette, siden en slik prosess tar langt mer enn menneskets levetid. Og etter alle disse årene, om vi hadde hatt en kropp som kunne leve så lenge, så vil jeg faktisk si at det nå er en helt ny person, og personen du var eksisterer ikke lenger. Personen har et helt nytt DNA, de gamle minnene er borte og den nye kroppen opptar all ny infromasjon på en helt annen måte. Ja man hadde kanskje blitt en helt ny organisme om man hadde levd lenge nok om man skal tro Darwins teori.

 

Men som sagt går disse prosessene veldig seint så man opplever det i de fleste tilfeller som et konitnuerlig "jeg". Man kan jo også skifte personlighet fullstendig i løpet av kort tid om noe skjer med hjernen, men prosessene med DNAet vil alltid ta lang tid.

 

Så kort oppsumert: Kroppen er en maskin som tar inn nye og forkaster gamle minner. Om den i tillegg hadde vært i drift så lenge at DNAet hadde forandret seg helt fullstendig er det ingen forskjell på at det har kommet et helt nytt vesen inn i bildet. Ergo finnes det ikke noe definitivt "jeg". Mennesker er et system som er i forandring hele tiden og når kroppen dør slutter systemet å ta inn og forkaste minner. Kroppen slutter altså å fungere, og atomene går inngår i andre system i naturen. Så hva skjer med meg etter jeg har dødd? Vel, slik jeg ser det så finnes det ikke noe absolutt "jeg". Mennesket er bare et system i forandring, og om man hadde ventet lenge nok hadde alt blitt anderledes og det hadde ikke vært forskjell på om man var byttet ut med en helt annen person.

Endret 17. oktober 2010 av Turbotroll

[TheCatIsALie]

Bruker du avsnitt, så kan det faktisk være jeg klarer å lese alt..

[RWS]

Mennesker er en haug med gener som puttet sammen på denne måten innehar en bevisthet... Men genene har ikke gjort dette bevisst....

 

Bevisstheten er heller ikke "utenfor" kroppen, men en del av kroppen. Vil ikke kroppen mer så slutter også bevisstheten, ditt "jeg", å virke også...

 

Vi TROR av vi tar opp en masse minner, men hjernen vår har rett og slett ikke lagrings kapasitet til alt og sparer derfor på de litt større "events" og "syr" inn ting rundt det, ting som ikke altid stemmer... Ting du husker fra barndommen din som dine minner er ikke alltid dinne minner i det hele tatt, men ting hjernen har "sydd" sammen til dine minner fordi den ikke husker helt hva som skjedde...

 

Leste en bok om kognitiv dissonans som heter "Mistakes where made (But not by me)" som tar opp hvordan vår hjerne, sammen med kognitiv dissonans, jobber i både bevisst og i ubevisstheten. Jeg hadde moro av å sjekke litt rundt dette og spurte min mor om en spesiell hendelse der jeg husker at min tante skled på gulvteppet og kjørte ansiktet sitt ned i bursdagskaken. Jeg husket at dette var på min ni års bursdag og at hele bursdagen hadde ledd seg fillete over noe så urkomiskt. Min mor kikket på meg og sa, "Men tanta di slo ut to tenner på bordkanten den gangen!", så det var ingen som hadde syntes det hadde vært noe gøy i det hele tatt. Det var heller ikke min bursdag, men min mors bursdag. Dette ble stadfestet av min far OG min søster hver for seg noen dager senere og jeg må bare le av det hele, for jeg har i alle da altså gått rundt og blandet sammen hendelser til det ble mine minner ut av det, fra events som ikke engang var mine egne... Utrolig!

 

En annen ting som slo meg med den boken var hvordan politiet støtter seg til øyenvitner, bassert på kognitiv dissonans. Tenk deg at du har vært vitne til noe og politiet ber deg om å komme ned på stasjonen for å identifisere gjernings mannen ut i fra fem stykker. Hva om gjernings mannen IKKE er linjet opp? Vil du da si A: Sorry, men han er ikke her eller vil du si B: Plukke ut den som oppe i ditt hode ligner mest på den du så? (Fordi du ikke vil fremstilles som en idiot som ikke husker en dritt....) Øyenvitne skildringer er faktisk den metoden flest blir dømt på den dag i dag i store deler av verden og det til tross for at metoden i de aller fleste hendelser aldri burde vært brukt...)

 

Dessverre så blir øyenvitner brukt enda og bare i Texas alene har over 2200 fanger som har sittet inne pga øyenvitne sluppet ut igjen når de har fått etterprøvet sakene sine ved hjelp av DNA... Det er ganske mange som har sittet inne uskyldig det.... og enda flere som sitter inne pga øyenvitne skildringer som fremdeles sitter fengslet uskyldig...

 

Så jeg har kommet til den konklusjonen at unger skulle lært dette i skolen, de burde lært hva kognitiv dissonans er og hvordan vi hele tiden, selv de som vet om dette aldri så mye, bruker kogitiv dissonans i daglig livet for å beskytte oss mot både det ene og det andre.... Unnskyldninger for hvorfor vi ikkegjorde lekser til hva vi får oss til å tro på.... Fasinerende evne kognitiv dissonans egentlig, men absolutt noe ALLE burde hatt ihvertfall basic kunnskap om slik at de vet hvordan vi automatiskt resonerer på ting og tang...

 

Så til de som har en "walkman" som de kan høre lydbøker på er "Mistakes where made (But not by me)" en anbefaling... Du vil få mang en god latter og ikke minst en rekke aha opplevelser der du sitter og leser/hører.... Personlig hører jeg ofte på lydbok når jeg kjører bil, da kan jeg gjøre to ting på en gang liksom... Både lære noe og kjøre på en gang...

Endret 18. oktober 2010 av RWS

[Kenny Bones]

Klarte fint å lese det jeg.

Godt poeng, skjønner meget godt hva du mener. Til og med hjernen vår er en klatt med celler som sammen også utgjør personlighet, minner, meninger og livssyn.

Mye basert på hva individet har lært gjennom oppveksten og tiden sin her. Men vi er hele tiden i forandring og det samme er hjernen vår, så sånn sett ER vi jo faktisk en annen person når vi er 15 år enn når vi er 30 år. Fysisk står det faktisk ikke igjen en eneste celle fra da vi var 15. Men vi føler at "jeg"et er det samme.

Faren min sier det også, han føler seg helt lik som da han var 18. Det har vel med at bevisstheten er som et slags nett som dannes mellom hjernecellene som skaper bevisstheten. Hver celle kan forandre seg uten at det store "bildet" gjør det og uten at vi merker det.

[Turbotroll]

Klarte fint å lese det jeg.

Godt poeng, skjønner meget godt hva du mener. Til og med hjernen vår er en klatt med celler som sammen også utgjør personlighet, minner, meninger og livssyn.

Mye basert på hva individet har lært gjennom oppveksten og tiden sin her. Men vi er hele tiden i forandring og det samme er hjernen vår, så sånn sett ER vi jo faktisk en annen person når vi er 15 år enn når vi er 30 år. Fysisk står det faktisk ikke igjen en eneste celle fra da vi var 15. Men vi føler at "jeg"et er det samme.

Faren min sier det også, han føler seg helt lik som da han var 18. Det har vel med at bevisstheten er som et slags nett som dannes mellom hjernecellene som skaper bevisstheten. Hver celle kan forandre seg uten at det store "bildet" gjør det og uten at vi merker det.

Jeg tror at grunnen til at man føler seg mye som det samme er fordi cellene som hele tiden fornyes har omtrent samme DNA kode som før de ble fornyet. Nå er ikke jeg biolog, men jeg har forstått det sånn at de ikke alltid klarer å skape nøyaktig samme DNA når cellen skiftes ut. Så fortsatt vil du ha omtrent det samme DNA-et som på en måte får deg til å ta til deg informasjon på nesten samme måte som før. I tillegg har du gamle minner og inntrykk lagret, så alt i alt vil man sjeldent merke noen forskjell. Merkbare forskjeller genetisk kommer ikke i løpet av en livsperiode, men det mentale kan forandres radikalt om noe skjer med hjernen og minnene (hjerneslag, lobotomering osv.) Men jeg tror altså om det hadde gått lang nok tid så hadde DNA-et ditt blitt helt anderledes og du ville reagert anderledes på ting. Dine gamle minner ville etterhvert forvinne og det nye DNA-et tar til seg ny informasjon på en helt annen måte. Om cellene hadde skiftes ut fortere og DNA koden hadde blitt forandret mer mellom hver gang og vi hadde levd lenger tror jeg faktisk man teoretisk sett kunne våknet opp som en totalt annen person om prossessen hadde skjedd raskt nok. Ja om det hadde skjedd fort nok ville vi kanskje gått fra å være menneske til noe et helt annet vesen. Hvis man på en måte har tiden langs en x-akse og noe som representerer DNA-koden langs y-aksen vil denne grafen ha en veldig lav rate og vi vil derfor oppleve det som et kontinuerlig "jeg" i de fleste tilfeller.

[Turbotroll]

 

 

En annen ting som slo meg med den boken var hvordan politiet støtter seg til øyenvitner, bassert på kognitiv dissonans. Tenk deg at du har vært vitne til noe og politiet ber deg om å komme ned på stasjonen for å identifisere gjernings mannen ut i fra fem stykker. Hva om gjernings mannen IKKE er linjet opp? Vil du da si A: Sorry, men han er ikke her eller vil du si B: Plukke ut den som oppe i ditt hode ligner mest på den du så? (Fordi du ikke vil fremstilles som en idiot som ikke husker en dritt....) Øyenvitne skildringer er faktisk den metoden flest blir dømt på den dag i dag i store deler av verden og det til tross for at metoden i de aller fleste hendelser aldri burde vært brukt...)

 

Dessverre så blir øyenvitner brukt enda og bare i Texas alene har over 2200 fanger som har sittet inne pga øyenvitne sluppet ut igjen når de har fått etterprøvet sakene sine ved hjelp av DNA... Det er ganske mange som har sittet inne uskyldig det.... og enda flere som sitter inne pga øyenvitne skildringer som fremdeles sitter fengslet uskyldig...

 

 

Dette kunne vel vært ordnet ved (eller hvertfall redusert sjansen for at det misslyktes) ved å ha , ja la oss si 20 personer, jo flere jo bedre, der 1 av dem er misstenkt og de 19 andre ikke er misstenkt i det heletatt. De 19 skal helst være så lite misstenkt som overhode mulig, og om 1 av dem blir utpekt tolker poititet det som om at vitnet bare plukket ut den som lignet mest. Så den eneste måten vi kan få en uskyldig person i fengsel på er hvis vitnet tilfeldigvis syns den som er misstenkt av politiet lignet mest på gjerningsmannen, men jo flere "totalt ikke misstenkte" personer som er med i tillegg, jo mindre er denne sansynligheten. Og om vitnet faktisk husker misstenkte godt, og mistenkte er skyldig vil misstenkte bbli plukket ut of få sin straff som fortjent.

[RWS]

Dette kunne vel vært ordnet ved (eller hvertfall redusert sjansen for at det misslyktes) ved å ha , ja la oss si 20 personer, jo flere jo bedre, der 1 av dem er misstenkt og de 19 andre ikke er misstenkt i det heletatt. De 19 skal helst være så lite misstenkt som overhode mulig, og om 1 av dem blir utpekt tolker poititet det som om at vitnet bare plukket ut den som lignet mest. Så den eneste måten vi kan få en uskyldig person i fengsel på er hvis vitnet tilfeldigvis syns den som er misstenkt av politiet lignet mest på gjerningsmannen, men jo flere "totalt ikke misstenkte" personer som er med i tillegg, jo mindre er denne sansynligheten. Og om vitnet faktisk husker misstenkte godt, og mistenkte er skyldig vil misstenkte bbli plukket ut of få sin straff som fortjent.

Eller at vi velge andre metoder mer tid og penger... Øyenvitne skildringer har aldri vært gode og er heller ikke gode....