Nervøs ved fremføring

[Gjest Marita]

Eg har alltid vært nervøs for fremføringer og gruer meg ofte før dem.

Men i den gamle klassen min da vi hadde gruppearbeid, da var det ikkje no big deal liksom.

men når eg var aleine DA Gruet eg meg.

Eg spiller og Piano, noe eg har holdt på med lenge. Når eg spiller konserter gruer eg ikkje meg i det hele tatt, er bare litt nervøs

og det er jo på en måte det samme, Sceneskrekk og fremføringer...

Og det verste av alt er at når eg blir stresset kan eg brekke meg

har vært hos lege og skjekket halsen men de finner ikkje noe feil

Eg bare brekker meg når eg blir nervøs ( Av og til )

Men dette har gått vekk i løpet av årene føler eg

 

Det eg lurer på er om dere har noe tips til å få vekk denne følelsen av fremføringer

Eg vil ikkje stå foran hele klassen min og skjelve i stemmen, rødme og føle meg ukomfortabel lenger

 

Håper på Svar raskest mulig

[Calvinator]

Jeg også gruet meg stort før fremføringer da jeg gikk på skolen. Jeg klarte vel til dels å overkomme denne skrekken. Du må bare tenke at du kan stoffet godt. At du ser bra ut når du står der. At du gjør det for å få bra karakterer.

 

Du må rett og slett bare tenke positivt. Tenk at alt går bra og at du kjenner de som er i salen. Tenk på den gode følelsen du får når du er ferdig og har klart deg gjennom foredraget.

 

Jeg belønnet meg selv med en is etter store framføringer.. Lite som slår en is, type daim, etter noe sånt

[Ljóseind]

Føler du at du har god selvtillit ellers i hverdagen?

Kan det at du gruer deg til fremføringer foran din nåværende klasse, ha med at de fleste er ukjente og nye, og at du ikke kjenner denne klassen like godt som din gamle klasse?

 

På ungdomsskolen, da vi begynte å ta våre første fremføringer (blant annet alene), sa jeg bare til meg selv at når jeg gikk opp og skulle snakke, da var jeg sjefen, da var det jeg som skulle snakke, og at så lenge ikke folk peker og ler av meg, så var alt helt ok. Når jeg tenker slik, blir det ikke noe problem å stå der oppe. Nå er jeg veldig selvsikker, og kan gjerne åpne med å utbryte "SILENCE!!" om jeg vil spøke litt, eller gjøre andre ting for å få folks oppmerksomhet. Funker jævli bra, synes jeg

[Gjest Marita]

Eg har bare kjent klassen min i snart 2 månder nå...

Kjenner Halvparten fra før av

 

Tusen takk for svar

 

Skal prøve dem på Tirsdag da vi skal ha 2 Presentasjoner i Engelsk..

:S Men det er gruppearbeid så.. Håper det går bra

[Calvinator]

Lykke til

[Gjest Slettet+45613274]

Hva tenker du når andre har presentasjon?

 

Det tror jeg er litt av hemmeligheten. Du tenker ikke spesielt over feilene andre gjør, men når du gjør de selv legger du ekstra godt merke til dem. Derfor må du tenke at de som hører på ikke nødvendigvis tenker over hva du gjør og hvilke feil du gjør.

 

En ting jeg legger godt merke til når jeg ser andre fremføre er hvor nervøse de er. Hvis de er veldig nervøse så merker jeg det godt og tenker uff og æsj, dette var dårlig. Er de blid, positiv imøtekommende osv. blir jeg som tilskuer engasjert i presentasjonen og får en positiv opplevelse. Derfor, lat som om du skal ha en normal samtale med kompisen din;) Du må rett og slett ta det CHILL!

 

Lykke til!

[Gjest Marita]

Blir så glad når eg får slike svar

Eg Føler meg mye bedre nå

Er ikkje så mye engstelig heller nå

er litt engstelig men ikkje så mye

 

Er jo litt Glad for at det ikkje er bare meg i klassen min som sliter med dette. Det er en person som sier at

-eg takler ikkje presentasjoner

men når h*n ble tvunget til det, så klarte h*n seg helt fint

 

Det er på den samme måten med meg

Eg gruer meg, og gruer meg til dagen.

Og når den er der, så gruer eg meg til timen.

Når timen er der gruer eg meg til eg skal opp og presentere det eg skal

men når eg står der oppe gruer eg meg ikkje lenger kan du si

men eg er veldig nervøs, og rødmer, skjelver i stemmen og ser sjelden opp på publikum

og Når eg er ferdig, så har eg den deilige følelsen om at det er over men eg skjelver forsatt..

Men når eg tenker over det, så er det sikkert ingen som bryr seg.

og når eg ser på andre som er nervøs så gjør jo ikkje det noe

 

Det er sånn eg føler dette, og som person så er eg ganske sjenert

[Gjest Marita]

Åh i dag var det ikkje gøyt

siden det er ny klasse skal vi ha om presentasjoner, og det fikk vi vite i dag. Og da skulle vi holde en presentasjon for klassen i 1 minutt sånn ca. Og vi måtte ta alt på sparket.

Eg var veldig nervøs, men som dere sier så legger eg jo nesten ikkje merke til feilene andre gjør, men eg legger ekstremt godt merke til mine egne feil. Og da eg tenkte på det ble eg ikkje så nervøs lengre. :)Og når eg står der oppe så er det jo eg som er sjef

Eg syntes det dere har skrevet her har hjulpet meg ganske mye på så kort tid

Og har funnet ut at Engelsk presentasjonene i morgen ikkje kommer til å bli så ille. Siden nå har eg på en måte fått øvd meg

For det er jo ikkje så ille lenger når du reiser deg og går fram

 

Og nå skal eg belønne meg selv med Is

Noe eg sjeldent kjøper Og er helt enig med at Daim er den beste isen

Kommer til å skrive her korleis det kommer til å gå i morgen

[Gjest Slettet+45613274]

veldig bra

 

men stikkordet er:

 

ta de CHILL !

[Calvinator]

Bra å høre at det gikk bra da Å ta ting på sparket er jo enda vanskeligere enn å ha øvd på noe Lykke til i morgen =)

[Gjest Marita]

Åh i dag er eg så glaaad

Eg fikk 5 +

og eg var ikkje særlig nervøs heller

Læreren syntes at eg hadde veldig god flyt og snakkte høgt og tydelig Og eg som er så dårlig på Presentasjoner

[Calvinator]

Sånn det skal være Kan tenke meg den Daimisen smakte ekstra godt

[thomassit0]

Bra Og på grunn av det så kommer du til å være mindre nervøs neste gang også

[Ekko]

Jeg hadde faktisk akkurat det samme før i 18-23 års alderen. Jeg kunne bli så nervøs at jeg kastet opp. Det som er snodig var at med en gang jeg hadde det ute av systemet så roet nervene seg. Etterhvert ble det faktisk slik at skulle jeg ha en fremføring jeg var nervøs for, så visste jeg det at "blir jeg nervøs nok, så kommer jeg til å kaste opp, og da kommer det til å gå bra". (Nå høres det jo ut som at jeg kastet opp daglig, det var ikke så ille, har nok bare skjedd 4-5 ganger totalt).

 

Samtidig har jeg egentlig stort sett vært ganske flink på presentasjoner, jeg har forberedt meg godt og når jeg først kom igang gikk alt på autopilot.

 

En eller annen gang mellom da og nå har jeg fått en selvtillit som gjør at jeg ikke har dette problemet lengre. Jeg kan fremdeles være urolig og nervøs foran slike ting, men ikke som før.

Jeg tror det har med en følelse av å være voksen og vite at det går bra uansett hvordan det går.

 

Det rådet om å "ta det chill" høres lett ut å si, men vanskelig å gjøre. Men det er faktisk det som er løsningen.

[Gjest Marita]

Ja det er sånn med meg og. Når eg har kasta opp så er eg ikkje nervøs lenger