Flytte 10 timer unna hjemsted i en alder av 16-17?

[Gjest Sara]

Hei. Jeg er ei jente på 16, som ønsker å flytte på hybel i et annet fylke. Hovedgrunnen er nok at jeg ikke trives på den linja jeg går på nå(finnes bare et sted i fylke), og jeg kom ikke inn på førstevalget mitt, jeg har også et avstandsforhold med kjæresten min som bor 10 timer unna, og vil helst flytte opp til han, ikke nødvendigvis flytte inn med han, men i samme by (vi har pratet om det lenge, iogmed at han bor på hybel alene). Jeg har også endel venner der, og jeg trives veldig godt i den byen. Mitt største problem er å prate med mamma, hun har hovedansvaret for meg, siden pappa og mamma er skilt. Jeg har pratet med pappa om det, om å flytte, og han sa at han var villig til å hjelpe økonomisk. Med hele problemet som sagt er å prate med mamma. Hun har nå hatt endel typer det siste året, og det er mye økonomiskevansker etter mye flytting frem og tilbake. De siste 3 åra, har jeg flyttet 4 ganger. Jeg begynner å bli lei, og nå er det snakk om å kanskje flytte inn med mammas nåværende kjæreste. Han har 3 unger fra før (gutter), og jeg har ei lillesøster som også skal bli med på lasset. Jeg vet ikke om jeg takler det. Jeg er lei av å flytte rundt å aldri få følsen at jeg er "hjemme".

Jeg vil beskrive meg selv som ansvarsfull iogmed at jeg tar nesten all ansvar hjemme, på grunn av at min mor er nesten aldri hjemme, og jeg klarer meg selv ganske bra. Jeg har null problem å ta tak i ting som blandt annet vaske/rydde, være alene en stund, legge meg til et ok tidspunkt, jeg vekker min lillesøster i det jeg går til buss om morgen, og føler at jeg takler det jeg burde kunne..

 

Planen er å flytte til sommeren (da er jeg 17), og vil da gå 2året på videregående der oppe, om alt går etter planen.

Vet at jeg kan få borteboende stipend eller noe sånt,

men mine spørsmål til dere er;

 

- Er det noen som har noen tips til hvordan jeg skal prate med mamma?

- Ville dere latt ungen deres flytte alene så langt bort i en alder av 17?

Noe annet dere vil tilføye, blir glad uansett respons.

Takk på forhånd.

[Calvinator]

Jeg kjenner meg så sinnsykt godt igjen i det du skriver.. Jeg snakket bare med en rådgiver på skolen som satte igang dette med søking av skole og slikt. Pratingen med din mor må du nok gjøre selv, men jeg fikk også tilbud fra rådgiver om at han også kunne ta seg av dette i samtaler der alle 3 parter var samlet.

 

Jeg i mitt tilfelle sa at nok var nok og krevde at hun gjorde det som skulle til for at jeg kunne flytte.

 

Og som jeg lærte av min gamle rådgiver på skolen: Bruk "jeg" metoden. Går helt enkelt ut på at du sier at "Jeg er lei av å flytte. Jeg føler at jeg ikke hører til her. Jeg har lyst til å flytte for meg selv.

Det fungerer hakket bedre enn "Du hører ikke på meg" osv.

 

Det å snakke med moren din går nok bra så lenge du tenker godt igjennom hva du vil før du tar opp samtalen.

 

Lykke til =)

Endret 17. oktober 2010 av Calvinator