Markus 16, 9-20 - syvtallsmønsteret i bibelen

[MikkelRev]

Det er mange som er opptatt av det, det er ikke til å stikke under en stol. Ser ikke hva som er galt med det heller. Det er ihvertfall ikke tvil om at 7-tallet går igjen usannsynlig ofte i overflateteksten. Men også "under" teksten som jeg har fortalt at jeg har sett selv i 1.mosebok 1. Funn som er jukset fram, tells selvfølgelig ikke.

[G]

 

Jeg tok bare og understøttet det åpenbare som IHS ville fortelle oss. At en original, om den ikke er forandret på vil være mest autentisk. Problemet er jo at vi ikke har originalen.

 

Dette er orginal BIBELEN, det har aldrig eksistert noen bibel før denne, alle andre bibler har blitt til etter denne bibelen.

 

DETTE ER DEN FØRSTE BIBELEN

Er det det? Hva med dette sitatet fra Tormund's innlegg, er det feil?

 

Det stemmer ikke. Vi har fragmenter før den tid (300 e.kr), samt sitater. Vi har f.eks. John Rylands fragment med noen vers ifra Johannes fra ca 125-150 e.Kr. Chester Beatty Papyri er fra ca år 200-250 og inneholder fragmenter fra de fleste bøker i NT. Dette viser at de fleste bøkene i NT var samlet allerede da. Man regner med at evangeliene ble nedskrevet få år etter Kristus. De tidligste GT-manuskriptene stammer fra Dødehavsrullene, med et komplett Jesaja-manuskript fra over 100 år f. Kr.

 

 

Eller hva med Septuagint (også kalt LXX), år 132:

 

The Septuagint (pronounced /ˈsɛptuː.ədʒɪnt/), or simply "LXX", referred to in critical works by the abbreviation \mathfrak{G} ,[1] is the Koine Greek version of the Hebrew Bible, translated in stages between the 3rd and 2nd century BCE in Alexandria.[2] It was begun by the third century BCE and completed before 132 BCE.

 

 

Eller hva med Origen sin Hexapla, den kan vel kalles bibel den også, omkring år 235:

 

Around 235 CE, Origen, a Christian scholar in Alexandria, completed the Hexapla, a comprehensive comparison of the ancient versions and Hebrew text side-by-side in six columns, with diacritical markings (a.k.a. "editor's marks", "critical signs" or "Aristarchian signs"). Much of this work was lost, but several compilations of the fragments are available. In the first column was the contemporary Hebrew, in the second a Greek transliteration of it, then the newer Greek versions each in their own columns. Origen also kept a column for the Old Greek (the Septuagint) and next to it was a critical apparatus combining readings from all the Greek versions with diacritical marks indicating to which version each line (Gr. στἰχος) belonged.[14] Perhaps the voluminous Hexapla was never copied in its entirety, but Origen's combined text ("the fifth column") was copied frequently, eventually without the editing marks, and the older uncombined text of the LXX was neglected. Thus this combined text became the first major Christian recension of the LXX, often called the Hexaplar recension. In the century following Origen, two other major recensions were identified by Jerome, who attributed these to Lucian and Hesychius.

 

 

Eller hva med den Gammelsyriske versjonen av Bibelen, år 170:

 

The earliest translation of any New Testament text from Greek, seems to have been the Diatessaron, a harmony of the four canonical gospels (perhaps with a non-extant fifth text) prepared about AD 170 by Tatian in Rome.

 

Endret 24. oktober 2010 av G

[G]

Ser også ett til innlegg som går på syvtallsmønsteret, som er laget av Red Frostraven. Sitat:

 

1: Panin

Panin tok feil.

Det er ikke noe spesielt med bibelen som ikke forekommer i andre literære verk fra den tiden, dessuten søkte han gjennom millioner av muligheter for å finne syvtall.

 

a) Den første linjen min inneholder syv tegn. Helt tilfeldig.

b) La oss se på "panin". P= 16 A = 1 N=14 I=9... Panin delt på syv gir...

7,7142857142857142857142857142857

Se på den rekka der du! 7, 7, 14(2x7), 28 (4x7), 5 bokstaver i panin, 7, 14, 28!

c) Den andre linjen inneholder syv bokstaver som ikke er vokaler.

d) Den tredje linjen inneholder åtteogtyve bokstaver.

e) Den andre linjen inneholder Panin (se b) og syv andre bokstaver.

 

Slik arbeidet Panin.

Hele livet.

 

Jeg gidder ikke vie livet mitt til å gjøre det med Harry Potter.

Panin er kristen-matematikerenes svar på Kent Hovind.