Er moral objektivt?

[Red Frostraven]

I samme gate.

 

La oss si at vi er 10 personer som eier et hus.

Så vil en av oss slutte å betale fellesomkostninger -- selv om det er nedfelt i leiekontrakten at man skal betale fellesomkostninger i tillegg til lånet.

 

Har vedkommende rett til å bo i huset når vedkommende ikke betaler fellesomkostninger som i kontrakten?

 

...

Tenk deg så at foreldrene til vedkommende bodde der, og at man arvet deleierskapet i borettslaget.

Barnet fyller 18, og blir bedt om å betale fellesomkostninger, eller forlate huset.

Har vedkommende rett til å bo i huset når vedkommende ikke betaler fellesomkostninger som i kontrakten?

 

Tenk deg så at borettslaget er på 10 000 mennesker, og har eget brannvesen, sykehus og politi. I tillegg til vaktmestre og et styre på 21 medlemmer, selvsagt.

Er det greit av borettslaget å kreve fellesutgifter fra beboerene for å drive seg selv?

(Alle som bor der er deleiere, og kan selge seg ut. Alle som ønsker kan overvære styremøter, og alle som søker kan bli styremedlemmer dersom de er kvalifiserte og blir valgt inn i styret)

 

 

Tenk deg så at borettslaget er på 1 000 000 mennesker, og har eget brannvesen, sykehus og politi, militære og veivesen og storting. I tillegg til vaktmestre, selvsagt.

Er det greit av borettslaget å kreve fellesutgifter fra beboerene for å drive seg selv?

(Alle som bor der er deleiere, og kan selge seg ut og flytte.)

[Nihilist1]

@Nihilist: Er ingen liberalistiske stater et tegn på store og uoversiktelige moralsystemer?

Hei, seint hjem fra jobb, svarer deg allikevel, selv om du i og for seg har fått kortversjonen av ARI her.

 

I en familie og en vennekrets, så kan man gjøre tjenester for hverandre, uten å nødvendigvis få noe igjen direkte. Dersom folk gir og tar omtrent like mye, så er det fred i familielivet, og venneforbindelsene går ikke sure. Du kan f.eks be kameraten din om å plukke opp svigermor på flyplassen, en dag du ikke har lyst.

 

Hvis du derimot ber kameraten din om å plukke opp svigermor på flyplassen, fordi kontoret hans er nærmere, så har du innført en slags snikete pseudomoral som gjør vennen din forpliktet til å ta seg av drittjobben som egentlig hadde tilfalt deg. Samme greia har du på sykehus når en kollega sier på morgenmøtet at single mennesker må jobbe alle de upopulære vaktene, fordi det kan jo ikke folk med barn gjøre. Det er en omgjøring av en tjeneste du vanligvis gjør av ren goodwill, til et slags moralsk aksiom du skulle være forpliktet til. Denne fins også i mange andre flotte alternativer "vi har så mange på vår avdeling, og dere har så få, da må dere ta denne pasienten, selv om den ikke er deres i utgangspunktet," eller "du har jo arvet så mye allikevel, da kan du glatt betale kinobillett og spandere drinker både på meg, og venninna mi."

 

I praksis blir det da slik at en gruppe mennesker tar seg til rette ovenfor en annen gruppe mennesker med en viss regelmessighet. Det er da du mistrives, og langsomt kanskje kutter kontakten med vennene, eller oppsøker en psykolog for å få hjelp til å bearbeide at mammaen din ikke alltid handler i dine interesser (oh, what a shocker).

 

Overført til samfunnet, så er det ganske sosialt vanlig å ha den holdningen at dersom du ikke ønsker å betale for vanskeligstilte, så er du et dårlig menneske. Dersom du ikke støtter opp om de sosiale ordningene og alt byråkratiet i samfunnet vårt, så er du en liten dritt som ikke fortjener å ha sosial kontakt. Tenk på de stakkars menneskene som har vokst opp i et jævlig hjem, ikke ville ha fått skolegang om arbeiderpartiet ikke bestemte, og som aldri ville vært med på noe gøy som turer til hudøy osv dersom det ikke var sosialdemokrati, for da ville alt vært for dyrt. Og da venner folk seg til tanken om at det er heeeelt OK med masse Stat, og forferdelig med kapitalisme (+ at lærere gjerne deler ut ekstra propaganda på skolen).

 

Men med de byråkratiske systemene vi har, og den politiske sentralismen, så er det veldig lett å mele sin egen kake. F.eks kan leger bedrive lobbyvirksomhet mot staten for at utenlandske leger ikke skal få jobb i Norge. Det er veldig bra for de som allerede har blitt leger i Norge, enten de er norske eller utenlandske. Det er ikke veldig bra for befolkningen, siden flere leger, kunne betydd billigere priser i et mer åpent marked. Det samme er situasjonen på andre siden av dammen, der er de EKSTREMT proteksjonistiske på tilbudssiden av markedet, mens det er tonnevis av mexicanske leger som kunne tilbudt fastlegetjenester for en dritt og ikkeno. Poenget er at det er staten som bestemmer alt sentralt, og her har man da skjøvet demokratiske hensyn foran seg. Det defineres sentralt hvor mye sikkerhet rundt helsetjenester som er nødvendig. Folk er så redde, de går med på hva som helst for å unngår råtne fastleger som tafser på deg unødvendig, og inkompetente utlendinger som skal operere renale stenoser med motorsag.

 

Og vips! så har du det jeg beskrev: Et system hvor innfløkt moral selges som grunn (vi er forpliktet til å ha høye sikkerhetsstandarder) som brukes til at smartinger kan ri sine egeninteresser for å kicke trusler ut av markedet. Jeg kan si dette direkte, fordi det er en dritt og ingen som leser dette allikevel, og det vil uansett bli forandringer nå som driver en slik utvikling videre, selv om den store staten ikke tjener på det. Hvorfor? Fordi det byråkratiske organet som administrerer den kunstige sikkerhets-checken for leger, har problemer med å få avviklet tjenesten på grunn av stor pågang, og derfor har egeninteresse i å outsource ansvaret. Så her går legeforeningen og et statlig direktorat inn for noe som resten av befolkningen er mindre tjent med, spesielt distriktene. Uten at jeg bryr meg, jeg driter i distriktene, da jeg opprinnelig kommer fra oslo, og definitivt ikke er noen Jeremy Bentham-fan.

 

Poenget er bare: gjennom sentralistisk bestemte systemer, som gjerne utvikles i samsvar med sosiale normer og moralforestillinger, oppnår man lommer hvor man kan kynisk utnytte resten av folket, og ri sine egeninteresser. Det er målet mitt, det gjør jeg per i dag, og jeg driter i det.

Endret 23. oktober 2010 av Nihilist1

[Nihilist1]

I samme gate.

 

La oss si at vi er 10 personer som eier et hus.

Så vil en av oss slutte å betale fellesomkostninger -- selv om det er nedfelt i leiekontrakten at man skal betale fellesomkostninger i tillegg til lånet.

 

Har vedkommende rett til å bo i huset når vedkommende ikke betaler fellesomkostninger som i kontrakten?

 

Hele innlegget ditt leser jeg som at det geografiske området kalt Norge på det politiske kartet, tilhører flertallet av sauene som bor i Norge, og mindretallet som er leieboere der, er vel heller for leilendinger å betrakte, og de har en slags moralsk forpliktelse til å føye seg etter flertallet.

 

Det er sikkert "greit" for flertallet å kreve det de kan av mindretallet. Jeg ser bare ikke, som med all moral, overgangen fra ER til BØR. Hvorfor BØR jeg respektere makttyranniet deres, selv om det ER slik?

[A_R_I]

Jeg annser meg ikke som en av "plyndrerne"

 

Vel, hva stemmer du?

[Nihilist1]

Så i hvilken form finner du denne ondskapen hos meg? Jeg annser meg ikke som en av "plyndrerne", jeg er ikke ute etter andres arbeid fordi jeg trenger det eller for å slippe å gjøre noe selv, jeg snylter ikke på noen andre, jeg bidrar antagelig betydelig mer enn gjennomsnittet. Er det slik at disse "flotte ordene" bare er tomprat eller ligger det kanskje mer til grunn?

Det du tjener på eufemismer som "for fellesskapets beste" osv, det har kanskje med religiøsitet å gjøre, du liker livet bedre når du kan se på deg selv som en slags velgjører, og du vet at du for dette nyter høy moralsk anseelse i de miljøene du får kred. Good boy. Altså en forklaringsmodell som funker ved å legge bare egeninteressen til grunn, og det gjør deg og genene dine da bare til JÆVLIG EGOISTISKE OG IKKE NOE MER HØYVERDIG ENN NOE ANNET.

[herzeleid]

Jeg annser meg ikke som en av "plyndrerne"

 

Vel, hva stemmer du?

 

Var det alt du fikk ut av innlegget mitt?

 

Jeg stemmer Høyre, så etter din standard så er jeg vell en facist som alle andre.

Men hvor kommer min ondskap inn?

[Nihilist1]

i moralske systemer som blir store nok og uoversiktlige nok, så trives amoralistene som fisken i vannet.

 

Jeg finner det underlig at du er nihilist, for du har en hel del korrekte analyser av virkeligheten.

Vel, det var jo ganske hyggelig sagt. Takk for den. Nihilisme vs moralsk skeptisisme er for meg som agnostisisme vs ateisme. For meg er det mer praktisk å si nihilist. Jeg finner ganske mange andre forklaringer utover forståelse på hvorfor mennesket utvikler moralske holdninger. Jeg kjenner ikke til så mange grunner til å velge en type moral framfor en annen, utover ren egeninteresse. Er-bør overgangen er et kjent problem. Jeg tåler at du ikke liker mine holdninger til denne problemstillingen.

[herzeleid]

Så i hvilken form finner du denne ondskapen hos meg? Jeg annser meg ikke som en av "plyndrerne", jeg er ikke ute etter andres arbeid fordi jeg trenger det eller for å slippe å gjøre noe selv, jeg snylter ikke på noen andre, jeg bidrar antagelig betydelig mer enn gjennomsnittet. Er det slik at disse "flotte ordene" bare er tomprat eller ligger det kanskje mer til grunn?

Det du tjener på eufemismer som "for fellesskapets beste" osv, det har kanskje med religiøsitet å gjøre, du liker livet bedre når du kan se på deg selv som en slags velgjører, og du vet at du for dette nyter høy moralsk anseelse i de miljøene du får kred. Good boy. Altså en forklaringsmodell som funker ved å legge bare egeninteressen til grunn, og det gjør deg og genene dine da bare til JÆVLIG EGOISTISKE OG IKKE NOE MER HØYVERDIG ENN NOE ANNET.

 

Sorry at jeg sier det men dette er jo bare tøys og bygger jo bare på dine egne preferanser. Jeg synes ikke det er så fantastisk festlig å betale skatt, og jeg gjør ikke dette fordi jeg håper at folk skal se opp til meg, ingen av mine venner går rundt og skryter av hvor "gode" de er eller fremstiller seg selv som vellgjørere, ei heller jeg. Om du ikke klarer å finne annet enn egoisme og ondskap under dette tror jeg fremfor alt det sier mest om deg.

[Nihilist1]

jeg gjør ikke dette fordi jeg håper at folk skal se opp til meg

Nei, men du gjør det kanskje fordi du ikke ønsker å bli støtt ut, og du ønsker ikke å oppføre deg slik at du må holde på dine syn som om de var hemmelige? Gode venner er folk man kan dele hemmeligheter med. Det er da et problem om dine preferanser plutselig utvikler seg i en annen retning.

Om du ikke klarer å finne annet enn egoisme og ondskap under dette tror jeg fremfor alt det sier mest om deg.

Seff tror du det. Og du kan ha rett, men du kan også ta feil. Everybody lies.

[A_R_I]

@ Red Frostraven:

 

Du må gjerne påstå at du og flertallet eier hele landet og at dere har rett til å kreve inn penger fra de som bor der på samme måte som eieren av et borettslag har rett til å kreve inn penger fra beboerne, men da må du også erkjenne at du er fascist.

 

Vi liberalister deler ikke denne blod og jord-filosofien. Vi er av en helt annen oppfatning: Staten eier ikke landet. Et land består av et lappeteppe av private eiendommer som er eid av enkeltindivider. Staten er kun en beskyttelsesorganisasjon som skal passe på eiendommene og sikre deres eiere.

Endret 23. oktober 2010 av A_R_I

[herzeleid]

jeg gjør ikke dette fordi jeg håper at folk skal se opp til meg

Nei, men du gjør det kanskje fordi du ikke ønsker å bli støtt ut, og du ønsker ikke å oppføre deg slik at du må holde på dine syn som om de var hemmelige? Gode venner er folk man kan dele hemmeligheter med. Det er da et problem om dine preferanser plutselig utvikler seg i en annen retning.

Om du ikke klarer å finne annet enn egoisme og ondskap under dette tror jeg fremfor alt det sier mest om deg.

Seff tror du det. Og du kan ha rett, men du kan også ta feil. Everybody lies.

 

Ikke ønsker å bli støtt ut? Hadde jeg ment at det jeg gjorde var galt hadde jeg ikke gjort det, og i allefall ikke holdt det hemmelig. Enda har jeg til gode å se hvordan det jeg gjør er ondskap eller lignende.

[Red Frostraven]

I samme gate.

 

La oss si at vi er 10 personer som eier et hus.

Så vil en av oss slutte å betale fellesomkostninger -- selv om det er nedfelt i leiekontrakten at man skal betale fellesomkostninger i tillegg til lånet.

 

Har vedkommende rett til å bo i huset når vedkommende ikke betaler fellesomkostninger som i kontrakten?

 

Hele innlegget ditt leser jeg som at det geografiske området kalt Norge på det politiske kartet, tilhører flertallet av sauene som bor i Norge, og mindretallet som er leieboere der, er vel heller for leilendinger å betrakte, og de har en slags moralsk forpliktelse til å føye seg etter flertallet.

 

Det er sikkert "greit" for flertallet å kreve det de kan av mindretallet. Jeg ser bare ikke, som med all moral, overgangen fra ER til BØR. Hvorfor BØR jeg respektere makttyranniet deres, selv om det ER slik?

 

Svar på spørsmålet.

Er det greit for et fellesskap å kreve betaling av fellesutgifter som alle beboere i følge kontrakten er forpliktet til å betale, så lenge flertallet av eierene i fellesskapet bestemmer at leieordningen skal beholdes?

(Her er det snakk om 100 eiere og 1 utbryter)

 

Ingen tvinger noen til å bo her, og jeg skulle virkelig ønsker at det fantes mark som ingen land har krevd eierskap til hvor liberalister kunne flyttet og bygget et land fra scratch.

Endret 23. oktober 2010 av Red Frostraven

[Nihilist1]

Svar på spørsmålet.

Er det greit for et fellesskap å kreve betaling av fellesutgifter som alle beboere i følge kontrakten er forpliktet til å betale, så lenge flertallet av eierene i fellesskapet bestemmer at leieordningen skal beholdes?

(Her er det snakk om 100 eiere og 1 utbryter)

 

Ingen tvinger noen til å bo her, og jeg skulle virkelig ønsker at det fantes mark som ingen land har krevd eierskap til hvor liberalister kunne flyttet og bygget et land fra scratch.

Svaret avhenger av om jeg er en del av flertallet som ønsker fellesutgiftene dekket, inklusive internett fra dyre telenor, vedlikehold av varmtvannstanker som var billige i innkjøp, men dyre i drift, betale for rørleggerjobben som gjøres av en kjenning av styreformannen, og trappevasken som firmaet mitt tar seg av, men jeg bruker svart polsk arbeidskraft til å utføre, eller om jeg tilfeldigvis er med i det mindretallet som føler at de ikke vil at disse avgjørelsene skal fattes av styret, men at mindre kan bestemmes av styret.

[A_R_I]

I en familie og en vennekrets, så kan man gjøre tjenester for hverandre, uten å nødvendigvis få noe igjen direkte. Dersom folk gir og tar omtrent like mye, så er det fred i familielivet, og venneforbindelsene går ikke sure. Du kan f.eks be kameraten din om å plukke opp svigermor på flyplassen, en dag du ikke har lyst.

 

Hvis du derimot ber kameraten din om å plukke opp svigermor på flyplassen, fordi kontoret hans er nærmere, så har du innført en slags snikete pseudomoral som gjør vennen din forpliktet til å ta seg av drittjobben som egentlig hadde tilfalt deg. Samme greia har du på sykehus når en kollega sier på morgenmøtet at single mennesker må jobbe alle de upopulære vaktene, fordi det kan jo ikke folk med barn gjøre. Det er en omgjøring av en tjeneste du vanligvis gjør av ren goodwill, til et slags moralsk aksiom du skulle være forpliktet til. Denne fins også i mange andre flotte alternativer "vi har så mange på vår avdeling, og dere har så få, da må dere ta denne pasienten, selv om den ikke er deres i utgangspunktet," eller "du har jo arvet så mye allikevel, da kan du glatt betale kinobillett og spandere drinker både på meg, og venninna mi."

 

I praksis blir det da slik at en gruppe mennesker tar seg til rette ovenfor en annen gruppe mennesker med en viss regelmessighet. Det er da du mistrives

 

Overført til samfunnet, så er det ganske sosialt vanlig å ha den holdningen at dersom du ikke ønsker å betale for vanskeligstilte, så er du et dårlig menneske. Dersom du ikke støtter opp om de sosiale ordningene og alt byråkratiet i samfunnet vårt, så er du en liten dritt som ikke fortjener å ha sosial kontakt. Tenk på de stakkars menneskene som har vokst opp i et jævlig hjem, ikke ville ha fått skolegang om arbeiderpartiet ikke bestemte, og som aldri ville vært med på noe gøy som turer til hudøy osv dersom det ikke var sosialdemokrati, for da ville alt vært for dyrt. Og da venner folk seg til tanken om at det er heeeelt OK med masse Stat, og forferdelig med kapitalisme (+ at lærere gjerne deler ut ekstra propaganda på skolen).

 

Veldig godt skrevet! Som liberalist merker jeg denne mistrivselen hver eneste dag.

Endret 23. oktober 2010 av A_R_I

[Nihilist1]

Ikke ønsker å bli støtt ut? Hadde jeg ment at det jeg gjorde var galt hadde jeg ikke gjort det

Beep. Omvendt rekkefølge. Først finner du ut hva du må gjøre. Så bestemmer du deg for at det ikke er galt, og så finner du på en moralsk forklaring som er halvveis spiselig.

[a_aa]

@Nihilist: Er ingen liberalistiske stater et tegn på store og uoversiktelige moralsystemer?

Hei, seint hjem fra jobb, svarer deg allikevel, selv om du i og for seg har fått kortversjonen av ARI her.

 

 

I en familie og en vennekrets, så kan man gjøre tjenester for hverandre, uten å nødvendigvis få noe igjen direkte. Dersom folk gir og tar omtrent like mye, så er det fred i familielivet, og venneforbindelsene går ikke sure. Du kan f.eks be kameraten din om å plukke opp svigermor på flyplassen, en dag du ikke har lyst.

 

Hvis du derimot ber kameraten din om å plukke opp svigermor på flyplassen, fordi kontoret hans er nærmere, så har du innført en slags snikete pseudomoral som gjør vennen din forpliktet til å ta seg av drittjobben som egentlig hadde tilfalt deg. Samme greia har du på sykehus når en kollega sier på morgenmøtet at single mennesker må jobbe alle de upopulære vaktene, fordi det kan jo ikke folk med barn gjøre. Det er en omgjøring av en tjeneste du vanligvis gjør av ren goodwill, til et slags moralsk aksiom du skulle være forpliktet til. Denne fins også i mange andre flotte alternativer "vi har så mange på vår avdeling, og dere har så få, da må dere ta denne pasienten, selv om den ikke er deres i utgangspunktet," eller "du har jo arvet så mye allikevel, da kan du glatt betale kinobillett og spandere drinker både på meg, og venninna mi."

 

I praksis blir det da slik at en gruppe mennesker tar seg til rette ovenfor en annen gruppe mennesker med en viss regelmessighet. Det er da du mistrives, og langsomt kanskje kutter kontakten med vennene, eller oppsøker en psykolog for å få hjelp til å bearbeide at mammaen din ikke alltid handler i dine interesser (oh, what a shocker).

 

Overført til samfunnet, så er det ganske sosialt vanlig å ha den holdningen at dersom du ikke ønsker å betale for vanskeligstilte, så er du et dårlig menneske. Dersom du ikke støtter opp om de sosiale ordningene og alt byråkratiet i samfunnet vårt, så er du en liten dritt som ikke fortjener å ha sosial kontakt. Tenk på de stakkars menneskene som har vokst opp i et jævlig hjem, ikke ville ha fått skolegang om arbeiderpartiet ikke bestemte, og som aldri ville vært med på noe gøy som turer til hudøy osv dersom det ikke var sosialdemokrati, for da ville alt vært for dyrt. Og da venner folk seg til tanken om at det er heeeelt OK med masse Stat, og forferdelig med kapitalisme (+ at lærere gjerne deler ut ekstra propaganda på skolen).

 

Men med de byråkratiske systemene vi har, og den politiske sentralismen, så er det veldig lett å mele sin egen kake. F.eks kan leger bedrive lobbyvirksomhet mot staten for at utenlandske leger ikke skal få jobb i Norge. Det er veldig bra for de som allerede har blitt leger i Norge, enten de er norske eller utenlandske. Det er ikke veldig bra for befolkningen, siden flere leger, kunne betydd billigere priser i et mer åpent marked. Det samme er situasjonen på andre siden av dammen, der er de EKSTREMT proteksjonistiske på tilbudssiden av markedet, mens det er tonnevis av mexicanske leger som kunne tilbudt fastlegetjenester for en dritt og ikkeno. Poenget er at det er staten som bestemmer alt sentralt, og her har man da skjøvet demokratiske hensyn foran seg. Det defineres sentralt hvor mye sikkerhet rundt helsetjenester som er nødvendig. Folk er så redde, de går med på hva som helst for å unngår råtne fastleger som tafser på deg unødvendig, og inkompetente utlendinger som skal operere renale stenoser med motorsag.

 

Og vips! så har du det jeg beskrev: Et system hvor innfløkt moral selges som grunn (vi er forpliktet til å ha høye sikkerhetsstandarder) som brukes til at smartinger kan ri sine egeninteresser for å kicke trusler ut av markedet. Jeg kan si dette direkte, fordi det er en dritt og ingen som leser dette allikevel, og det vil uansett bli forandringer nå som driver en slik utvikling videre, selv om den store staten ikke tjener på det. Hvorfor? Fordi det byråkratiske organet som administrerer den kunstige sikkerhets-checken for leger, har problemer med å få avviklet tjenesten på grunn av stor pågang, og derfor har egeninteresse i å outsource ansvaret. Så her går legeforeningen og et statlig direktorat inn for noe som resten av befolkningen er mindre tjent med, spesielt distriktene. Uten at jeg bryr meg, jeg driter i distriktene, da jeg opprinnelig kommer fra oslo, og definitivt ikke er noen Jeremy Bentham-fan.

 

Poenget er bare: gjennom sentralistisk bestemte systemer, som gjerne utvikles i samsvar med sosiale normer og moralforestillinger, oppnår man lommer hvor man kan kynisk utnytte resten av folket, og ri sine egeninteresser. Det er målet mitt, det gjør jeg per i dag, og jeg driter i det.

 

Jeg takker for et langt og velskrevet svar, som jeg tror ga et god innblikk i ditt politiske ståsted.

 

Imidlertid var opprinnelsen altså dette:

... men når gruppestørrelsen vokser gjør de ting de aldri ville turt å gjøre i små grupper. ...

Du sier altså at moralorganet slutter å virke når vi blir store nok grupper? Er det ikke mer naturlig å tro at det i stedet kan få enda større gjennomslagskraft - at moralorganet gir opphav til institusjoner og strukturer etter hvert som samfunnene utvikler seg? Dersom jeg har forstått deg rett, hadde det vært interessant om du kunne underbygget påstanden din med objektive fakta/empiri (mao ikke anekdoter).

Noe som ligner på objektive fakta og empiri, venter jeg fotsatt på. Jeg setter pris på din velskrevne anektdote - men det er altså det den er.

[Red Frostraven]

Svar på spørsmålet.

Er det greit for et fellesskap å kreve betaling av fellesutgifter som alle beboere i følge kontrakten er forpliktet til å betale, så lenge flertallet av eierene i fellesskapet bestemmer at leieordningen skal beholdes?

(Her er det snakk om 100 eiere og 1 utbryter)

 

Ingen tvinger noen til å bo her, og jeg skulle virkelig ønsker at det fantes mark som ingen land har krevd eierskap til hvor liberalister kunne flyttet og bygget et land fra scratch.

Svaret avhenger av om jeg er en del av flertallet som ønsker fellesutgiftene dekket, inklusive internett fra dyre telenor, vedlikehold av varmtvannstanker som var billige i innkjøp, men dyre i drift, betale for rørleggerjobben som gjøres av en kjenning av styreformannen, og trappevasken som firmaet mitt tar seg av, men jeg bruker svart polsk arbeidskraft til å utføre, eller om jeg tilfeldigvis er med i det mindretallet som føler at de ikke vil at disse avgjørelsene skal fattes av styret, men at mindre kan bestemmes av styret.

 

Dette er et ganske lett spørsmål.

Men du klarer likevel å gjøre en veldig stor sak ut av det.

 

KAN eller KAN IKKE et fellesskap kreve betaling, fra mennesker som har arvet sin posisjon i felleseiet, fra deleiere innen fellesskapet for å betale for fellesutgifter som styret, valgt av deleierene har bestemt?

 

JEG synes at svaret er ganske åpenlyst.

[A_R_I]

Så i hvilken form finner du denne ondskapen hos meg? Jeg annser meg ikke som en av "plyndrerne", jeg er ikke ute etter andres arbeid fordi jeg trenger det eller for å slippe å gjøre noe selv, jeg snylter ikke på noen andre, jeg bidrar antagelig betydelig mer enn gjennomsnittet. Er det slik at disse "flotte ordene" bare er tomprat eller ligger det kanskje mer til grunn?

Det du tjener på eufemismer som "for fellesskapets beste" osv, det har kanskje med religiøsitet å gjøre, du liker livet bedre når du kan se på deg selv som en slags velgjører, og du vet at du for dette nyter høy moralsk anseelse i de miljøene du får kred. Good boy. Altså en forklaringsmodell som funker ved å legge bare egeninteressen til grunn, og det gjør deg og genene dine da bare til JÆVLIG EGOISTISKE OG IKKE NOE MER HØYVERDIG ENN NOE ANNET.

 

Du har som vanlig gode poenger,men her gjor du en stor feil ved å sette likhetstegn mellom høyverdighet og altruisme. Egoisme er grunnlaget for moral. Moralen vår er jo nettopp utviklet for å motivere oss til å handle i vår egeninteresse!

 

Det er overhodet ikke noe høyverdig ved å ofre sine egeninteresser. Mennesket er ikke et offerdyr, men et konseptuelt vesen med evne til rasjonell (abstrakt og prinsippiell) tenkning. Mennesket besitter fornuft, og kan planlegge på lang sikt, og sette seg mål for å gjøre livet sitt bedre.

 

I dagens språkbruk er egoist det samme som drittsekk og hensynsløs bølle, men dette er irrasjonell egoisme. Man bygger ikke langsiktige fordeler for seg selv på den måten, man blir tvert imot hatet og foraktet. Irrasjonell egoisme betyr å handle kortsiktig på basis av innfall og følelser, og som hovedregel på bekostning av andre (initiering av ulike former for tvang).

Endret 23. oktober 2010 av A_R_I

[Nihilist1]

Dette er et ganske lett spørsmål.

Jeg har skjønt at du tar ganske lett på det.

 

Men du klarer likevel å gjøre en veldig stor sak ut av det.

Det er nesa mi som sniffer, men du som lager premisser og analogier som stinker.

 

KAN eller KAN IKKE et fellesskap kreve betaling, fra mennesker som har arvet sin posisjon i felleseiet, fra deleiere innen fellesskapet for å betale for fellesutgifter som styret, valgt av deleierene har bestemt?

Så nå diskuterer vi bare hva som er mulig med makt?

 

Ja, du kan.

 

Andre ting du kan:

- rane banker

- kapre fly

- tvinge beboerene til å betale for pillepressa du kjøpte inn for å lage bol, tvinge dem med utkastelse om de sladrer, banke dem opp dersom de sier de vil flytte

 

Ingen grenser for hva du kan.

 

JEG synes at svaret er ganske åpenlyst.

Syns jeg også, i mitt lille relativistiske og kyniske hode.

[A_R_I]

Vel, det var jo ganske hyggelig sagt. Takk for den. Nihilisme vs moralsk skeptisisme er for meg som agnostisisme vs ateisme. For meg er det mer praktisk å si nihilist. Jeg finner ganske mange andre forklaringer utover forståelse på hvorfor mennesket utvikler moralske holdninger. Jeg kjenner ikke til så mange grunner til å velge en type moral framfor en annen, utover ren egeninteresse. Er-bør overgangen er et kjent problem.

 

Hey, da er objektivismen som skapt for deg! Objektivismen setter nemlig egeninteresse høyere enn alt annet.

 

Det motsatte av egoisme er altruisme, og dette er anti-humanisme satt i system. Det verste er at altruismen aktivt blir utnyttet av psykopat-mennesker som tror de eier hele landet/verden og har rett til å trampe på alt og alle for å få gjennomført sin egen sak.

Endret 23. oktober 2010 av A_R_I