Gjest Jeg hater livet mitt Skrevet 17. oktober 2010 Del Skrevet 17. oktober 2010 Jeg er full, men det får så være. Jeg hater livet mitt, folk gidder ikke å snakke til meg, og spesielt ikke jenter. Jeg mener at jeg er mer enn kjekk nok, jeg er mer enn smart nok, jeg er morsom og jeg kler meg bedre enn gjennomsnittet. Et lite problem er at jeg ser minst 5 år yngre ut enn det jeg er, men jeg synes ikke at det er noen grunn til at jevnaldrende, f.eks. medstudenter, skal sky meg som pesten. Jeg har så godt som ingen venner, bare noen jeg snakker med på msn som bor langt vekk. Ellers er det bare ytterst få bekjente som jeg veksler noen ord med på skolen, men som jeg aldri finner på noe med utenom skolen. Jeg var på konsert på samfunnet i kveld, og utenom en fyr på dassen var det INGEN jeg snakket med. Jeg er fullstendig uinteressant, og det er mangelen på interessen fra jenter som plager meg mest. Siden jeg ikke har venner, og dro på konserten alene, så har jeg jo svært lav "sosial verdi". Jeg kommmer ikke til å grine meg i søvn, jeg er sterkere enn det, men faen som jeg hater livet mitt. Lenke til kommentar
Hansoen Skrevet 17. oktober 2010 Del Skrevet 17. oktober 2010 Involver deg i studentmiljøet, feks en studenforening. Det gjorde jeg og ting ble mye bedre. Lenke til kommentar
Gjest TS Skrevet 17. oktober 2010 Del Skrevet 17. oktober 2010 Involver deg i studentmiljøet, feks en studenforening. Det gjorde jeg og ting ble mye bedre. Jeg prøvde meg på fotballaget, der ble jeg stort sett ignorert og ga meg etter noen få treninger. Lenke til kommentar
haswonit Skrevet 17. oktober 2010 Del Skrevet 17. oktober 2010 "Jeg mener at jeg er mer enn kjekk nok, jeg er mer enn smart nok, jeg er morsom og jeg kler meg bedre enn gjennomsnittet." Ingen liker en arrogant faen. Lenke til kommentar
Gjest TS Skrevet 17. oktober 2010 Del Skrevet 17. oktober 2010 "Jeg mener at jeg er mer enn kjekk nok, jeg er mer enn smart nok, jeg er morsom og jeg kler meg bedre enn gjennomsnittet." Ingen liker en arrogant faen. Jeg tviler sterkt på at jeg fremstår som arrogent i det virkelige liv. Bare slett tråden, jeg gidder ikke. Lenke til kommentar
Gjest TS Skrevet 17. oktober 2010 Del Skrevet 17. oktober 2010 "Jeg mener at jeg er mer enn kjekk nok, jeg er mer enn smart nok, jeg er morsom og jeg kler meg bedre enn gjennomsnittet." Ingen liker en arrogant faen. Jeg tviler sterkt på at jeg fremstår som arrogent i det virkelige liv. Bare slett tråden, jeg gidder ikke. Arrogant* Lenke til kommentar
Erav Skrevet 17. oktober 2010 Del Skrevet 17. oktober 2010 Har du mangel på selvtillit? Lenke til kommentar
Locrin Skrevet 17. oktober 2010 Del Skrevet 17. oktober 2010 Folk ignorerer deg når du snakker til dem? Lenke til kommentar
Gjest TS Skrevet 17. oktober 2010 Del Skrevet 17. oktober 2010 Det er bortkastet å svare. Beklager at jeg posten tråden, men jeg har bare fått SÅ nok. Lenke til kommentar
Tå. Skrevet 17. oktober 2010 Del Skrevet 17. oktober 2010 Lukter self fulfilling prophecy lang vei. Om du hele tiden går rundt og tenker "ingen liker meg" så blir resultatet deretter av en eller annen grunn. Lenke til kommentar
Hansoen Skrevet 17. oktober 2010 Del Skrevet 17. oktober 2010 Lukter self fulfilling prophecy lang vei. Om du hele tiden går rundt og tenker "ingen liker meg" så blir resultatet deretter av en eller annen grunn. Korrekt. Var etter jeg endret tankegangen at jeg faktisk fikk venner og et liv generelt. Lenke til kommentar
WarpX Skrevet 17. oktober 2010 Del Skrevet 17. oktober 2010 (endret) Hvordan går nå dette an? Har de andre telepatiske evner som "lukter" denne tankegangen? Endret 17. oktober 2010 av WarpX Lenke til kommentar
Hansoen Skrevet 17. oktober 2010 Del Skrevet 17. oktober 2010 Tror det har med 2 ting: Atferd og utstråling. For det første oppfører en med selvtillit seg annerledes, man tar flere sjanser, er mer frampå etc. i tillegg gir man positive signaler til omverden som denne responderer på. Lenke til kommentar
Gyr0 Skrevet 17. oktober 2010 Del Skrevet 17. oktober 2010 Tankegangen gjenspeiler seg i holdninga. Derfra leser folk kroppspråk. Lenke til kommentar
Pilkern Skrevet 17. oktober 2010 Del Skrevet 17. oktober 2010 Hvordan går nå dette an? Har de andre telepatiske evner som "lukter" denne tankegangen? De har nok ikke telepatiske evner, men man vet aldri. Personlig tror jeg at hvis du går rundt med denne holdningen at "ingen liker deg", så fører det til at folk rundt deg merker at du holder deg litt unna, og at du ikke gidder å ta initiativ. Var selv ute på byen i dag, kom på puben 2 timer før vennene mine, satte meg ned ved et bord med en øl og et smil rundt munnen. Det tok ca 20 minutter før jeg ble invitert bort til en gjeng like ved. Jeg vil ikke si jeg ser bra nok ut eller kler meg bedre enn gjennomsnittet til at du snur deg på gaten, men jeg hadde en innstilling og et ansiktsuttrykk/øyekontakt som viste at jeg gjerne ville ta kontakt med nye mennesker. Lenke til kommentar
Tå. Skrevet 17. oktober 2010 Del Skrevet 17. oktober 2010 Var selv ute på byen i dag, kom på puben 2 timer før vennene mine, satte meg ned ved et bord med en øl og et smil rundt munnen. Veldig viktig. Å smile samt god øyekontakt er essensielt. Sier seg vel selv om man har feil holdning og går rundt og hater livet sitt så er det vanskelig å smile. Lenke til kommentar
Aiven Skrevet 17. oktober 2010 Del Skrevet 17. oktober 2010 Et forum er kanskje ikke det beste stedet å utlevere seg, det kan gå begge veier, men ettersom det gjenspeiler samfunnet som helhet, er det veldig mange med søplete holdninger her. Vil anbefale deg å utlevere deg til noen du stoler på irl, evt. er det krise kan du godt sende meg en pm. Lenke til kommentar
Hansoen Skrevet 17. oktober 2010 Del Skrevet 17. oktober 2010 Involver deg i studentmiljøet, feks en studenforening. Det gjorde jeg og ting ble mye bedre. Jeg prøvde meg på fotballaget, der ble jeg stort sett ignorert og ga meg etter noen få treninger. vet ikke hvor gammel du er, men du nevnte medstudenter så antar du går på universitet/høgskole. Studentmiljøer pleier å være veldig åpne og greie å komme inn i, selv for mennesker som kanskje normalt sett ikke glir helt inn med resten. Første halvåret mitt på universitet hadde jeg det ikke så veldig bra. Kjente 3 stk, og hvis de ikke skulle på studentpuben så var det ikke noen vits at jeg gikk, for da ble jeg sittende alene, og det er kjipt, men etter at jeg engasjerte meg, så kan jeg bare ta turen opp uansett om jeg har avtalt med noen eller ikke fordi nå kjenner jeg såpass mange at det er alltid er flere mennesker jeg kan slå meg ned hos uten problem. I tillegg har mange av dem blitt gode venner som man slår av en prat med når man ser hverandre og hygger seg med øl og kos. Så det er verdt å prøve. Lenke til kommentar
Hudrin Skrevet 17. oktober 2010 Del Skrevet 17. oktober 2010 (endret) Lukter self fulfilling prophecy lang vei. Om du hele tiden går rundt og tenker "ingen liker meg" så blir resultatet deretter av en eller annen grunn. ikke døm han så da, noen gang trenger ,,man noen som en gang kan si hei bli med hær..bli med meg og oss, vi venter på akkurat deg...noen gang trenger man og høre det i livet. istedet for og hugge hodet av noen kan man ta en person som har piggene ut og si hei ta en øl med meg du. Endret 17. oktober 2010 av Hudrin Lenke til kommentar
frevild Skrevet 17. oktober 2010 Del Skrevet 17. oktober 2010 Jeg er full, men det får så være. Jeg hater livet mitt, folk gidder ikke å snakke til meg, og spesielt ikke jenter. Jeg mener at jeg er mer enn kjekk nok, jeg er mer enn smart nok, jeg er morsom og jeg kler meg bedre enn gjennomsnittet. Et lite problem er at jeg ser minst 5 år yngre ut enn det jeg er, men jeg synes ikke at det er noen grunn til at jevnaldrende, f.eks. medstudenter, skal sky meg som pesten. Jeg har så godt som ingen venner, bare noen jeg snakker med på msn som bor langt vekk. Ellers er det bare ytterst få bekjente som jeg veksler noen ord med på skolen, men som jeg aldri finner på noe med utenom skolen. Jeg var på konsert på samfunnet i kveld, og utenom en fyr på dassen var det INGEN jeg snakket med. Jeg er fullstendig uinteressant, og det er mangelen på interessen fra jenter som plager meg mest. Siden jeg ikke har venner, og dro på konserten alene, så har jeg jo svært lav "sosial verdi". Jeg kommmer ikke til å grine meg i søvn, jeg er sterkere enn det, men faen som jeg hater livet mitt. Mulig du har noe å vinne på å justere innstillingen din til folk rundt deg. For å bli likt må få folk til å trives i ditt nærvær. Det er i bunn og grunn derfor folk omgås hverandre: Fordi de trives i andres selskap. Så smil, bry deg om dem rundt deg, engasjer dem. Hvordan liker du å bli behandlet i ulike situasjoner? Gi andre tilsvarende behandling. Mennesket er et sosialt dyr som styres etter regler og koder som er klare nok, selv om man sjelden har et bevisst forhold til dem. Ditt problem er kanskje at du ikke kjenner disse reglene godt nok, men gi det tid.. og ting vil bli bedre. 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå