Test: Hvem er best uten speil?

[Sutekh]

Tanker om zoom:

FT-zoomer er ganske små sammenlignet med en 50-500mm Bigma, yes? mFT er mindre enn disse igjen.

Ikke nevneverdig. Tele-objektiver til FT er mindre enn teler til 135-format og APS-C-format på grunn av at bildesirkelen er mindre. Registeravstanden har ikke noe særlig å si på den fronten. Et teleobjektiv til μFT blir ikke nevneverdig mindre enn et teleobjektiv til FT, og et teleobjektiv til NEX blir ikke noe nevneverdig mindre enn et teleobjektiv til Alpha (som har samme sensorstørrelse). Bigma er stor fordi den er laget til større sensorer, ikke fordi den er laget til kameraer med stor registeravstand.

 

Det er riktig nok konstruert en del veldig kompakte zoomobjektiver til μFT, men det er gjort ved å ofre andre optiske egenskaper. Disse har gjerne ganske kraftig fortegning som må korrigeres i etterkant, spesielt i vidvinkelenden.

 

Hvis jeg skal ta vidvinkel-bilder eller normalbilder, ser jeg ingen grunn for meg personlig til å ikke bruke speilrefleks. mFT-kameraer som G1 er jo ikke akkurat mye mer lommevennlig eller lommebokvennlig enn f.eks. Oly E-520 eller tilsvarende, og det er mer utstyr å få tak i.

Tja. Vidvinkel er jo det området hvor speilløse kameraer har en fordel, siden det går an å konstruere mer kompakte objektiver til dem pga. kortere registeravstand.

 

Men det som gjerne blir oversett er at vidvinkler til systemer med lang registeravstand ofte gir mindre lysavfall mot hjørnene og er mer rettegnende enn mer kompakte objektiver med tilsvarende brennvidde til systemer med kort registeravstand.

[tommyb]

Tanker om zoom:

FT-zoomer er ganske små sammenlignet med en 50-500mm Bigma, yes? mFT er mindre enn disse igjen.

Ikke nevneverdig.

 

 

Nevneverdig.

 

 

M.ZUIKO DIGITAL ED 75-300mm 1:4.8-6.7

"(...) "Weighing merely 15.17 ounces and measuring 2.76 by 4.57 inches". (= 430 gram).

 

Til sammenligning er Four Thirds-versjonen ED 70-300mm f4.0-5.6 40-45% tyngre:

"Packing the equivalent of 600mm telephoto power in a barrel only 5 inches long, and weighing just 22 ounces"

 

620 vs 430 gram. Og det er altså bare forskjellen fra FT til mFT, de likeste modellene fra Olympus. Og FT har altså allerede en størrelsesfordel. Hva er det letteste 600mm equivalent zoomobjektet til Canon eller Nikon?

 

Jeg synes i alle fall dette er en nevneverdig forskjell.

Endret 18. oktober 2010 av tommyb

[Sutekh]

M.ZUIKO DIGITAL ED 75-300mm 1:4.8-6.7

 

(...)

 

Til sammenligning er Four Thirds-versjonen ED 70-300mm f4.0-5.6 40-45% tyngre:

Og der har du grunnen.

 

μFT-versjonen er lettere fordi den er mindre lyssterk og derfor inneholder lavere vekt av glass. Ikke på grunn av den kortere registeravstanden.

[seriksen]

Jeg har enda til gode å oppleve at jeg har problemer med å komponere med optisk søker. Hvis det er så lite lys at jeg sliter med å komponere, så sliter for lengst AF-modulen i kameraet og det er vanskelig å få særlig korte lukkertider. Mulig jeg bare er for vant til å skyte med lyssterk optikk med en gang det blir lite lys, men jeg opplever rett og slett ikke lysmengden i søkeren som noe problem.

 

De fleste kameraer har mulighet for AF hjelpelys, men manuell fokus er også et alternativ. Du må ha kameraet på stativ lenge før dette er noe problem/fordel så lukkertid er relativt irrelevant.

 

Her må jeg vel egentlig bare si meg enig med k.n.b. og kaian. Ja, det er fullt mulig å gjøre det på den måten, men jeg personlig er ikke så begeistret for den løsningen.

 

Jeg påpeker bare at det er en mulighet, og det gjøres på mange kameraer allerede. Elektronisk korrigering gir muligheter for zoomområder som de ikke hadde fått til (like bra) uten til samme pris og størrelse. Det er en ekstra mulighet EVF gir, liker man det ikke så må man jo bare kjøpe kameraer og optikk hvor det ikke er nødvendig.

[Sutekh]

De fleste kameraer har mulighet for AF hjelpelys, men manuell fokus er også et alternativ. Du må ha kameraet på stativ lenge før dette er noe problem/fordel så lukkertid er relativt irrelevant.

Og så kommer da det naturlige spørsmålet: hvor ofte er dette relevant?

 

Hvor ofte tar man reelt sett bilder i følgende situasjon:

-i så dårlig lys at man ikke kan komponere med optisk søker

-med stativ

-med så kort fokusavstand at AF-hjelpelyset har noen effekt

?

 

Klart du kan manuellfokusere, men er EVFen reelt sett så bra når du forsterker opp signalet at du kan manuellfokusere presist i så dårlig lys at du ikke klarer det med optisk søker? Hvis du driver med nattlandskap på stativ eller lignende, så er fokusering rimelig irrelevant uansett. De fleste vil formodentlig bare blende ned og stille fokus på hyperfokalavstand.

 

Og er det noe som gjør EVF bedre til dette bruksområdet enn liveview på et speilrefleks?

 

Jeg påpeker bare at det er en mulighet, og det gjøres på mange kameraer allerede. Elektronisk korrigering gir muligheter for zoomområder som de ikke hadde fått til (like bra) uten til samme pris og størrelse. Det er en ekstra mulighet EVF gir, liker man det ikke så må man jo bare kjøpe kameraer og optikk hvor det ikke er nødvendig.

Nettopp. Det er en mulighet. Ja, hvis du skal ha noe kompakt, så er helt klart EVF en god løsning i kombinasjon med optikk laget først og fremst for å være kompakt. Men det er bare en "fordel" i den forstand at det lar deg lage mer kompakte systemer. Hvis det ikke er målet, så er heller ikke EVF en fordel. Endret 18. oktober 2010 av Sutekh

[seriksen]

Og så kommer da det naturlige spørsmålet: hvor ofte er dette relevant?

 

Jeg oppfatter ekstra muligheter som fordeler. Noen vil bruke de ofte, andre sjelden eller aldri, men sammenligner du to teknologier er det jo irrelevant hva du selv trenger. Det er jo først viktig når du ser på ditt eget behov.

 

Live View på et speilrefleks vil opplagt gi samme muligheter som EVF i mørket, men nå var det jo spørsmål om EVF i forhold til optisk søker, og det er fortsatt mange speilreflekser uten live view i omløp, Nikon D3000 selges for eksempel fortsatt selv om den er på vei ut.

[seriksen]

Har jeg oversett noe eller mangler det et avsnitt om dynamisk omfang?

 

Du har ikke oversett noe. Det står i artikkelen at dette er en litt begrenset test fordi vi ikke har fått kjørt en full pakke med tester av alle kameranene, og DR-testen var en vi ikke fikk gjort. Det er derfor heller ikke gitt karakter på bildekvalitet i denne testen, men 550D og G2 kan du finne info om i egne tester. Vi viser også et par bilder med ganske høy kontrast som du også kan finne i galleriene i full størrelse, men uten målinger har jeg valgt å ikke lage noe eget avsnitt på dynamisk omfang.

 

Edit: Du vil også se en kurve for NX10 i G2-testen. E-PL1 er sannsynoligvs ganske lik E-P1 som vi også har testet.

Endret 18. oktober 2010 av seriksen

[Sutekh]

Jeg oppfatter ekstra muligheter som fordeler. Noen vil bruke de ofte, andre sjelden eller aldri, men sammenligner du to teknologier er det jo irrelevant hva du selv trenger. Det er jo først viktig når du ser på ditt eget behov.

Og jeg prøver å påpeke at det ikke nødvendigvis gir deg ekstra muligheter. Bare andre muligheter, og implementert på en litt annen måte. Spørsmålet er jo om det du vinner overveier det du taper. Helt klart, for noen så gjør det det. Men å gå derfra til å hevde at speilrefleks er en underlegen og utdatert teknologi som vil forsvinne, det er å ta det litt langt. Og ja, jeg er klar over at du ikke har hevdet det. Men så blandet du deg også inn i diskusjonen mellom meg og ATWindsor

 

Live View på et speilrefleks vil opplagt gi samme muligheter som EVF i mørket, men nå var det jo spørsmål om EVF i forhold til optisk søker, og det er fortsatt mange speilreflekser uten live view i omløp, Nikon D3000 selges for eksempel fortsatt selv om den er på vei ut.

Litt merkelig argument, spør du meg. Hvis du har bruk for funksjonaliteten til en EVF, så kan du kjøpe et nytt kamera med EVF. Hvis du vil ha et speilreflekskamera med liveview, så kan du kjøpe et speilreflekskamera med liveview. Det blir litt feil å blande inn spesifikke modeller i en diskusjon om teknologiene. Jeg vil ikke akkurat dra frem Sony-kameraet fra forrige århundre jeg har liggende et sted som argument mot EVF... Speilrefleks som grunnleggende konsept er ikke dårligere bare fordi ikke alle modeller er like gode.

 

Det som er interessant er hvilke muligheter som eksisterer med de to teknologiene. Det er vel ganske trygt å si at det ikke er noe med teknologien i seg selv som hindrer speilreflekskameraer i å gi samme muligheter som EVF-kameraer.

[jpsalvesen]

Det hadde kanskje vært kult om dere sånn ca sluttet med målinger, og istedet hadde noen faste studio-bilder med samme lys osv slik at vi selv kunne bedømme billedkvaliteten? Dere er jo veldig inne på noen når dere setter opp side-ved-side-sammenligninger av samme bildet. Og hovedkort-testen er jo en utrolig god test av oppskarping og datatap på høyere ISO.

 

Men hva om dere satte opp en liten scene i et hjørne, kanskje med noen delvis reflekterende elementer slik at dere får med highlight rolloff? I forskjellige, ganske mettede farger? Og noen mørke partier også, med litt struktur i. Idé?

 

Da får vi en enkel måte å sammenligne ekte bildekvalitet over tid.

Endret 18. oktober 2010 av jpsalvesen

[seriksen]

Det hadde kanskje vært kult om dere sånn ca sluttet med målinger, og istedet hadde noen faste studio-bilder med samme lys osv slik at vi selv kunne bedømme billedkvaliteten? Dere er jo veldig inne på noen når dere setter opp side-ved-side-sammenligninger av samme bildet. Og hovedkort-testen er jo en utrolig god test av oppskarping og datatap på høyere ISO.

 

Men hva om dere satte opp en liten scene i et hjørne, kanskje med noen delvis reflekterende elementer slik at dere får med highlight rolloff? I forskjellige, ganske mettede farger? Og noen mørke partier også, med litt struktur i. Idé?

 

Da får vi en enkel måte å sammenligne ekte bildekvalitet over tid.

 

Målinger kan ikke erstatte reelle bilder, men heller ikke motsatt. En "svakhet" med hovedkortbildet er flatt motiv/jevn belysning. Det viser jo godt effekten av høy Iso, men som du sier ikke effekten i dype skygger hvor problemene ofte er størst når Iso økes, og heller ikke hvordan DR endrer seg. Derfor har vi ofte med en annen serie med ulike Iso-verdier, men disse er det ofte vanskelig å sammenligne fra test til test fordi lyset er for forskjellig.

 

Et standard innemotiv kunne løst dette, men det krever plass lyssetting osv, om det vil komme vet jeg ikke. Et annet poeng ved utemotiv er å få et bilde på litt lenger avstand enn det som er mulig i testrommet. Det har også en verdi og gjør bildet mindre "følsomt" for forskjellig dybdeskarphet enn et bilde av et tredimensjonalt motiv som fotograferes på ganske kort avstand.

 

Edit: Fikset på en uklar setning

Endret 18. oktober 2010 av seriksen

[a_aa]

Har fulgt debatten om automatisk elektronisk korrigering av fortegning, og har fått tiltro til følgende synspunkt (det kan godt være feil, så kom gjerne med korreksjoner og motforestillinger):

a) Å lage et objektiv med høy oppløsning "all over" krever lite, dersom man gir blaffen i fortegning. Da ender man altså opp med et skarpt objektiv med masse fortegning.

b) Optisk korrigering av fortegning vil introdusere lavere oppløsning i kantene på et eller annet blendertrinn - jo mer toleransekrevende, dyrt, tungt og volumiøst, jo større blenderåpning tåles før "uskarpheten" kryper inn fra hjørnene.

c) Elektronisk korrigering av fortegning vil også redusere oppløsning i kantene (og i skjære bort de ytterste delene), men ikke nødvendigvis på samme vis som optisk korrigering.

 

Teorien er da et det innenfor en gitt ramme av pris, volum og vekt finnes en optimal kombinasjon av optisk og elektronisk korrigering - som både gir minst mulig fortegning og størst mulig oppløsning tvers over hele bildet.

 

Selvsagt vil denne kombinasjonen påvirkes av hvilken ramme som settes - jo sterkere kravene er til lav pris, lav vekt og lite volum, jo kraftigere vil sannsynligvis verktøyet "elektronisk korrigering" måtte benyttes i en optimal løsning (som altså ikke nødvendig vis er "god", den er det beste innenfor rammen).

 

Sånn sett synes jeg elektronisk korrigering kun er et gode. Så får man håpe at det ikke blir en unnskyldning for å la være å lete etter stadig mer effektive og rimelige måter å lage kompakte og godt optisk korrigerte objektiver på.

 

Dersom man først har akseptert elektronisk korrigering som et nyttig verktøy for å få best mulige bilder, synes det også fornuftig å foretrekke LiveView og EVF som viser deg det faktisk korrigerte bildet når du skal komponere - det man ser da, er altså ikke bare through the lens, men også through the processor

[Simen1]

Tanker om zoom:

FT-zoomer er ganske små sammenlignet med en 50-500mm Bigma, yes? mFT er mindre enn disse igjen. Som andre valgte jeg four thirds systemet fordi den har høy crop, slik at jeg får 400 effektive millimeter på et 200mm objektiv som går ned i kameraveska. Sånn sett er mFT bare litt mindre. Og andre speilrefleks har vel også crop, om ikke like høy.

Det samme kan man gjøre med 1,5x crop-kameraer. Altså kjøpe et 200mm objektiv og beskjære bildet så man får "400mm" effektiv tele. 200mm mFT-objektiver er nesten like lommefiendtlige som 200mm til 1,5x crop-kamera.

[k.n.b]

@a_aa: Beskrivelsen av hvordan optisk korreksjon fungerer virker temmelig løsrevet fra virkeligheten. Det er heller ikke bare geometrisk fortegning man må ta hensyn til ved konstruksjon av optikk.

 

At elektronisk korreksjon kun er et gode stiller jeg meg svært skeptisk til. Nå må man ikke glemme at elektronisk korreksjon uansett kan (og blir) benyttes på det ferdige bildet samme hva slags søker man har. Hvis man gjør dette i søkeren, når denne er elektronisk, så kan produsenten fort fristes til å kutte hjørner for å spare penger (les: lure forbrukeren). Forbrukeren merker "forhåpentligvis" ikke at optikken er dårlig, siden dette tilsynelatende blir korrigert i søkerbildet. Er søkeren optisk vil man i alle fall kunne se hva optikken er god for før elektronikken tar over, og man vet i større grad hva man går til.

[a_aa]

@a_aa: Beskrivelsen av hvordan optisk korreksjon fungerer virker temmelig løsrevet fra virkeligheten. Det er heller ikke bare geometrisk fortegning man må ta hensyn til ved konstruksjon av optikk.

Du har nok rett i at virkeligheten er mye mer komplisert enn min beskrivelse (og min beskrivelse er enkel, fordi min forståelse er begrenset). Det er imidlertid automatisk elektronisk korrigering av geometrisk fortegnelse som nå er blitt vanligst - og faktisk er en del av µ4/3-standarden. Derfor synes jeg det er nyttig å påpeke at optisk korrigering av geometrisk fortegning heller ikke er uten vanskeligheter.

 

At elektronisk korreksjon kun er et gode stiller jeg meg svært skeptisk til.

For meg, derimot, er det et av midlene som kan brukes for å oppnå best mulige bilder innenfor gitte rammer - på samme måte som elektronisk støyfjerning og elektronisk oppskarping. Resultatet - bildekvaliteten - er det som teller.

 

Nå må man ikke glemme at elektronisk korreksjon uansett kan (og blir) benyttes på det ferdige bildet samme hva slags søker man har. Hvis man gjør dette i søkeren, når denne er elektronisk, så kan produsenten fort fristes til å kutte hjørner for å spare penger (les: lure forbrukeren).

Mulig vi snakker forbi hverandre her - det jeg mener er at hvis man anvender elektronisk korrigering av fortegning, så vil ikke et TTL-bilde i søkeren vise bildet du ender opp med. TTL-bildet vil bli prosessert, tøyd og croppet, før du får det ferdige bildet. Dersom du i søkeren ønsker å se bildet du faktisk vil ende opp med, må du se et TTL+P-bilde , der prosessoren anvender korrigeringsalgoritmene i sanntid (og det er det som faktisk gjøres).

 

Forhåpentligvis vil forbrukeren fortsatt ha fokus på at det ferdige resultatet skal ha høy teknisk kvalitet. Og hvis produsenten sparer penger, vil til syvende og sist også forbrukeren sannsynligvis gjøre dette.

 

Forbrukeren merker "forhåpentligvis" ikke at optikken er dårlig, siden dette tilsynelatende blir korrigert i søkerbildet. Er søkeren optisk vil man i alle fall kunne se hva optikken er god for før elektronikken tar over, og man vet i større grad hva man går til.

Jeg håper at forbrukeren ikke vurderer bildekvalitet ut fra søkerbildet, men ut fra hvilken kvalitet på resultatene - bildene - kameraet faktisk leverer. Dessuten er det ikke bare forbrukeren som skal lures - haugevis med tester vil bli gjort, med timesvis av pixelpeeping på fotonettsteder verden rundt - hvis resultatet er dårlig, vil det bli avslørt. Og igjen - det er resultatet som teller, ikke midlene. I prosessen fram til det resultatet, mener jeg at elektronisk korrigering har sin misjon (og selvsagt blir dette viktigere jo billigere og mer kompakt pakken skal være).

[k.n.b]

At elektronisk korreksjon kun er et gode stiller jeg meg svært skeptisk til.

For meg, derimot, er det et av midlene som kan brukes for å oppnå best mulige bilder innenfor gitte rammer - på samme måte som elektronisk støyfjerning og elektronisk oppskarping. Resultatet - bildekvaliteten - er det som teller.

Det er ikke korreksjon av det endelige bildet jeg er skeptisk til, men koplingen til elektronisk søker.

 

Dersom du i søkeren ønsker å se bildet du faktisk vil ende opp med, må du se et TTL+P-bilde , der prosessoren anvender korrigeringsalgoritmene i sanntid (og det er det som faktisk gjøres).

 

Forhåpentligvis vil forbrukeren fortsatt ha fokus på at det ferdige resultatet skal ha høy teknisk kvalitet. Og hvis produsenten sparer penger, vil til syvende og sist også forbrukeren sannsynligvis gjøre dette.

Jeg er ikke nødvendigvis i mot WYSIWYG som sådan, men snarere at det i dette tilfellet kan være misvisende for forbrukeren. Det kunne kanskje hjelpe hvis man f.eks. kan slå korreksjonen i søkeren av og på. Det er for øvrig ingen automatikk i at det produsenten sparer inn fullt ut kommer forbrukeren til gode.

 

Jeg håper at forbrukeren ikke vurderer bildekvalitet ut fra søkerbildet, men ut fra hvilken kvalitet på resultatene - bildene - kameraet faktisk leverer.

Det kan godt være at kvaliteten på resultatet ikke er så halvgærent på en skjerm, men man kan få seg en negativ overraskelse når bildet printes ut på et senere tidspunkt.

[Aetius]

Men hva om dere satte opp en liten scene i et hjørne, kanskje med noen delvis reflekterende elementer slik at dere får med highlight rolloff? I forskjellige, ganske mettede farger? Og noen mørke partier også, med litt struktur i. Idé?

Et standard innemotiv kunne løst dette, men det krever plass lyssetting osv, om det vil komme vet jeg ikke.

 

Dette har vært noe vi har løpende vurdert, men desverre ikke kunne gjennomføre pga plassmangel. Et slikt motiv må ha nøyaktig samme belysning og øvrige forhold over lang tid, og må få stå 100% stille og urørt et sted hvor ingen kan få kladdet på det. I det siste har det vært en kamp for oss å få beholde vår eksisterende fotolabb, og det har dermed desverre vært umulig å få kapret enda mere plass.

 

Vurderingen om vi skal ha et slikt motiv vil være løpende også i fremtiden, men da vi etter nyttår høyst sannsynlig vil flytte ut av våre nåværende lokaler (pga sammenslåingen med A-pressens teknologisider) vil det naturlig nok være usikkert hva vi kan få til på den fronten i ganske lang tid fremover. Sannsynligvis flytter vi ned til A-pressens lokaler i Urtegata, men etter hva jeg hører vil vi etter en tid flytte derfra til andre lokaler igjen, som vil bli vårt "permanente" tilholdssted. Uvisst hvor og når.

 

Kort oppsummert: Vi vil gjerne, men det vil ta tid, og selv da er det ikke sikkert det vil være mulig.

 

På grunn av at vi nå er DIWA-medlem, vil vi i økende grad slutte å gjøre målingene selv og heller få dem fra DIWA, slik at vi her kan konsentrere oss om hands-on-biten og praktisk bruk av kameraene. Dette vil med tiden også gi oss muligheten til å teste objektiver, noe som er SVÆRT arbeidskrevende pga mange målinger, og som vi derfor ikke har hatt mulighet til å gjøre tidligere.

[tommyb]

μFT-versjonen er lettere fordi den er mindre lyssterk og derfor inneholder lavere vekt av glass. Ikke på grunn av den kortere registeravstanden.

 

Ikke desto mindre er dette de to nærmeste modellene Olympus har å sammenligne. Men en av fordelene som mFT selv skryter av, hvorvidt det er riktig eller ikke, er nettopp at objektivene kan nedskaleres. Og forskjellen i vekt er betydningsfull. Dette er faktisk sånn det er - det er disse objektivene som finnes i salg og de ER mindre og lettere.

Endret 19. oktober 2010 av tommyb

[Trondster]

En mindre fatning, som 43 eller ₄₃, har den fordelen at du kan lage røret mindre hvis optikken skal være mindre lyssterk. En fatning med kortere registeravstand har en fordel med at man kan lage mindre og kortere vidvinkelobjektiver.

 

Fordelen med mindre fatning ryker hvis man skal lage lyssterk optikk - så skal røret være tykt på grunn av linsediameteren og blenderåpningen. Dette ser man på Olympus' optikk - de små, lyssvake objektivene er merkbart mindre og lettere enn tilsvarende fra Sony, Canon, Nikon m.fl., mens den lyssterke proffoptikken er like stor og tung som tilsvarende optikk fra Sonykonaon.

[jpsalvesen]

Dere kan jo kanskje ta en sponplate, pakke den inn i en duk (så det ser litt mindre jalla/urtegata ut), og feste på diverse elementer? Da kan den lenes opp mot veggen. Og dere kan markere med en skrue eller noe hvor frontelementet skal være. Bare et lite løsningsorientert forslag

[Rmatt]

Jeg er en amatør (hobbyfotograf) som synes noen av de siste innleggene går litt over hodet på meg. Er jeg allene som amatører her? Jeg forstørrer som offtes ikke til mer enn 20*30, samt at jeg får lager noen fotobøker. Jeg forstørrer ikke opp til 100% og henger på veggen. Og da blir ikke forskjellene mellom de ulike kameraene store. Så man kan vel også ha i hodet hva bildene skal brukes til. Som amatør synes jeg av og til den praktiske betydningen av forskjellene overdrives litt.

Det samme gjelder høy iso. Nesten så man kan få inntrykk av at nesten alle tar de fleste bildene sine på høy iso. Skjønner jo det er viktig for de som tar mange bilder i dårlig lys med bevelelse osv, men kan det ikke av og til bli litt for mye fokus på høy iso. Har de to siste årene hatt D90 og 50D og nå har jeg hatt EP-2 i litt over to mnd. Iso ytelsene i forhold til de to andre er liksom ikke noe tema for meg, men det som stadig overrasker meg er hvor skarpe bildene blir. Og hvor lite etterbehandling bildene trenger. For en amatør som meg leverer E-P2 med 9-18mm fantastiske vidvinkel bilder i en meget kompakt pakke. Det jeg ville frem til var vel at for en amatør betyr ikke de små forskjellene som vises på bildene når de er blåst opp til 100% så mye. Når bildene henger på veggen er det ikke lett å se forskjell. Fikk nettopp i posten en fotobok der noen av bildene er tatt med D90 og noen med EP-2. Og nok en gang for en amatør som meg er det umulig å se forskell.