Gå til innhold

Klagemuren - ergrelse over grammatiske skrivefeil


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det finst ingi (ingen) skriftmål som det er meiningi at ein skal tala ut nett som dei er skrivne (talar ingi engelsk av di e-en i "(we) are" er stum? Det vilde jo vore absurd). Du hev rett i at ingi talar bokmål, men grunngjevingi di er feil. Når ein skriv t.d. jeg er uttala som er meint nettupp /jei/, det er heilt i tråd med bokmålet. Det er neppe noko "ubokmålskt" ved å ikkje tala ut d-en i 'med'. osb osb.

 

Du hev òg rett i at det finst spor av det danske i stavnaden. Når ein skriv tid men ikkje lid og saud, er det av di dei tvo siste ordi ikkje finst i moderne dansk, og difor hev ein sløyfa den stumme d-en når ein tok deim inn i skriftmålet. Ordet tid finst derimot i dansk; og difor skriv ein enno denne d-en på bokmålet sjølv um han er stum. Alle desse ordi hev til felles at dei hadde stungen d i norrøn i tid: tíð, hlíð, sauðr.

 

Vi har veldig mye dansk i bokmål. Vi skriver vann og tann, en fornorsket utgave, men stavelser som sand henger igjen.

 

Tja... Dei upphavlege norrøne ordi er vatn (uttala "watn") og tǫnn (utt. ca. "tawnn", 'aw' som i engelsk law). Det upphavlege norrøne for 'sand' er derimot sandr; slik at "sand" vert ein etymologisk stavnad medan "vann" og "tann" speglar språklege utviklingar som ikkje hev noko med d-ar å gjera. Men ja, det kann godt vera at dansken hev noko å segja her òg.

 

So var det desse nordlendingane du lurte på. Det hev samanheng med det eg skreiv yver: ingi austlendingar skriv jei eller liknande nettupp av di denn rette uttala av 'jeg' er den same. Sameleides er den rette uttala av forbanna nettupp "fårrbanna" og er skal talast ut "ær".

 

Eit spursmål til deg då: korleides meiner du at den stakkars nordlendingen skulde realisera målføret sitt i skriven form?

 

Jeg har ikke noe ønske om at nordlendingene skal skrive dialekten sin. Jeg vil at de skal forholde seg til bokmål eller nynorsk, slik som oslofolk gjør. I Aften, en lokalavis for Oslo, ser man ikke leserinnlegg hvor man skriver "jæj ær læj av di sjvære bussene". Jeg skjønner derfor ikke hvorfor personer med andre dialekter ikke kan forholde seg til et offisielt skriftspråk.

 

Oui. Du tenkjer på at han skriv på målføret sitt i staden for standardmål. Då er eg med. Men det eg sagde um uttala til bokmålet stend enno ved. Norskgjeringi av dansken tok utgangspunkt i oslomålet (meir eller mindre); og oslomålet vert stundom nytta som ei de facto uttala for bokmålet. Det gjev difor lite meining for ein frå hovudstaden å skriva ljodrett (ortofont) på målføret sitt av di standardspråket skal burtimot talast ut slik som dei sjølve pratar.

 

EDIT: Dette med "jei" skjønner jeg ingenting av. Ingen personer fra Oslo, slik som jeg, uttaler "jeg" som "jei". Det brukes æ.

 

Den e-en er ein 'open e'; d.e. han nærmar seg ein æ; som i vei og hver. No er ikkje eg ein språkekspert, so eg skal ikkje segja so mykje meir um nett detta..

Endret av Anarkhos
Lenke til kommentar

Vi har veldig mye dansk i bokmål. Vi skriver vann og tann, en fornorsket utgave, men stavelser som sand henger igjen.

 

Et meget godt eksempel for de som påstår at nynorsk er så nært trønderdialektene. Her ser man tydelig at trøndersk likner mer på bokmål, enn nynorsk.

 

Her er det normalt å si vainn og tainn, hvilket vil kunne tyde på at dette er et norsk uttrykk og ikke dansk, da ingen som er ved sine fulle fem vil påstå at trønderdialektene er inspirert av dansk språk.

Lenke til kommentar

Vi har veldig mye dansk i bokmål. Vi skriver vann og tann, en fornorsket utgave, men stavelser som sand henger igjen.

 

Et meget godt eksempel for de som påstår at nynorsk er så nært trønderdialektene. Her ser man tydelig at trøndersk likner mer på bokmål, enn nynorsk.

 

Her er det normalt å si vainn og tainn, hvilket vil kunne tyde på at dette er et norsk uttrykk og ikke dansk, da ingen som er ved sine fulle fem vil påstå at trønderdialektene er inspirert av dansk språk.

 

Ynskjer fyrst å peika på at du siterar feil person. ;)

 

Vidare, med fare for å ganga for langt av leidi som tråden er meint å fara; so vilde eg leggja til at det kann godt henda at ord som vainn og tainn høyrer heima på godt trøndermål. Ein lyt hugsa at det norske talemålet er mangslungent, og at det difor godt kann likna på det danske, utan at det er tala um "herming". Sjå millom anna detta hjå SNL:

 

Allerede i denne perioden [~ 1200?] fikk sørøstlandsk også former som vann for vatn, sogn for sókn; vit for hvít; sørøstlandsk oppviser dessuten former som hafuer, kommer for hefir, kemr. Kommer har ny vokal innskutt foran r, noe som ble et allment trekk, jfr. aker, fager (gno. akr, fagr).

 

Trøndersk segjer artikkelen diverre ingenting um, men sér at i minsto på søraustlandet finst det grunnlag for ordformer som vann. Men, grunnen til at ein i bokmålet i hovudsak skriv vann og ikkje vatn (faktiskt er det valfritt); er at bokmålet kjem frå dansken. Bokmålet og riksmålet tek utgangspunkt i det danske; medan landsmålet tek utgangspunkt i det talemålet som hev utvikla seg i Norig - med ei serleg vekt på dei ordformene og den grammatikken som ligg nærast det norrøne - d.e. det upphavlege. Slik som eg sér det, er detta det mest rettvise.

 

Sjølvsagt er alle målføri inspirerte av dansk, det er frå dansken alle anbehetelses-ordi kjem frå, til dømes. Um du samanliknar talemålet i Trondheim med talemålet på bygdene rundt, skal du sjå noko interessant når det gjeld nærleiken til nynorsk. Denne skilnaden kjem neppe frå so mykje anna enn frå påverknad frå dansken og seinare riksmålet.

 

(men no er me diverre langt av leid)

Endret av Anarkhos
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg frusterer meg over ordet kuer når det brukes som betegnelse på flere kyr. Har forstått det slik at kuer nå er "riktig", men jeg liker det ikke!

 

En annen ting som irriterer meg er noen folks evne til å bruke er-ending for å notere flertall (delvis relatert til det jeg skrev over). Eksempel: Tastaturer, skjørter, menner.

 

Videre kommer den klassiske orddelingen, tegnsetting og bruk av stor forbokstav. Mange overdriver dette med stor forbokstav og bruker det i tilfeldige ord midt i setninger, eller i Hvert Eneste Ord!

 

Grrr!

Endret av Jckf
Lenke til kommentar

Så vidt jeg vet har kuer og kyr begge "alltid" vært riktig. Jeg mener at jeg i sin tid lærte på skolen at det først og fremst er antallet som avgjør hva som bør bruker. F.eks. to kuer, men en flokk med kyr.

Endret av Beatnik
Lenke til kommentar

Fra Facebook:

 

*Per* i mårra så kan dåkker filme sporten i toppidret timen kort og enkelt må det være pluss interviuet må ha en sammenheng med studioet får *Arne* og *Jens* med på det å interviju en som har topp idrett F.eks lærer eller en elev blir bra :D

 

Jeg har ikke ord.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...