Klagemuren - ergrelse over grammatiske skrivefeil

[Beatnik]

Ja, men jeg sa det på en penere måte.

[medlem-173043]

.

Endret 14. juni 2017 av medlem-173043

[NgZ]

Haha, ja når jeg tenker over det nå i våken tilstand, så er det jo åpenbart at den i tilfelle skal være akutt. Det hører man jo når man sier det. Jaja.

[Hanske]

Dette er nok feil sted å spørre om dette, men jeg prøver alikevel.

 

Hvordan har det seg at personer fra andre regioner enn Østlandet gjerne skriver dialekten sin fonetisk?

 

For eksempel skriver nordlendinger gjerne "Æ e førrbanna". Du ser aldri en fra Oslo skrive "Jæj ær fårrbanna".

 

Noen idéer?

[Rocambole2]

Å skrive på dialekt er jo en grei måte å skjule at man ikke behersker korrekt rettskrivning. Men om dette er grunnen til at enkelte gjør det, er en annen sak. For øvrig fins det også folk på Østlandet som skriver fonetisk, men kanskje ikke så mange i Oslo-området. I en lokalavis i Hedmark, Glåmdalen, forekommer det ofte leserbev skrevet på lokal dialekt. f.eks. dette bidraget i en debatt om ulv:

 

Je er itte noen stor motstander ta varj. Kan og sjå at detta er eit flott dir. I Finland har dei au samma de´batten så hos øs og der er´e mie varj. Finna i no´l er omtrent like gla ti varjen så motstandera mot varj her. På siste tida har´e vøri krav om å få denna varjen eksportert til sør i Finland. Følk i sør er itte så lei varjen så dei i no´l.

 

Når man leser slikt knot er det lett å avfeie det som useriøst og oppfatte skribenten som en bygdetulling. Og det er kanskje en av grunnene til at Oslo-folk ikke skriver slik?

[Rocambole2]

For oss som i går kveld ikke hadde noe mer fornuftig å ta oss til enn å se på en del middelmådige og heller ukjente artister i årets MGP-finale på NRK, var det en smule overraskende å plutselig se meldingen "Avstemmingen er avsluttet". Heller ikke i NRK vet man altså forskjellen på avstemming og avstemning. Substantivet avstemming fins ikke i Bokmålsordboka (den på nettet), merkelig nok, men i Tanums store rettskrivningsordbok. Derimot finner man verbet avstemme, som kan ha to betydninger:

 

avstemme

1 få noe til å passe sammen; adj i pf pt: avstemte farger

2 få et regnskap til å stemme

 

Og ingen av disse betydningene har noe som helst med valg og stemmegivning å gjøre. Til det bruker man i stedet verbet stemme og substantivet avstemning.

Endret 13. februar 2011 av Rocambole2

[Dr. Mobius]

Jeg irriterer meg fremdeles over "Blacksheeps"...

[Slimda]

Å skrive på dialekt er jo en grei måte å skjule at man ikke behersker korrekt rettskrivning. Men om dette er grunnen til at enkelte gjør det, er en annen sak.

Syns det blir litt feil å si at de som skriver på dialekt skjuler at de ikke behersker korrekt rettskrivning. Jeg skriver alltid på dialekt med folk fra mitt lokalområde, rett og slett fordi bokmål ikke er en del av språket vårt der. Det bare passer bedre med dialekt.

 

Såklart, snakker jeg med østlendinger som ikke kan norsk, skriver jeg selvsagt bokmål.

[Jason P. C.]

Nå leser jeg Sagaen om Isfolket. Har aldri sett så mange skrivefeil i en bok før (bok 4 i serien). Her er det ikke lest korrektur nei.

 

Et par eksempler:

 

Meta (navn på en jente), blir Met<

Liv blir Siv

 

Setning: De så ener guttene (skulle vært de så etter guttene)

 

Og ikke minst, helt vanlige ord skrives plutselig med stor bokstav midt i en setning

[Hanske]

Å skrive på dialekt er jo en grei måte å skjule at man ikke behersker korrekt rettskrivning. Men om dette er grunnen til at enkelte gjør det, er en annen sak. For øvrig fins det også folk på Østlandet som skriver fonetisk, men kanskje ikke så mange i Oslo-området. I en lokalavis i Hedmark, Glåmdalen, forekommer det ofte leserbev skrevet på lokal dialekt. f.eks. dette bidraget i en debatt om ulv:

 

Je er itte noen stor motstander ta varj. Kan og sjå at detta er eit flott dir. I Finland har dei au samma de´batten så hos øs og der er´e mie varj. Finna i no´l er omtrent like gla ti varjen så motstandera mot varj her. På siste tida har´e vøri krav om å få denna varjen eksportert til sør i Finland. Følk i sør er itte så lei varjen så dei i no´l.

 

Når man leser slikt knot er det lett å avfeie det som useriøst og oppfatte skribenten som en bygdetulling. Og det er kanskje en av grunnene til at Oslo-folk ikke skriver slik?

 

Din forklaring er nok den beste man får, og jeg er enig i den.

 

Å skrive på dialekt er jo en grei måte å skjule at man ikke behersker korrekt rettskrivning. Men om dette er grunnen til at enkelte gjør det, er en annen sak.

Syns det blir litt feil å si at de som skriver på dialekt skjuler at de ikke behersker korrekt rettskrivning. Jeg skriver alltid på dialekt med folk fra mitt lokalområde, rett og slett fordi bokmål ikke er en del av språket vårt der. Det bare passer bedre med dialekt.

 

Såklart, snakker jeg med østlendinger som ikke kan norsk, skriver jeg selvsagt bokmål.

 

Så du mener at bokmål er en stor del av Oslo-målet? Skal jeg fortelle deg noe? Bokmål er en videreføring av dansk. Det har ikke rot i norsk i det hele tatt. Les dette fonetisk, og se om det er slik vi snakker i Oslo.

 

Hei, meddiskutanter. Jeg skriver dette simpelthen for å skrive noe. Jeg aner ikke hva jeg skal skrive.

 

=========================================

 

Så kommer det hvordan det faktisk høres ut.

 

Hæj, me'diskutanter. Jæj skrive'dette simmpellthenn fårr å skrive noe. Jæj aner ikke va jæ' skall skrive.

 

=========================================

 

Apostrof ble brukt for å forklare at ord gikk inn i hverandre og at lyder forsvant.

 

På "skrive'dette" var det fordi den siste R'en ikke høres, men går over i en tykkere D.

 

 

Nå, skjønte du at ingen snakker bokmål? Det er en grunn til at Norge har to offisielle skriftspråk, men intet muntlig språk.

[Slimda]

Nå snakker jeg selvsagt om "skrive" bokmål, og ikke "snakke" bokmål.

[Simen1]

Samer med norsk som andrespråk er nok de som ligger nærmest muntlig bokmål.

[Hanske]

Nå snakker jeg selvsagt om "skrive" bokmål, og ikke "snakke" bokmål.

 

Jo, men når du snakker om bokmål som "en del av språket mitt", er det tydelig at det er snakk om muntlig.

[Slimda]

Det er en forenkling fra min side, da jeg har vokst opp i nynorskland. Jeg er fullt klar over at ingen snakker bokmål, men sa det for å dekke både det muntlige og skriftlige.

[Hanske]

Nynorsk er jo konstruert, med utganspunkt i mange norske dialekter. Det er ikke bokmål. Det er en noe fornorsket dansk. Det ligner ikke på min dialekt i det hele tatt.

[NgZ]

Nynorsk ble konstruert med utgansgpunkt i Ivar Assen sin egen dialekt og enkelte "stamnorske" ord og bøtningsformer han mente stammet fra norrønt, og inneholdt ikke akkurat noe som liknet på hva man snakket i noen andre deler av landet. I dag har vi et nynorsk som har blitt "samnorsket" i hjel. Ikke bare har det mistet enhver likhet med det "opprinnelige norske" Aasen siktet etter, det er fortsatt like ubrukelig som "muntlig skriftform" som bokmål om du stammer fra Nordland, Troms, Finmark, Oppland, Hedmark, Østfold, Vestfold, Buskerud, osv, osv.

 

Litt synd at de i sin iver etter å gjøre nynorsk mer moderne og tilgjengelig har ødelagt den eneste grunnen man faktisk hadde til å beholde det - norskspråklig nostalgi. Nå er det en verdiløs smørje.

[Anarkhos]

Her var det mykje å taka fatt i..

 

Dette er nok feil sted å spørre om dette, men jeg prøver alikevel.

 

Hvordan har det seg at personer fra andre regioner enn Østlandet gjerne skriver dialekten sin fonetisk?

 

For eksempel skriver nordlendinger gjerne "Æ e førrbanna". Du ser aldri en fra Oslo skrive "Jæj ær fårrbanna".

 

Noen idéer?

 

 

Å skrive på dialekt er jo en grei måte å skjule at man ikke behersker korrekt rettskrivning. Men om dette er grunnen til at enkelte gjør det, er en annen sak.

Syns det blir litt feil å si at de som skriver på dialekt skjuler at de ikke behersker korrekt rettskrivning. Jeg skriver alltid på dialekt med folk fra mitt lokalområde, rett og slett fordi bokmål ikke er en del av språket vårt der. Det bare passer bedre med dialekt.

 

Såklart, snakker jeg med østlendinger som ikke kan norsk, skriver jeg selvsagt bokmål.

 

Så du mener at bokmål er en stor del av Oslo-målet? Skal jeg fortelle deg noe? Bokmål er en videreføring av dansk. Det har ikke rot i norsk i det hele tatt. Les dette fonetisk, og se om det er slik vi snakker i Oslo.

 

Hei, meddiskutanter. Jeg skriver dette simpelthen for å skrive noe. Jeg aner ikke hva jeg skal skrive.

 

=========================================

 

Så kommer det hvordan det faktisk høres ut.

 

Hæj, me'diskutanter. Jæj skrive'dette simmpellthenn fårr å skrive noe. Jæj aner ikke va jæ' skall skrive.

 

=========================================

 

Apostrof ble brukt for å forklare at ord gikk inn i hverandre og at lyder forsvant.

 

På "skrive'dette" var det fordi den siste R'en ikke høres, men går over i en tykkere D.

 

 

Nå, skjønte du at ingen snakker bokmål? Det er en grunn til at Norge har to offisielle skriftspråk, men intet muntlig språk.

 

Det finst ingi (ingen) skriftmål som det er meiningi at ein skal tala ut nett som dei er skrivne (talar ingi engelsk av di e-en i "(we) are" er stum? Det vilde jo vore absurd). Du hev rett i at ingi talar bokmål, men grunngjevingi di er feil. Når ein skriv t.d. jeg er uttala som er meint nettupp /jei/, det er heilt i tråd med bokmålet. Det er neppe noko "ubokmålskt" ved å ikkje tala ut d-en i 'med'. osb osb.

 

Du hev òg rett i at det finst spor av det danske i stavnaden. Når ein skriv tid men ikkje lid og saud, er det av di dei tvo siste ordi ikkje finst i moderne dansk, og difor hev ein sløyfa den stumme d-en når ein tok deim inn i skriftmålet. Ordet tid finst derimot i dansk; og difor skriv ein enno denne d-en på bokmålet sjølv um han er stum (kann henda ikkje um ein segjer tidn, til skilnad frå tia). Alle desse ordi hev til felles at dei hadde stungen d i norrøn i tid: tíð, hlíð, sauðr.

 

----

 

So var det desse nordlendingane du lurte på. Det hev samanheng med det eg skreiv yver: ingi austlendingar skriv jei eller liknande nettupp av di denn rette uttala av 'jeg' er den same. Sameleides er den rette uttala av forbanna nettupp "fårrbanna" og er skal talast ut "ær".

 

Eit spursmål til deg då: korleides meiner du at den stakkars nordlendingen skulde realisera målføret sitt i skriven form?

 

Nynorsk ble konstruert med utgansgpunkt i Ivar Assen sin egen dialekt og enkelte "stamnorske" ord og bøtningsformer han mente stammet fra norrønt, og inneholdt ikke akkurat noe som liknet på hva man snakket i noen andre deler av landet. I dag har vi et nynorsk som har blitt "samnorsket" i hjel. Ikke bare har det mistet enhver likhet med det "opprinnelige norske" Aasen siktet etter [...]

 

Ein må ikkje hengja seg upp i stavnaden av ordi; nett dét kann gjera eit skriftmål meir framandt enn det er. Når eg skriv um, upp, burt, sumar osb. skal ein tala u-ane ut som um dei nærma seg o-ar: 'om', 'opp', 'bort', 'somar' sameleides som ung, dum osb.

 

Det er feil at Aasen laga landsmålet etter dialekten i Ørsta, det vilde sét heilt onnorleides (annleis) ut (LOL). Eg gjer framlegg um at du les deg litt upp på den norske målsoga: du finn eit PDF-dokument her der teksten er skriven av Ivar Aasen og syner korleides han kom fram til landsmålet (det inneheld ein del av dialektprøvane som han tok). Det er skrive på dansk, so det skulde vera gjæv lesnad so rædde som me er for det norske skriftmålet her i landet.

 

 

Litt synd at de i sin iver etter å gjøre nynorsk mer moderne og tilgjengelig har ødelagt den eneste grunnen man faktisk hadde til å beholde det - norskspråklig nostalgi.

 

Det Aasen samla inn er moderne norsk; d.e. det er basert på talemålet som eksisterer i Norig i dag; akkurat nuh medan eg skriv detta. Det er ingi (ingen) som hev eit ynskje um å skriva på gamalnorsk. Det vilde sét heilt onnorleides ut; til dømes slik:

 

Fróðr þykkisk,

sá er flótta tekr,

gestr at gest hæðinn,

veit-a gǫrla,

sá er of verði glissir,

þótt hann með grǫmum glami.

 

Dét er nostalgiskt det.

Endret 13. februar 2011 av Anarkhos

[Beatnik]

Nynorsk ble konstruert med utgansgpunkt i Ivar Assen sin egen dialekt og enkelte "stamnorske" ord og bøtningsformer han mente stammet fra norrønt, og inneholdt ikke akkurat noe som liknet på hva man snakket i noen andre deler av landet. I dag har vi et nynorsk som har blitt "samnorsket" i hjel. (...)

Litt synd at de i sin iver etter å gjøre nynorsk mer moderne og tilgjengelig har ødelagt den eneste grunnen man faktisk hadde til å beholde det - norskspråklig nostalgi. Nå er det en verdiløs smørje.

Bokmål er vel også til en viss grad blitt "samnorsket i hjel". Jeg ser f.eks. at stadig flere som skriver bokmål, bruker nynorsk genitiv istedenfor bokmålets s-genitiv. Et eksempel på dette er "Ivar Aasen sin egen dialekt" i sitatet ovenfor istedenfor "Ivar Aasens egen dialekt". Et annet eksempel fra bokmålsavisen VG i dag: The Lucky Bullets sin versjon av «Haba Haba».

Endret 13. februar 2011 av Beatnik

[Hanske]

Det finst ingi (ingen) skriftmål som det er meiningi at ein skal tala ut nett som dei er skrivne (talar ingi engelsk av di e-en i "(we) are" er stum? Det vilde jo vore absurd). Du hev rett i at ingi talar bokmål, men grunngjevingi di er feil. Når ein skriv t.d. jeg er uttala som er meint nettupp /jei/, det er heilt i tråd med bokmålet. Det er neppe noko "ubokmålskt" ved å ikkje tala ut d-en i 'med'. osb osb.

 

Du hev òg rett i at det finst spor av det danske i stavnaden. Når ein skriv tid men ikkje lid og saud, er det av di dei tvo siste ordi ikkje finst i moderne dansk, og difor hev ein sløyfa den stumme d-en når ein tok deim inn i skriftmålet. Ordet tid finst derimot i dansk; og difor skriv ein enno denne d-en på bokmålet sjølv um han er stum. Alle desse ordi hev til felles at dei hadde stungen d i norrøn i tid: tíð, hlíð, sauðr.

 

Vi har veldig mye dansk i bokmål. Vi skriver vann og tann, en fornorsket utgave, men stavelser som sand henger igjen.

 

So var det desse nordlendingane du lurte på. Det hev samanheng med det eg skreiv yver: ingi austlendingar skriv jei eller liknande nettupp av di denn rette uttala av 'jeg' er den same. Sameleides er den rette uttala av forbanna nettupp "fårrbanna" og er skal talast ut "ær".

 

Eit spursmål til deg då: korleides meiner du at den stakkars nordlendingen skulde realisera målføret sitt i skriven form?

 

Jeg har ikke noe ønske om at nordlendingene skal skrive dialekten sin. Jeg vil at de skal forholde seg til bokmål eller nynorsk, slik som oslofolk gjør. I Aften, en lokalavis for Oslo, ser man ikke leserinnlegg hvor man skriver "jæj ær læj av di sjvære bussene". Jeg skjønner derfor ikke hvorfor personer med andre dialekter ikke kan forholde seg til et offisielt skriftspråk.

 

 

EDIT: Dette med "jei" skjønner jeg ingenting av. Ingen personer fra Oslo, slik som jeg, uttaler "jeg" som "jei". Det brukes æ.

Endret 13. februar 2011 av Hanske

[Rocambole2]

Vi har veldig mye dansk i bokmål. Vi skriver vann og tann, en fornorsket utgave, men stavelser som sand henger igjen.

Mener du at vi heller burde skrive sann? Det ordet finnes allerede og betyr noe helt annet. Sand heter som kjent sand på engelsk også. Enda en grunn til å beholde det i bokmål, siden vi er så glade i engelske ord her i landet.

 

Dette med "jei" skjønner jeg ingenting av. Ingen personer fra Oslo, slik som jeg, uttaler "jeg" som "jei". Det brukes æ.

Jeg har bodd i Oslo i over 40 år og har aldri hørt Oslo-folk uttale "jeg" annerledes enn "jei". Bortsett fra innflyttere fra andre deler av landet, selvsagt. Ingen Oslo-folk sier "æ" iallfall. Høres mer ut som noe trøndersk.

Endret 13. februar 2011 av Rocambole2