Klagemuren - ergrelse over grammatiske skrivefeil

[Nopros]

Og; "Jeg er til Kari"

[darby]

Og; "Jeg er til Kari"

 

Gamal norsk ordvending. Ikkje noko galt med ho. Kan vera det er eit stivna genitiv-utrykk, liksom "til sengs" eller "til fots" (tilstand).

 

Det verste jeg hører er "Hva gjør du på?", hva i helvete har ordet "på" i den setningen å gjøre?

 

Har stussa på han her sjølv. Eg trur det er fordi spursmålet krev eit svar med (underforstått) objekt.

 

Noe av det verste er "jei har ledd så mange ganger av den filmen." Jaso, du har bein, du.

[henbruas]

Det verste jeg hører er "Hva gjør du på?", hva i helvete har ordet "på" i den setningen å gjøre?

 

Vi nordmenn bruker jo tross alt "på" på noen ganske merkelige måter av og til. Jeg tror ikke "Hva gjør du på?" er feil, ganske enkelt fordi slike faste uttrykk gjerne er litt ulogiske.

 

Darby: Hva er galt med "har ledd"? Det er jo det som er presens perfektum av "å le".

Endret 17. mai 2010 av Henrik B

[Pokey]

Faste uttrykk kan og være feil.

[darby]

Vi nordmenn bruker jo tross alt "på" på noen ganske merkelige måter av og til. Jeg tror ikke "Hva gjør du på?" er feil, ganske enkelt fordi slike faste uttrykk gjerne er litt ulogiske.

 

Darby: Hva er galt med "har ledd"? Det er jo det som er presens perfektum av "å le".

 

Det er fast regel å nytta -t i ferdig fortid: har byg(ge)t, har kjøpt og har gjort.* -dd er for verb med -dde i vanleg fortid: nådde - har nådd, arbeidde - har arbeidd, blødde - har blødd. Så det skal vera "har lett."

 

* Undantaka er i nynorsk, kor vi bøygjer ferdig fortid for hokjønn/hankjønn + inkjekjønn/supinum + fleirtal. Fleirtal er vanleg fortidsform og hankjønn/hokjønn er rota av ho. Ho er kjøpt - huset er kjøpt - dei er kjøpte. Ho er bygd - huset er bygd - dei er bygde.

 

Eigentleg er verbet læ - lær - lo - lætt. Slik fær vi (med omlyd) ordet lått (jmfr. engelsk "laughter"), "lætt vêr" (mildt, fint vêr) og so vidare. Likeins fær vi verbet "å væta" frå ordet "våt." Dette er elles forma vi snakkar i Nord-Trøndelag og Nordland, kor norsken er meir fylgjerett

Endret 17. mai 2010 av darby

[henbruas]

Da er "å le" tydeligvis uregelrett, for i følge ordboken til UiO er presens perfektum av "å le" definitivt "har ledd".

[darby]

Da er "å le" tydeligvis uregelrett, for i følge ordboken til UiO er presens perfektum av "å le" definitivt "har ledd".

 

Same bøygjing finst i nynorskordboka, berre med ein valfri ledd/lett i ferdig fortid. Feil er det lell. Nynorsken i dag er grusom.

 

Artigt nok er bokmål meir korrekt. En latter (nynorsk: ein lått) kjem av vanleg e/a-skifte: har ledd (lett) = en latt[er], flere menn = en mann, flere strender = en strand.

[Enok5000]

Det er fast regel å nytta -t i ferdig fortid: har byg(ge)t, har kjøpt og har gjort.* -dd er for verb med -dde i vanleg fortid: nådde - har nådd, arbeidde - har arbeidd, blødde - har blødd. Så det skal vera "har lett."

Jeg sliter med å se logikken her. Det er ingen fast regel at det skal være -t i perfektum. Og de verba du bruker som eksempler her er uansett alle svake, mens 'å le' er et sterkt verb. Så sammenligningsgrunnlaget blir litt svakt. Endret 17. mai 2010 av Enok3000

[darby]

Jeg sliter med å se logikken her. Det er ingen fast regel at det skal være -t i perfektum. Og de verba du bruker som eksempler her er uansett alle svake, mens 'å le' er et sterkt verb. Så sammenligningsgrunnlaget blir litt svakt.

 

Eg skjøner innvendinga di. Opphavleg har alle verb -t i ferdig notid. A--verba mista han ganske tidleg ("rotat" vart til "rota"). Sterke verb mista også stum -t: å brenna - brenn - brann - brunne (bokmål: å brenne - brenner - brant - brent). Det tyder ikkje at regelen er borte. Berre at vi ikkje skriv stum -t i desse verba.

 

Fleire eksempel:

 

• å få - får/fær - fekk - fått/fenge (bm: å få - får - fikk - fått);
  
• å leggja - legg - la - lagt (bm: legge - legger - la - lagt);
  
• å måtta - må - måtte - mått/måtta (bm: å måtte - må - måtte - måttet);
  

 

Dette gjeld òg refleksive verbformer i bokmål (å kjennes - kjennes - kjentes - kjentes). Dei har stroke t-en fordi han er stum på store delar av Austlandet.

Endret 17. mai 2010 av darby

[Gjest Slettet-oVjeg2q2Tk]

Det er ikke så veldig interessant om du mener at "har ledd" er feil, darby.

[Enok5000]

. Opphavleg har alle verb -t i ferdig notid. A--verba mista han ganske tidleg ("rotat" vart til "rota"). Sterke verb mista også stum -t: å brenna - brenn - brann - brunne (bokmål: å brenne - brenner - brant - brent). Det tyder ikkje at regelen er borte. Berre at vi ikkje skriv stum -t i desse verba.

De sterke verba har aldri hatt en -t i fortid. Svake verb med dentalsuffisk (-t/-d) i fortid var noe som oppstå i urgermansk, de såkalt sterke verba med avlyd har vi fra indoeuropeisk.Dette kan du til og med lese deg opp om på wikipedia. (Jeg får ikke til å sette inn linker i dag, dessverre, men det er en fin artikkel som heter "Germanic weak verb" på engelsk wikipedia.) "Brenne" er heller ikke et sterkt verb, men et uregelrett svakt et. (Darby minner meg om brukeren som het Frevild eller noe lignende, han skrev også på veldig gammeldags nynorsk og spredde avanserte, grammatiske usannheter.) Endret 17. mai 2010 av Enok3000

[darby]

Det er ikke så veldig interessant om du mener at "har ledd" er feil, darby.

 

Kis, du sit i ein grammatikk-tråd. Vil du lesa om ballett eller fotball eller slikt, kan du gå ein annan plass enn her. Norsk formverk har heilt klåre reglar, som dessverre blir tøygde av samnorsk-arva.

[9E2]

. Opphavleg har alle verb -t i ferdig notid. A--verba mista han ganske tidleg ("rotat" vart til "rota"). Sterke verb mista også stum -t: å brenna - brenn - brann - brunne (bokmål: å brenne - brenner - brant - brent). Det tyder ikkje at regelen er borte. Berre at vi ikkje skriv stum -t i desse verba.

De sterke verba har aldri hatt en -t i fortid. Svake verb med dentalsuffisk (-t/-d) i fortid var noe som oppstå i urgermansk, de såkalt sterke verba med avlyd har vi fra indoeuropeisk.Dette kan du til og med lese deg opp om på wikipedia. (Jeg får ikke til å sette inn linker i dag, dessverre, men det er en fin artikkel som heter "Germanic weak verb" på engelsk wikipedia.) "Brenne" er heller ikke et sterkt verb, men et uregelrett svakt et. (Darby minner meg om brukeren som het Frevild eller noe lignende, han skrev også på veldig gammeldags nynorsk og spredde avanserte, grammatiske usannheter.)

Med «ferdig notid» trur eg han meiner perfektum (har brunne/brunni). Dei verba hadde -t, til dømes brunnit i gamalnorsk.

[Enok5000]

Ja, men sterke verb var de ikke.Altså, det jeg reagerte på var påstanden om at alle verb en gang har hatt -t i fortid.

Endret 17. mai 2010 av Enok3000

[9E2]

I fortid har det, som du seier, aldri vori -t i alle verb. I perfektum har det derimot vori -t, og det var vel perfektum darby tala om heile tida?

[Gjest Slettet-oVjeg2q2Tk]

Det er ikke så veldig interessant om du mener at "har ledd" er feil, darby.

 

Kis, du sit i ein grammatikk-tråd. Vil du lesa om ballett eller fotball eller slikt, kan du gå ein annan plass enn her. Norsk formverk har heilt klåre reglar, som dessverre blir tøygde av samnorsk-arva.

 

Det jeg mener er at sålenge "har ledd" er riktig i følge bokmålsordboken min, er det ikke så utrolig interessant at du sitter her og sier det er feil, fordi det ikke samsvarer med minoritetsdialekten din, kis.

[Slimda]

nødvendig vis

[Nopros]

Jeg klagde litt da jeg var på butikken i dag.

 

Potet lomper

 

Rotte netter

Endret 19. mai 2010 av Nopros

[Onyx]

En favoritt hos matvarebutikkene er «maple syrup» som bokstavelig talt har blitt oversatt til «lønne sirup».

[DaXoN]

:o synes det er så søt når folk klager over grammatiske skrivefeiler jeg 0_O men altså at folk har så lite og gjøre på nettet / dagen sin at de skriver nesten 800 Sider med klaging på folk som skriver litt mindre perfekt en hva de gjør er jo nesten skummelt :/