Klagemuren - ergrelse over grammatiske skrivefeil

[Slimda]

Denne likte jeg

 

Tror det var ment at den bindestreken skulle ende opp på følgende måte:

bergenserne vil gjenreise Pepper-

kakebyen

[Mephistopheles]

Frå lesarspalta på VG.no: Debatt: "Home alone" eller "Flåklypa"; Hvem ser du?

 

Om eg ser Home alone, ser eg Maculay Culkin, om eg ser Flåklypa, er det Reodor Felgen og co.

[CypheroN]

Hvem-feilen er en av de mest utbredde for tiden, og også en av de groveste. "Hvem buss tar du?" Slike feil hører jeg daglig på skolen.

[Glutexo]

Nå har jeg lest så mange poster på diverse tråder og det er spesielt en ting som driver meg til vannvidd..

 

Hvis = Dersom/om

- eks: Jeg slår hvis du sparker.

- eks: Dette går fint hvis alt går etter planen.

 

Viss = Bestemt/sikker

- eks: Å være viss på noe

- eks: Til en viss grad

- eks: Til et visst sted

 

Please folkens! Det her er da barneskole-gramatikk.

 

Enig med deg i det meste, men dessverre er Språkrådet uenig og mener at både viss og hvis kan bety dersom/om:

 

II hvis el. viss konj (lty wes, eg sm o s I *hvis) dersom, om

 

Språkrådets filosofi er at den greieste måten å få folk til å skrive korrekt, er å opphøye alle vanlige feil til korrekt rettskrivning. Vet folk flest f.eks. ikke forskjellen på ennå og enda, løser Språkrådet dette ved å si at enda kan brukes som tidsadverb med samme betydning som ennå.

 

Og forresten heter det ikke "barneskole-gramatikk", men barneskolegrammatikk.

Jeg er ikke samd med dere akkurat her. Ordboka sier jo at det stammer fra tysk wes. Å skrive det med h da blir litt på høgde med å skrive hvet eller at noe har hvert noe. Man bør alltid gjøre utalandske ord norske viss det er umulig å erstatte dem med egentlige norske ord.

 

Dessuten bør alle ord med hv, hvor man ikke noen steder uttaler h-en i form av k, få fjerna h-en sånn at de idiotene som har valgt bokmål sjøl om målføret ligger nærmere nynorsk i det minste kan ha som regel at hv skal uttales som kv. Så jeg tykker at man bør skrive verken, viss, og egentlig vilken også. Så kan man tillate hokken eller noe sånt parallelt, for dem som uttaler h-en men ikke v-en.

 

Men som regel hater jeg at språkrådet skal tillate skrivefeil. I stedet for at språkrådet tillater skrivefeil burde man gjeninnføre rettskriving i skolen.

 

Grrr... Eg hatar knoting og den nye "østlandsdialekten" radikal bokmål!

Radikalt bokmål er i det minste bedre enn vestkantsmål eller bergensk. Det er synd om alle østlandsdialektene dør ut og blir erstatta med radikalt bokmål, men det kunne gått verre. Jeg har mer inntrykk av at språket i landet går i retning degenerert dansk med noen få norske trekk enn radikalt bokmål, men viss det virkelig går i retning radikalt bokmål er det da litt bedre enn frykta. Her hvor jeg bur snakker folk noe uttvanna vestkantsmål, men jeg tala med en fra Oslo vest, og han kunne fortelle at han sier veit. Så kanskje her jeg bur er et lite område hvor søpla framleis lever.

 

Jeg er litt blanda til bokmål. Om man bruker knoting til å kvitte seg med dialekten sin er det synd. Men jeg knoter sjøl også litt. Men jeg prøver å fikse litt på søppelmålet mitt, ved å snike inn noen ekstra a-endelser og diftonger i forhold til det vanlige her. Forresten trur jeg at jeg snakka ganske riktig i barnehagen, men knota det vekk gjennom skolen da jeg så hvordan ting skrives. Dette illusterer ganske godt hvor mye skade bokmål gjør på språket, og hvorfor alt som ligger nær riksmål bør bli forbudt.

Endret 30. november 2009 av Glutexo

[Gjest Slettet-oVjeg2q2Tk]

Hvorfor må vi på død og liv ha så mange dialekter - og flere skriftspråk? Fordi det er "fint"?

[Onyx]

Hvem-feilen er en av de mest utbredde for tiden, og også en av de groveste. "Hvem buss tar du?" Slike feil hører jeg daglig på skolen.

Kan tilføye når og da, også.

 

Hver gang når.

Den gang da.

 

«Da jeg var liten, likte jeg godt kjærlighet på pinne.»

«Når jeg var liten, likte jeg godt kjærlighet på pinne.»

[Beatnik]

Hvem-feilen er en av de mest utbredde for tiden, og også en av de groveste. "Hvem buss tar du?" Slike feil hører jeg daglig på skolen.

Jeg trodde det het utbredte og ikke utbredde, men jeg kan jo ta feil

[Glutexo]

En kan velge.

Følgende skrivemåter er tillatt:

utbredte

utbredde

utbreiete

utbreiede

utbreide

 

Forresten er ikke slikkepinne lov i bokmål! De gjør det ikke lett å holde seg unna tyske ord ... Man finner ut at man kan bytte ut het-endinga med leik i kjærlighet, men så kommer man ikke utenom kjærlighet på pinne. Man vil bytte ut virkeligheta med røynda, men man kan ikke skrive røyndom eller røynlig, og dermed er det umulig å kvitte seg med virkelig også. Sånne teite begrensninger gjør det bare meiningslaust å skulle prøve å være puristisk i det heile tatt.

[Beatnik]

En kan velge.

Følgende skrivemåter er tillatt:

utbredte

utbredde

utbreiete

utbreiede

utbreide

Forbauser meg ikke. Men jeg kommer nok til å fortsette å skrive utbredte, slik alle andre gjør. Utbredde, Utbreiete, utbreiede og utbreide er vel Språkrådets fantasifulle konstruksjoner som forhåpentlig har minimal utbredelse. Jeg får 51 800 treff i Google på utbredte og 0 på utbreiete ...

Endret 2. desember 2009 av Beatnik

[Thend]

De formene kom nok inn i ordboka lenge før Språkrådet ble oppretta på 70-tallet.

[Beatnik]

Muligens. Jeg har av plasshensyn ikke lenger gamle bokmålsordbøker så jeg får ikke sjekket. Men siden disse formene åpenbart ikke brukes av særlig mange, om noen overhodet, hvorfor er de ikke forlengst fjernet fra bokmålsordboka?

[Thend]

Jeg tenker at de fleste av dem kom med 1938-reformen. (Jeg har ingen kilder, men 38-reformen innførte mange 'radikale' former).

 

Det tar tid før ord og endelser kommer inn i/blir sparka ut fra ordbøker og man bør vel også gjøre slikt på generell basis, ikke bare finne de lite brukte enkeltorda. Men 'utbreiete' er et merkelig ord.

[9E2]

En kan velge.

Følgende skrivemåter er tillatt:

utbredte

utbredde

utbreiete

utbreiede

utbreide

Nevner òg at «utbreia» kommer opp som bøyingsform, men som «unormert» (ikke skjønner jeg da hvorfor de har tatt den med). «Utbreiete» høres uansett utrulig dumt ut, det samme gjør vel òg «bruen» og «beinene». Sistenevnte har stått i Aftenposten, men det er ikke rart slikt hender når de på død og liv skal skrive så unaturlig konservativt.

 

Videre er det mulig å påstå at «journalister er sivilere enn soldater» og at «kuen åt seg nasjonalistiskere på grasene til naboen» (ikke ta disse setningene seriøst, de er bare konstruerte for å bruke dumme ord).

[Rocambole2]

«Utbreiete» høres uansett utrulig dumt ut, det samme gjør vel òg «bruen» og «beinene». Sistenevnte har stått i Aftenposten, men det er ikke rart slikt hender når de på død og liv skal skrive så unaturlig konservativt.

Det må være forholdsvis sjelden at ordet "beinene" forekommer i Aftenposten. Jeg foretok et søk i Aftenpostens tekstdatabase tilbake til 1984 uten å finne noen. Derimot fant jeg tusenvis av forekomster av "beina", som er den formen som skal brukes i Aftenposten ifølge avisens egen rettskrivningsordbok – som betegnes som moderat bokmål. Det begynner å bli temmelig lenge siden Aftenposten skrev "unaturlig konservativt" og brukte former som "nu" og "efter". I dag ser man knapt forskjell på rettskrivningen i Aftenposten og andre aviser og ukeblad.

[9E2]

«Utbreiete» høres uansett utrulig dumt ut, det samme gjør vel òg «bruen» og «beinene». Sistenevnte har stått i Aftenposten, men det er ikke rart slikt hender når de på død og liv skal skrive så unaturlig konservativt.

Det må være forholdsvis sjelden at ordet "beinene" forekommer i Aftenposten. Jeg foretok et søk i Aftenpostens tekstdatabase tilbake til 1984 uten å finne noen. Derimot fant jeg tusenvis av forekomster av "beina", som er den formen som skal brukes i Aftenposten ifølge avisens egen rettskrivningsordbok – som betegnes som moderat bokmål. Det begynner å bli temmelig lenge siden Aftenposten skrev "unaturlig konservativt" og brukte former som "nu" og "efter". I dag ser man knapt forskjell på rettskrivningen i Aftenposten og andre aviser og ukeblad.

Jeg mente slettes ikke at det var vanlig at Aftenposten bruker «beinene» - jeg har sett det én gang, men det dukker visst opp i blant. Men om jeg hadde venta å se «beinene» noe sted, hadde det vært der. Jeg kan ikke huske å ha hørt noen si «beinene», men når avisa strengt nekter mange ord å ende på -a, kan slikt oppstå (i denne artikkelen finner du til og med «bikkjen»). Det er vel bedre å være på den sikre sida enn å risikere at en skriver «vulgærsprog» eller «pøbelsprog»?

 

Jeg mener dessuten at både «gjørmen», «røke», «skjorten», «boken» og ikke minst «barnene» ikke akkurat er moderne former. Etter min mening blir det å bøye de fleste svake hunnkjønnsorda med felleskjønnsbøying bare for dumt. Blant unntaka er «prøve», som fint går å bøye «prøven» (valgfritt hannkjønn/hunnkjønn på nynorsk også).

[Thend]

"Bikkjen" blir misforstått/bergensk. Og skal man være veldig konservativ skriver man "benene", ikke "beinene".

 

Men selv Riksmålforbundets gamle formann André Bjerke skrev "bena". (Kilde: Bjerke, André, Hva er godt riksmål? Spørsmål og svar, 1967)

[Gjest Slettet+9871234]

Hvorfor må vi på død og liv ha så mange dialekter - og flere skriftspråk? Fordi det er "fint"?

Det kalles kultur.

Endret 7. desember 2009 av Slettet+9871234

[Caze]

LGs nye motetelefon BL20 er premien i dag, som er levert av LG.

 

Og den er faktisk produsert av LG.

 

http://www.amobil.no/artikler/julekalender...-_luke_15/73832

[RomTorsk]

"Hvem bil er best"

[Ljóseind]

"Hvem bil er best"

 

Hun bilen dær ær best kansje?