Gå til innhold

Klagemuren - ergrelse over grammatiske skrivefeil


Anbefalte innlegg

Meteorologen har et bredere informasjonstilfang enn hva modellen og regnemaskinene har.

 

Yr.no blir laget i fellesskap mellom Meteorologisk institutt og NRK. Meteorologisk institutt er ansvarlige for datagrunnlaget og det faglige innhaldet, NRK for presentasjonen og leveransen av varslene til brukarane.

Dagbladet.no forsøker å bringe samnorsktanken tilbake.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Det er ikke bare ungdommen som snakker og skriver feil i våre dager. Selv blir jeg for tiden mest provosert av alle radio- og TV-reklamene hvor man uttaler ord feil. For eksempel Platekompaniets reklame for Roy Lønhøidens siste plate, som reklamestemmen forteller oss er den siste i en "triologi". Kjøttprodusenten Grilstad har en stemme som uttaler entrecote "angtrekå" istedenfor det korrekte "angtrekått" (et eksempel på den underlige og særnorske skikken med å la være å uttale t-en i slutten av franske ord, jamfør den utbredte gale uttalen av pommes frites - "påmmfri"). Og for en tid siden kunne man i en Peugeot-reklame høre bilmerket uttalt "pysjå" istedenfor "pøsjå".

 

Noe jeg synes er enda verre er at folk flest sier "bærne", men fint klarer å si "majones". Jeg er ikke noen kløpper på fransk selv, da jeg aldri har lært fransk, men det får jammen være grenser.

 

Jeg husker en episode på et av hovedstadens spisesteder en gang da jeg bestilte følgende (her gjengitt som lydskrift med korrekt fransk uttale - siden jeg faktisk er franskfødt og gjør mitt beste for ikke å glemme barnelærdommen): "En angtrekått med påmmfritt og béarnéssaus, takk!" Hvorpå kelneridioten gjentok: "En angtrekå med påmfri og bærnesaus." Hvilket igjen medførte at jeg irritert svarte: "Nei, jeg ba om en angkrekått med påmmfritt og béarnéssaus. Du burde kanskje ta deg et lite kurs og lære hvordan man uttaler det som står på menyen deres." Meget sur kelner, men jeg fikk iallfall den riktige retten en halvtimes tid etterpå.

 

Lurer på om svensker og dansker også uttaler det påmfri og angtrekå? Antakelig ikke; de er sannsynligvis langt mer språkbevisste enn nordmenn og har lagd sine egne svenske og danske ord for det.

Lenke til kommentar

Det var da svært så følsomt dette skulle være. Dette er jo bare et vanlig eksempel på hyperkorrigering.

http://en.wikipedia.org/wiki/Hypercorrection#French_words

Non-native French speakers may erroneously omit the last consonant in Vichyssoise /z/, in the chess term en prise, and in prix fixe. Those who know a little French omit the final s in fleur-de-lis although it is pronounced by the French,
Lenke til kommentar

Morsomt at det finnes et ord for fenomenet - hyperkorrigering. Da har jeg også fått oppklart noe jeg lenge har lurt på, nemlig om det bare er nordmenn bedriver denslags. Så takk til Thendrup for informasjonen! For øvrig håper jeg Thendrup er enig i det som var utgangspunktet mitt, nemlig at det er uheldig at det i TV-reklamer bedrives det jeg nå har fått vite heter hyperkorrigering. Ikke rart om slike unoter da får gjennomslag hos folk flest?

Lenke til kommentar
Morsomt at det finnes et ord for fenomenet - hyperkorrigering. Da har jeg også fått oppklart noe jeg lenge har lurt på, nemlig om det bare er nordmenn bedriver denslags. Så takk til Thendrup for informasjonen! For øvrig håper jeg Thendrup er enig i det som var utgangspunktet mitt, nemlig at det er uheldig at det i TV-reklamer bedrives det jeg nå har fått vite heter hyperkorrigering. Ikke rart om slike unoter da får gjennomslag hos folk flest?

 

Thendrup er enig i det, ja. Men Thendrup lar heller ikke språket sitt motta inspirasjon fra gaulende reklamegjøker. ;)

 

Men samtidig er det jo slik at når man overtar et ord fra et annet språk så forandres ofte uttalen etter hvert. "Poeng" har vi jo og fra fransk, men froskespiserne uttaler det jo ganske så forskjellig fra slik vi gjør det.

Lenke til kommentar

At uttalen er forskjellig når skrivemåten er forskjellig, er vel ikke til å undres over. Franskmenn skriver point, ikke poeng. Men nordmenn skriver jo både pommes frites og entrecôte på fransk manér (mer eller mindre) og da hadde det også vært fint om de maktet å uttale det riktig. Men pytt, pytt, om et par år har sannsynligvis Språkrådet bestemt at det skal skrives angtrekå og påmfri.

 

For øvrig spiser jeg verken frosk eller sniler. Og heller ikke norske delikatesser som smalahovud.

Endret av Rocambole2
Lenke til kommentar

Vi skriver det forskjellig fordi vi uttaler det forskjellig, ikke omvendt. [/flisespikking]

 

Poenget (heh) mitt var kanskje dette: hvor går skillet mellom "feil" og "språklig utvikling". Grunnen til at vi f.eks. snakker forskjellig her til lands nå enn for 1000 år siden er jo bl.a. at folk har sagt ting "feil", som til slutt har blitt "akseptert" som vanlig og "riktig" å si.

Lenke til kommentar
Hei, trenger hjelp til og lage en A-4 framside. Det skal være framsiden på Norsk mappen min for denne våren. Det skal være en A-4 side med et vår bilde eller noe annet. Sånn skal det omtrent se ut.

 

Norsk Mappe

 

2008

 

Bilde - Bilde - Bilde - Bilde -

 

 

Bilde -Bilde -Bilde -Bilde -

 

 

Bilde -Bilde -Bilde -Bilde -

 

 

Navn

 

Bare lag noe!! Takk skal du ha vist du tar deg tid til og hjelpe meg!

Kanskje noen burde terpa på norsken også? :hmm:

 

:wallbash:

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...