Gå til innhold

Ting som irriterer så grenseløst v2.0!


Runar

Anbefalte innlegg

Få utlendinger her på Oslo vest, men noen av Frognerfruene er verre.

 

ref: Innlegget mitt i går om at jeg ikke fikk sitteplass på bussen med krykker.

 

Come to think of it;

 

Husker jeg var på Norway Cup for noen år siden og bodde på Lindeberg skole (om jeg husker rett), så var det noen utlendinger nede i gaten som alltid yppet, og nest siste dag presterte de å slå ned kompisen min og knekke armen hans.

 

Jeg har vært såpass lite rundtom i Oslo at jeg ikke vet hva som finnes i den byen, men Oslo S er ett kapittel for seg selv. Iser nedover ryggen hver gang jeg skal inn der og over til Oslo City/på nytt tog.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg dømmer ikke de som faktisk sliter, jeg dømmer de som påstår de sliter bare for medfølelse.

 

 

Folk sliter på forskjellige måter, det forstår jeg godt. Noen sliter emosjonelt med at de ikke får nok oppmerksomhet eller har lav selvtillit, men det er da ingen grunn til å true med selvmord? Finn deg en god venn, ikke syt til alle på skolen din (der de fleste ikke bryr seg om deg og du bare ender opp som mobbeoffer) om hvor gale du har det (Referer ikke til noen, snakker til en mental person jeg nettopp lagde i hodet mitt ut av stereotypiske attentionwhores).

 

Jeg tror ikke du forstår hva slags folk jeg mener.

Jeg spør igjen: Hvem er du til å objektivt påstå hvem som sliter, og hvem som sliter for oppmerksomhet? Er det ikke egentlig det vi alle drømmer om, å bli godtatt fra andre mennesker uavhengig av vår oppførsel?

Jeg prøver å unngå å bruke meg som eksmepel, og så ser på din alder (16ish):

Men, faktisk, om en føler så helt hjelpesløs, og ikke aner hva ens kal gjøre, så er det å skrike om selvmord et siste håp om å oppnå kontakt. Og på måten du skriver, så synesj eg DU skal være den gode vennen. Å si at 'finn deg en god venn', havner på lik linje som å be en anorektiker 'spis deg sunn' i mine øyne, og du vet like godt som meg at det ikke løser noe.

Alternativt, si ifra! Jeg skulle gjerne hatt EN som sa ifra, TA DEG SAMMEN' og HJULPET meg til å innse t det IKKE er så farlig som jeg legger opptil. Å gå utenom meg hjelper INGENTING på saken.

Så enten skaff deg baller, eller aksepter det.

(Ser du, det går begge veier).

 

Og bruk den dedikerte deppetråden for problemer, vi behandler hverandre mer objektivt der, uten å ha et aktivt ønske om å såre deg her ;) . Men postene her er mer kalde ;) .

Endret av chokke
Lenke til kommentar

Få utlendinger her på Oslo vest, men noen av Frognerfruene er verre.

 

ref: Innlegget mitt i går om at jeg ikke fikk sitteplass på bussen med krykker.

 

Hvor gamle er disse frognerfruene? Sorry, orker ikke lete etter innlegget ditt. :/

 

no offence Mchansern, men foretrekker heller utlendingene framfor sossete pappagutter fra vestkanten. :)

 

40ish. Kanskje 50.

 

Jeg er da folkelig, selv om jeg kler meg bedre enn de fleste (PS: Dette er ikke subjektivt, det er fakta).

Lenke til kommentar

40ish. Kanskje 50.

 

Jeg er da folkelig, selv om jeg kler meg bedre enn de fleste (PS: Dette er ikke subjektivt, det er fakta).

 

Trenger nok noe bevis. Bare send noen plagg i posten over til meg, så skal jeg vurdere for deg. Gjerne legg ved en prislapp.

Om du finner noen annonser på finn.no som ligner på dine klær, så bare ignorer det...

 

btw: Så den fineste MILFen i Oslo Forrige uke. Satt på et spisested på mannen sin(gammel gubbe med måne).

Da tenkte jeg(tatt i betraktning hans alder på langt over 40 år, og minimalt med hårvekst); "Den fyren der vil jeg være."

Endret av kammizez
Lenke til kommentar

Jeg spør igjen: Hvem er du til å objektivt påstå hvem som sliter, og hvem som sliter for oppmerksomhet? Er det ikke egentlig det vi alle drømmer om, å bli godtatt fra andre mennesker uavhengig av vår oppførsel?

Jeg prøver å unngå å bruke meg som eksmepel, og så ser på din alder (16ish):

Men, faktisk, om en føler så helt hjelpesløs, og ikke aner hva ens kal gjøre, så er det å skrike om selvmord et siste håp om å oppnå kontakt. Og på måten du skriver, så synesj eg DU skal være den gode vennen. Å si at 'finn deg en god venn', havner på lik linje som å be en anorektiker 'spis deg sunn' i mine øyne, og du vet like godt som meg at det ikke løser noe.

Alternativt, si ifra! Jeg skulle gjerne hatt EN som sa ifra, TA DEG SAMMEN' og HJULPET meg til å innse t det IKKE er så farlig som jeg legger opptil. Å gå utenom meg hjelper INGENTING på saken.

Så enten skaff deg baller, eller aksepter det.

(Ser du, det går begge veier).

 

Og bruk den dedikerte deppetråden for problemer, vi behandler hverandre mer objektivt der, uten å ha et aktivt ønske om å såre deg her ;) . Men postene her er mer kalde ;) .

 

Du misforstår meg. Jeg sier ikke at jeg kan objektivt definere hvem som sliter og ikke, jeg snakker ut av hva jeg mener. Du misforstår også hva slags folk jeg snakker om. Jeg har allerede skrevet at jeg var en av de som prøvde å hjelpe, but to what end? Når en person nekter å ta imot hjelp og heller bryter kontakt med deg med vilje bare fordi personen fortsatt kan sutre om selvmord er idiotisk. Det er slike folk jeg mener, folk som nekter å finne seg gode venner og bryter kontakt med dem når de finner ut at de holder på å få seg en god venn.

 

Jeg hjelper gjerne folk, men da må de faen ta imot hjelpen også.

 

Jeg gjentar, jeg har ikke problemer nå lengre, og egentlig gir jeg mye faen i problemene jeg hadde før. Jeg brukte dem som referanse.

 

EDIT: Du har ihvertfall ikke klart å såre meg enda, jeg begynner bare å bli irritert over misforståelsen.

Endret av Kaymeerah
Lenke til kommentar

Så, 4400 i måneden etter alle utgifter?

4000,- hvis du tar med internett.

 

Så med andre ord så er det ikke mer synd på deg enn på hvilken som helst fulltidsstudent uten jobb ved siden av.

Dakkar deg, virkelig dakkar deg.

Du er klar over at studenter har lov til å ta seg deltidsjobb for å spe på inntekten sin? Jeg har ikke lov til å ta meg deltidsjobb, selv om jeg har tilbud om det.

Hadde jeg fått lov til å ta den jobben, så ville jeg jobbet der i tillegg til den fulltidsjobben jeg allerede har. Jeg har ikke engang lov til å få pengegaver fra familie eller slekt. En student mister ikke 1000,- i stipend fordi han eller hun fikk 1000,- i bursdagsgave fra bestemor.

En student har kan eie sin egen bolig. Er du NAV-bruker, så må du selge boligen din før du får hjelp. Har du bil med relativt høy verdi, så må du selge den også.

 

Å studere er frivillig. Jeg har ikke valgt å gå på NAV. Jeg har ikke valgt å måtte være avhengig av en inntekt satt av en gjeng med millioninntekter, som tror at matvareprisnivået ikke har rørt på seg siden 2001, at man ikke trenger å kjøpe klær oftere enn en gang i året, og at man ikke trenger strøm og ved når det er -30c.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...