Gå til innhold
Presidentvalget i USA 2024 ×

Ting som irriterer så grenseløst v2.0!


Runar

Anbefalte innlegg

Så hva er underholdning hvis det ikke er en tjeneste? Et produkt, kanskje?

 

Hvor kommer den fra til harddisken din? Er ikke musikken du hører på like avhengig av at noen spiller gitaren som bussen du kjører med er avhengig av at noen kjører den? Og koster ikke både bussen og gitaren penger?

 

Hvorfor leverer bussjåføren en tjeneste, men ikke gitaristen?

 

Geir :)

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Spotify og Transport er vel begge deler både produkt og tjeneste.

 

Så sant musikken er der bruker jeg Spoitfy. For å høre den.
Men skal medgi at jeg enkelte ganger må innom youTube eller whatcd hvis jeg ikke finner det andre steder.
Men da er det som regel sånt noe obscurt som ikke finnes til salgs heller.

Endret av Delvis
Lenke til kommentar

Så hva er underholdning hvis det ikke er en tjeneste? Et produkt, kanskje?

Du vet jo dette like godt som meg, så derfor går jeg ut i fra at du bare gjør deg vrang med vilje, bare fordi du kan. Noe jeg finner absolutt motbydelig.

 

Musikk er åndsverk. Å kunne kreve betaling for musikk følger av åndsverkloven.

 

Musikk er ikke en tjeneste. Musikk er ikke en vare (eller produkt som du kaller det). Hvis musikk hadde vært en tjeneste eller en vare hadde vi ikke trengt åndsverkloven. Åndsverkloven er der nettopp fordi musikk hverken er en vare eller tjeneste.

Lenke til kommentar

Du vet jo dette like godt som meg, så derfor går jeg ut i fra at du bare gjør deg vrang med vilje, bare fordi du kan. Noe jeg finner absolutt motbydelig.

 

Hvor godt du vet, vet du beste selv. Men nei, jeg "gjør" meg ikke vrang. Jeg prøver å plassere musikeren og plateselskapet, og bussjåføren og busselskapet, i landskapet ditt. Jeg tar sjansen på å være "motbydelig" litt til, jeg:

 

En komposisjon er nok et åndsverk, men en innspiling av denne komposisjonen er en produksjon. Man produserer noe som kan konsumeres. Dog slik at den kan leveres til flere konsumenter.

 

Om åndsverksloven ikke ga meg enerett på mine komposisjoner, så ville jeg ikke kunne nektet andre å spille dem inn. (Om de ønsket, hvilket jeg betviler.) Men det hadde ikke automatisk gjort innspillingene av disse til allemannseie. At den norske loven også omhandler eksemplarframstilling er en annen sak. Man kunne godt latt andre lover beskytte dette.

 

Om jeg derimot ikke spilte inn musikken min, men bare framførte den i lukkede forestillinger, så kunne jeg krevet betaling for det, selv uten åndsverksbeskyttelsen. Og jeg kunne gjort avtale om at forestillingen ikke skulle spilles inn. (Jeg kunne derimot ikke nektet andre å pugge sangen og så synge den selv.)

 

Så er det noen ganger at åndsverket ikke eksisterer før "eksemplaret", for eksempel et maleri. Da blir ikke grensen like opplagt. Men fortsatt er det to sider av saken: Maleriet som åndsverk (motiv, penselføring, komposisjon etc.) og tilgjengeligheten til eksemplarer. Om noen starter et galleri, så kan de med full rett kreve inngangspenger for å se maleriet.

 

Så jeg spør igjen: Hvordan er det musikeren gjør når han spiller fordi du ønsker deg musikk anderledes enn det bussjåføren gjør fordi du ønsker å komme deg et sted? Eller gallerieieren når han viser frem et maleri?

 

Om retten til betaling for musikk følger av åndsverksloven, hvilken lov bestemmer at jeg kan kreve betaling for poteter? Er ikke dette en "høna-og-egget"-problematikk? Er det ikke sånn (eller bør være sånn) at lover følger samfunnsmoralen, ikke omvendt? Altså at vi har lover for å beskytte folk ut fra almen forestilling av rett og galt?

 

Nå er det lover jeg er uenig i, for eksempel patentlovene. Men jeg innser jo at vi ikke har patenter fordi vi har patentloven, vi har patentloven fordi samfunnet ønsker patenter. Akkurat som vi har åndsverksloven fordi samfunnet ønsker opphavsrett. Og vi har straffeloven fordi vi ønsker de rettighetene den beskytter, som eiendomsrett og mere.

 

Hvis vi ikke hadde åndsverksloven, ville ikke musikken min fortsatt vært et åndsverk? Og CD'en med musikken (nå har jeg ikke gitt ut noen CD) vært en vare? Og siden musikken ikke hoppet fra hjernen min til CD'en, eller til Spotifys server, måtte det ikke vært et skritt mellom de to stadiene, det vi kaller en produksjon? Hvorfor skal denne produksjonen være uten rettigheter fordi om "åndsverket" er det?

 

Geir :)

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jada, jeg "har" Wikipedia jeg også. Så hva forteller de to linkene oss som besvarer spørsmålet mitt?

 

Geir :)

Beklager, men jeg fikk ikke skrevet mer. Er på tur i Nashville. ;-)

 

Sangen som gitaristen lager er et produkt, på lik linje med et maleri, en film eller en kakeoppskrift.

Busser og trikker er derimot en tjeneste som blir tilbudt oss, slik som strøm, vann og Internett.

 

Dette er to forskjellige "ting" og bør behandles deretter. Derfor mener jeg at man ikke kan sammenligne piratkopiering og sniking på trikken.

 

Når det kommer til piratkopiering har jeg nevnt dette Før. PK er hovedsakelig et resultat av manglende tilgang til produktet. Jo bedre tilgang man får, jo lavere blir PK. CD-salget stuper fordi det er avleggs. Nesten ingen bruker det, da det er Youtube og lignende kanaler som gjelder.

 

Personlig sett, ønsker jeg en bortgang fra "lag en cd og lev på royalties"-tankegangen, og heller fått musikken over på en "spill konserter for å tjene penger"-tankegang.

Eksempel: her i nashville spiller alle musikere gratis, og tjener penger på tips som folk kommer med. Ser ut til å fungere.

Lenke til kommentar

I jussen er det likegyldig om noe er en tjeneste eller et produkt - det blir definert som det samme.

 

I språket er det vanlig skille mellom produkt å tjeneste, men en tjeneste kan også defineres som et slags produkt.

 

Når det er sagt, er det helt meningsløst å sammenligne piratkopiering med sniking. Jeg mener personlig at begge deler er uetisk, men der stopper også sammenhengen.

Lenke til kommentar

Folk på toget som sitter i stillevognen og bråker og snakker. Det er tusenvis av skilt som sier det er stillevogn! Og du legger vel merke til at alle ser på deg og du er den eneste som snakker? Jeg sier alltid ifra. Igår var det noen som sa tol hverandre "oi dette er stillevogn skal vi være stille eller flytte oss?" 10min senere snakker blondinene høylytt. Jeg sier "Unnskyld, men du er klar over at de fleste sitter her av en grunn? Dette er stillevognen og det er ganske fullt her og alle vil helst ha det stille."

 

Er like før jeg reiser meg, river ned et sånt "stille..." hodeting på stolene og smekker det i trynet på noen.

 

Og angående ruterbilett osv, er i oslo annenhver helg og reiser med buss kanskje 2 ganger om dagen. Da blir det veldig dyrt med 6 enkeltbiletter. Hadde de solgt 72timersbilett hadde jeg ikke sniket. Pleier å holde enkeltbilett i hånda og sitte ved kortleser. Rett før evt kontroll leser jeg av og kun da.

Endret av Poopadoop
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Beklager, men jeg fikk ikke skrevet mer. Er på tur i Nashville. ;-)

 

Heldiggris! :)

 

Sangen som gitaristen lager er et produkt, på lik linje med et maleri, en film eller en kakeoppskrift.

Busser og trikker er derimot en tjeneste som blir tilbudt oss, slik som strøm, vann og Internett.

 

Ok. Da er du uenig med Tåkelur, som mener at musikk ikke er et produkt. Jeg mener at det er det. (Den musikalske produksjonen altså, ikke verket som spilles inn.)

 

Dette er to forskjellige "ting" og bør behandles deretter. Derfor mener jeg at man ikke kan sammenligne piratkopiering og sniking på trikken.

 

Fair nok. Så hvordan vil du behandle piratkopiering, og hvordan vil du behandle sniking?

 

Når det kommer til piratkopiering har jeg nevnt dette Før. PK er hovedsakelig et resultat av manglende tilgang til produktet. Jo bedre tilgang man får, jo lavere blir PK. CD-salget stuper fordi det er avleggs. Nesten ingen bruker det, da det er Youtube og lignende kanaler som gjelder.

 

Ja og nei. Jeg mistenker at mange piratkopierer fordi de kan. Akkurat som noen argumenterte for at det "lønner seg" å snike på trikken selv om du blir tatt av og til. Jeg er helt enig i at platebransjen tildels har vært med på å grave sin egen grav. Men selv artister som ligger på Spotify blir fortsatt piratkopiert. Selv når vi kan få nesten all verdens musikk for 99 kroner i måneden er vi ikke fornøyd.

 

Personlig sett, ønsker jeg en bortgang fra "lag en cd og lev på royalties"-tankegangen, og heller fått musikken over på en "spill konserter for å tjene penger"-tankegang.

Eksempel: her i nashville spiller alle musikere gratis, og tjener penger på tips som folk kommer med. Ser ut til å fungere.

Å spille for tips, eller for "døra", i Nashville som alle andre steder, fungerer for den håndfullen med artister som får spillejobbene. Men for hver av dem er det kanskje 10-20 andre som ikke får spillejobber, men som allikevel må leve med at Ola Dunk piratkopierer musikken deres.

 

Rolling Stones kan leve godt på turneer, og det kan One Direction og Justin Bieber (når han ikke sitter i fyllearresten) også. Men min spilleliste (som er kjøpt og betalt for, enten som CD, eller endog LP, eller på iTunes) har 90% artister som ikke ville kunnet få spillejobben i Nashville. Skal de få dekket sine kostnader ved å produsere musikken sin, så må musikken i seg selv koste penger.

 

Nå vil noen påpeke at det er ikke noen menneskerett å leve av å lage musikk. Det er riktig. Men samtidig er det sånn at jeg faktisk liker den musikken jeg har kjøpt. Hvis alternativet var at den aldri ble laget fordi folk mente det burde være gratis, så hadde jeg vært "fattigere".

 

Geir :)

Endret av tom waits for alice
  • Liker 2
Lenke til kommentar

En komposisjon er nok et åndsverk, men en innspiling av denne komposisjonen er en produksjon.

Feil, innspillingen er også et åndsverk, i lovens forstand. Derfor bør vi gå ut i fra det. Du kan mene at det burde vært noe annet, men sånn er ikke loven.

 

Det virker nesten som om du prøver å overbevise meg om at loven er annerledes enn den er, fordi du mener at den burde vært det. Da er jeg feil person å diskutere det med, ta det med en politiker som faktisk kan endre loven.

 

Jeg er ikke så veldig interresert i å diskutere dette, ettersom loven finnes tilgjengelig for alle på lovdata.no, så hvorfor skal jeg tygge den og mate deg med teskje? Du kan lese der like godt som jeg. Standpunktet mitt er at det er mindre alvorlig å bryte åndsverksloven enn avtalerett og straffelovens paragrafer om tyveri. Jeg har ikke tenkt å begrunne hvorfor jeg mener det til deg.

 

Om jeg derimot ikke spilte inn musikken min, men bare framførte den i lukkede forestillinger, så kunne jeg krevet betaling for det, selv uten åndsverksbeskyttelsen. Og jeg kunne gjort avtale om at forestillingen ikke skulle spilles inn. (Jeg kunne derimot ikke nektet andre å pugge sangen og så synge den selv.)

Dette er alminnelig kontraktsrett og har ingenting å gjøre med åndsverksloven, og selvsagt kunne du hatt i kontrakten ved inngangen at folk som slapp inn ikke fikk lov til å synge sangen selv. Det du krever betaling for er at folk skal slippe inn på din forestilling. Det er det samme som å kreve betaling på bussen. Og har egentlig lite med åndsverk å gjøre.

 

Om noen starter et galleri, så kan de med full rett kreve inngangspenger for å se maleriet.

Samme som å kreve inngangspenger på bussen. Dette har ingenting med åndsverk/maleri å gjøre, men at de eier stedet.

 

Så jeg spør igjen: Hvordan er det musikeren gjør når han spiller fordi du ønsker deg musikk anderledes enn det bussjåføren gjør fordi du ønsker å komme deg et sted? Eller gallerieieren når han viser frem et maleri?

Du må definere sammenhengen musikken er i her, for å en forklaring.

 

Forskjeller:

 

1. Om jeg ber en musiker om å komponere/synge/spille/spille inn en sang for meg så er det en tjeneste som jeg har bestilt og har plikt til å betale slik det står i kontrakten. (A) Vi har en gjensidig kontrakt om en tjeneste. (B) Dette medfører merarbeid for musikeren. A og B ligner på scenariet med bussen. Selv om det er ledige seter koster det ekstra bensin å kjøre med en ekstra passaser, noe som er merarbeid.

 

Om jeg stjeler en CD i en butikk har begått C) tyveri (straffeloven). Å bortta en CD medfører også (B) merarbeid for musikere (i form av å produsere en ny CD for salg).

 

Om jeg laster ned en sang fra en server (eller peers) så er det C) ikke tyveri etter straffeloven. Du kan jo mene at å kopiere åndsverk er tyveri etter straffeloven, men sånn er det faktisk ikke etter loven, og det forandrer seg jo ikke av at du vinner en diskusjon mot meg. Det medfører (B) ikke noe merarbeid for artisten. Og jeg har heller (A) ikke inngått noen avtale med artisten om noe som helst. Jeg har imidlertid brutt (Å) åndsverksloven.

 

2. Det desidert viktigste du har misforstått her, som er rimelig fundamentalt, er at musikeren, i sammenheng med piratkopiert musikk, ikke spiller fordi jeg ønsker meg musikk. Musikere spiller enten for å tjene penger eller fordi de ønsker det. Jeg har ikke bestilt noen tjeneste fra dem, og har følgelig ikke plikt til å kjøpe noe fra dem. <- Dette er VIKTIG. Vi har ikke inngått noen kontrakt om at en tjeneste skal leveres, derfor er det åndsverksloven som brytes, ikke avtalerett eller paragrafene om tyveri i straffeloven. Noen musikere tror de har en rett til at folk skal lytte til, og dermed kjøpe musikken deres. Guess what? Ingen har en rett til å få solgt produktet sitt.

 

3. En CD er et produkt. En strømmetjeneste er et produkt. Musikken på CDen eller i strømmetjenesten er åndsverk. Du kan jo mene at det burde være annerledes, men sånn er nå engang loven.

 

Om retten til betaling for musikk følger av åndsverksloven, hvilken lov bestemmer at jeg kan kreve betaling for poteter?

Retten til å kreve betaling for musikk som reproduseres følger av åndsverksloven.

 

Retten til å kreve betaling for poteter avhendiges følger av eiendomsretten og vanlig avtalerett, og reguleres nærmere av kjøpsloven (for bedrifter og lag og privatpersoner som kjøper av privatpersoner) og forbrukerkjøpsloven (for private som kjøper av bedrifter).

Eiendomsretten er et utgangspunkt som ikke er direkte fastsatt i lov (unntatt menneskerettsærklæringen art. 17). Isteden innskrenkes den av andre lover.

 

Åndsverkloven er nødvendig fordi åndsverk ikke regnes som eiendom, og dermed ikke faller inn under eiendomsretten. En CD regnes som eiendom. Musikken på CDen gjør ikke det. Derfor er det lovmessig forskjell på å urettmessig kopiere åndsverk, og å bortta en CD. Moralsk ligger forskjellen i kopiere vs. bortta, der det siste påfører offeret et direkte tap (som kan måles i merarbeid, (B)), mens det første kan (men må ikke) påføre offeret et indirekte tap.

Grunnen til at jeg mener man kan si at kopiering ikke medfører et tap for artisten, er at det ikke medfører et merarbeid for artisten.

 

Nå er det lover jeg er uenig i, for eksempel patentlovene. Men jeg innser jo at vi ikke har patenter fordi vi har patentloven, vi har patentloven fordi samfunnet ønsker patenter.

Fordi firmaer ønsker patenter. For den jevne samfunnsborger hadde det nok vært bedre om patenter hadde kortere varighet.

 

Hvis vi ikke hadde åndsverksloven, ville ikke musikken min fortsatt vært et åndsverk?

Jo, det stemmer.

 

Og CD'en med musikken (nå har jeg ikke gitt ut noen CD) vært en vare?

Ja, det stemmer.

 

Og siden musikken ikke hoppet fra hjernen min til CD'en, eller til Spotifys server, måtte det ikke vært et skritt mellom de to stadiene, det vi kaller en produksjon? Hvorfor skal denne produksjonen være uten rettigheter fordi om "åndsverket" er det?

Her har du forstått loven feil. Innspillingen er også et åndsverk. Endret av Tåkelur
Lenke til kommentar

Men samtidig er det sånn at jeg faktisk liker den musikken jeg har kjøpt. Hvis alternativet var at den aldri ble laget fordi folk mente det burde være gratis, så hadde jeg vært "fattigere".

I mer enn 50% av tilfellene jeg piratkopierer så tenker jeg at det hadde gått greit om ikke denne musikken ble laget.

 

Jeg kjøpte nettopp dette albumet: http://vadimkiselev.bandcamp.com/album/melancholy

 

Fordi det er "skjeldent", altså at jeg hadde blitt "fattigere" av av at det ikke blir laget. Så der er vi nok enige.

 

Men jeg gidder ikke kjøpe popsanger det går 13 av på dusinet.

 

Og jeg piratkopierte nettopp tre album med Screamin' Jay Hawkins. Han er død. Hvorfor i alle dager skal jeg betale etterkommerne/etterkommerne til de som jobbet i plateselskapet hans for å kjøpe musikken hans? Det var han som lagde den, ikke folk som ikke var tørr bak ørene når han levde.

Lenke til kommentar

Feil, innspillingen er også et åndsverk, i lovens forstand. Derfor bør vi gå ut i fra det. Du kan mene at det burde vært noe annet, men sånn er ikke loven.

 

Hvis lovens definisjon skal gjelde, må ikke også lovens bokstav? Du påberoper deg loven for å definere musikk som åndsverk, men aksepterer ikke lovens pålegg om ikke å gi ophavsmannen enerett på eksemplarfremstilling?

 

Standpunktet mitt er at det er mindre alvorlig å bryte åndsverksloven enn avtalerett og straffelovens paragrafer om tyveri. Jeg har ikke tenkt å begrunne hvorfor jeg mener det til deg.

 

 

Da så. Da er det vel ikke mer å diskutere.

 

Resten er interessant, dersom du vil diskutere:

 

Det desidert viktigste du har misforstått her, som er rimelig fundamentalt, er at musikeren, i sammenheng med piratkopiert musikk, ikke spiller fordi jeg ønsker meg musikk. Musikere spiller enten for å tjene penger eller fordi de ønsker det. Jeg har ikke bestilt noen tjeneste fra dem, og har følgelig ikke plikt til å kjøpe noe fra dem. <- Dette er VIKTIG. Vi har ikke inngått noen kontrakt om at en tjeneste skal leveres, derfor er det åndsverksloven som brytes, ikke avtalerett eller paragrafene om tyveri i straffeloven. Noen musikere tror de har en rett til at folk skal lytte til, og dermed kjøpe musikken deres. Guess what? Ingen har en rett til å få solgt produktet sitt.

 

 

Og bussjåføren kjører buss fordi du ønsker det, eller fordi han vil tjene penger? Spørsmålet er ikke om musikeren har noen "rett" til at du skal lytte, men hva som skal skje dersom du faktisk lytter. Hvorfor inngår du en implisitt avtale når du går inn på bussen, men ikke når du forsyner deg med et åndsverk?

 

Du kan jo mene at å kopiere åndsverk er tyveri etter straffeloven, men sånn er det faktisk ikke etter loven, og det forandrer seg jo ikke av at du vinner en diskusjon mot meg.

 

 

Hvorfor uthevet du denne? Jeg har ikke sagt at kopiering er "tyveri etter straffeloven", jeg mener da heller ikke det. Det er du som er opptatt av hvilke lover som regulerer hva, og hvilke lover du synes det ikke er så farlig å bryte.

 

Om jeg "vinner diskusjonen" eller ei er ikke så vesentlig. Det overlater jeg som alltid til leserne å vurdere. Jeg er opptatt av det moralske aspektet her.

 

Fordi firmaer ønsker patenter. For den jevne samfunnsborger hadde det nok vært bedre om patenter hadde kortere varighet.

 

 

Hvem som ønsker patenter kan selvsagt diskuteres. Jeg gjør det ikke. Men poenget er uansett at vi har loven for å sikre en rettighet, ikke omvendt. Det samme gjelder åndsverksloven. Forsvinner lovens begrunnelse, bør vi endre eller endog oppheve loven, enten det gjelder patenter eller åndsverk.

 

Her har du forstått loven feil. Innspillingen er også et åndsverk.

 

 

Nei, jeg forstår loven helt utmerket. Jeg sa utrykkelig at den norske åndsverksloven også regulerer eksemplarfremstilling. Det forhindrer ikke at det ofte er to forskjellige operasjoner og dermed kan skilles rettighetsmessig, om lovgiverne ville. (Fordi vi ville.) Bob Dylan skriver en sang, det er et åndsverk. Jeg spiller inn denne sangen, etter tillatelse, og skaper dermed et åndsverk også. Du eller Petter eller Line kopierer denne innspillingen, med eller uten min og Bobs tillatelse. Det gjør du med tre begrunnelser:

 

1. Jeg og Bob får angivelig ikke noe merarbeid av dette. (Det er kanskje sant for Dylan, som antagelig har så det klarer seg. Men jeg derimot, må spille inn flere sanger for å ha til et fornuftig levebrød når du og Line ikke betaler.)

 

2. I motsetning til(?) når du går på bussen, gjør du ingen implisitt avtale når du går på XYZ.com og laster ned musikken min. Og i motsetning til poteten jeg dyrker, så har musikken min mindre krav på lovlig vern. Fordi du subjektivt synes å forsyne seg med sistnevnte er mindre alvorlig.

 

3. At lovverket du synes det ikke er så alvorlig å bryte er sånn. Som sagt innledningsvis, det virker som du vil at lovens definisjon skal være fasit, mens lovens regler skal være en vurderingssak.

 

Geir :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Fair nok. Så hvordan vil du behandle piratkopiering, og hvordan vil du behandle sniking?

Piratkopiering av musikk og tvserier har gått kraftig nedover i de landene med tjenester som lar deg bestemme hva og når du ønsker å benytte et produkt. Netflix og spotify og itunes er med på å skyte interessen for underholdning opp i en ny gullalder. Forskjellen er at gullalderen er for forbrukeren, ikke sjefene på toppen.

 

Det er også mye enklere for dagens artister å slå igjennom takket Være alle de tilgjengelige tjenestene. Mange av artistene jeg hører på har slått igjennom via youtube. The pianoguys og lindsey stirling er to av de jeg hører på.

 

Ja og nei. Jeg mistenker at mange piratkopierer fordi de kan. Akkurat som noen argumenterte for at det "lønner seg" å snike på trikken selv om du blir tatt av og til. Jeg er helt enig i at platebransjen tildels har vært med på å grave sin egen grav. Men selv artister som ligger på Spotify blir fortsatt piratkopiert. Selv når vi kan få nesten all verdens musikk for 99 kroner i måneden er vi ikke fornøyd.

 

Det er alltid noen som misbruker tjenester, uansett hvor gode de er. Dette er forbrukere du ikke får gjort noe med. Man må fokusere på flertallet, og de er villige til å betale for et godt produkt eller en tilfredsstillende tjeneste.

 

 

Å spille for tips, eller for "døra", i Nashville som alle andre steder, fungerer for den håndfullen med artister som får spillejobbene. Men for hver av dem er det kanskje 10-20 andre som ikke får spillejobber, men som allikevel må leve med at Ola Dunk piratkopierer musikken deres.

 

Rolling Stones kan leve godt på turneer, og det kan One Direction og Justin Bieber (når han ikke sitter i fyllearresten) også. Men min spilleliste (som er kjøpt og betalt for, enten som CD, eller endog LP, eller på iTunes) har 90% artister som ikke ville kunnet få spillejobben i Nashville. Skal de få dekket sine kostnader ved å produsere musikken sin, så må musikken i seg selv koste penger.

 

Nå vil noen påpeke at det er ikke noen menneskerett å leve av å lage musikk. Det er riktig. Men samtidig er det sånn at jeg faktisk liker den musikken jeg har kjøpt. Hvis alternativet var at den aldri ble laget fordi folk mente det burde være gratis, så hadde jeg vært "fattigere".

 

Geir :)

Ja, det er ingen menneskerett å lage musikk. Det er ingen menneskerett å lage kunst heller. Og mange av de som spiller her er for dårlige til å bli noe mer enn en pub-spiller. Og det er jo synd, men dette gjelder for alle felt i verdenen.

 

Det å kunne leve av musikk er en drøm for mange. Og den drømmen kan ikke alle leve.

I nashville ønsker alle å bli den neste store stjerna, men det er ikke ofte de slår igjennom.

 

Kunne sikkert skrevet litt mer og dypere om dette, men det er vanskelig å gjøre på en mobiltelefon klokka 9 morgenen. Og hodet rister fremdeles etter gårsdagens "don kelly band" med "daniel donato" på gitar.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...