Y-vei ingeniør mer ettertraktet enn allmenn påbygning?

[voidDraw()]

Hei!

 

Er det slik i arbeidslivet at de ingeniørene med y-vei er mer ettertraktet enn de med vanlig allmenn påbygning?

Vil en med VG2 IKT-Servicefag ->Fagbrev IKT-Servicefag -> Dataingeniør utdanning være mer etter traktet enn en med generell studiekompetanse?

 

Jeg vil jo tro at de med fagbrev vil være mer ettertraktet fordi de faktisk har vært i praktisk arbeid, men samtidig så er jo ingeniør utdanning et høyere studium, så om man har praktisk erfaring fra et lavere studim har kanskje ikke noe å si?

En med allmennfaglig bakgrunn (3år) -> Dataingeniør har jo faktisk vært lengre på skolen enn en med y-veien.

 

Beklager litt rotete språk, men jeg sliter hardt med å velge hva jeg skal gjøre for fremtiden

[Gjest Slettet+56132]

Jeg vil påstå at for eksempel min utdanningsvei er bra:

 

VG1 Bygg og anlegg

VG2 Klima, miljø, og energi

VG3 Allmenn påbygg + Halvårig realfag kurs (R1 og R2 matte med fysikk 1)

2,5år lære med svennebrev

5årig Sivilingeniør innenfor bygg og anlegg

 

Denne veien kommer jeg til å få praksis samtidig med generell studiekompetanse, så jeg vil mene denne veien er bedre enn Y-veien fordi det er begrenset antall med studier som aksepterer Y-veien osv. Begge får praksis så der er de likestilt, bortsett fra 3årig studiespesialisering.

[DJ-Stigma]

Jeg vil påstå at for eksempel min utdanningsvei er bra:

 

VG1 Bygg og anlegg

VG2 Klima, miljø, og energi

VG3 Allmenn påbygg + Halvårig realfag kurs (R1 og R2 matte med fysikk 1)

2,5år lære med svennebrev

5årig Sivilingeniør innenfor bygg og anlegg

 

Denne veien kommer jeg til å få praksis samtidig med generell studiekompetanse, så jeg vil mene denne veien er bedre enn Y-veien fordi det er begrenset antall med studier som aksepterer Y-veien osv. Begge får praksis så der er de likestilt, bortsett fra 3årig studiespesialisering.

 

Tricell: Er det VVS-ingeniør du sikter på? slik jeg har hørt det, så er det ikke mulig å hoppe inn på hvilken som helst sivilingeniør innenfor bygg og anlegg, og lol.. 5åring med y-veien kommer du ikke inn, hvis det er NTNU men uansett, kommer du ikke langt med fagbrev som rørlegger, da må du fortsette en 3åring VVS ingeniør utdanning, deretter sivilingeniør innenfor VVS feltet.

 

Har selv gått på VG2 Klima, miljø, og energi. Men valgte aldri å gå lærling en av mange grunner.

 

Offtopic: 12/15 mm mapress T-rør

Endret 14. oktober 2010 av DJ-Stigma

[ITOslo]

Det kommer helt an på hva du skal jobbe med. Jeg kan kun svare for IT-ingeniør og der er svaret i stor grad nei. Unntaket er kanskje at hvis du ønsker å jobbe med problemstillinger innen drift etter ingeniørjobben og har praktisk erfaring derfra, men der jeg har jobbet innen IT så vil du ha lite igjen for y-veien kontra allmenn. I jobber som utvikler, konsulent/rådgiver, prosjektledere etc som jeg jobber med så vil erfaring etter ingeniørutdannelsen telle mye mer, at du har litt praktisk erfaring med å sette opp litt nettverk, support ol. teller ikke stort.

 

Før dere sabler med helt ned, så er det selvsagt unntak som jeg skriver. Hvis jobben du skal ha etter ingeniørutdannelsen er direkte relevant til erfaringen du fikk som lærling så har du kanskje litt ekstra å stille med (kanskje du fikk med deg en sertifisering eller to), men mtp. hva slags stillinger de fleste ingeniører havner i så tror jeg heller dette er unntakene enn regelen.

 

Når det er sagt, tror jeg det er annerledes i en del andre bransjer som er mer praktisk rettet. Tricell sin vei høres absolutt fornuftig ut og bygg er nok en bransje der dette er mer nyttig.

[Gjest Slettet+56132]

Jeg hadde opprinnelig vurdert å bli sivilingeniør innenfor VVS men det jeg har foreløbig ombestemt meg, til sivilingeniør innenfor byggteknikk. Hvis jeg skulle ha blitt VVS ingeniør da hadde min vei med allmenn påbygg fungert helt fint med fordypning i realfag.

 

Edit: 75mm x 88^o PP bend

Endret 14. oktober 2010 av Slettet+56132

[tickinghd]

Jeg tror egentlig det er fordel med y-vei da det sies at de med yrkesfaglig bakgrunn har god praktisk forståelse. De som velger y-vei er også veldig motiverte og har god gjennomføringsprosent fordi mange har arbeidserfaring. Men egentlig så betyr det ingenting for arbeidsgivere. Etter at du har jobbet første året så ser arbeidsgivere at du har en grad + erfaring og ikke hva du har gjort før dette. Det er bare å velge det du tror passer best for deg og prøv å få gode karakterer.

Endret 17. oktober 2010 av tickinghd

[Hole]

Nå har jeg ikke grunnlag for å uttale meg om andre yrker, men innenfor elektro/dataelektronikk/IT er ihvertfall praktisk erfaring å foretrekke. Ganske vanlig at de "på gulvet" møter på idiotiske løsninger fra ingeniører som f.eks. aldri, (litt satt på spissen) har koblet en stikkontakt e.l.

 

Alle har nok godt av et par år med praktisk arbeid før de skal lede prosjekter som ingeniører.

Vet ihvertfall hvilken ingeniør jeg hadde ansatt, av en som har tatt Y-vei og en som kun har sittet på skolebenken i alle år. (Der de har har tilnærmet like karakterer selfølgelig, og tilfredsstiller andre krav.)

Har forstått det sånn at mange firmaer tenker på samme måten, og at da de med Y-vei er mer ettertraktet.

 

”Høgskolen i Telemark kan dokumentere resultater hvor fagbrevkandidatene gjør det signifikant bedre enn ordinære studenter i sammenlignbare teoretiske fag. I tillegg er gjennomføringsgraden betydelig bedre.”

En fin artikkel om Y-veien. Fra 2008, men resultatene til Y-vei elever skal fortsatt vere like.

[tickinghd]

..men på en annen side, når det gjelder hva enkeltperson skal velge så er det bedre å velge allmenn fordi det åpner flere muligheter for høyere utdannelse. Y-vei er tilrettelegging for personer med yrkesbakgrunn som finner ut at de er veldig motiverte til å satse på høyere utdannelse, det er ikke den vanlige måten man jobber seg mot en bachelor. De som går y-vei vet hvilken karriere som venter dem, det gjør man vanligvis ikke før man begynner på videregående. Sett i lys av dette vil jeg si at spørsmålet om arbeidsgivere foretrekker personer med y-vei eller allmenn er uviktig. Erfaringen kommer kjapt når man begynner å jobbe, mens det man lærte på skolen må man leve lenge med.