hva er vitsen med å leve?

[Tenklitt]

Er det ikke en stor fordel at vi aldri nøyer oss? Vi vil alltid jobbe for å få det bedre, og enklere? Hvis vi ikke hadde hatt denne enorme trangen til å få det bedre, så ville vi gjerne fortsatt bodd i Afrika alle mann, og spist det som måtte krype forbi oss...

Joda for all del er det bra at vi alltid jobber for å få det bedre, det er ikke det jeg kritiserer heller, det jeg etterlyser er at vi ikke alltid må se så himla langt vekk for å oppnå mening, vi må ikke alltid gå over bekken for å finne vann. Det handler om å sette seg ALT for store mål isteden for å bryte det ned til mindre delmål og på den måten glede seg oftere og fremdeles ha noe å glede seg til enn å streve og jobbe mot det store målet, glede seg over å ha nådd det etter lang tids slit og så ikke ha noen glede eller mening før et nytt like digert, gjerne større, mål er oppnådd... Skjønner?

 

 

"...Spist alt som måtte krype fordi oss"... he he. DEN likte jeg... Høres ut som spennende middag! I dag var det naboen som krøp forbi, i går var det hunden hans liksom...

 

Ville bare si at jeg prøvde ikke utfordre deg her, jeg tenkte bare høyt, hvordan ønsket vårt om å alltid ville ha det bedre kan forklares i evolusjonen

 

Gikk nettopp en kollega forbi meg her... *rap* ahh..

[NavStar22]

hva godt har det for seg å fortsette å leve egentlig? er man "heldig" så ender man opp som 97 åring på gamlehjem, dør, og der ender det.

 

hvorfor skal man gå gjennom livet for så å bare dø? jeg ser bare ikke noen mening i det.

 

jeg lurer på hva som motiverer dere til å fortsette.

De gledene i livet noen av dere skriver om er jo bare flyktige øyeblikk som straks er over, og ikke gir varig glede. Hvor kan vi finne glede, trygghet og mening i denne lidende og forvirrede verden?

 

Det som gir livet mitt mening er troen på Jesus. Og at han kan gi livet mening når det føles meningsløst, og at Gud passer på meg når jeg føler meg deprimert og fyllt av angst. Uten det ville livet vært tomt og trist.

[Tenklitt]

hva godt har det for seg å fortsette å leve egentlig? er man "heldig" så ender man opp som 97 åring på gamlehjem, dør, og der ender det.

 

hvorfor skal man gå gjennom livet for så å bare dø? jeg ser bare ikke noen mening i det.

 

jeg lurer på hva som motiverer dere til å fortsette.

De gledene i livet noen av dere skriver om er jo bare flyktige øyeblikk som straks er over, og ikke gir varig glede. Hvor kan vi finne glede, trygghet og mening i denne lidende og forvirrede verden?

 

Det som gir livet mitt mening er troen på Jesus. Og at han kan gi livet mening når det føles meningsløst, og at Gud passer på meg når jeg føler meg deprimert og fyllt av angst. Uten det ville livet vært tomt og trist.

 

Du er jo ikke alene om dette, milliarder av mennesker tror på ett eller annet, for å døyve den sannsynlige sannheten - Vi er alene, og det er ingen mening bak alt.

 

Du kan gjerne la være å godta at livet ikke har noen mening, men jeg finner mening og glede i de små øyeblikkene... Ellers er psyken min slik at jeg heldigvis aldri føler meg deprimert eller full av angst.. Hadde jeg vært kronisk deprimert eller full av angst, så vet jeg jo ikke hva jeg ville trodd på, det kan jo være jeg lettere hadde trodd på Gud da, siden alt føles urettferdig, og at alt skal bli bedre?

[NavStar22]

Men på samme måte som sult og tørst forutsetter at det finnes mat og drikke man kan slukke tørsten med. Forutsetter ikke lengselen etter noe mere mening og tilfredstillelse enn den synlige verden, at det finnes noe mere?

[RWS]

Men på samme måte som sult og tørst forutsetter at det finnes mat og drikke man kan slukke tørsten med. Forutsetter ikke lengselen etter noe mere mening og tilfredstillelse enn den synlige verden, at det finnes noe mere?

 

Å tro på noe som for meg blir action helter fra gamle bøker dekker ikke noe "åndelig" hos meg ihvertfall...

 

Så det tenker jeg blir veldig individuelt fra menneske til menneske og kan altså ikke dekkes under en "jesus" slik du ser ut til å tro...

 

Og "lengselen" du snakker om dekkes fint av "Sad, but true!", med Metallica eller lignende store låter... Musikk gir ihvertfall meg mer "gåsehud" enn noen jesus figur ville gitt meg nettopp på grunn av at det er ekte vare... Det gir nesten gåsehud på gåsehuden det.....

[Tenklitt]

Men på samme måte som sult og tørst forutsetter at det finnes mat og drikke man kan slukke tørsten med. Forutsetter ikke lengselen etter noe mere mening og tilfredstillelse enn den synlige verden, at det finnes noe mere?

 

Jeg synes ikke det nei. Hvorfor kreves det en åndeverden med Gud i for at vi skal ha lyst til å hele tiden forbedre tingene rundt oss?

 

Angående sammenligningen din med mat og drikke, hvis ikke vann hadde vært til stede, så hadde nok ikke livet utviklet seg heller. Du hadde ikke liv som ble tørst, også kom tilfeldigvis vannet.

[geebs]

Jeg håper man kan slutte med å bedrive såkalt folkepsykologi når man faktisk har et vitenskapelig fagfelt som studerer dette. At vi har en eller annen trang for åndelig er en uhyre spesifikk og vitenskapelig påstand som jeg aldri har sett det har blitt framlagt noe bevis for. At vi er intelligente og som et biprodukt har utviklet en nysgjerrighet er allmen viten. Det at mennesker ikke er bygd for vitenskap og at vi av natur er irrasjonelle (av grunner ikke relevant for dette emnet) er også godt dokumentert. Det er et stort gap mellom disse fenomenene og å si at vi har en naturlig trang for noe overnaturlig, og sistnevnte er en ekstraordinær påstand som trenger ekstraordinære bevis. Å påstå at den beste måten å fylle ut dette udokumenterte påståtte gapet er å tro på en eller annen fiksjonell jødisk zombie er en enda mer spesifikk og ekstraordinær påstand, og som konsekvens behøver enda mer ekstraordinære bevis.

 

For å slenge inn litt nevrobiologi her, dopamin er en "neurotransmitter" (et kjemikal som påvirker nerveceller) som først og fremst er assosiasert med forventelse av belønning (ikke belønning i seg selv som det tidligere var trodd). En annen kjekk litt egenskap dopamin har er å påvirke hvor lettroende man er. Psykose og schizofreni er ofte linket til veldig høye nivåer av dopamin, og anti-psykotiske medikamenter fungerer ved å blokkere mottakerene av dopamin i nerveceller. Man kan f.eks øke antall mønstre man ser i tegninger hvor det egentlig ikke er bevisst lagd mønstre ved å kunstig introdusere dopamin. Hvor mye man tror på religion, konspirasjonsteorier, aliens etc etc har også en sammenheng med dopamin-nivåer.

 

Jeg gidder ikke finne kilder til dette, du får ta det med en klype salt da dette er greier som er tatt løst etter hukommelsen fra forelesninger fra første året på universitetet. Mesteparten finner du i skolebøker for introduserende psykologi eller på Wikipedia om du vil.

 

Poenget er hvertfall at religioner har en tendens til å tråkke på føttene til psykologi (selvfølgelig uten at de nødvendigvis mener noe vondt med det), og erklærer seg selv som en autoritet på dette feltet uten å gi noen som helst grunn til hvorfor de skulle være det, annet enn guddommelig rett. Et fantastisk eksempel på dette er Alcoholics Anonymous som er direkte i strid med moderne psykologisk forskning i forhold til effektivitet og personlig velvære hos alkoholikerne og deres familie, men fortsetter alikevel med den samme elendige, ytterst uvitenskapelige metodologien og forkastelige suksessraten.

[KarlRoger]

hva godt har det for seg å fortsette å leve egentlig? er man "heldig" så ender man opp som 97 åring på gamlehjem, dør, og der ender det.

 

hvorfor skal man gå gjennom livet for så å bare dø? jeg ser bare ikke noen mening i det.

 

jeg lurer på hva som motiverer dere til å fortsette.

Jeg ser to forskjellige vinklinger der.

 

En litt fjernere, kaldere, og større side. Hva er poenget med liv i seg selv? Har liv noe mer for seg enn mangelen på liv? Hvorfor er Jorden en bedre planet enn Mars?

 

Og personlig, hva betyr livet for individet. Hvorfor skal jeg fortsette å leve, hvis jeg til slutt skal dø?

 

Nå mens jeg er i live så ser jeg ikke hva jeg kan få ut av døden. I døden så eksisterer jeg ikke mer, hjernen min har etterhvert blitt spist opp av diverse andre livsformer og koblingene som utgjør meg finnes ikke mer. For meg er livet alt og døden ingenting. Ingenting betyr også ingen lidelse eller smerte. Hadde jeg ikke hatt noe positivt i livet mitt samtidig med sterke kroniske lidelser, så hadde jeg nok valgt døden hvis jeg kunne. Men jeg har masse positivt i livet mitt, og har langt færre lidelser enn flere folk jeg kjenner personlig. Mens andre igjen lider enda mer.

 

Døden er ikke noe jeg ønsker, jeg har lyst til å oppleve ting. Selv om de ikke alltid er positive. Så lenge jeg kan oppleve positive ting, og har muligheten til å gjøre noe med de negative, så er livet for meg uendelig mye bedre enn døden.

 

På den store skalaen så har jeg litt vanskelig for å sette ord på det. Det ser ut som om hele universet skal ende til slutt. Hvorfor da ha noe univers i det hele tatt? Jeg må ned på det personlige nivået igjen for å si noe positivt om det. Livet finner seg selv interessant, men finner også alt det som ikke lever interessant. For meg er meningen med livet livet i seg selv. Hvert atom og molekyl får en mulighet til å bli noe mer enn bare en kjernereaksjon eller en klump. Det skjer noe. Vi føler noe. Jeg tror ikke at en stjerne bryr seg om at den til slutt skal eksplodere og spre sin materie utover i rommet. Men jeg bryr meg om det. Jeg takker de stjernene som avsluttet sin eksistens slik at en ekstremt liten del av materien deres til slutt kunne utgjøre kroppen min.

 

Kunnskap er også et svært viktig punkt for meg. Bare det å vite at stoffene vi er laget av har opprinnelse i stjerner er utrolig fascinerende for meg. Mens kunnskap er grunnen til at jeg kan snakke, kan kommunisere via dette forumet, kan bo i et hus, kan kjøre i en bil, kan sitte i et fly og reise til et annet kontinent på under et døgn, kan møte flere folk ved hjelp av disse verktøyene, og at vi alle kan leve bedre fordi vi har teknologi og verktøy som bl.a. gjør at vi slipper å sitte i en tretopp livredd for hva som beveger seg rundt om kring i jungelen på natta.

 

Meningen med livet for meg er å oppleve ting, å ha det godt, å gøre ting bedre, å få mer kunnskap og å kunne dele alt dette med andre.

[Qtecman]

Litt perspektiv:

 

Lenke her

 

 

(obs, sterke skildringer i lenke)

[Bonnskij]

Har aldri heilt forstått kvifor nokon trur livet skal ha ei høgre meining. Alle har jo sikkert tenkt over spørsmålet på eit eller anna tidspunkt. Det er ikkje til å ungå å kome over den eldgamle "kva er meininga med livet?"-setninga

 

Tenkte litt, og droppa det. Livet har ingen høgre meining, og om så var, kvifor skulle då det å tru på og be til ein sjølvsentrert nissefant som går under navn som gud, allah, jahve, odin og whatnot vere den høgre meininga?

 

Jorda er ein bitteliten planet, i eit bittelite solsystem, i ein enorm, men likefullt ubetydeleg liten galakse ein eller annan stad i eit ufatteleg stort univers. Og på denne kloden bur altså kvar enkelt av oss ubetydelege mennesker. Kloden vår kunne blitt fullstendeg utsletta, og resten av universet ville gått sin gang, og ingen andre som måtte vere der ute ville ensa oss ein tanke.

 

Vedrørande jesusmannen litt opp i posten som seier at jordlege gleder er berre flyktige... Dersom du i det heile teke har angst og er deprimert, så kan det jo ikkje bety anna enn at dine gudlege gleder også er rimeleg flyktige.

 

Næh. Livet er så uendeleg mykje vakrare utan ei høgare meining. Vi kan leve det nett som vi vil. Vår tid på jorda er begrensa og vi vel sjølv kva vi gjer ut av det. Nyt livet i fulle drag! Når det er slutt så er du ikkje klar over det uansett.

[Huggslangen]

Alt i universet prøver å bli bedre.

Vi ser det hos apekatter som lærer seg å åpne nøtter med steiner.

Vi ser det hos mennesker som går på skolen.

Vi ser det hos atomer som gir og tar elektroner for å fylle sine ytterste ekeltronskall.

Vi kan se det samme over alt i universet. Alt vil bli bedre.

 

Vi lever på grunn av denne regelen.

Vi forsøker å finne en best mulig make og skape de beste barna mulig, og gi disse det beste utgangspunktet i livet - av denne årsaken. Og av den samme årsaken ble du født.

 

Meningen med livet er å bli bedre, og gi liv til barn som skal bli bedre enn det du var.

[Slimda]

Bedre er feil å si. Alt i universet prøver å leve. Det finnes ingen definisjon på "bedre".

[Nesa_til_Nuffene]

Lev å nyt livet før du blir vekke igjen!

[Fasces]

Ha sex, spis bacon, drikk øl. Hedonisme har hjulpet meg gjennom noen av mine eksistensielle kriser. Og stort sett er verden grei å forholde seg til. Universet er likegyldig, og der er ingen høyere konsekvens av mine handlinger. Ingenting jeg gjør setter spor i evigheten, eller dømmes av regjerende organer "over" oss materielle skapninger. Og det er en enorm lettelse.

 

Jeg får bare ønske deg lykke til med å komme over de timene med tenking som skal til før man innser nøyaktig hvor lite vits det er i å stresse over sin egen dødelighet og irrelevans.

[thomassit0]

hva godt har det for seg å fortsette å leve egentlig? er man "heldig" så ender man opp som 97 åring på gamlehjem, dør, og der ender det.

 

hvorfor skal man gå gjennom livet for så å bare dø? jeg ser bare ikke noen mening i det.

 

jeg lurer på hva som motiverer dere til å fortsette.

 

 

Hvorfor ? Jeg har jo seff lyst til å oppleve ting, bli kjent med nye folk, lære nye ting. Er du litt sånn "koppen er halvtom" type eller ?

[wingeer]

Ha sex, spis bacon, drikk øl. Hedonisme har hjulpet meg gjennom noen av mine eksistensielle kriser. Og stort sett er verden grei å forholde seg til. Universet er likegyldig, og der er ingen høyere konsekvens av mine handlinger. Ingenting jeg gjør setter spor i evigheten, eller dømmes av regjerende organer "over" oss materielle skapninger. Og det er en enorm lettelse.

 

Jeg får bare ønske deg lykke til med å komme over de timene med tenking som skal til før man innser nøyaktig hvor lite vits det er i å stresse over sin egen dødelighet og irrelevans.

Jeg ble glad da jeg leste dette.

[RWS]

Jeg får bare ønske deg lykke til med å komme over de timene med tenking som skal til før man innser nøyaktig hvor lite vits det er i å stresse over sin egen dødelighet og irrelevans.

Det er helt riktig.

 

Og skulle de sette opp en byste i messing av deg på torget i byen der du bor vil den ikke vare evig den heller...

 

Så grin litt hvis du må når det går opp for deg hvor lite vi som individer betyr på denne bitte lille kula i den store sammenhengen og fortsett livet på den andre siden. Det går bra. Når de værste tårene har lagt seg så skjønner du at du faktisk har stor innvirkning allikevel, bare i en mye mindre skala enn de fleste religiøse ser for seg når de dør... Og hva skal du i evigheten å gjøre?

[Sarah78]

Meningen med livet er vel noe hver enkel må finne ut på egen hånd. Hva e meningen med livet for deg-hva kan du gjøre for å få et bedre liv osv.

Jeg er min egen lykkesmed-jeg er en optimist og jeg tar ikke sorgene på forskydd-dette gjør meg glad og fornøyd og jeg nyter livet i lange drag.

Nå høres det kansje ut som jeg har levd livet mitt på en rosa sky ,men det skal du ikke anta. Jeg har en kronisk lidelse jeg er hardt rammet av og den har jeg slitt med i mange år,visst man sammenligner meg med gjennomsnittet i norge har jeg flere tøffe perioder i livet mitt enn mange andre på 32 år.

Men dette har lert meg mye om menneskene rundt meg-om meg selv og hva som er viktig for meg.

Dette gjør at jeg omgir meg med mennesker som er villige til å gi meg noe tilbake når jeg gir dem. Lojale og fine personer har jeg rundt meg og dette gjør livet mitt enda bedre.

Det som også gjør livet mitt bra er alle di små tilngene i livet. Som at de plutselig spiller what a wonderfull world på radioen når jeg er i det rette hjørne.

Jeg er også av den oppfatningen da siden jeg er kristen muligens at livet mitt har en større mening jeg vet bare ikke hva den er og det har jeg heller ikke behov for å vite.

[Nihilist1]

Hva er egentlig vitsen med noe som helst? Hvis en skal se slik på det så har det over hodet ingen hensikt i å lage unger heller, for vi kommer jo til å gå til grunne en dag, så hva er vitsen med det hele? Løsningen heter egentlig pistol, bare for å sette det på spissen... (Jeg burde vel heller kanskje sagt kniv...)

Nei, kniv er ingen løsning, for du kan like godt si at det ikke fins noen mening i å dø.

 

Det fins ingen mening i å dø, og det fins ingen mening i å leve.

 

Det er ikke en logisk avledning av mening som styrer livsgnisten på folk, og hvorfor de liker livet. Folk bare lever. Litt sånn Nike-reklame, lissom: Just Do It.

 

Det har null for seg å moralisere, og hevde at folk skal tenke positivt. Hvis hver hjerne er et produkt av naturlover som styrer verden, så har ingen av oss noen som helst innvirkning på det som styrer hvorvidt vi tenker positivt eller ei.

 

Du kan gjøre grep for å tenke positivt, sosiale ting, jobbe for å oppnå små mål og delsuksesser som gir deg følelse av å være verdt noe, eller oppnå en følelse av å bli verdsatt. Sånne ting påvirker menneskehjernen, og gir følelse av mening. Sikkert kan det samme sies om religiøst fellesskap, og gudstilbedelse også, forutsatt at du møter aksept, og ikke forakt. (Noe som ikke lar seg gjøre, fordi fotballfans og religiøse må alltid ha noen andre å tråkke på, for at de skal føle seg bedre. Vi er bare primitive flokkdyr.)

 

Men poenget er: om du faktisk gjør disse grepene, det er determinert! Du har ingen innvirkning på om du jobber for mer mening, eller gjør de nødvendige skrittene! Noen vil av egen maskin bare legge seg ned for å dø.

 

Fatalisme gir ikke mennesker følelsen av gode liv. Fatalisme er knyttet til depresjon. Samtidig viser studier gang på gang at deprimerte har et mer realistisk syn på seg selv i forhold til andre.

 

For å leve lykkelig, og finne subjektiv mening, er det kanskje derfor helt essensielt å bedra seg selv, lyve, tro på julenissen, osv. Det er det ikke alle som klarer. Noen er ikke skapt for å spise bløtkake.

[Myagos]

Ikke mye skjedde da jeg var død/ikke-eksisterte i nesten 14 milliarder år, så med den erfaringen må jeg si at det å leve er jævlig mye morsommere.