Gå til innhold

hva er vitsen med å leve?


Gjest Slettet-T9cKWhDpN0

Anbefalte innlegg

Gjest Slettet-T9cKWhDpN0

hva godt har det for seg å fortsette å leve egentlig? er man "heldig" så ender man opp som 97 åring på gamlehjem, dør, og der ender det.

 

hvorfor skal man gå gjennom livet for så å bare dø? jeg ser bare ikke noen mening i det.

 

jeg lurer på hva som motiverer dere til å fortsette.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Alle de lykkelige øyeblikkene?

 

Personlig mener jeg at man skal prøve å få så mye ut av livet som mulig, siden jeg blri ganske redd og forvirret for hva som skjer etter døden. Jeg har alltid sett for meg at jeg ligger i en kiste og stirrer på øyelokkene mine men nå er det mer bare sånn at jeg ikke vil tenke på det. Jeg bare despawner når jeg dør, og er borte.. Jeg er bare 16 år og tenker at jeg gjør for lite ut av det nå.

 

Derfor vil jeg få mye ut av livet før det ender.

Endret av Notil
Lenke til kommentar

Jeg skulle ønske jeg var religiøs, at det skjedde noe etter døden eller bare få bort tanken min av at vi er helt lik andre dyr, vi lever nesten på bare instinkter og hele poenget med vår eksistens er å bli født, skape avkom og deretter dø. Rinse repeat.

 

Men man kan jo prøve å ha det litt morsomt for det.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-T9cKWhDpN0

signaturen din fikk meg til å tenke på verdensrommet. vi mennesker har jo 0 betydning i det store verdensrommet.

 

men hva som er meningen med livet har vel mennesker lurt på siden dag 1, det er kanskje ikke noe vi skal finne ut av, bare nyte livet så lenge det varer.

Lenke til kommentar

Det eneste som er sikkert er at du skal dø, alle skal dø, og døden intreffer til slutt.

 

Så hvorfor ikke gjøre så mye unikt som mulig før det skjer, eneste grunnen til å leve er for å ikke dø. Du har tross alt bare en kort mulighet til å gjøre noe annet enn å være død.

Lenke til kommentar

hva godt har det for seg å fortsette å leve egentlig? er man "heldig" så ender man opp som 97 åring på gamlehjem, dør, og der ender det.

 

hvorfor skal man gå gjennom livet for så å bare dø? jeg ser bare ikke noen mening i det.

 

jeg lurer på hva som motiverer dere til å fortsette.

 

Vitsen med å leve.. Hva er meningen med livet er en annen måte å spørre på. Det er jo det store spørsmålet.

 

Saken er den, at dersom det ikke er noen som har skapt oss, vi er ett endeløst resultat av vinnere i evolusjonen, så er det ikke noen konkret mening eller mål. Vi er ikke på vei noe sted.

 

Når jeg går en tur på fjellet, stopper opp og ser en blodrød solnedgang, kjenner vinden blåse lett, puster godt inn... da trenger jeg ikke noe mer mening akkurat der og da. Når jeg etter en lang dag på jobb kommer hjem, blir møtt av ett barn som er superglad for å se meg, og gir meg en god klem, da er all dritten fra jobben glemt på ett øyeblikk.. og der og da trenger jeg ikke mer mening.

 

Slik fortsetter det bare. Selv om ingen har planlagt livet mitt, eller planlagt noe overordnet mål for menneskeheten, er jeg glad for at jeg er bevisst, og kan sette pris på de små øyeblikkene.

 

Du kan jo prøve å sette deg inn i situasjonen til 99.99999999999% av alt levende på jorden, som ikke er mennesker (inkl bakterier) og spørre dem hva som er meningen med deres liv?

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Hva er egentlig vitsen med noe som helst? Hvis en skal se slik på det så har det over hodet ingen hensikt i å lage unger heller, for vi kommer jo til å gå til grunne en dag, så hva er vitsen med det hele? Løsningen heter egentlig pistol, bare for å sette det på spissen... (Jeg burde vel heller kanskje sagt kniv...)

 

Og her har du luxus problemet til "rike" folk som har "alt", for de setter seg ned og grubler og tenker, men hva hvis du hadde vært født i slumstrøkene i sao paulo? Hadde du ikke reflektert slik i det hele tatt da eller hadde du hatt mer enn nok å tenke på bare å overleve...

 

Så kanskje det rett og slett ikke er bra for oss å ha "alt"? Vi må liksom ha en drøm om mer? Både matrielt og "åndelig"?

 

 

Tror folk i dag i alt for stor grad har glemt å se på de små tingene i livet. Som å glede seg over en vakker solnedgang som Tenklitt nevner eller den gode kosen som barna dine gir deg når du kommer hjem (Ta vare på de kosene, for de har en tendens til å forsvinne når ungene blir eldre... og sitter og lurer på hva livene deres egentlig går ut på i den tro at de sitter med all verdens kunnskap til å skjønne det....)

 

Det er de små tingene du må se etter, for det er de små tingene som gir deg mening! Alt for mange i dag går rundt å håper på evig lykke, men blir det lykke når du er lykkelig HELE tiden? Slutt å vent på at norge skal vinne VM i fotball og se helleer den gleden lilleputt ligaen legger for dagen når de vinner en kamp, slutt å se etter en mening for deg selv i universet og lag din egen mening for deg selv rundt deg isteden. For det er DEG det kommer an på, det er DU og DU alene som kan klare det... Forsøk å lage lykken din i mindre omfang er det jeg prøver å si og du vil også finne mening med livet ditt mye fortere enn å forsøke å bli universets number 1...

 

Dessverre ser det ut som om veldig mange i dag blir sittende der og bare vente på at Lykke AS skal komme av seg selv, flytende på ei fjøl i form av 10 mill i lotto, men blir du egentlig noe lykkeligere av det? Tror det finnes en grense der jeg... Før, når jeg var gift med min eks kone, trodde jeg gjenstander og penger ga lykke og jaget hele tiden etter ekvalenten til at norge vinner fotball VM i størrelse på hva jeg kunne glede meg over, men min nåværende kone gjorde meg oppmerksom på noe som er MYE viktigere, nemlig de små tingene i livet og heller glede seg over dem!

 

Nå var vel kanskje det at jeg fikk egne unger den største "snu operasjonen" for meg. Husker at jeg satt sliten og utkjørt på vei hjem etter å ha overvært fødselen til min første fødte og sangen "cats in the cradle" spilte på radioen... Ville jeg bli den som sangen handler om, en mann som knapt nok var hjemme for å snakke med gutta mine eller ville jeg bli en far som faktisk var der for dem? Jeg valgte det siste og begynte der å se etter lykke på litt mindre steder enn det jeg før gjorde...

 

For det kan være noe så banalt som en glimrende utført luke parkering, å se en unge som henført og glad setter tennene i en is, et smil du får fra noen når du holder oppe døren på post kontoret for dem, en "gåsehud" fin låt, alle sånne småting gir meg i dag "lykke" og mening med livet, for jeg trenger ikke å tro at jeg får en plass i en himmelevighet eller en byste av meg i messing på torget etter at jeg dør, for slike ting betyr ingenting for meg lenger. Det som betyr noe er den meningen jeg selv putter inn i mitt daglige liv, det er det som gir meg mening med livet.

 

Så tenk smått og tenk positivt! :) Mye lettere å finne lykke og mening da!

 

For det er noe i ordtaket som sier at hvis du smiler til verden så smiler verden tilbake, men det krever at du smiler.... For det er ingen vil nærme seg en surpomp som er negativ og som aldri smiler og som ikke klarer å være glad med mindre norge vinner fotball VM, det er helt sikkert!!

Endret av RWS
  • Liker 6
Lenke til kommentar

Bra skrevet RWS :)

 

Jeg likte spesielt dette:

 

Så kanskje det rett og slett ikke er bra for oss å ha "alt"? Vi må liksom ha en drøm om mer? Både matrielt og "åndelig"?

 

Du har rett. Jeg har tenkt noe i disse baner, for eksempel er jeg en ivrig bruker av Spotify, og følger med på bloggen deres: http://www.spotify.com/no/blog/

 

For eksempel har folk i lang tid skrevet "hvis vi bare får undermapper i spillelistene, så vil Spotify være KOMPLETT!!"

 

også etterhvert så lanserer Spotify undermapper.. vill jubel i 10 minutter, før noen begynner å etterlyse ENDA en ting.. og mener at hvis DET er på plass, DA vil Spotify være komplett..

 

Dette var ett banalt eksempel, men jeg tror du finner det igjen over alt.

 

Ofte tenker man at når vi bare får ny bil, da skal alt bli så mye bedre.. Nytt kjøkken, da blir alt bedre..

 

Så du har mye sant i det du skriver.. Det er ikke godt nok å ha "alt" vi vil alltid ville noe mer.

 

Man kan enten forklare denne lengselen til noe "mer" ved at vi lengter etter vår skaper.. eller evolusjonen.

 

Er det ikke en stor fordel at vi aldri nøyer oss? Vi vil alltid jobbe for å få det bedre, og enklere? Hvis vi ikke hadde hatt denne enorme trangen til å få det bedre, så ville vi gjerne fortsatt bodd i Afrika alle mann, og spist det som måtte krype forbi oss...

Lenke til kommentar

Er det ikke en stor fordel at vi aldri nøyer oss? Vi vil alltid jobbe for å få det bedre, og enklere? Hvis vi ikke hadde hatt denne enorme trangen til å få det bedre, så ville vi gjerne fortsatt bodd i Afrika alle mann, og spist det som måtte krype forbi oss...

Joda for all del er det bra at vi alltid jobber for å få det bedre, det er ikke det jeg kritiserer heller, det jeg etterlyser er at vi ikke alltid må se så himla langt vekk for å oppnå mening, vi må ikke alltid gå over bekken for å finne vann. Det handler om å sette seg ALT for store mål isteden for å bryte det ned til mindre delmål og på den måten glede seg oftere og fremdeles ha noe å glede seg til enn å streve og jobbe mot det store målet, glede seg over å ha nådd det etter lang tids slit og så ikke ha noen glede eller mening før et nytt like digert, gjerne større, mål er oppnådd... Skjønner?

 

 

"...Spist alt som måtte krype fordi oss"... he he. DEN likte jeg... Høres ut som spennende middag! I dag var det naboen som krøp forbi, i går var det hunden hans liksom... :)

Lenke til kommentar

Det ligger i vår natur å utvikle oss. Vi vil aldri gå "bakover". Det kræsjer med de flestes mening med livet (finnes selvfølgelig unntak da det er veldig mange forskjellige mennesker på jorda).

Har en pågående debatt med en kollega angående klimakrisen. Han mener vi burde gå tilbake til slik det var før, før all industrialismen. Jeg mener dette strider mot menneskers natur, og menneskeheten vil aldri gå bakover i tid. Selv om jeg ser at det kan være nødvendig at vi gjør det for å overleve de neste to hundre åra.

 

Men tilbake til topic. Vitsen med å leve er å utvikle seg selv og de rundt seg. Forskjellige folk ser på utvikling forskjellig og alle har forskjellige interesser. Noen vil klatre de hundre høyeste fjellene på jorda, andre vil dykke de 100 dypeste havområdene. Man kan si det blir som å streve etter å oppnå nirvana, men nirvana er umulig å oppnå på jorden.

 

Og så kan vi jo diskutere de fattige landene, hva får de til å ville leve? De som lever i ekstrem fattigdom og i forhold til oss lever et utrolig tragisk liv. Der ender de fleste opp med å bli religiøse på forskjellige måter. Kanskje fordi det eneste lyspunktet de kan se er at de vil få det bedre når de dør, men de kan ikke bare ta livet sitt fordi det er en synd i forhold til religionen de har. De har som mål å være et skikkelig menneske og gjøre det beste de kan for seg selv og sine nærmeste. En del kan ty til voldelige handlinger, men dette er kanskje nødvendig for å oppnå sin nirvana.

 

mye rabling her.

 

tl,dr: Vitsen med å leve er å utvikle seg selv og sine nærmeste, og ende livet fornøyd.

Lenke til kommentar

Storm av Tim Minchin er en veldig fin "sang" som tar for seg dette.

"But here’s what gives me a hard-on:

I am a tiny, insignificant, ignorant lump of carbon.

I have one life, and it is short

And unimportant…

But thanks to recent scientific advances

I get to live twice as long as my great great great great uncles and auntses.

Twice as long to live this life of mine

Twice as long to love this wife of mine

Twice as many years of friends and wine

Of sharing curries and getting shitty

With good-looking hippies

With fairies on their spines

And butterflies on their titties."

 

40 ekstra år med venner, familie, sang, søvn, mat og vin kan da umulig være grusomt. Selv finner jeg det veldig belønnende å bare lære om verdenen vi befinner oss i, jeg kan ikke forestille meg en bedre måte å bruke tiden på. Det er som de sier, hvis livet ditt dreier seg om de små triumfene i livet så kommer du nok til å finne deg i et bedre sted. Neste gang du får en god karakter, neste gang du tilbringer kvalitetstid med venner eller kjæreste, neste gang du lager et godt måltid eller drikker et glass vin/øl/brus - reflekter over hvor heldig du er som har privelegiet til å gjøre dette. Du har vært død i milliarder av år, du fikk av en eller annen usakelig tilfeldighet gleden av å våkne opp i 10-100 år av denne tiden - gjør det meste ut av det før du drar tilbake til ingentingen som du kom fra!

Endret av EloX
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...