Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Langt nede, etter å ha fått påvist pcos, - brudd...


StinaStina

Anbefalte innlegg

Jeg er fryktelig langt nede.... Ser svært svart på alt nå.

Vet ikke om jeg bør søke hjelp, eller hva jeg skal gjøre.

 

Jeg har slitt veldig mye i veldig mange mange år. Var i et forhold som var svært vanskelig,

som var att og frem hele tiden osv osv....

 

Jeg er veldig lei meg nå, for jeg har fått påvist pcos, ved ultralyd på privat klinikk,

vi har to store barn, men vi skulle prøve å få flere, i 10 år, gikk att og frem og eksen

drøyde problemet med barn hele tiden og ville gjøre lite med det. Nå gikk vi videre til privat klinikk tilslutt, og da fant de ut at jeg mulig hadde pcos.... ved ultralyd, han hadde et sædantall på 6 millioner per mill. Vi skulle liksom prøve igjen, men han ble rar allerede på klinikken , og så tilslutt sa han til meg at han hadde bestemt seg, at han han ikke ville ha meg mer, og unge var uaktuellt. Vi skulle egentlig i gang med prøverør.

Han har aldri behandlet meg bra, og jeg sliter frykelig med selvbilde nå.

Føler meg fæl, jævlig, har det grusomt ..... og samtidig nedpsyker alderen min meg, og pcosen.... og alt sammen.....

Noen som kan tipse meg litt med hva jeg skal gjøre... Er det normalt å være deppa av dette?

Han sier at han driter i meg, og er helt sær å snakke med.... Og jeg føler meg så nedkjørt nå.....

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hei StinaStina

Jeg vet du har har bak deg en vanskelig tid i forbindelse med oppbruddet mellom deg og typen din, og at du er en sterk og stolt person om helst vil ordne opp i problemene dine på egenhånd.

 

Men alle har vi en tålegrense, og om vi blir presset for langt over den, eller om vi blir holdt på grensen for lenge, så vil vi alle bryte sammen. Sånn er vi skrudd sammen, ingen tåler alt.

 

At du ha fått påvist mulig pcos kom på toppen av lang tids belastninger for deg. Så da er det vel ikke tvil om at det er på tide å søke profesjonell hjelp til å bearbeide de påkjenningene du står oppe i.

 

Derfor råder jeg deg til å ta kontakt med legen din, for å bli henvist til psykolog eller DPS. Siden du har ansvar for to barn (jeg har forstått deg rett, at du har ungene mest?), så vil du bli vanligvis prioritert i forhold til venteliste.

 

Mvh

Dag

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Takker for svar.

 

Ja, er svært langt nede. Veldig deprimert og trist... Ser ganske svart.

 

Han sier at han gir blaffen i meg, og er veldig hard i tonen mot meg for tiden.

Det er veldig vondt at han ikke viser en eneste liten følelse for meg engang, etter

alt det vi har delt. Han virker bare kald og kynisk ut. Han sier at han er glad han

er ferdig med meg, og masse negativt om meg og alle disse bortkastede årene han har sløst

bort på en som meg.

Jeg på sin side, er svært lei meg for at forholdet er over, selv om han er en drittsekk.

Jeg ønsket et normalt familieliv, er så glad i ungene mine og ønsket at de kunne hatt

oss begge sammen der. Så ja , jeg er veldig trist nå....

 

Skjønner nå ihvertfall at eksen har hatt en negativ effekt på mitt liv på mange måter.

Og at han må være syk som kan være så kynisk , men at jeg ville ikke innse det før.

 

Takk for svar.... Går nå hardt inn for å klare meg selv, og er lettet over å ha betrodd dette til min mor i dag. Var godt å få det ut... Måtte få det ut til noen, det har vært forferdelig tøfft.... Men jeg må være sterk nå.

 

Takker for gode tips :)

Lenke til kommentar

Hei StinaStina!

 

Jeg vil faktisk gratulere deg med at du har blitt kvitt en mann som helt tydelig ikke har satt pris på deg, vært en dårlig kjæreste og samboer og noen som har dratt deg ned når det er hans plikt å hjelpe deg opp.

 

Du fortjener definitivt bedre! Det kommer helt sikkert til å være fælt en periode med usikkerhet om framtiden og negative tanker, men jeg er sikker på at du kommer til å komme ut av dette med et bedre liv og en bedre hverdag. Ingen fortjener noen som drar seg ned.

 

Med tanke på at dere fremdeles prøver å få barn til jeg anta at du er rundt 40-årene. Dette er ingen alder, du er ikke engang halveis gjennom livet! Det finnes uhorvelig mange flotte single menn i denne alderen, mange som er i samme situasjon som deg.

 

Når det gjelder PCOs er dette veldig vanlig. Så mange som 4-5% av alle kvinner i fertil alder plages av dette - det flere hundretusen norske kvinner det. Om du er litt overvektig kan du ha nytte av å gå ned i vekt.

Et samlivsbrudd kan faktisk være en fin mulighet til endre noen av vanene eller uvanene i livet.

 

Her kan du lese litt mer om PCO:

 

http://nhi.no/sykdommer/kvinne/svulster-og-cyster/polycystisk-ovariesyndrom-1377.html

 

Jeg vet det er lite trøst, men det finnes ufattelig mye der ute som er verre enn dette. Snakk litt med legen din så kan han sikkert gi god informasjon.

 

Lykke til StinaStina - om noen måneder skal du se at ting ser betrakelig lysere ut. I mellomtiden så anbefaler jeg å finne god trøst i venner, familie og barna :)

Lenke til kommentar

Jeg er deppa, for han gjorde sitt mot meg jason.....

Og jeg ble ganske syk av det, men det var godt å fortelle det til noen av mine nærmeste, og åpne meg om dette. Da møtte jeg forståelse. De kjenner meg sånn som jeg er som menneske, og skjønner meg.

 

Takk Reipar for positive ord, det får meg til å bli mer optimistisk. :)

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...