Råd til kommunikasjon med foreldre?

[Gutt19år]

Hei jeg er en gutt på 19 år. Jeg bor med min mor og min stefar. Har bodd sammen med ham fra jeg var 4 år gammel. Jeg bor også med to stebrødre mine som er yngre enn jeg. Jeg og min mor krangler hele tiden, hun er en fantastisk person og jeg elsker henne men hun har det vanskelig nå på grunn av jobb og økonomiske vanskeligheter. Stefaren min snakker alltid til meg med en veldig voldsom og truende stemme, vet ikke om han skjønner det men han ler bare når jeg forteller ham at det er ikke særlig nice når han gjør det. Men jeg prøver å snakke som minst med ham fordi vi er uenig i alt. Jeg ligner mye mer på moren min og har samme egenskaper som hun tror jeg. Hver gang som jeg prøver å snakke med henne om noe som jeg synes hun gjør galt eller kan gjøre bedre da sier hun at jeg er dårlig mot henne og hun vil ikke snakke om det. Jeg synes vi har det vanskelig med å kommunisere sammen. Hun kjefter på meg hele tiden på grunn av alt. F. eksempel så kjefter hun på meg hver gang som jeg rydder ikke opp etter meg samme minutt som jeg legger et glass fra meg eller spiser en pose chips og legger den på bordet. Men hun og stefaren min gjør det hele tiden, de legger ofte ting fra seg og rydder de ikke opp før jeg forteller dem at de har glemt det. Men det som jeg synes er det verste er at de lytter ikke til hva jeg sier og ser ikke ut for å ha tro på meg. Jeg er ikke en særlig sterk gutt og når jeg hjelper stefaren min med å f.eks. løfte møbler så sier han "hva kan du ikke løfte det? er du så svak?" og svo ler han. Jeg har fortalt ham tusen ganger at det får ikke motet mit opp hvis han snakker sånn til meg, men han gjør det uansett. Min mor tror jeg leser sinnet hennes og vet hva hun vil at alle gjør, noen ganger så blir hun irritert på meg uten noen grunn. F.eks. jeg satt her i rommet med med pcen for noen minutter siden og lyttet på musikk. Hun kom inn med klær og lagte de i kommoden og jeg spurte henne om hun hadde sett en gense som jeg har. Hun ble irritert og gikk bort uten å snakke med meg. Hun gjør det ofte, svarer meg ikke når jeg snakker med henne. Så senere sier hun at hun svarte på spørsmålet men jeg vet og alle at hun svarte aldri. Jeg vet jeg er ikke den perfekte sønnen og jeg får ikke 6 i alle fag og gjør alt som hun vil at jeg gjør. Jeg blir veldig lett sint og irritert liksom hun men i det minste så svarer jeg henne når hun snakker med meg og jeg prøver å hjelpe henne med ting når hun trenger hjelp eller ber meg om det. Jeg håper noen har råd om hvordan jeg kan kommunisere med henne. Takk for meg og vennligst ikke komme med noen drit kommenter.

[Gjest Slettet-fsaSP0zV]

Deltar du, og viser du engasjement i husarbeidet? Dersom du bor "hjemme" og er 19, og ikke deltar med vasking, rydding, matlaging og klesvask, kan det oppfattes fra dine foreldre at du ikke vil bidra, og at du har litt "bo på hotell"-holdning. Begynn med å engasjere deg litt, spesielt sammen med din mor, ved at dere kanskje lager mat eller vasker klær sammen, i en slik situasjon er det også enklere å ha en dialog. Når det gjelder din stefar, kan dere finne på gutteting sammen. Vet ikke hva som passer, fisketur, vaske bilen sammen kan være eksempler (unntatt å flytte møbler). Lykke til!

[Gutt19år]

Jeg og moren min gjorde avtale at jeg fikk bo hos henne til jeg blir ferdig med skolegang mot at jeg hjelper med husarbeidet og jeg hjelper med alt husarbeid når jeg kan, stefaren min er aldri hjemme og jobber alle dager( han trenger det ikke, men han vil heller være på jobb enn å bruke tid med familien) så det blir litt vanskelig å finne på noe gutteting med ham. Liksom f.eks skulle familien gå og bruke helgen på hytte og slappe av men han kansellerte turen fordi han ville jobbe. Han jobber hver dag hele dagen noen ganger helt til 7-8 og også går han om helger på jobb så at han slipper å gjøre noen husarbeid. Jeg har prøvt å snakke med moren min når vi gjør husarbeid sammen men så snart som jeg sier at det er noe som jeg synes hun kunne også gjøre bedre da blir hun defensiv og sier jeg er ond mot henne og sier at det er jeg som skal være bedre mot henne. Men uansett takk for å ta tiden til å lese hva jeg skrev og takk for svaret =).

[TheWankership]

Jeg tror egentlig det der er ganske vanlig og at man bare må holde ut

[Kosepose93]

Kjenner meg litt igjen, hvorfor ikke flytte hjemmefra ? Det skal jeg snart

 

Ikke greit å ha det sånn, 3 voksne mennesker i samme hus kan bli litt problematisk, alle har jo forskjellige meninger og ditt og datt.

 

Jeg vil i allefall tro at jeg vil få et bedre forhold til mamma når jeg har flyttet ut.

Få litt pause fra hverandre og litt pusterom..

 

Når det gjelder stefaren din synes jeg han virket litt små hånete

[Elipse]

Kanskje du kan spørre mammaen din om dere kan sette av tid en dag til å ta en prat - kanskje gå på kafe e.l. (Da er det ikke så lett å "bare gå sin vei")

 

Min datter har brukt det på meg

Settingen blir en annen en om man tar det hjemme med masse andre familiemedlemmer flyende rundt.

 

Men det må være et sted dere kan prate uten å måtte hilse på alle naboer som flyr forbi.

 

Noen ganger trenger vi mamma'er å få det litt inn med teskje

Lykke til