Gå til innhold

Ubuntu 10.10, størrelsen på Linux Swap?


Anbefalte innlegg

Hei.

 

Har nå lastet ned Ubuntu 10.10. Likte mye av selve installasjonen f.eks. man kan installere Java, flashplayer slik at man kan bruke nettbanken og youtube bl.a.

 

Det jeg ikke helt likte var i forhold til partisjonering. På den PCen jeg skal installere Ubuntu på så var det fra før Ubuntu 10.04 i dualboot med Windows XP, partisjonen med Ubuntu 10.04 tok jeg å slettet med Gparted og formaterte slik at jeg kunne bruke den formaterte partisjonen til å installere Ubuntu 10.10 på, syns det er helt kurant å gjøre det slik. Tidligere så fikk vi valget å installere Ubuntu på den største sammenhengende ledige plassen, slik jeg ser det så er ikke dette valget med på nyeste versjonen av Ubuntu. Nå må jeg sette opp Linux Swap også, før så ordnet installasjonsprogramet dette.

 

Spørsmålet mitt blir da hvor stor bør denne Swap-partisjonen være?

 

Oppsettet jeg ønsker å ha på denne PCen med 80 GB harddisk er følgende:

 

XP 15 GB

Ubuntu 15 GB

Data(Bilder, dokumenter osv) 50 GB

 

Det er 1,5 GB minne på denne PCen.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Lagringsplass er i regelen så billig, at 2*<stor mengde med hovedminne> er neglisjerbart>.

 

--

 

Det er diverse luringer som mener de står i bedre posisjon til å håndtere minne, enn operativsystemet. Om deaktivering av vekselminne gir bedre opplevd responstid i programmer, vet jeg ikke. Men det som er veldig sikkert er at kjerna sin OOM-mekanisme vil bli utløst dersom total minnebruk for alle prosesser blir større enn RAM+vekselminne. Og da er det ikke snakk om at tvangsavsluttede prosesser får mulighet til å behandle signalet.

Lenke til kommentar

Setter du aldri maskinen i hibernation/dvale så kan du redusere størrelsen på swap. Har du masse ram så kan du nok også gå ned, men avhengig av bruksmønster. De få gangene jeg har sjekket så har jeg aldri sett swap i bruk. Jeg setter stort sett minimum 1-2 GB i swap, og som nevnt over er harddisk plass billig, så de få GB'ene du setter av til swap vil du neppe savne. Da er det nok mer å hente på hvor mange % som blir satt av til lost&found, tror standard er 5%, hvis man er gjerrig på plassen ;)

Lenke til kommentar

Har 4GB RAM på laptopen, og bruker 2GB til swap. Ser det er 150MB i bruk nå, har aldri sett den over 250MB.

 

Før praktiserte jeg også 2x eller 1x RAM som swap, men etter at det har blitt relativt vanlig med større mengder RAM, har jeg gått ned til 0,5x. Ser liksom ikke poenget med å kaste bort 8GB diskplass som aldri blir brukt uansett.

 

Bruker ikke hibernate, holder meg til suspend.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Jeg er av de som ikke ser poenget med swap hvis du har over 1.5-2GB ram. På min stasjonære med 3GB ram har jeg ingen swap partisjon. På min lille aspire one har jeg derimot 1gb swap, men denne har kun 512 MB ram. Når jeg ser at jeg vil trenge mer minne enn hva jeg har i min stasjonære kommer jeg til å legge inn mer ram, istedenfor å lage en egen swap partisjon.

Lenke til kommentar

Poenget med swap er todelt:

  • Du har alltid for lite RAM.
  • Fastlager, enten det er elektromekanisk eller flashbasert, er tregt. Selv om man antar (urealistisk) responstid i ns-skalaen for HDD, så har trafikk mot minne en vesentlig fordel. Både når det gjelder responstid og båndbredde.
  • I 2010 så burde det være unødvendig å bruke maskinen som om man fortsatt sitter på dårlig maskinvare parret med et dritt-OS anno 1984. Altså gidder jeg ikke å stenge ned programmer bare fordi jeg kanskje ikke har tenkt å bruke dem aktivt de neste dagene.
  • ...og da er det bortkastet å bruke lagringsplass i RAM på inaktive blokker/sider; det er bedre brukt som buffer cache siden dette gir bedre ytelse ved adgang til b.la filer. Å begrense trafikken mot en allerede utslitt I/O-enhet har også den heldige bieffekten at operativsystemet er i bedre stand til å opprettholde god tjenestekvalitet for andre prosesser som må utføre I/O-operasjoner, men som bare kan tilfredsstilles av den aktuelle maskinvarenheten.

 

At dette fungerer fordrer såklart at man (OSet) har en god mekanisme for dette. Selv har jeg vært nødt til å jobbe på en Macbook med OS X de siste ukene. Der har man et OS som virkelig digger å swappe ut aktive prosesser og spy filcache som bommer totalt med mitt bruksmønster. Summen er en dårlig brukeropplevelse og frustrasjon når selv hovedmenylinjen for Finder bruker ca. 2-3 evigheter på å respondere.

 

--

 

Et enkelt testtilfelle er å lage et program som malloc-er minne opp til en terskel eller så lenge som mulig. Siden Linux benytter lat allokering, så er det viktig å skrive til hver side som allokeres (ellers peker dem alle til en kernel null page). Følgende kan observeres: Kjerna vil alltid over overcommitte minne, så en allokering vil aldri feile. Etterhvert som antall "aktive" blokker øker, så begynner kjerna å blåse buffer cache. Når buffer cache er tomt, og total minnebruk overstiger fysisk RAM + alle swapområder, så utløses kjerna sin OOM-mekanisme. Siden dette er en uhyre kritisk tilstand så benyttes en heuristikk for å finne den "skyldige" prosessen. Denne er ikke alltid helt nøyaktig ...

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...