Big Bang, relativitetsteori og kvantemekanikk er ad hoc

[A_R_I]

Aristoteles er logikkens og vitenskapens far. Han forstå at kunnskap oppnås gjennom logisk tenkning.

 

Her er et eksempel på bruk av logikk, først postulert av Aristoteles:

 

Hvis alle A er B,

og alle A er C,

da vet vi at noen B er C.

 

Bak denne logikken ligger det såkalte identitetsaksiomet, som sier at ting ganske enkelt er hva de er. En stol er en stol, og ikke et bord. Ting har en bestemt natur kjennetegnet av entydige egenskaper.

 

All fornuft tilsier at en tankerekke er korrupt dersom den bryter med identitetsprinsippet. Et eksempel er relativitetsteorien, som i praksis bestrider at objektiv kunnskap er mulig. Et annet eksempel er kvantemekanikken, som er selvmotsigende (partikler har ikke entydige egenskaper). Disse teoriene bryter med sunn fornuft. En skulle tro at man ikke trenger å være utdannet fysiker for å forstå at vitenskapen her er på et villspor.

 

Hva mener dere?

Endret 13. oktober 2010 av minoriteten

[ChaosPredicted]

  minoriteten skrev (På 11.10.2010 den 14.37):

Aristoteles er logikkens og vitenskapens far. Han forstå at kunnskap oppnås gjennom logisk tenkning.

 

Her er et eksempel på bruk av logikk, først postulert av Aristoteles:

 

Hvis alle A er B,

og alle A er C,

da vet vi at noen B er C.

 

Bak denne logikken ligger det såkalte identitetsaksiomet, som sier at ting ganske enkelt er hva de er. En stol er en stol, og ikke et bord. Ting har en bestemt natur kjennetegnet av entydige egenskaper.

 

All fornuft tilsier at en tankerekke er korrupt dersom den bryter med identitetsprinsippet. Et eksempel er relativitetsteorien, som i praksis bestrider at objektiv kunnskap er mulig. Et annet eksempel er kvantemekanikken, som er selvmotsigende (partikler har ikke entydige egenskaper). Disse teoriene bryter med sunn fornuft. En skulle tro at man ikke trenger å være utdannet fysiker for å forstå at vitenskapen her er på et villspor.

 

Hva mener dere?

 

Kvanteteorien tar for seg de minste byggesteinene vi har i universet, der "reglene" ikke lenger er så enkle som i hverdagen vår. En stol er ikke bare en stol, mennesker gir stolen dens natur, ofte basert på hva som er praktisk. Stolen består av enormt mange mindre elementer, molekyler, atomer osv, som oppfører seg på et vis som ikke alltid er "logisk" for mennesker. Når det kommer til identitetsaksiomet er det ikke nødvendigvis så enkelt, en stol kan godt være et bord for meg, om jeg ønsker å gi den denne identiteten. Det finnes ingen universell regel for hva et bord er og ikke er. Det er enkelt sagt mennesker som har gitt ting disse egenskapene. En pc kan for eksempel være et verktøy, men også et leketøy. Den kan også være en bokstøtte, eller en stol for den saks skyld, om jeg har et høyt kabinett. En bok kan være informasjonsverktøy, underholdning, eller for den saks skyld brensel, alt ettersom hvilke egenskaper vi tillegger den. En indianerstamme som ikke kan lese og skrive vil for eksempel ha et ganske annet forhold til en bok enn det du og meg vil.

 

Grunnen til at både relativitetsteori og kvantemekanikk har såpass stor utbredelse som teorier, er at faktiske observasjoner faktisk støtter dem, når vi observerer universet på mikro- og makroplan er disse teoriene med til å forklare hvorfor universet oppfører seg slik det gjør, og inntil det kommer en ny teori som forklarer dette på en bedre måte vil nok disse bli brukt for å gi oss mer innsikt i universets hemmeligheter. Når det kommer til filosofi er likevel Aristoteles aktuell, da menneskelig logikk ikke alltid kan beskrives ved hjelp av hard vitenskap.

[A_R_I]

  ChaosPredicted skrev (På 11.10.2010 den 14.55):

Kvanteteorien tar for seg de minste byggesteinene vi har i universet, der "reglene" ikke lenger er så enkle som i hverdagen vår.

 

En skulle tro at identitetsprinsippet fortsatt gjelder, selv om energinivåer kvantiseres.

 

  Sitat

en stol kan godt være et bord for meg, om jeg ønsker å gi den denne identiteten.

 

Her er jeg helt uenig. Virkeligheten er objektiv, og du kan ikke forandre den ved å si "det er en stol for deg, men et bord for meg".

 

Det mennesker gjør når de ser ting er å ved hjelp av abstraksjon å klassifisere det de ser i ulike grupper: alle hus plasseres mentalt i samme gruppe, alle stoler i samme gruppe, alle biler i samme gruppe, alle kuer i samme gruppe, osv. Så danner man et begrep som omfatter alt i gruppen, og så setter man et ord på begrepet: "stol", "bord", "bil" osv.

 

Dette er en prosess som kalles begrepsdannelse, og det er denne evnen som gjør menneskehjernen unik i dyreriket. Begreper gjør at vi sparer energi og at vi på en mye enklere og mer effektiv måte kan forholde oss til virkeligheten.

 

  Sitat

Grunnen til at både relativitetsteori og kvantemekanikk har såpass stor utbredelse som teorier, er at faktiske observasjoner faktisk støtter dem

 

Nå sier jeg ikke at kvantemekanikk ikke eksisterer, men at tolkningen av den er feil.

Endret 13. oktober 2010 av minoriteten

[ChaosPredicted]

  Sitat

En skulle tro at identitetsprinsippet fortsatt gjelder, selv om energinivåer kvantiseres.

 

En skulle kanskje tro det, men observasjoner viser altså noe annet.

 

 

  Sitat

Her er jeg helt uenig. Virkeligheten er objektiv, og du kan ikke forandre den ved å si "det er en stol for deg, men et bord for meg". Det er åpenbart at dette er en stol.

 

 

Her ok å være uenig, men du ser at dette i stor grad er kulturelt betinget? Det som er en skje i din begrepsverden er ikke nødvendigvis det i hodet til alle andre mennesker her i verden. Vi gir objekter en nytteverdi, og denne kan godt være ulik i forskjellige kulturer, og blant forskjellige mennesker. Det er altså en subjektiv vurdering av det materielle, og forteller noe om nytteverdien av et objekt. Du kan godt bruke en bøtte som stol, noe jeg gjorde i forgårs, da forandret jeg nytteverdien av dette objektet fordi det passet meg slik. Om jeg hadde masseprodusert disse og kalt dem en moderne stol, kunne dette over tid (om det slo an blant folk) forandre seg til å bli den gjengse oppfatning av hva en stol er.

 

 

 

  Sitat

Det mennesker gjør når de ser ting er å ved hjelp av abstraksjon å klassifisere det de ser i ulike grupper: alle hus plasseres mentalt i samme gruppe, alle stoler i samme gruppe, alle biler i samme gruppe, alle kuer i samme gruppe, osv. Så danner man et begrep som omfatter alt i gruppen, og så setter man et ord på begrepet: "stol", "bord", "bil" osv.

 

Dette er en prosess som kalles begrepsdannelse, og det er denne evnen som gjør menneskehjernen unik i dyreriket. Begreper gjør at vi sparer energi og at vi på en mye enklere og mer effektiv måte kan forholde oss til virkeligheten.

 

Her sier du jo i grunnen det samme som meg, at det er noe vi mennesker velger å gjøre for å forenkle hverdagen vår. Det er ikke noe åpenbart objektivt over dette, heller subjektivt. Fordi objektene fungerer på en gitt måte, plasserer vi dem i samme gruppe. Dette er ikke objektivt, det er subjektiv klassifisering. Om nytteegenskapene faller noenlunde innenfor den etablerte rammen, hører objektet hjemme i samme gruppe. Som jeg har vist, faller mange objekter inn under ganske mange grupper, basert på hva vi kan bruke dem til. Mange av objektene vi har i vesten ville ikke engang kunne passe i gruppene til en isolert indianerstamme i Amazonas, og ville således blitt regnet som "magiske" eller hellige, siden nytteverdien er helt fraværende for dem.

 

 

  Sitat

Nå sier jeg ikke at kvantemekanikk ikke eksisterer, men at tolkningen av den er feil.

 

Helt ok, men her er jeg litt mer nysgjerrig på hvilken del av tolkningen av den du synes er feil. Legg gjerne fram flere eksempler på hva du mener er feil, for dette kan bli en ganske interessant tråd føler jeg.

[A_R_I]

  ChaosPredicted skrev (På 11.10.2010 den 16.31):

En skulle kanskje tro det, men observasjoner viser altså noe annet.

 

Når observasjonene ikke gir mening, bør man kanskje revurdere premissene sine?

 

  Sitat

Her ok å være uenig, men du ser at dette i stor grad er kulturelt betinget? Det som er en skje i din begrepsverden er ikke nødvendigvis det i hodet til alle andre mennesker her i verden.

 

En stol er en stol. Hvis du kaller en hamburger for en stol, tar du ganske enkelt feil. Begreper forenkler tankeprosesser og kommunikasjon, og de må derfor være objektive. Det er meningsløst å diskutere dersom vi ikke har de samme begrepene.

 

  Sitat

Her sier du jo i grunnen det samme som meg, at det er noe vi mennesker velger å gjøre for å forenkle hverdagen vår. Det er ikke noe åpenbart objektivt over dette, heller subjektivt.

 

Begreper er objektive selv om de er til for å forenkle hvedagen vår. Du kan lage ditt eget begrepsapparat, men da kan du ikke lenger kommunisere med andre mennesker.

 

  Sitat

Helt ok, men her er jeg litt mer nysgjerrig på hvilken del av tolkningen av den du synes er feil. Legg gjerne fram flere eksempler på hva du mener er feil, for dette kan bli en ganske interessant tråd føler jeg.

 

I kvantemekanikken kan jo tilsynelatende partikler poppe inn og ut av eksistens fra intet. Dette bryter jo med all fornuft. Partikler kan ikke dukke opp eller slutte å eksistere, bare endre form.

Endret 11. oktober 2010 av minoriteten

[kyrsjo]

Uten å ha lest hele tråden, så er det et par ting jeg vil bestride:

 

1) Kvantemekanikk & relativitetsteori stemmer. Førstnevnte benyttes til å regne på molekyler, hvordan de setter seg sammen, hvordan de reagerer med hverandre, det utgjør det teoretiske grunnlaget for LHC-eksperimentene (og maaange andre helt tilbake til 40-50 tallet, sikkert før det også), solceller, og mye annet. #2 brukes rutinemessig f.eks. til å designe partikkelakseleratorer, hvor man *må* ta hensyn til relativitet.

 

Sistnevnte har også en veldig fin utledning - vil annbefale å lese utledningen til f.eks. tidsdilatasjon i en 3FY-bok!

 

2) Kvantemekaniske partikler kan ikke være to ting for to observatører. De kan være i en mellomposisjon så lenge de ikke er observert, men når de observeres så må de bestemme seg; senere målinger gir samme resultat.

 

Sikkert mye mer å ta tak i, men jeg er trøtt og vil legge meg... Noen som holder på å ta exphil?

[Ljóseind]

  Sitat

Når observasjonene ikke gir mening, bør man kanskje revurdere premissene sine?

 

Jeg vil mene at det ikke gir mening for en gitt person fordi verden, når man ser den i disse perspektivene, ikke lenger er like enkel som vår hverdag. Vi mennesker er tilpasset våre omgivelser, og når prosesser begynner å bli komme inn på ting som vi aldri er i stand til å observere med våre øyne, neser, ører og andre sanser, er det ikke gitt at vi kan forstå dem.

 

  Sitat

I kvantemekanikken kan jo tilsynelatende partikler poppe inn og ut av eksistens fra intet. Dette bryter jo med all fornuft. Partikler kan ikke dukke opp eller slutte å eksistere, bare endre form.

 

Energien er bevart. Det vil si at summen av energi før og etter en reaksjon mellom stoffer alltid er den samme.

Massen kan det bli mer eller mindre av.

Man mener at energi og masse er to sider av samme sak. Det er dette Einstein jobbet med å bevise.

Hvis man har massesvinn i en reaksjon, vil massen være omdannet til energi. Det er nok dette du mener med at "I kvantemekanikken kan jo tilsynelatende partikler poppe inn og ut av eksistens fra intet."

Dette er en feil forståelse av det.

Talløse ekspirimenter peker mot at Einstein hadde rett. Ingen har greid å motbevise det.

 

I forsøk hvor man har bestrålt litium med protoner med LAV fart, altså LAV kinetisk energi, har man observert at resultatet av denne prosessen gir Helium, som skytes ut med en adskillig høyere mengde energi (i kinetisk form) enn protonene hadde. I prosessen hvor disse protonene møter litiumet, får man, etter reaksjonen, Helium. Rett og slett. Massen (tyngden) av de heliumpartiklene man får for hver kollisjon mellom et litiumatom og et fritt proton er MINDRE enn massen (tyngden) av protonet addert med massen til litiumatomet. Denne massen har ikke blitt borte, men er nå i form av bevegelsesenergi hos heliumatomene. Ved å bruke E=MC^2 og tanken om at masse kan bli til ren energi og omvendt, kan du regne ut energien som ble frigitt i prosessen. Denne mengden energi tilsvarer den bevegelsesenergien som heliumatomene har etter reaksjonen.

 

Dette stod i fysikkboka mi. Lesedatoen var i dag.

Endret 11. oktober 2010 av MækkTævvish

[cuadro]

  minoriteten skrev (På 11.10.2010 den 17.17):

I kvantemekanikken kan jo tilsynelatende partikler poppe inn og ut av eksistens fra intet. Dette bryter jo med all fornuft. Partikler kan ikke dukke opp eller slutte å eksistere, bare endre form.

 

Unnskyld at jeg spør, men med hvilken fornuft vil du begrunne din siste påstand? Det du gjør her, er å prøve å tvinge noe fra ditt fortrolige erfaringsunivers, over på noe du aldri har hatt muligheten til å hverken erfare eller observere.

 

Hverken kvantemekanikk eller relativitetsteorien bryter med sunn fornuft. Det er din/vår begrensede forståelse de står i motpol til.

 

Gjennom å studere disse emnene, vil man logisk kunne forsvare dem begge, og da appelere til den sunne fornuften. Aristoteles syn på logikk ble forresten kastet i rennen av Hume, dersom dette skulle være en ex.phil-oppgave.

Endret 11. oktober 2010 av cuadro

[A_R_I]

  kyrsjo skrev (På 11.10.2010 den 20.36):

1) Kvantemekanikk & relativitetsteori stemmer. Førstnevnte benyttes til å regne på molekyler, hvordan de setter seg sammen, hvordan de reagerer med hverandre, det utgjør det teoretiske grunnlaget for LHC-eksperimentene (og maaange andre helt tilbake til 40-50 tallet, sikkert før det også), solceller, og mye annet. #2 brukes rutinemessig f.eks. til å designe partikkelakseleratorer, hvor man *må* ta hensyn til relativitet.

 

Resultatene og observasjonene stemmer nok, men ikke nødvendigvis tolkningene, som jo tidvis er helt absurde, selvmotsigende og i strid med all fornuft.

 

Kvantemekanikk og relativitetsteorien er full av selvmotsigelser som ikke fysikerne bryr seg noenting om.Jeg synes det er meget skremmende at de fleste forskere innen disse feltene i dag tror at selvmotsigelser kan eksistere i naturen. De har en uvitenskapelig filosofi i bunn, og da hjelper det ikke om man er utdannet fysiker. En gal filosofi påvirker forskningen.

 

  Sitat

2) Kvantemekaniske partikler kan ikke være to ting for to observatører. De kan være i en mellomposisjon så lenge de ikke er observert, men når de observeres så må de bestemme seg; senere målinger gir samme resultat.

 

Dette gir ikke mening. Virkeligheten er slik den er. Man kan ikke forandre virkeligheten ved å observere den. Dette er religion å tro noe slik. Målingene stemmer nok, men denne tolkningen - at man kan forandre virkeligheten bare gjennom å observere den - er fullstendig uten rot i virkeligheten. Sansene våre er en kilde til kunnskap om virkeligheten - ikke et redskap til å forandre den.

 

  Sitat

Noen som holder på å ta exphil?

 

Det begynner å bli noen år siden. Jeg synes temaene er interessante, men de fleste filosofene jeg leste om var jo stein hakke sprø!

Endret 11. oktober 2010 av minoriteten

[A_R_I]

  MækkTævvish skrev (På 11.10.2010 den 20.53):

Jeg vil mene at det ikke gir mening for en gitt person fordi verden, når man ser den i disse perspektivene, ikke lenger er like enkel som vår hverdag.

 

At verden er mer kompleks betyr ikke at den må være i strid med sunn fornuft. 1345548,4+29384,9 er et mer komplekst regnestykke enn 1+1, men svaret gir fortsatt mening.

 

  Sitat

Vi mennesker er tilpasset våre omgivelser, og når prosesser begynner å bli komme inn på ting som vi aldri er i stand til å observere med våre øyne, neser, ører og andre sanser, er det ikke gitt at vi kan forstå dem.

 

En ting er å ikke forstå og erkjenne dette. En annen ting er å dikte opp en totalt irrasjonell modell for å få observasojnene til å gi mening. Kvantemekanikken og relativitetsteorien hennger ikke på greip. De er ikke fysiske teorier, men matematiske konstrukter.

 

Vitenskapen befinner seg i en blindgate, og vi er avhengig av en ny renessanse for objektiv, rasjonell tenkning. Det vil imidlertid ikke skje før staten trekkr seg ut av forskningen. Når staten subsidierer forskere, fører det til at det ikke lenger er sannheten som står i sentrum, i stedet blir forskerne opptatt av å levere resultater som politikerne vil høre. Klimaforskningen er jo primaeksempelet på dette. Vi lever i boblenes tidsalder: klimabobler, boligbobler, finansbobler, fysikkbobler, velferdsstatesbobler. Bobler oppstår der hvor det er mangel på virkelighetskontakt. Bobler er i så måte et symptom på at vi lever i en irrasjonell tidsalder hvor fornuft, objektivitet, logikk og virkelighet står svært svakt.

Endret 11. oktober 2010 av minoriteten

[A_R_I]

  MækkTævvish skrev (På 11.10.2010 den 20.53):

Talløse ekspirimenter peker mot at Einstein hadde rett. Ingen har greid å motbevise det.

 

De matematiske formlene er eksperimentelt verifiserte, men selve fysikken, altså den logiske forklaringen på hvorfor det er slik, er stein hakke sprø.

Endret 11. oktober 2010 av minoriteten

[A_R_I]

  cuadro skrev (På 11.10.2010 den 20.53):

Hverken kvantemekanikk eller relativitetsteorien bryter med sunn fornuft.

 

Ikke det? Relativitetsteorien behandler tidrommet som om det er et objekt og tid som om det er en dimensjon! Er dette logisk og fornuftig? Nei. Det logiske er at rom er relasjoner mellom objekter, og at tid ikke er en dimensjon men endring. Fortid og fremtid eksisterer ikke, kun nåtiden som altså er i stadig endring. Tidsreiser er en umulighet, med unntak av den stadige "reisen" inn i fremtiden. Likevel går et ikke ubetydelig antall fysikere faktisk rundt og funderer på om tidsreiser er mulig!

 

Vi lever i en irrasjonell tid i dag hvor folk tror på alt mulig sprøtt (Snåsamenn, gjenfødelse, global oppvarming, velferdsstatens fortreffelighet, subjektivisme osv.).

 

  Sitat

Aristoteles syn på logikk ble forresten kastet i rennen av Hume, dersom dette skulle være en ex.phil-oppgave.

 

Hume var sammen med Rousseau og Kant blant de første intellektuelle til å forkaste logikken og motvirke opplysningstidens fremskritt, og dette var begynnelsen på den lange marsjen mot å ødelegge den vestlige sivilisasjonen - en prosess som fortsatt pågår. I dag har universitetene blitt et vepsebol for middelalderske anti-tenkere og venstreintellektuelle diktatorspirer.

 

Hume oppfordrer oss i realiteten til å lukke øynene for virkeligheten og slutte å betrakte fornuften som et redskap til å forstå den ytre virkeligheten.

 

Siden disse tankene er dominerende i vår kultur, er også dagns vitenskap fullstendig irrasjonell, vi er tilbake i den mørke middelalderen og alle fremskritt innen fundamental fysikk har stoppet opp de siste 40 årene.

 

Misforstå meg rett: både relativitetsteorien og kvantemekanikken er eksperimentelt korrekte, men det var jo for så vidt også "himmelhvelv"-teorien, om at stjernene var plassert på et skall som roterte rundt jorda. Denne teorien kunne forutsi svært nøyaktig når stjernene ville stå opp på himmelen og hvor høyt de ville nå, men den teoretiske modellen var likevel feil. Det samme er nok tilfelle også for relativitetsteorien og kvantemekanikken.

Endret 11. oktober 2010 av minoriteten

[SirDrinkAlot]

Du sier kvantemekanikken og relativitetsteorien er full av selvmotsigelser akkurat som du vet hva du snakker om, men både du og jeg vet at du ikke vet det.

 

For det første så er det ingen selvmotsigelser eller noe som er rart eller uintuitivt i relativitetsteorien. Den generelle og den spesielle relativitetsteorien følger logisk fra Einsteins postulater, eller aksiomer om du vil. Disse er også basert på empiri og ikke kokt opp av en eller annen filosofs estetiske smak av hvordan verden må/bør være.

 

Når det kommer til kvantemekanikk så er det ikke veldig rart at din primitive apehjerne (no offence, vi alle har en) ikke finner dens forklaringer intuitive, rett og slett fordi du ikke har erfaringer med fenomener som skjer på kvantenivå. Det har aldri vært noe evolusjonært press for å kunne "grokke" entanglement. (Noe som ikke er mulig å forklare med skjulte variabler (les. klassisk mekanikk) se Bells ulikheter) Ikke at jeg tror du har mulighet til i hele tatt å forstå hva teorien sier, i og med din uvitenhet for faget. Blir litt som jeg skulle lest en medisinsk forskningsartikkel, jeg vet ikke hva ordene innebærer i den konteksten.

 

Du sier at du ikke kan endre virkeligheten ved å observere den, og da tar du helt feil. Det er akkurat det du gjør ved å observere den. Det er åpenbart hvis du skjønner hva en observasjon faktisk innebærer, nemlig at du må forstyrre en partikkel for å kunne observere den, og dermed har du forandret dens hastighet og posisjon.

 

Du burde satt deg inn i fysikk før du erklærer at faget er på villspor basert på din arrogante ignoranse.

Endret 11. oktober 2010 av SirDrinkAlot

[A_R_I]

Velkommen til debatten.

 

  SirDrinkAlot skrev (På 11.10.2010 den 23.04):

For det første så er det ingen selvmotsigelser eller noe som er rart eller uintuitivt i relativitetsteorien.

 

Som nevnt behandler man rom og tid som om det er noe annet enn det det er. Dette er ikke logisk.

 

  Sitat

Den generelle og den spesielle relativitetsteorien følger logisk fra Einsteins postulater, eller aksiomer om du vil. Disse er også basert på empiri og ikke kokt opp av en eller annen filosofs estetiske smak av hvordan verden må/bør være.

 

Relativitetsteorien utledes fra to postulater:

 

Postulat 1: Fysikkens lover gjelder for alle inertialsystemer.

Postulat 2: Lysets hastighet er den samme i alle inertialsystemer

 

Dette er en typisk rasjonalistisk metode. Man lager seg et utgangspunkt og så utleder man fra dette, noe som innebærer at - for å si det forsiktig - forankringen til virkeligheten blir problematisk.

 

Nå er det slik at det som følger fra disse postulatene stemmer med målinger, men det er grunnleggende problemer her, f.eks. at man ikke kan måle lyshastigheten én vei: lyshastigheten er så stor at man ikke kan måle den mellom A til B, man kan kun måle den på veien fra A til B og tilbake igjen til A. Dette fører til at den grunnleggende forståelsen av virkeligheten - metafysikken - som relativitetsteorien forutsetter egentlig er ubegrunnet.

 

Det er ikke bare metafysisk at relativitetsteorien ikke henger på greip. Fysisk har den også enorme problemer. Eksperimentelt er gravitasjonens hastighet avgjort til å være minst 20.000 ganger lysets hastighet.

 

http://metaresearch.org/cosmology/speed_of_gravity.asp

 

Det er kun gjennom en pervertering av logikk at relativister klarer å argumentere seg ut av dette problemet.

 

Per dags dato er det minst like eksperimentelt bevis for Lorentz sin relativitetsteori som for Einsteins. Forskjellen er at med Lorentz trenger vi ikke å kaste absolutt tid og rom og kausalitet ut vinduet. Einstein er så kompleks at det tar lang tid å forstå han, mens Lorentz kan forklares på 5 minutter for de fleste.

 

Lorentz sin relativitetsteori har både absolutt rom - eteren - og absolutt tid. I Lorentziansk relativitetsteori er det ikke tiden som går senere, men klokkene. All materie beveger seg i følge denne teorien gjennom eteren og der hvor eteren er tettere vil også klokkene bremses opp. Lorentz postulerer at masse gjør at eteren blir tettere. Jo nærmere en masse man er, jo senere går altså klokkene.

 

Nå vil du sikkert innvende at Michelson-Morley eksperimentet beviste at det ikke eksisterer noen eter, men dette er feil. Forsøket beviste bare at eteren ikke er lik på alle steder, og det er jo nettopp dette Lorentz sin modell bygger på!

 

Da GPSer skulle sendes opp i bande var relativistene overbevist om at dette aldri ville fungere på grunn av samtidighetsproblematikken. De mente at det var umulig å finne eksakte posisjoner fordi kalibreringen av klokkene var umulig. Vel, satelitt-selskapene brydde seg ikke om dette, antok at det ville fungere og jommen sant gjorde det det også!

 

  Sitat

Når det kommer til kvantemekanikk så er det ikke veldig rart at din primitive apehjerne (no offence, vi alle har en) ikke finner dens forklaringer intuitive, rett og slett fordi du ikke har erfaringer med fenomener som skjer på kvantenivå.

 

En typisk relativistisk måte å rasjonalisere det irrasjonelle på. Men uansett hvor mange ganger du observerer det irrasjonelle, så blir det ikke rasjonelt. Virkeligheten er logisk og forståelig. Selvmotsigelser eksisterer ikke.

 

  Sitat

Du sier at du ikke kan endre virkeligheten ved å observere den, og da tar du helt feil. Det er akkurat det du gjør ved å observere den. Det er åpenbart hvis du skjønner hva en observasjon faktisk innebærer, nemlig at du må forstyrre en partikkel for å kunne observere den, og dermed har du forandret dens hastighet og posisjon.

 

Men problemet er ikke at partikkelen forstyrres, problemet er at partikkelen forandrer sin natur ved at den blir observert. Dette strider mot all fornuft.

 

  Sitat

Du burde satt deg inn i fysikk før du erklærer at faget er på villspor basert på din arrogante ignoranse.

 

Å sette seg inn i faget er ikke det samme som å blindt sluke det relativistiske Hume-professorer lærer deg på skolen. I fysikktimene fikk vi ikke engang høre om Lorentz sin relativitetsteori som alternativ til Einstein sin SR. Det måtte jeg finne ut av på egenhånd. Begge to stemmer overens med de eksperimentelle data, men Einstein krever mange krumspring slik som å oppgi årsak/virkning, absolutt tid og rom. Essensielt er også kvantemekanikken og relativitetsteorien uforenlige, og forskerne må ty til matematiske krumspring for å generere begge. Ekte fysikere vil ha teoriene sine enklest mulig ("Occam's razor").

 

Forøvrig er det utrolig interessant å se at det er så mange områder innen vitenskapen som trolig inneholder systematiske feil. Her er noen av dem:

 

- klimaforskning (menneskeskapt global oppvarming)

- økonomi (Keynes)

- fysikk (relativitetsteorien)

- kosmologi (Big Bang-teorien)

 

Det er virkelig verdt å undre seg om ikke det filosofiske forfallet i Vesten har gitt konkrete utslag i form av dårlig forskning.

Endret 12. oktober 2010 av minoriteten

[cuadro]

  minoriteten skrev (På 11.10.2010 den 22.37):

  cuadro skrev (På 11.10.2010 den 20.53):

Hverken kvantemekanikk eller relativitetsteorien bryter med sunn fornuft.

 

Ikke det? Relativitetsteorien behandler tidrommet som om det er et objekt og tid som om det er en dimensjon! Er dette logisk og fornuftig? Nei.

 

Her ser vi med en gang at du mangler innsikt. Hva betyr begrepet dimensjon for deg? I fysikken er dette snakk om retningsplan. Tid er helt klart en retningsplan, og vi har allerede bevist hvordan tid kan manipuleres. Tidrom behandles ikke som et objekt, denne tanken er helt gal. Tidrom behandles som en "eter", et plan. Forholder du deg til den forenklede wikipedia-artikkelen, så er det ikke vanskelig å forstå hvor forvirringen kommer; du har ingen fysikk-studie bak deg, har du? Et "objekt" er i denne artikkelen å forstå som f.eks. koordinatsystemet vi alle er kjent med. Ulike plan.

 

  minoriteten skrev (På 11.10.2010 den 22.37):

Det logiske er at rom er relasjoner mellom objekter, og at tid ikke er en dimensjon men endring. Fortid og fremtid eksisterer ikke, kun nåtiden som altså er i stadig endring. Tidsreiser er en umulighet, med unntak av den stadige "reisen" inn i fremtiden. Likevel går et ikke ubetydelig antall fysikere faktisk rundt og funderer på om tidsreiser er mulig!

 

Det er ingenting logisk ved det du beskriver her. Det er en bunke postulater, og inget mer.

 

  minoriteten skrev (På 11.10.2010 den 22.37):

Vi lever i en irrasjonell tid i dag hvor folk tror på alt mulig sprøtt (Snåsamenn, gjenfødelse, global oppvarming, velferdsstatens fortreffelighet, subjektivisme osv.).

 

Og dette har absolutt ingenting med saken å gjøre. Hold deg til tema.

 

  minoriteten skrev (På 11.10.2010 den 22.37):

  Sitat

Aristoteles syn på logikk ble forresten kastet i rennen av Hume, dersom dette skulle være en ex.phil-oppgave.

 

Hume var sammen med Rousseau og Kant blant de første intellektuelle til å forkaste logikken og motvirke opplysningstidens fremskritt, og dette var begynnelsen på den lange marsjen mot å ødelegge den vestlige sivilisasjonen - en prosess som fortsatt pågår. I dag har universitetene blitt et vepsebol for middelalderske anti-tenkere og venstreintellektuelle diktatorspirer.

 

Hume oppfordrer oss i realiteten til å lukke øynene for virkeligheten og slutte å betrakte fornuften som et redskap til å forstå den ytre virkeligheten.

 

Nå er du helt på villspor. Hverken Hume eller Kant oppfordret oss til å forkaste logikken, og heller ikke Rousseau. Disse store filosofene prøvde å beskrive hva vi med sikkerhet kunne vite. Alle oppfordret andre likevel til å handle rasjonelt med verden slik den framtrer, og det er ikke ulikt i dag. Forstod du ikke kritikken her? Du støtter deg til Aristoteles selvmotsigelsesprinsipp, hvilket i seg selv er et paradoks; og dette har Hume illustrert.

 

  minoriteten skrev (På 11.10.2010 den 22.37):

Siden disse tankene er dominerende i vår kultur, er også dagns vitenskap fullstendig irrasjonell, vi er tilbake i den mørke middelalderen og alle fremskritt innen fundamental fysikk har stoppet opp de siste 40 årene.

 

Dette er enkelt og greit feil. Vennligst benytt deg av et annet ord en "irrasjonelt", det står ikke til det du prøver å si.

 

  minoriteten skrev (På 11.10.2010 den 22.37):

Misforstå meg rett: både relativitetsteorien og kvantemekanikken er eksperimenteltkorrekte, men det var jo for så vidt også "himmelhvelv"-teorien, om at stjernene var plassert på et skall som roterte rundt jorda. Denne teorien kunne forutsi svært nøyaktig når stjernene ville stå opp på himmelen og hvor høyt de ville nå, men den teoretiske modellen var likevel feil. Det samme er nok tilfelle også for relativitetsteorien og kvantemekanikken.

 

Sammenligningen din er utrolig mangelfull. Den gamle geosentriske modellen hadde enorme mengder hull. Samtidig ble ikke den geosentriske modellen brukt til å forklare noe utenom sitt eget system. Både kvantemekanikk og relativitetsteori forutsetter postulater som strekker seg langt utenfor sitt eget system; det er enorme mengder kontrollsystemer rundt disse. Jeg vil gjerne se en konkret begrunnelse for din siste påstand.

[A_R_I]

Velkommen til debatten.

 

  cuadro skrev (På 12.10.2010 den 0.49):

Tid er helt klart en retningsplan, og vi har allerede bevist hvordan tid kan manipuleres.

 

Tiden kan ikke påvirkes, tiden "går", og den går like fort uavhengig av hvor du er (selv om det ikke alltid føles slik). Samtidighet eksisterer. Dette er - i motsetning til Einsteins postulater - åpenbare sannheter, altså aksiomer. Alt annet innebærer selvmotsigelser.

 

  Sitat

du har ingen fysikk-studie bak deg, har du?

 

Jeg har lært meg at en nedlatende holdning som du har som regel er et maktgrep, altså appell til autoritet. Hensikten er ofte å avskjære likeverdig argumentasjon. De påstandene du hevder demonstrerer "manglende innsikt" er ofte fremsatt av fysikere med inngående forståelse av problematikken. Ved å le av argumentene deres sier du essensielt at de er komplett inkompetente og at deres argumenter er så dumme at de ikke en gang trengs å tilbakevises med rasjonell argumentasjon. Det holder å snakke stygt om dem. Slikt aksepterer jeg ikke. Skal du tilbakevise noe må du komme med reelle argumenter. Før du kommer med billig retorikk som "manglende innsikt" anbefaler jeg deg sterkt å sette deg inn i argumentene.

 

Du antar tilsynelatende at kritikken mot relativitetsteorien er slapset i sammen av raringer på internett som egentlig ikke sitter med den visdommen og forståelsen som ordentlige (les: de som er tilhengere av relativitetsteorien) fysikere har. Det er utrolig ARROGANT, og gjenspeiler svært nedlatende holdninger overfor seriøse kritikere. Denne holdningen du har utvist er ikke helt ulik den vi i dag ser i klimaforskningen, hvor tilhengere av katastrofal global oppvarming hevder at "debatten er over". I dette ligger det at alle de klimaforskerne som hevder noe annet ikke trengs å bli tatt seriøst.

 

  Sitat

Du støtter deg til Aristoteles selvmotsigelsesprinsipp, hvilket i seg selv er et paradoks; og dette har Hume illustrert.

 

Det er ingen selvmotsigelser i Aristotelisk filosofi. Det er derimot flust av selvmotsigelser i filosofien til Hume, Kant og alle de andre relativistene. Relativisme medfører paradokser og er i strid med sunn fornuft.

 

  Sitat

Både kvantemekanikk og relativitetsteori forutsetter postulater som strekker seg langt utenfor sitt eget system; det er enorme mengder kontrollsystemer rundt disse. Jeg vil gjerne se en konkret begrunnelse for din siste påstand.

 

Man kan ikke starte med postulater. Det er slik religioner blir til. Dette kalles gjerne for rasjonalisme. I stedet for å starte med observasjoner i virkeligheten og forklare dem på enklest mulig måte starter en med enkle premisser og forsøker å passe observasjonene inn i denne. Einsteins premisser er gjerne enkle men når man begynner å gå dem nærmere etter i sømmene finner man ut at de fører til ad hoc fysikk.

 

Einstein støter bort i en rekke problemer som må løses på særdeles lite elegante måter. Det hjelper lite om man har en elegant matematisk teori dersom man trenger ad hoc antakelser for å forklare fysiske fenomener.

 

Einstein er rasjonalistisk fordi han starter med matematisk simplisitet (en estetisk tilnærming) og ignorerer de konsekvensene dette har for fysiske og metafysiske forståelser av virkeligheten.

Endret 12. oktober 2010 av minoriteten

[cuadro]

  minoriteten skrev (På 12.10.2010 den 0.52):

Velkommen til debatten.

 

  cuadro skrev (På 12.10.2010 den 0.49):

Tid er helt klart en retningsplan, og vi har allerede bevist hvordan tid kan manipuleres.

 

Tiden kan ikke påvirkes, tiden "går", og den går like fort uavhengig av hvor du er (selv om det ikke alltid føles slik). Samtidighet eksisterer. Dette er - i motsetning til Einsteins postulater - åpenbare sannheter, altså aksiomer. Alt annet innebærer selvmotsigelser.

 

Du må desverre komme med argumentasjon for slike absurde påstander. Det vi observerer, er at tid oppfører seg relativt til treghetssystemer. Samtidighet eksisterer også innen relativitetsteori, jeg ser ikke kritikken din.

 

  minoriteten skrev (På 12.10.2010 den 0.52):

  Sitat

du har ingen fysikk-studie bak deg, har du?

 

Jeg har lært meg at en nedlatende holdning som du har som regel er et maktgrep, altså appell til autoritet. Hensikten er ofte å avskjære likeverdig argumentasjon. De påstandene du hevder demonstrerer "manglende innsikt" er ofte fremsatt av fysikere med inngående forståelse av problematikken. Ved å le av argumentene deres sier du essensielt at de er komplett inkompetente og at deres argumenter er så dumme at de ikke en gang trengs å tilbakevises med rasjonell argumentasjon. Det holder å snakke stygt om dem. Slikt aksepterer jeg ikke. Skal du tilbakevise noe må du komme med reelle argumenter. Før du kommer med billig retorikk som "manglende innsikt" anbefaler jeg deg sterkt å sette deg inn i argumentene.

 

Det jeg strengt talt viste til, var at du ikke kom med argumentasjon for din påstander. Du kommer med enkle postulater.

 

  minoriteten skrev (På 12.10.2010 den 0.52):

Du antar tilsynelatende at kritikken mot relativitetsteorien er slapset i sammen av raringer på internett som egentlig ikke sitter med den visdommen og forståelsen som ordentlige (les: de som er tilhengere av relativitetsteorien) fysikere har. Det er utrolig ARROGANT, og gjenspeiler svært nedlatende holdninger overfor seriøse kritikere. Denne holdningen du har utvist er ikke helt ulik den vi i dag ser i klimaforskningen, hvor tilhengere av katastrofal global oppvarming hevder at "debatten er over". I dette ligger det at alle de klimaforskerne som hevder noe annet ikke trengs å bli tatt seriøst.

 

Jeg antar at du har lest deg opp om et emne (Lorentz), og driver din kritikk ensrettet derfra. Jeg leser ditt innlegg som det samme man finner overalt uten noen inngående forståelse. Jeg ser frem til å ha en god og seriøs debatt med deg, der vi diskuterer forskjellene mellom disse to alternative tolkninger, men skulle så være så må du faktisk se til å fremsette noe. Det er ikke hjelp i at du investerer lange innlegg i å forsvare deg selv.

 

  minoriteten skrev (På 12.10.2010 den 0.52):

  Sitat

Du støtter deg til Aristoteles selvmotsigelsesprinsipp, hvilket i seg selv er et paradoks; og dette har Hume illustrert.

 

Det er ingen selvmotsigelser i Aristotelisk filosofi. Det er derimot flust av selvmotsigelser i filosofien til Hume, Kant og alle de andre relativistene. Relativisme medfører paradokser og er i strid med sunn fornuft.

 

Relativisme er et etisk syn, og har ingenting her å gjøre. Filosofien til Kant og Hume handler om sikker kunnskap, og det er ingen selvmotsigelser der - isåfall får du vise til dem uten dine skråsikre meninger. Jeg er ikke interessert i å diskutere dine meninger.

 

Det er, forøvrig, en klar manglende argumentasjon i det å anvende Aristotelisk filosofi der du prøver å begrunne at fenomener som bærer selvmotsigelser er usanne. Hvorfor?

 

  minoriteten skrev (På 12.10.2010 den 0.52):

  Sitat

Både kvantemekanikk og relativitetsteori forutsetter postulater som strekker seg langt utenfor sitt eget system; det er enorme mengder kontrollsystemer rundt disse. Jeg vil gjerne se en konkret begrunnelse for din siste påstand.

 

Man kan ikke starte med postulater. Det er slik religioner blir til. Dette kalles gjerne for rasjonalisme. I stedet for å starte med observasjoner i virkeligheten og forklare dem på enklest mulig måte starter en med enkle premisser og forsøker å passe observasjonene inn i denne. Einsteins premisser er gjerne enkle men når man begynner å gå dem nærmere etter i sømmene finner man ut at de fører til ad hoc fysikk.

 

Jeg ser ingen argumentasjon for adhoc-løsninger. Nok med påstandene dine nå, kom med argumentasjonen. Premissene til Einstein er postulater; det ligger aksiomer og postulater til grunn i all kunnskap vi har. Resultatene blir ikke usanne av den grunn, resultatene stemmer med det vi observerer og forutser. Det er i det hele tatt en tåpelig argumentasjon å føre - skulle du mene at det er noen usikkerhet ved aksiomet om kausalitet, diskuterer du premisset for vitenskapelig dogma, og gjør et enormt sleivspark der du kritiserer vitenskapelige teorier inngående. Det er en overstående problemstilling, som vi er helt klar over. Du kan dog ikke påstå at kausalitet ikke er et aksiom for det meste (alt?) vi foretar oss.

 

  minoriteten skrev (På 12.10.2010 den 0.52):

Einstein støter bort i en rekke problemer som må løses på særdeles lite elegante måter. Det hjelper lite om man har en elegant matematisk teori dersom man trenger ad hoc antakelser for å forklare fysiske fenomener.

 

Eksempler. Tomme påstander kastes bort.

 

  minoriteten skrev (På 12.10.2010 den 0.52):

Einstein er rasjonalistisk fordi han starter med matematisk simplisitet (en estetisk tilnærming) og ignorerer de konsekvensene dette har for fysiske og metafysiske forståelser av virkeligheten.

 

Du starter med et estetisk syn om det ontologiske. Hverken det ene eller det andre skulle måtte stemme. Dette er ingen god argumentasjon.

[A_R_I]

  cuadro skrev (På 12.10.2010 den 2.45):

Det vi observerer, er at tid oppfører seg relativt til treghetssystemer. Samtidighet eksisterer også innen relativitetsteori, jeg ser ikke kritikken din.

 

Ifølge Einstein går tiden går senere i et gravitasjonsfelt. Synkronisering av klokker er da Einstein en umulighet. Samtidighet eksisterer ikke. Dette er absurd og i strid med all fornuft.

 

Til sammenligning sier Lorentz at det finnes et universelt NÅ som er felles for alt som eksisterer, men at klokker (inkludert atomur) kan gå senere i forskjellige deler av universet. Forskjellig etertetthet fører til refraksjon av lys og dermed krumning av lysbanene.

 

  Sitat

Filosofien til Kant og Hume handler om sikker kunnskap, og det er ingen selvmotsigelser der

 

Ikke det? Kant sier for eksempel at fornuften må kritiseres. Men dette går ikke an, fordi det er fornuften vi tar i bruk når vi kritiserer.

 

  Sitat

Det er, forøvrig, en klar manglende argumentasjon i det å anvende Aristotelisk filosofi der du prøver å begrunne at fenomener som bærer selvmotsigelser er usanne. Hvorfor?

 

Fordi selvmotsigelser ikke eksisterer i virkeligheten.

 

  Sitat

Premissene til Einstein er postulater; det ligger aksiomer og postulater til grunn i all kunnskap vi har.

 

Riktig, men Einsteins postulater er ikke aksiomer. Aksiomer er grunnsetninger du ikke kan argumentere mot uten å først anta at de er sanne. Et aksiom er for eksempel "Existence exists".

 

  Sitat

resultatene stemmer med det vi observerer og forutser.

 

Resultatene er riktige, men tolkningen er gal. Resultatene stemmer jo også med Lorentz sin modell, som er langt mer fornuftsbasert enn Einsteins ad hoc voodoo-teorier.

 

  Sitat

Du starter med et estetisk syn om det ontologiske.

 

Nei, jeg starter med objektive aksiomer. Einsteins postulater er ikke objektive aksiomer.

 

Du har som sagt rett i at måleresultatene stemmer med teorien, men korrekte måleresultater må ikke misforstås som at teorien er riktig.

 

Direkte observasjon er basis for all kunnskap. Man dytter en ball og den ruller - og årsaken til at den ruller er at man dyttet den. Man ser også at det er en sammenheng mellom formen på objektet - det er rundt - og bevegelsen - det ruller. Men det er ingen slik sammenheng mellom det at hanen galer og at solen står opp. Einsteins SR og kvantemekanikken kan sammenlignes med denne tullballteorien.

Endret 12. oktober 2010 av minoriteten

[cuadro]

  minoriteten skrev (På 12.10.2010 den 12.07):

  cuadro skrev (På 12.10.2010 den 2.45):

Det vi observerer, er at tid oppfører seg relativt til treghetssystemer. Samtidighet eksisterer også innen relativitetsteori, jeg ser ikke kritikken din.

 

Ifølge Einstein går tiden går senere i et gravitasjonsfelt. Synkronisering av klokker er da Einstein en umulighet. Samtidighet eksisterer ikke. Dette er absurd og i strid med all fornuft.

 

Ifølge Einstein er samtidighet to hendelser som er slik at emitterende lys fra begge punkter nødvendigvis møter hverandre midt mellom begge hendelsene. Samtidighet eksisterer i Einsteins relativitetsteori, og det er også mulig å synkronisere klokker. Det er nettopp derfor vi tar ibruk Lorentz-faktoren, for å spesifisere hvilken observatør vi måler tiden med hensyn på. Dette er en synkronisering.

 

  minoriteten skrev (På 12.10.2010 den 12.07):

Til sammenligning sier Lorentz at det finnes et universelt NÅ som er felles for alt som eksisterer, men at klokker (inkludert atomur) kan gå senere i forskjellige deler av universet. Forskjellig etertetthet fører til refraksjon av lys og dermed krumning av lysbanene.

 

Lorentz-teorien sier altså ingenting mer deskriptivt enn relativitetsteorien, det eneste den gjør i forskjell, er å postulere absolutt tid og en ikke-empirisk observerbar eter. Jeg tror det var du som foreslo bruk av barberbladet? Einstein foreslår også at hendelser kan ta forskjellig tid avhengig av omgivelsene. Men i relativitetsteorien avhenger dette av gravitasjonelle forhold, indre eller ytre akselerasjon og bevegelsesforhold - alle hvilket er bekreftet! Det samme kan ikke sies om denne eteren som forøvrig er inkompatibel med hastighets-prinsippet.

 

  minoriteten skrev (På 12.10.2010 den 12.07):

  Sitat

Filosofien til Kant og Hume handler om sikker kunnskap, og det er ingen selvmotsigelser der

 

Ikke det? Kant sier for eksempel at fornuften må kritiseres. Men dette går ikke an, fordi det er fornuften vi tar i bruk når vi kritiserer.

 

Kant sier ikke at fornuften må kritiseres. Jeg vil gjerne ha kilder på dette; for det han sier er nemlig at fornuften kan settes i tvil, og dermed er ingen sikker kilde til kunnskap. Det er ingen selvmotsigelse at noe er mer fornuftig enn annet.

 

  minoriteten skrev (På 12.10.2010 den 12.07):

  Sitat

Det er, forøvrig, en klar manglende argumentasjon i det å anvende Aristotelisk filosofi der du prøver å begrunne at fenomener som bærer selvmotsigelser er usanne. Hvorfor?

 

Fordi selvmotsigelser ikke eksisterer i virkeligheten.

 

Dette er en enkel påstand. Hva om jeg påstår at selvmotsigelser kan eksistere? Du har ingen rasjonell argumentasjon mot dette syn.

 

  minoriteten skrev (På 12.10.2010 den 12.07):

  Sitat

Premissene til Einstein er postulater; det ligger aksiomer og postulater til grunn i all kunnskap vi har.

 

Riktig, men Einsteins postulater er ikke aksiomer. Aksiomer er grunnsetninger du ikke kan argumentere mot uten å først anta at de er sanne. Et aksiom er for eksempel "Existence exists".

 

Dine aksiomer er postulater. Årsaksloven er et aksiom, og også et postulat. Jeg kan gi kritikk mot årsaksloven ved å henvise til at det er ingen rasjonell begrunnelse for den. Det er ingen rasjonell begrunnelse for noen estetikk, utenom det intuitive, og det intuitive er selv kritikkverdig.

 

  minoriteten skrev (På 12.10.2010 den 12.07):

  Sitat

resultatene stemmer med det vi observerer og forutser.

 

Resultatene er riktige, men tolkningen er gal. Resultatene stemmer jo også med Lorentz sin modell, som er langt mer fornuftsbasert enn Einsteins ad hoc voodoo-teorier.

 

Lorentz sin modell er ikke forklaringsdyktig. I denne modellen er det en eter som forårsaker tidsdilatasjon; hvorfor oppfører eteren seg slik den gjør, og hvorfor er eteren alltid med mer densitet der et objekt beveger seg raskere enn et annet? Dette er ikke-reduserbare forklaringer!

 

  minoriteten skrev (På 12.10.2010 den 12.07):

  Sitat

Du starter med et estetisk syn om det ontologiske.

 

Nei, jeg starter med objektive aksiomer. Einsteins postulater er ikke objektive aksiomer.

 

Dine aksiomer er heller ikke objektive. De tar for gitt så mangt. Et aksiom er aldri objektivt.

 

  minoriteten skrev (På 12.10.2010 den 12.07):

[..]Men det er ingen slik sammenheng mellom det at hanen galer og at solen står opp. Einsteins SR og kvantemekanikken kan sammenlignes med denne tullballteorien.

 

Sammenligningen er helt gal. Foretar man dobbelt-blinde tester på hypotesen om en hane, vil vi kunne få alle mulige resultater. Dobbelt-blinde tester med relativitetsteorien viser overensstemmelse, samtidig kan relativitetsteorien brukes til å forklare fenomener utenfor sitt system. Det kan ikke en hane.

Endret 12. oktober 2010 av cuadro

[A_R_I]

  cuadro skrev (På 12.10.2010 den 18.59):

Ifølge Einstein er samtidighet to hendelser som er slik at emitterende lys fra begge punkter nødvendigvis møter hverandre midt mellom begge hendelsene. Samtidighet eksisterer i Einsteins relativitetsteori, og det er også mulig å synkronisere klokker. Det er nettopp derfor vi tar ibruk Lorentz-faktoren, for å spesifisere hvilken observatør vi måler tiden med hensyn på. Dette er en synkronisering.

 

In physics, the relativity of simultaneity is the concept that simultaneity — whether two events occur at the same time — is not absolute, but depends on the observer's reference frame. According to the special theory of relativity, it is impossible to say in an absolute sense whether two events occur at the same time if those events are separated in space.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Relativity_of_simultaneity

 

  Sitat

Lorentz-teorien sier altså ingenting mer deskriptivt enn relativitetsteorien, det eneste den gjør i forskjell, er å postulere absolutt tid og en ikke-empirisk observerbar eter.

 

Absolutt tid er en fornuftig antagelse. Det er helt absurd å foreslå at samtidighet ikke eksisterer. Eter-modellen er også langt mer fornuftig enn å dra inn ekspanderende rom, negativ masse og andre finurligheter.

 

  Sitat

Kant sier ikke at fornuften må kritiseres. Jeg vil gjerne ha kilder på dette

 

Kritikk av den rene fornuft.

 

Kant forstå ikke at det er meningsløst å trekke fornuften i tvil, fordi det er fornuften man bruker når man tviler.

 

  Sitat

Hva om jeg påstår at selvmotsigelser kan eksistere?

 

A: selvmotsigelser kan eksistere

B: selvmotsigelser kan ikke eksistere

 

Dersom det er riktig at selvmotsigelser kan eksistere, må det dermed også være riktig at selvmotsigelser ikke kan eksistere.

 

Og dette er en selvmotsigelse!

 

Men da kan det jo likevel være riktig!

 

Jeg håper du ser hvor absurd det er å påstå at selvmotsigelser kan eksistere. Hvis du påstår at selvmotsigselser kan eksistere, tar du ganske enkelt feil.

 

  Sitat

Jeg kan gi kritikk mot årsaksloven ved å henvise til at det er ingen rasjonell begrunnelse for den.

 

Den er observerbar. All kunnskap starter med observasjon.

 

  Sitat

Et aksiom er aldri objektivt.

 

Jo, et aksiom er objektivt dersom det ikke kan argumenteres mot uten at du selv først må anta det.